Til studieutvalgets medlemmer Dato: 15.1.201 Vår ref.: Saksbehandler: Monica Melhus Deres ref.: 64 84 90 31, monica.melhus@hioa.no INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED FAKULTET FOR HELSEFAG Onsdag 22. januar fra kl. 9.45-11.00 i Pilestredet 32, 10. etg. rom N100.037 StuHF-sak 1/14: Meldinger a) Møtebok fra møte 4.12.13 StuHF-sak 2/14: Godkjenning av programplan for masterstudium i ergoterapi (jnr. 2013/5637) StuHF-sak 3/14: Evt. Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA presiseringer gjeldende for fakultet HF (jnr. 2014/241) Eventuelle forfall meldes snarest til monica.melhus@hioa.no Vel møtt! Med vennlig hilsen Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 46, Telefon: 67 23 50 00, postmottak@hioa.no, www.hioa.no
MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 4. desember 2013 kl. 12-13.30. Til stede: Ingrid Narum Prodekan (leder) Hilde Kjærnet Haugen Inst. for radiografi og tannteknikk Bjørg Fallang Inst. for fysioterapi Jan Inge Herseth Inst. for farmasi og bioingeniørfag Britt Andersen Inst. for atferdsfag Finn Nordtvedt Inst. for sykepleie Sophie Hill Inst. for ergoterapi og ortopediingeniørfag Eva Denison Ekstern representant Anne Sofie Falck-Ytter Tekn.-adm. representant Benedicte Edel Fearnley-Landmark Studentrepresentant Fra administrasjonen: Inger Langeggen Stud.adm. (til orienteringssak b og c) Monica Melhus Stud.adm. (referent) Forfall: Kjersti Sortland Inst. for helse, ernæring og ledelse DAGSORDEN StuHF-sak 37/13: Meldinger a) Møtebok fra møte 16.10.2013 b) Møtebok fra møte 6.11.2013 StuHF-sak 38/13: Orienteringssaker a) Referat fra KS-frokostseminar: «Samarbeid om høyere utdanning» b) NOKUTs tilsynsbesøk ved HiOA i forbindelse med høgskolens kvalitetssikringssystem momenter som berører fakultet for helsefag c)mandat Prosjekt ny faglig organisering ved fakultet for helsefag d) Prosjekt «Fornyelse av studieadministrasjonen» e) Orientering fra Innovasjonskonferansen 2013 f) Kompetansebehov i ambulansefag oppnevning av medlemmer til arbeidsgruppe g)orientering fra ERASMUS-seminar i Bodø StuHF-sak 39/13: Godkjenning av endringer i programplan for masterstudium i fysioterapi (jnr. 2013/4834) StuHF-sak 40/13: Godkjenning av endringer i programplan for masterstudium sykepleie klinisk forskning og fagutvikling (jnr. 2013/4073) StuHF-sak 41/13: Godkjenning av møtedatoer for studieutvalget studieåret 2014/2015 StuHF-sak 42/13 Forslag til plan og budsjett 2014-2016 Dagsorden ble godkjent. 1
StuHF-sak 37/13: Meldinger a) Møtebok fra møte 16.10.2013 b) Møtebok fra møte 6.11.2013 Møtebøkene ble godkjent uten merknader. StuHF-sak 38/13: Orienteringssaker a) Referat fra KS-frokostseminar: «Samarbeid om høyere utdanning» Ingrid Narum refererte fra seminaret. I programmet inngikk bl.a. en presentasjon av FoU-rapport utarbeidet for KS med tittelen «Samarbeid mellom kommunesektoren og UH-sektoren for økt kvalitet og relevans i høyere utdanning». (Rapporten foreligger på http://www.ks.no/tema/innovasjon-og- forskning1/forskning-og-utredning/ferske-fou-rapporter/fou-universitets-- hoyskole--og-kommunesektoren-trenger-et-bredt-samarbeid-/ ). Larvik kommune presenterte et svært godt eksempel på samarbeid mellom Larvik kommune og Høgskolen i Vestfold om utvikling av et sykepleierutdanningstilbud. Kunnskapsdepartementet informerte kort om den videre oppfølging av St.m. 13. Her fremkom det bl.a. at selv om y-vei for sykepleie har møtt utfordringer i forhold til yrkeskvalifikasjonsdirektivet, så har KD forhåpninger om alternative løsninger. UHR har på oppdrag fra KD utarbeidet et forslag til gjennomføring av et større prosjekt knyttet til kvalitet i praksis som nå ligger hos KD for tilbakemelding. En styringsgruppe for prosjektet er under etablering og første møte for den er planlagt i januar. b) NOKUTs tilsynsbesøk ved HiOA i forbindelse med høgskolens kvalitetssikringssystem momenter som berører fakultet for helsefag Inger Langeggen orienterte. NOKUTs tilsynsbesøk gjennomføres 12.