FYLKESMANNEN I TROMS Miljøvernavdelingen

Transkript

1 FYLKESMANNEN I TROMS Miljøvernavdelingen Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) / Ark: Saksbehandler Telefon Deres dato Deres ref. Børge Holte Alf Arild Sandvoll Rossvoll 9322 KARLSTAD TILLATELSE TIL LANGTIDSLAGRING/KOMPOSTERING AV AVLØPSSLAM VED ROSSVOLL, MÅLSELV KOMMUNE. _ Det vises til søknad av 29. november Siste dokument i saken ble mottatt av Fylkesmannen den 15. mai 2001 (resultat fra grunnundersøkelser). Fylkesmannen i Troms har fattet følgende vedtak: Med hjemmel i forurensningslovens 11, jf. slamforskriftens 6, gis De med dette tillatelse til sluttbehandling av avvannet (min. 15 % tørrstoff) avløpsslam ved langtidslagring / kompostering ved Rossvollmoan, Rossvoll, Målselv kommune, g./b. nr. 60/6 og 60/27. Driften av anlegget og håndtering av slam er regulert av denne tillatelsens vilkår og andre bestemmelser nevnt nedenfor, samt de til en hver tid gjeldende lover og forskrifter innen slamområdet. Slambehandlingsanlegget har følgende kartkoordinater (UTM, M711-serien, kartblad 1433 II): 34W CB Tillatelsens rammer Mengde netto slam som til enhver tid er under behandling skal ikke overstige m 3. Med "mengde netto slam" menes totalmengde kompost (volum) der tilsettingsmasser (f.eks. flis, sand og jordmasser) kommer til fradrag. Netto slammengde kan beregnes på bakgrunn av mengde leverte tilsetningsmasser til anlegget og mengde levert råslam (se vilkår nedenfor). Slammet er ferdig behandlet når aktuelle forskrifters krav til hygienisering og stabilisering er oppfylt, eller når rette kommunal myndighet har gitt tillatelse til bruk av slamkompost. Rapporteringsfrister Årsrapport: Innen 1. mars (se vilkårenes punkt 14) Andre frister Prøvetakingsprogram for grunn- og vannprøver: Meldes før anlegget tas i bruk (vilkårenes p. 15) Jordrenseanlegg: Plan meldes før anlegget tas i bruk (vilkårenes p. 16) Telefon: Telefaks: Postadresse: Besøksadresse: E-postadresse: Tromsø Strandveien 13, 9007 Tromsø postmottak@fm-tr.stat.no

2 2 Varsling av søknad og høringsuttalelser Søknaden er varslet i henhold til forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven. Dvs. at varsel er sendt til Troms fylkeskommune, Målselv kommune (Ressursetaten), Kommunelegen i Målselv, samt eierne av naboeiendommene (23 stk) innenfor en radius av ca m fra omsøkte lokalitet. Etter kunngjøring i avisene Nye Troms, Nordlys og i Norsk lysningsblad, har søknaden vært lagt ut til offentlig innsyn på samvirkelaget i Karlstad i perioden 4. januar 14. februar Følgende uttalelser er mottatt av Fylkesmannens miljøvernavdeling: Målselv kommune v/ Ressursetaten, Troms fylkeskommune, Erik Trondsen, Frits Tøllefsen, Toril Tøllefsen, Evy Bjørndal Eik, Are Eriksen, Aslaug Karlsen, Bjørnar Wiik, Bente Wiik, Peder Sandvoll, Kurt Sandvoll, Torgeir Kjosnes, Liv Solfrid Sandvoll, Linda Sandvoll, Ann-Margrethe Brandsegg, Kåre Rossvoll, Torkill Sandvoll, Roald Sandvoll, John Granheim, Ingvild Borch Solvang, Arne Lange, Nedre Målselv elve-eierlag v/ Leif H. Lunde, Tommy J. Granheim, Birgitta Eriksen og Stig Are Eriksen. Målselv kommune gir uttrykk for at det må tas hensyn til problematikken rundt lukt og avrenning til grunnen. Kommunen ber om at det etableres rutiner for prøvetaking i grunnen og i Mortenelva for eventuelt å oppdage avrenning av næringsstoffer og tungmetaller, og at et slikt kontrollsystem etableres før oppstart av slambehandlingsanlegget for å sikre gode referansemålinger. Kommunen mener det bør settes krav om minimum 20 % tørrstoff til mottatt slam, og at det ikke må finne sted lekkasje av slam under transport gjennom boligområdet ved Rossvoll. Kommunen kjenner ikke til at det er private drikkevannskilder i området som kan tenkes å bli berørt av et eventuelt slambehandlingsanlegg. Målselv kommune godkjenner at Fylkesmannen gir utslippstillatelse for slambehandlingsanlegget. Kommunen har i reguleringsvedtak av avsatt omsøkte område til slamhåndtering. Dette ble den stadfestet etter klagebehandling hos Fylkesmannens Justis- og sosialavdeling. Troms fylkeskommune anmoder om at avstanden fra slambehandlingsanlegget til Utbrøttengjota, slamkvaliteten og slamavrenning tas hensyn til før eventuell tillatelse blir gitt. Samtlige privatpersoner som har uttalt seg i saken gir i forholdsvis sterke ordelag uttrykk for at de ikke ønsker at det skal etableres slambehandlingsanlegg ved Karlstad. Det protesteres på bakgrunn av lukt, økt trafikk i boligområder, insektplager, grunnforurensning, forurensning av den nærliggende Mortenelva og i andre nærliggende smeltevanns-"gjoter" (tørrlagte bekkefar). Flere av klagerne mener at slambehandlingsanlegget vil begrense, eller ikke gjøre det mulig, å bruke området til fritidsformål (jakt, fiske, bærplukking, etc.) på grunn av luktfrigjøring og annen forurensning. Én av klagerne påpeker at området er viktig for elgbestanden i området. Søkeren, Alf Arild Sandvoll, har i brev av 2. mars 2000 til Fylkesmannen uttalt seg til ovennevnte merknader. Sandvoll gir uttrykk for at han vil ta all mulig hensyn til nærmiljøet mht. luktspredning, og at han vil ha kontakt med fagmiljø innenfor slambehandling og luktdemping. For øvrig kommenteres forurensnings-dempende tiltak som berøres i denne tillatelsens vilkår.

3 3 Fylkesmannens begrunnelse Fylkesmannen har i vurderingen av søknaden hovedsakelig lagt vekt på risiko for spredning av lukt til nærmeste bebyggelse, samt risiko for skadelig grunnforurensning og spredning av slik mulig forurensning til områder som ligger utenfor det området som kommunens reguleringsvedtak avsetter til slambehandling. På bakgrunn av forholdsvis stor avstand til nærmeste bebyggelse ( m), grunnmassenes meget gode rense-egenskaper, samt stabile grunnmasser, har Fylkesmannen på bestemte vilkår - funnet grunn til å innvilge søknaden. Vilkårene er bl.a. knyttet til tidsbegrenset innkjøring av slam, tiltak mot sjenerende lukt, prøvetaking i grunnen, volumbegrensning, avvannet slam. Når det gjelder bruk av det aktuelle området til fritidsformål og/eller annet arealbruk eller arealnytte, ansees dette ivaretatt gjennom Målselv kommunes behandling av saken etter plan- og bygningsloven. Reguleringsvedtak av 29. september 2000, der området avsettes til slambehandling, innebærer at kommunen frigjør arealet til dette bruk med de virkninger dette måtte ha for annen bruk av arealet inkl. tilstøtende områder. Fylkesmannens miljøvernavdeling har behandlet saken ut fra forurensningsmessige forhold i henhold til bestemmelsen i forurensningsloven og forskrift om avløpsslam. For ordens skyld nevnes at frigjøringen av området til annet bruk enn jordbruksformål (dyrket mark), er gitt av Fylkeslandbruksstyret i vedtak av 21. desember I tillegg til bestemmelsene i forurensningsloven og forskrift om avløpsslam, bygger Fylkesmannens begrunnelse på faglige informasjoner og undersøkelser slik det fremkommer i rapport nr. 62/99 fra Jordforsk, Jordforsks notat av 27. november 2000 etter befaring den 15. juni 2000 (om drift av slamanlegget