-14. februar 2014 og er spesifikt rettet mot kvalitetssikring av studier. Studiene som er valgt ut for tilsyn, er samtlige av høgskolens ph.d.-programmer samt enkelte master- og bachelorstudier på fakultet HF og fakultet LUI. På fakultet HF er det masteren i sykepleie og praksisgjennomføringen i bachelorstudiene i sykepleie som er valgt ut. Siden høgskolens nye kvalitetssikringssystem ikke er fullt ut implementert innen tilsynsbesøket, vil man måtte trekke veksler på hva som er gjennomført via de gamle kvalitetssikringssystemene ved hhv HiO og HiAk. c) Mandat Prosjekt ny faglig organisering ved fakultet for helsefag Inger Langeggen orienterte. Prosjektet består av 2 delprosjekter: A: Flytting av Bachelor i Facility Management til fakultet SAM B: Ny organisering av utdanningene og fagmiljøene ved institutt SP og institutt HEL. Disse to instituttene har like utdanninger, herunder bachelor i sykepleie I delprosjekt B skal det vurderes 3 alternativer for organisering (ble lest opp i møtet). d) Prosjekt «Fornyelse av studieadministrasjonen» Prosjektet omfatter det studieadministrative arbeidet ved hele høgskolen, og skal evaluere dagens tjenester/oppgaver, kartlegge arbeidsdelingen mellom nivåene i organisasjonen og anbefale ny løsning for tjenestekvalitet, organisering og arbeidsdeling, samt prioriterte forbedringstiltak. 2
e) Orientering fra Innovasjonskonferansen 2013 Ingrid Narum var tilstede på konferansen. En betraktning i etterkant av konferansen er viktigheten av å få et sterkere fokus på innovasjon inn i programplanene. f) Kompetansebehov i ambulansefag oppnevning av medlemmer til arbeidsgruppe Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere og foreslå endringer i utdanning(er) i ambulansefag. Helsedirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra aktuelle samarbeidsparter. Ingrid Narum er oppnevnt som UHRs representant i arbeidsgruppa. g) Orientering fra ERASMUS-seminar i Bodø Ingrid Narum var tilstede på seminaret. Norge er nå fullgod partner i ERASMUS-samarbeidet. KD er tydelig i sine føringer på at det forventes at ERASMUS-samarbeidet blir brukt. Det åpnes for utveksling på praksis, men de økonomiske insentivene må avklares. StuHF-sak 39/13: Godkjenning av endringer i programplan for masterstudium i fysioterapi (jnr. 2013/4834) Følgende momenter fremkom i møtet: Det henvises i saksframlegget til at emnet MAFYS4100 er valgbart og kan byttes ut med MAREH4100 «Funksjonshemming og samfunn». Korrekt navn på MAREH4100 er «Kropp og samfunn». Til emnet MAFYS4000 - ferdighetsutbyttet «Studenten kan bruke standardiserte instrumenter»: Er dette læringsutbyttet selvforklarende nok, eller kan det presiseres? Til emnet MAFYS4100: Tilleggstekst relatert til eksamensform for ny og utsatt eksamen ble delt ut i møtet. Siden eksamensperioden for ordinær eksamen strekker seg over hele emneperioden (12 uker) er det nødvendig med annen eksamensperiode (4 uker) ved ny eksamen for å unngå forsinket studieprogresjon for studentene. Den forelagte tilleggsteksten godkjennes, og må innarbeides i emneplanen under kapittel Vurdering. Studieutvalget fattet følgende vedtak: «Studieutvalget vedtar endringer i programplan for masterstudiet i fysioterapi med de merknader som fremkom i møtet. Saken oversendes evt. seksjon SAK for videre behandling i sentralt studieutvalg ved HiOA.» StuHF-sak 40/13: Godkjenning av endringer i programplan for masterstudium sykepleie klinisk forskning og fagutvikling (jnr. 2013/4073) Følgende momenter fremkom i møtet: Læringsutbyttene på programnivå: Til læringsutbyttet «Kandidaten kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i spesialist- og kommunehelsetjenesten»: Utvalget diskuterte bruken av ordet «nytenkning». Er det kriterier for å vurdere dette? Kunne det være 3
hensiktsmessig å stryke «nytenkning» og omformulere til «kan initiere innovasjonsprosesser i»? Dette fremstår som et komplisert læringsutbytte å vurdere kandidater opp mot. Bruken av «kandidaten har avansert kunnskap» ble bemerket. Formuleringen ligger tett opptil KD s uttrykk, men er lite operasjonalisert. Bruken av begrepet «Introduksjon til» i emnenavn for emner på masternivå ble diskutert. Det var ulike synspunkter på dette i møtet. Enkelte leser det som et signal om et lavere nivå enn master, andre mener at alle nivåer, både bachelor, master og ph.d., kan ha introduksjonsemner, men tilpasset «sitt» nivå. Utvalget berømmer programplanen for å ha tydeliggjort studiets relevans for arbeidsliv og videre studier. Dette bør innarbeides i alle programplaner. Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget godkjenner revidert programplan for masterstudium i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling med de endringer som fremkom i møtet. Programplanen gjøres gjeldende f.o.m. høstsemesteret 2014. StuHF-sak 41/13: Godkjenning av møtedatoer for studieutvalget studieåret 2014/2015 Èn av de foreslåtte møtedatoene ble justert fra 18.2.15 til 11.2.15. Det ble i møtet uttrykt frustrasjon over at frister for behandling av programplaner i studieutvalg styres av frister for rombooking, og at det medfører sterkt press på å ferdigstille programplaner for kommende studieår i høstsemestrene. Studieutvalget fattet følgende vedtak: «Studieutvalget godkjenner onsdag 10.9.14, 15.10.14, 12.11.14, 10.12.14 (høsten 2014) og 21.1.15, 11.2.15, 15.4.15 og 27.5.15 (våren 2015) som møtedatoer studieåret 2014/15. Studieutvalgets leder har fullmakt til å innkalle til ekstraordinært møte ved behov.» StuHF-sak 42/13 Forslag til plan og budsjett 2014-2016 Studieutvalget ga følgende innspill til dokumentet: Til Utfordringer mht. å øke gjennomstrømmingen og bærekraften på masterprogrammene, s. 3: Her nevnes det å øke rekruttering, gjennomstrømming, redusere kostnader etc. Utvalget savner et punkt som berører kvalitet, og foreslår at det legges til et punkt om å opprettholde /forbedre kvaliteten på programmene. Til tabellen s. 4, Prioriterte satsinger: - Til punktet om å øke rekruttering og gjennomstrømming: Viktig med markedsanalyser for å identifisere hvem som vil ha kandidatene når de er ferdige, og være tydelig på hvilke arbeidsoppgaver ferdige kandidater kan utføre. Sånn bygges omdømme. - Til punktet om å sikre gode og relevante praksisplasser: I tillegg til kommuner og sykehus er også private aktører en målgruppe for praksisplasser. Kan en evt mindre økonomisk grunnstøtte være et insentiv for å friste flere private aktører til å stille med praksisplasser? 4
Til sektormål 2 Forskning og utviklingsarbeid, Resultatmål s 9: Å øke publikasjonsraten er i seg selv et ok mål. Men eksisterende føringer i forhold til FoU-tildeling er ikke i tråd med realiteten og forskningens egenart, noe utvalget uttrykker stor bekymring for. Føringer som går på tid, forskningsgruppe-kriterier, krav om omfang på publikasjoner som ikke tar hensyn til de forskjellige fagfelt etc stopper mye potensiale for publikasjoner. Tiltakene for å øke publisering oppleves som administrativt styrt i for stor grad. På s. 9 er det angitt 6 tiltak for å øke publisering, hvorav den siste er «Innføre muligheter for