og grunnens renseegenskaper), samt rapport nr fra Noteby AS (om en eventuell fare for ut-rasing av grunnen i området). Når det gjelder grunnens renseegenskaper, opplyser Jordforsk at sandmassene i det aktuelle området er jernrikt og derved har god renseevne mht. fosfor som representerer det mest forurensende næringsstoff i ferskvann (kan forårsake uønsket algebegroing). Analyser av jordprøver viste at sandmassen var av tilsvarende type som den som anbefales brukt i sandfilteranlegg (renseanlegg for kloakk), og massene karakteriseres som meget gode infiltrasjonsmasser (klasse 3 i infiltrasjonsdiagrammet) med "svært god renseevne". For å kontrollere dette, anbefaler Jordforsk at det etableres prøvetakingsbrønner "nedstrøms" slamanlegget. Massenes mektighet er forholdsvis stor. Under befaring i juni 2000 ble det gravd 2 2,5 m ned uten å støte på grunnvann, mens 6 prøveboringer foretatt av Noteby AS i siste uke av mars måned 2001 påviste grunnvann 6 m under bakkenivå. Jordforsk forutsetter at det etableres ordninger som hindrer innløp av flomvann og nedbør inn i anlegget (oppbygd såle og grøfter). I vilkårene er det i tillegg til dette, gitt pålegg om tiltak som hindrer vannsig ut av anlegget. Avstanden til nærmeste helårsførende vassdrag (Mortenelva) er i henhold til kartmateriale om lag m. Tidligere inngrep har ført til at avstanden er større (ca. 350 m). Fylkesmannen har imidlertid fått opplyst fra beboere i området at vannet i flomperioder kan trenge inn over slettelandet i retning mot slambehandlingsanlegget. I slike periode kan det derfor ikke utelukkes at avstanden til nærmeste ferskvann tilknyttet Mortenelva blir mindre. På bakgrunn av kartprofilene for området antas det at avstanden likevel neppe vil bli mindre enn ca. 150 m.

4 4 I tillegg til ovennevnte vassdrag, er det i området såkalte "gjoter" som drenerer området i snøsmelteperioder mot Mortenelva. Avstanden fra det planlagte slamanlegget og til den største og nærmeste av disse gjotene, Utbrøttengjota, er på det nærmeste m. Under snøsmeltingen og flomperioder blir derfor avstanden til nærmeste vassdrag mindre enn forskriftens anbefaling på 100 m. På grunnlag av de dokumentert meget gode jordrenseegenskapene på slamlokaliteten har Fylkesmannen likevel ikke funnet grunn til å flytte slamlokaliteten med mer enn 50 m fra gjota (se vilkårenes punkt 18. For sammenligningens skyld nevnes at sandfilteranlegg med tilsvarende rensemasser som finnes på slamlokaliteten, danner et fullverdig "høygradig" renseanlegg ved en rensesøyle på 0,5 m. De svært gode renseegenskapene i jordmassene i området ansees i dette tilfellet å være en særlig grunn til å kunne fravike forskriftens anbefaling om minsteavstand. For å øke sikkerheten mht. spredning av forurensning til ferskvannsforekomstene er det satt krav i vilkårene om årlig prøvetaking knyttet til nitrogen, fosfor og mulige bakterieforekomster som kan skyldes avrenning fra slamanlegget. Det er ingen kjente drikkevannsuttak i området. Noteby AS har i sin rapport av 10. mai 2001 konkludert med at etableringen av omsøkte slambehandlingsanlegg ikke innebærer noen stabilitetsmessig risiko, dvs. at det ikke er fare for utrasing. Notebys undersøkelser er basert på 6 borehull i kantområdet til Utbrøttengjota, og det er gjort en stabilitetsanalyse av skråningen ned til gjota. For å unngå luktproblemer er det i kommentarene til slamforskriften anbefalt en minsteavstand på 500 m ved etablering av slammellomlager. Langtidslagring, eller kompostering av