forskningstermin». Utvalget mener dette er et av de viktigste tiltakene, og anbefales at dette forsterkes/løftes høyere på lista. En svakhet ved dagens kriterier for å få innvilget forskningstermin er at man allerede må ha publisert, noe som gir dårlige vilkår for de som skal løftes. Til sektormål 4 Menneskelige og økonomiske ressurser: - Kompetanseprofilen er å øke 1. stillinger samtidig som vi har tunge bachelorgrader hvor høgskolelektorene er «motorene». Utvalget stiller spørsmål om det tas for lett på denne motsetningen? - Det å ha en 1. stilling fremstilles som negativt i økonomiske sammenhenger. Også i dette dokumentet argumenteres det med at førstestillingskompetanse går på bekostning av ressurser til undervisning. Dette oppleves som provoserende for mange, og det ble i utvalgsmøtet uttrykt ønske om at den typen formuleringer ikke inngår i slike dokumenter. - Enkelte profesjonsutdannelser erfarer at man ikke nødvendigvis kan brukes til å undervise på bachelorutdanningene i den grad som er ønskelig selv om man har førstestillingkompetanse, dersom man ikke har den relevante profesjonserfaringen. Generelt til dokumentet: Utvalget opplever at det «smøres utover» med tiltak som det til en viss grad er vanskelig å vurdere resultat på i stedet for å prioritere, og etterlyser en spissing i dokumentet av hva man skal satse på. Evt. Ingrid Narum orienterte om at det vil utarbeides en milepælsplan for neste år for alle studierelaterte saker ved fakultetet. Utvalget vil få seg forelagt en første skisse over nyttår. Ingrid Narum Monica Melhus 5
Til studieutvalget HF Dato: 14. januar 2013. Saksnr.: 2013/5637 Journalnr.: StuHF-sak 2/14 Saksbehandler: Anne S. Falck-Ytter GODKJENNING AV PROGRAMPLAN FOR MASTERSTUDIUM I ERGOTERAPI FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget vedtar at programplanen sendes til godkjenning i sentralt studieutvalg. Eventuelle merknader innarbeides før oversendelse. Bakgrunn for saken Det har lenge vært et mål for institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag og for fagfeltet forøvrig å etablere et masterprogram i ergoterapi. Det er i dag ikke noe program i Norge som gir ergoterapeuter muligheter for et 5-årig (3 +2 år) særfaglig studieløp selv om dette har vært utviklingen internasjonalt. Tverrfaglige programmer har i mange år vært det mest aktuelle studietilbudet for ergoterapeuter som vil ta mastergrad. Eksempler på slike er fakultetets programmer i henholdsvis psykisk helsearbeid og rehabilitering og habilitering samt Høgskolen i Sør-Trøndelags (HiST) masterprogram i aktivitet og bevegelse. Planlagt studiestart er august 2015 med 25 studieplasser som antas å være et realistisk tall for å sikre oss gode søkere. Til sammenligning er det 20 studieplasser på masterprogrammet i aktivitet og bevegelse på HiST. Innspill fra høringsinstanser Høringsrunden var verdifull både for utviklingen av programplan og søknad. Høringsutkastet ble sendt til 22 høringsinstanser som representerte utdanninginstitusjoner, helsetjeneste og organisasjoner, og vi fikk 12 svar. Her vil vi kort presentere innspill som er relevante for programplanen og som er drøftet nøye på utdanningen. De viktigste innspillene gikk på følgende fire punkter: 1) valg av innhold, 2) om studiet burde være mer klinisk rettet og bygge på forpraksis; det vil si enten bygge på forpraksis eller være et erfaringsbasert studium ( 5-master) med krav to års praksis som ergoterapeut, 3) om studiet bør gå på deltid eller både på hel- og deltid og 4) valg av pensum. Til punkt 1) kan sies: mange fagområder er relevante. Vår prioritering bygger på spisskompetansen i instituttets stab sett i forhold til kompetansebehovet i fremtidens helsetjeneste.
2 Til punkt 2) mener vi at ergoterapeut-utdanning bør tilbys som et sammenhengende 3 + 2 årig løp uten mellomliggende praksis. Arbeidsfeltet har behov for ergoterapeuter med mastergrad for å møte kravene som stilles til utvikling av kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten. Studiet har ikke en profil som bygger på at studentene har egen arbeidserfaring. Et sammenhengende 5-årig løp vil høyst sannsynlig gi bedre rekruttering til bachelorstudiet. Internasjonalt har utviklingen de siste årene vært at ergoterapeututdanning må være på masternivå for å få autorisasjon. Eksempler er Canada og USA. Til punkt 3) kan sies at vi velger fulltidsstudium for å prioritere heltidsstudenter. Det kan senere bli aktuelt å tilby heltid og deltid parallelt, men i første omgang bør vi ha et bærekraftig tilbud som må være basert på uteksaminering av maksimalt med studenter de første årene. Til punkt 4) kan sies at vi foreløpig har endret og supplert noe av pensum etter innspill fra et par høringsinstanser. Alle andre forslag og innspill til litteratur vil bli vurdert når pensum skal oppdateres våren 2015. Innhold og oppbygging Programmet har samme emneoppbygning som masterprogrammet i fysioterapi og masterprogrammet i rehabilitering og habilitering for å sikre best mulig ressursutnyttelse i tråd med fakultetsledelsens rammer. Oppbygningen er: ett fagspesifikt emne i ergoterapi (20 sp), ett emne som på sikt kan bli valgbart for andre masterstudenter på fakultetet (10 sp), tre etablerte emner à 10 sp i vitenskapsteori og metodefagene og masteroppgave (60 sp). Figuren nedenfor viser sammensetningen og organiseringen av emnene. 1. år Høstsemester MAERGO4000 Intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv 20 sp MAERGO4200 Vitenskapsteori 10 sp Vårsemester MA ERGO4300 Kvantitativ metode 10 sp MAERGO4100 Kunnskapstranslasjon 10 sp MAERGO4400 Kvalitativ metode 10 sp 2. år MAERGO5900 Masteroppgave 60 sp Det bør understrekes at fellesemnene MAERGO4200, MAERGO4300 og MAERGO 4400 er godkjent og skal ikke endres nå. Arbeids- og undervisningsformer Vi viser til emneplanene. Det er nær sammenheng mellom læringsutbyttene, arbeids- og undervisningsformene og pensum. Studentene får tilbakemelding og oppfølging i form av seminarer og
3 veiledning. Det legges særlig vekt på faglig og sosial oppfølging i masteroppgave-året for å motvirke forlenget studietid og frafall. Vi vet fra masterstudiet i rehabilitering og habilitering at studentene sliter med oppgavearbeidet og at få klarer å levere til normal tid (ett år). Studentgruppene på de to studiene er trolig sammenlignbare. Det er ikke praksis i studiet. Internasjonalisering Fakultetet har avtaler med 16 utenlandske institusjoner om utveksling for ergoterapeut-studenter på bachelornivå. Vi har nå avtale med tre av disse om utveksling også på masternivå. Vurderings- og sensorordning Vurderingsordningen er tilpasset læringsutbyttene i det enkelte emne. Vi viser til tabell og tekst på programplanens side 6. Pensum Som nevnt under «Innspill fra høringsinstanser» foran, er pensumlisten foreløpig. Endelig liste blir sendt til godkjenning våren 2015. Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Vedlegg: Programplan for masterstudiet i ergoterapi, versjon til studieutvalget
Versjon til studieutvalget Programplan for masterstudium i ergoterapi Master Programme in Occupational Therapy MAERGO 120 sp Heltid Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag Fakultet for helsefag
1 INNHOLD Innledning... 2 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Læringsutbytte... 3 Innhold og oppbygging... 4 Arbeids- og undervisningsformer... 4 Progresjonskrav... 5 Internasjonalisering... 5 Vurdering... 5 Pensum... 6 MAERGO4000 Intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv... 7 MAERGO4100 Kunnskapstranslasjon...13 MAERGO4200 Vitenskapsteori og etikk...17 MAERGO4300 Kvantitativ forskningsmetode...21 MAERGO4400 Kvalitativ forskningsmetode...24 MAERGO5900 Masteroppgaven...26