slam uten vending av rankene, kan sammenlignes med mellomlagring. Den anbefalte minsteavstanden bør derfor også kunne gjøres gjeldende i dette tilfellet der avstanden til nærmeste bebyggelse er m (Brennmobakken). Etter Fylkesmannens oppfatning vil overdekking av nylig innkjørt og vendt slam med flis og/eller ferdig produsert slamkompost være tilstrekkelig til å hindre luktspredning også lokalt. Dersom uforutsette luktplager skulle oppstå i forbindelse med eventuell vending av slamranker, vil imidlertid Fylkesmannen kunne gi pålegg om at snuing ikke skal foregå, noe som vil innebære at lagring over tid i seg selv vil oppfylle slamforskriftens krav til hygienisering og luktstabilisering. Enkelte av privatpersonene som har uttalt seg i saken, nevner at søkeren tidligere har mottatt og spredt myse fra meierivirksomhet utover jordene. Det er nevnt at dette har ført til "uutholdelig" lukt. Fylkesmannen utelukker ikke at dette kan ha medvirket til frykten for luktproblemer tilknyttet slambehandling. Imidlertid har søkeren opplyst at mysen i dag behandles på en annen måte enn tidligere, noe som har redusert luktproblemet knyttet til mysen. Når det gjelder slamhåndtering, kan dette frigjøre lukt like etter tømming, men sett i lys av avstanden til nærmeste bebyggelse bør dette kunne elimineres ved hjelp av kjente tiltak (se ovenfor). Slammet skal nemlig ikke spres på jordene før lukten er mer eller mindre vekk som følge av komposteringsprosesser. I denne sammenhengen er lagring i seg selv tilstrekkelig behandling av slammet, og under lagring vil det normalt ikke bli frigjort lukt fra slamrankene. Det er søkt om en maksimal innkjørt mengde råslam på 2000 m 3 pr. år. Dersom slammet ikke vendes, dvs. at slammet faller inn under betegnelsen "langtidslager", vil komposten trolig oppfylle slamforskriftens krav til hygienisering og stabilisering etter en periode på 3-5 år. Dersom slammet vendes og tilsettes strukturmasser, vil tiden trolig bli betydelig kortere. Dersom behandlingsperioden blir forholdsvis kort, enten fordi slamforskriftens krav oppfylles eller fordi kommunen ved utstedelse av brukstillatelse dispenserer fra forskriftens krav, kan mengde innkjørt slammengde pr. år derfor representere en urimelige kapasitesbegrensning for slambehandlingsanlegget. Fylkesmannen har derfor funnet grunn til å knytte omfanget av virksomheten til den mengde netto slam som til en hver tid er under behandling. Sett i lys av at slamvolumet reduseres betydelig (anslagsvis %) i løpet av komposteringsperioden (inkl. langtidslagring), ansees en volumbegrensning på 6000 tonn å være tilstrekkelig for å oppfylle foreliggende søknad mht. omfanget av virksomheten. På bakgrunn av jordmassenes gode

5 5 renseegenskaper, og under de forutsetninger som ligger i tillatelsens vilkår, har fylkesmannen ikke funnet grunn til å redusere omfanget av den planlagte virksomheten i forhold til omsøkte omfang. Eventuell kontroll av den slammengden som befinner seg på behandlingsområdet vil være knyttet opp til journalføring av innkjørt mengde råslam og tilsatte masser, samt journalføring av innblandingsforhold for "rene" tilsetningsmasser. Eventuelt vil en beregning av massevolum i anlegget kunne gjennomføres. Når det gjelder transport av slam inn i anlegget, mener Fylkesmannens at dette bør begrenses til vanlig arbeidstid. Det er derfor satt vilkår om at innkjøring av råslam skal foretas mellom kl. 09 og 18 på hverdager, mens det ikke tillates innkjøring lørdag, søndag, eller andre helligdager. Dette vilkåret er satt på bakgrunn av mulig slamsøl og lukt under transport. Vilkår 1. Slambehandlingsanlegget skal legges opp slik at slam som er innsamlet ett år (kalenderår), holdes atskilt fra slam som er innsamlet et annet år. Områdene der de respektive årsklassene er lagret skal merkes eller på annen måte holdes under kontroll slik at slam fra ulike årsklasser ikke blandes. 