2 GENERELL DEL Innledning Masterstudiet bygger på bachelorgrad i ergoterapi eller tilsvarende. Det skal imøtekomme samfunnets behov for ergoterapeuter som har spesialisert kompetanse i å analysere, utvikle og tilpasse intervensjoner som muliggjør deltakelse i hverdags- og arbeidsliv. Helse- og sosialpolitiske føringer synliggjør behov for økt kompetanse om tiltak som bidrar til å fremme helse og skape et inkluderende samfunn. Samfunnet krever kunnskapsbaserte tjenester som bygger på forskning og erfaring der utvikling av kunnskap handler om integrering av forskning og praksis. Samtidig stilles det krav til nytenkning og innovasjonsprosesser i brukerorientert virksomhet. Ergoterapeuter arbeider med intervensjoner for å fremme menneskelig aktivitet, deltakelse på tross av helseproblemer, funksjonsnedsettelser og utfordrende liv. Fokus er på samspillet mellom individ, aktivitet og omgivelser gjennom hele livsløpet. Aktivitet kan forstås som et grunnleggende menneskelig behov og refererer til alt mennesker gjør for å engasjere seg, ta vare på seg selv og andre, nyte livet, arbeide og bidra sosialt. Trivsel i aktivitet bidrar til å fremme helse, funksjonsevne, arbeidsevne og samfunnsdeltakelse. Aktiviteter utføres på ulike arenaer som barnehage, skole, arbeidsplass og/eller hjemme. Intervensjoner kan være tiltak rettet mot enkeltindivider og grupper eller ha fokus på /handle om universell utforming. Det siste, universell utforming, vil si tilrettelegging i samfunnet som helhet. Helse- og velferdstjenesten står foran store utfordringer. Sammensetningen av befolkningen blir mer variert, og vi møter i økende grad et mangfoldig samfunn med tjenesteytere og tjenestebrukere med ulik bakgrunn. Ulikheter i helse ser ut til å øke, og de synes å ha en sammenheng med kulturell bakgrunn, utdanning og arbeid. Prognoser tilsier at vi kommer til å leve lenger, og antall eldre med helseproblemer kan komme til å øke. Samtidig øker antall unge som faller utenfor samfunnet eller befinner seg i risikosonen for å utvikle psykiske problemer og rusavhengighet. Stadig flere unge opplever utfordringer med å komme inn i arbeidslivet. Nye teknologiske løsninger er i rivende utvikling og skaper både nye muligheter så vel som utfordringer. Ergoterapeuter er en av flere yrkesgrupper som har en nøkkelrolle i møte med disse utfordringene, både i kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og privat sektor. Masterstudiet vil bidra til å utvikle ergoterapeuters kompetanse innen feltene kunnskapstranslasjon og implementeringsvitenskap som er to sentrale forskningsfelt både nasjonalt og internasjonalt. Studiet går over 2 år på heltid. Første året er delt inn i 5 emner på til sammen 60 studiepoeng. Masteroppgaven fyller hele andre år og er på 60 studiepoeng. Aktuelle stillinger for kandidatene etter bestått studium kan være knyttet til: klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse arbeid med barn, voksne og eldre som har behov for intervensjoner som fremmer deltakelse i hverdags- og arbeidsliv gjennom livsløpet intervensjoner som kan bidra til et inkluderende arbeidsliv fagutviklings- og planarbeid i helsetjenesten undervisning og veiledning av kolleger, medarbeidere og samarbeidspartnere undervisnings- og veiledningsoppgaver innenfor ergoterapi ved universiteter, høyskoler og institusjoner samfunnsplanlegging koordinering av forskningsprosjekter En kandidat med mastergrad er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer. Bestått studium kvalifiserer for mastergrad i ergoterapi (engelsk: Master s Degree in Occupational Therapy) i henhold til 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1.
3 desember 2005. Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-3 og 3-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.6.2012. Målgruppe Målgruppen er ergoterapeuter som ønsker å arbeide med utviklingsarbeid og delta i forskning innenfor hverdags- og arbeidsliv. Opptakskrav Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 8.12.2012 og forskrift om krav til mastergrad av 1.5.2012 (Kunnskapsdepartementet). Det faglige grunnlaget for opptak er bachelorgrad i ergoterapi eller tilsvarende. Det faglige minstekravet for opptak er karakteren C; alternativt 2,7 for søkere med tallkarakterer. Gjennomsnittet beregnes ved å vekte karakterene på emnene etter omfang. Opptakskomitéen kan i helt spesielle tilfeller dispensere fra det faglige minstekravet. Søkere deles i to kvoter. Kvote 1 50 % av studieplassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakter på bachelorgraden eller tilsvarende (180 studiepoeng). Søkere vil bli rangert etter oppnådd karakter på bachelorgraden eller tilsvarende utdanningsnivå. Søkere som ikke får studieplass, konkurrerer videre i kvote 2. I tilfelle det ikke er nok kvalifiserte søkere til å fylle kvote 1, vil de ledige studieplassene overføres til gruppe 2. Kvote 2 I denne kvoten gis søkerne tilleggspoeng for relevant utdanning og /eller arbeidserfaring i tillegg til karakterpoeng. Med relevant arbeidserfaring menes yrkespraksis som ergoterapeut. Relevant utdanning er helse- og sosialfaglig utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Læringsutbytte Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har spesialisert kunnskap om intervensjoner som muliggjør deltagelse i hverdagslivet spesialisert kunnskap om intervensjoner som muliggjør deltagelse i arbeidslivet kunnskap om forskningsfeltene og metodene innen kunnskapstranslasjon solid kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske retninger med spesiell relevans for ergoterapi som grunnlag for å reflektere over forholdet mellom kunnskap, profesjonsutøvelse og etikk inngående kunnskap om ulike forskningsdesign og metoder som kan anvendes for å belyse ulike forskningsspørsmål innen ergoterapi kunnskap i å analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i ergoterapiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
4 Ferdigheter Kandidaten kan analysere og anvende teorier, modeller og strategier for intervensjoner utvikle, analysere og evaluere intervensjoner for hverdags- og arbeidsliv under veiledning gjennomføre et selvstendig og klart avgrenset forskningsarbeid i henhold til gjeldende metodiske og etiske standarder for forskning i helse- og samfunnsfag Generell kompetanse Kandidaten kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger reflektere over forholdet mellom vitenskapelig kunnskap og praksis kommunisere forskningsbaserte analyser, resultater og konklusjoner til spesialister og allmennheten bidra til innovasjonsprosesser i forskning, arbeidsliv, praksis og samfunn. Operasjonalisering av det totale læringsutbyttet er konkretisert i form av læringsutbytter for hvert emne. Innhold og oppbygging Studiet er delt i seks emner. Fem av dem ligger i 1. studieår, mens det sjette emnet er masteroppgaven som fyller hele 2. år. Figuren nedenfor viser emnenes innbyrdes plassering og rekkefølge i studieløpet. I hele første studieår går to og to emner parallelt. Høstsemester Vårsemester 1. år MAERGO4000 Intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv 20 sp MAERGO4100 Kunnskapstranslasjon 10 sp MAERGO4200 Vitenskapsteori 10 sp MA ERGO4300 Kvantitativ metode 10 sp MAERGO4400 Kvalitativ metode 10 sp 2. år MAERGO5900 Masteroppgave 60 sp Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt opp som en veksling mellom forelesninger og studentaktive arbeidsformer som seminarer, gruppearbeid, skriftlige oppgaver, presentasjoner, vurdering av medstudenters oppgaver og selvstudier. Arbeidsformene skal stimulere til egenaktivitet, selvstendighet, refleksjon og nytenkning. De skal også stimulere til kritisk tenkning i forhold til både analyser av teoretiske begreper og forskningsresultater, samt spørsmål utledet fra kliniske erfaringer. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiver og fagutøvelse står også sentralt