2. Det tillates kun innkjørt avvannet slam til behandlingsanlegget. Innkjørt slam skal ha minst 15 % tørrstoffinnhold, dvs. at det ikke skal være væskesig fra slammet. 3. Slammet er ferdig behandlet når gjeldende myndighetskrav til hygienisering og stabilisering er oppfylt, eller når slam er kjørt ut av anlegget etter at brukstillatelse er gitt av kommunal myndighet. 4. Tillatelse til bruk av slamkompost gis av den kommune der komposten skal brukes (se gjeldende slamforskrift). 5. Dersom uønsket luktulemper oppstår, eller dersom tilsynsmyndigheten krever det, skal slamranker straks etter vending, eller straks etter tømming fra kjøretøy, dekkes med luktdempende materiale. Tykkelsen på dette laget skal være tilstrekkelig til å hindre vesentlig frigjøring av lukt. 6. Alf Arild Sandvoll er ansvarlig for at slambehandlingsanlegget vedlikeholdes og drives slik at lageret til enhver tid er i samsvar med de krav og pålegg som fremgår av denne utslippstillatelsen, samt aktuelle forskrifter og lover. 7. Representanter for forurensningsmyndigheten skal til enhver tid kunne kontrollere slambehandlingsanlegget (jf. forurensningslovens 50). 8. Hvis forurensningsmyndigheten finner det påkrevd skal Alf Arild Sandvoll medvirke til, og ev. bekoste, overvåkingsundersøkelser eller lignende tiltak som med rimelighet kan kreves (jf. forurensningslovens 51). 9. Området lokalt rundt slamranker skal være grøftet eller på annen måte sikret slik at overflateavrenning ikke trenger inn i slamlagrene/kompostrankene, og slik at eventuell avrenning ikke renner ut eller vekk fra anlegget. 10. Slamanlegget skal være forsvarlig inngjerdet og avsperret slik at det ikke er tilgjengelig for mennesker eller dyr. Det skal være port som holdes låst når det ikke er ansvarlig personell til stede.

6 6 11. Dersom forurensningsmyndigheten finner det påkrevd, skal det gjøres ytterligere tiltak på/ved slamlageret mot spredning av forurensning (inkl. lukt). Utgifter og undersøkelser som påløper i denne forbindelsen skal dekkes av Alf Arild Sandvoll. 12. I medhold av forurensningslovens 18 kan Fylkesmannen oppheve eller endre påleggene eller vilkårene som er gitt i denne tillatelsen, eller Fylkesmannen kan gi nye pålegg/vilkår. Tillatelsen kan i alle tilfeller tilbakekalles eller endres når det har gått 10 år etter at den ble innvilget (jf. 18). 13. Det skal utarbeides driftsinstruks for slambehandlingsanlegget i henhold til kravene i internkontrollforskriften. 14. Alt slam som føres inn eller ut av anlegget journalføres. Mengde (volum) tilsetningsmasser som blandes inn i råslam skal journalføres sammen med innblandingsprosent. Det vises for øvrig til slamforskriftens 12 som setter krav til journalføring. Innblandingsprosent for foregående år skal rapporteres til Fylkesmannen innen 1. mars sammen med volum slam som mottas fra renseanlegg (spesifisert for hvert renseanlegg), samt hvor mye som er mottatt samlet fra private slamavskillere (mengder oppgis i TS). Samtidig rapporteres hvor mye slam som er fraktet ut av anlegget og hvor stor andel av dette slammet som brukes til henholdsvis dekkmasser (fyllinger), jordbruksareal, grøntareal og til annet bruk. (Fylkesmannen har stående pålegg fra sentrale myndigheter om å rapportere disse opplysningene til Statens forurensningstilsyn). 15. Før det kjøres inn slam i slambehandlingsanlegget, skal det være tatt og analysert prøver fra Mortenelva og fra kontrollbrønner som skal etableres mellom slamanlegget og Utbrøttengjota. Dette skal gjennomføres i samarbeid med Næringsmiddeltilsynet, eller annet relevant fagmiljø, med sikte på å finne en best mulig før-situasjon, som skal tjene som referanse mot senere prøvetaking. Plan for prøvetaking skal oversendes til Fylkesmannens miljøvernavdeling før slambehandlingsanlegget tas i bruk. 16. Før slambehandlingsanlegget tas i bruk, skal det være etablert jordrenseanlegg for sigevann. Plan for slikt anlegg skal oversendes til Fylkesmannens miljøvernavdeling før anlegget tas i bruk. 17. Det skal ikke kjøres slam inn i slambehandlingsanlegget på lørdager, søndager, eller andre helligdager. Slam skal kun kjøres inn i anlegget på hverdager mellom kl og kl Avstanden fra slamholdige masser (gjelder også behandlet slam) som befinner seg i innenfor slambehandlingsanleggets område, og til kanten ned til Utbrøttengjota skal ikke være mindre enn 50 meter. Erstatningsansvar, klageadgang, mv. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at selv om det er gitt tillatelse til slambehandling, er Alf Arild Sandvoll ikke fritatt for plikt til å betale erstatning eller vederlag etter granneloven, jf. forurensningslovens 10 og 56, dersom forurensningsskader skulle oppstå. Denne tillatelsen kan påklages til Statens forurensningstilsyn av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra avgjørelsen er mottatt. Eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen sendes til Fylkesmannen i Troms, 9291 Tromsø. På bakgrunn av klage kan Fylkesmannen enten endre tillatelsens innhold, eller i motsatt fall sendes klagen til Statens forurensningstilsyn for endelig avgjørelse.

7 7 Eventuell klage fører ikke til at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort (jf. forvaltningslovens 42). Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages (jf. forvaltningslovens 2 bokstav b jf. 28). Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter og Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger vedrørende denne saken. Med hilsen Knut M. Nergård (e.f.) fylkesmiljøvernsjef Børge Holte seksjonsleder Kopi: Distriktsgruppe F v/ Tommy J. Granheim, Målselv kommune, 9322 Karlstad Karlstad eiendomslag v/ Arne Lange, 9322 Karlstad Målselv kommune, postboks 74, 9329 Moen Nedre Målselv elve-eierlag v/ Leif Hugo Lunde, 9322 Karlstad Næringsmiddeltilsynet i Målselv, Andslimoen, 9325 Bardufoss Målselv kommune, Helse- og sosialutvalget, postboks 74, 9329 Moen Statens vegvesen, Troms vegkontor, 9291 Tromsø Ann-Margrethe Brandsegg Aslaug Karlsen, 9322 Karlstad Are Eriksen, Rossvoll, 9322 Karlstad Bente Anita Wiik, Rossvoll, 9322 Karlstad Birgitta Eriksen, 9322 Karlstad Eirik Trondsen, 9322 Karlstad Evy Bjørndal Eik, Espensvei 5, 3122 Tønsberg Frits Tøllefsen, Rossvoll, 9322 Karlstad Ingvild Borch Solvang, 9322 Karlstad John Granheim, Rossvoll, 9322 Karlstad Kurt Sandvoll, 9322 Karlstad Kåre Rossvoll, Rossvoll, 9322 Karlstad Linda Sandvoll, 9322 Karlstad Liv Solfrid Sandvoll, 9322 Karlstad Peder Sandvoll, 9322 Karlstad Roald Sandvoll, Rossvoll, 9322 Karlstad Stig Arne Eriksen, Rossvoll, 9322 Karlstad Torgeir Kjosnes, Rossvoll, 9322 Karlstad Torkill og Asta Sandvoll, Rossvoll, 9322 Karlstad