5 Progresjonskrav Det er ikke et krav, men studentene anbefales å ta emnene i den oppsatte rekkefølgen. For å levere masteroppgaven må alle andre emner i studiet være bestått. Alle emner i 1. studieår må være bestått før studenten får tildelt veileder på masteroppgaven. Noe av veiledningen på masteroppgaven er obligatorisk. Det kreves at studenten må ha møtt til den obligatoriske veiledningen før masteroppgaven kan leveres til vurdering. Internasjonalisering Høgskolen har institusjonsavtaler med læresteder og forskningsinstitusjoner i flere land. For interesserte studenter vil det bli tilrettelagt for å ta emner ved internasjonale læresteder. Det er også mulig å gjennomføre arbeidet med masteroppgaven ved læresteder eller forskningsinstitusjoner der det er etablert internasjonalt samarbeid. Studentgruppen kan bli internasjonalt sammensatt ved at studenter ved høgskolens samarbeidsinstitusjoner i utlandet vil få tilbud om å ta masteroppgaven her. Undervisningen i MAERGO 4000, MAERGO4100 og MAERGO5900 vil være på engelsk dersom det tas opp studenter som ikke behersker et av de skandinaviske språkene. Undervisningsspråket er norsk i MAERGO4200, MAERGO4300 og MAERGO4400. Enkelte gjesteforelesninger vil bli holdt på engelsk. Vurdering Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å kvalitetssikre studiet og fremme læring samtidig som det skal gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Alle emner avsluttes med eksamen. Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Alle individuelle eksamener kan skrives på norsk eller engelsk. Studenten kan velge norsk eller engelsk til muntlig eksamen på masteroppgaven uavhengig av hvilket språk den er skrevet på. Alle karakterer vil fremkomme på vitnemålet, og det blir ikke gitt samlekarakter. Vi viser til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.6.2012.
6 Oversikt over vurderingsordningen Semester Emne Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk 1 MAERGO4000 Intervensjoner i hverdagsog arbeidsliv 20 Kombinert eksamen: 1. Mappe bestående av 3 deler à 1500-2000 ord, hvorav én del i gruppe. 2. Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min. A-F 1 MAERGO4200 Vitenskapsteori 10 Individuell skriftlig eksamen 4 timer. A-F 2 MAERGO4300 Kvantitativ forskningsmetode 10 Individuell skriftlig eksamen 4 timer. A-F 2 MAERGO4100 Kunnskapstranslasjon 10 Essay på inntil 3000 ord. Studenten arbeider med essayet gjennom hele emnet. Bestått/ikke bestått 2 MAERGO4400 Kvalitativ forskningsmetode 10 Individuell skriftlig eksamen 4 timer A-F 4 MAERGO5900 Masteroppgave 60 Individuell skriftlig masteroppgave på maks. 100 sider og muntlig eksamen inntil 1 time A-F* *Masteroppgaven må ha fått en foreløpig karakter på skalaen A-E før studenten kan fremstille seg til muntlig del av eksamen. Den foreløpige karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned etter muntlig eksamen. Sensorordning MAERGO4000, MAERGO4100 og MAERGO5900 En ekstern og en intern sensor vurderer alle besvarelsene. MAERGO4200, MAERGO4300 og MAERGO4400 En ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier og vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum er oppført under hvert emne. Listen er foreløpig og vil bli oppdatert før studiestart.
7 EMNER MAERGO4000 Intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 20 Semester Undervisningsspråk Interventions in Everyday Life and Work Masterstudium i ergoterapi 1, parallelt med MAERGO4200 og MAERGO4300 Norsk Innledning Emnet tar utgangspunkt i teorier om aktivitet og aktivitetsvitenskap for å forstå hverdags- og arbeidsliv og hva som kan hemme og fremme deltagelse gjennom livsløpet. Hovedfokus er utvikling av intervensjoner for å fremme helse, aktivitet og samfunnsdeltagelse. Dette innbefatter oversikt over ulike former for intervensjoner og kritisk analyse av disse. Videre er kunnskap om utvikling av intervensjoner, oversikt over relevante forskningsmetoder og anvendte perspektiver sentralt. Begreper som empowerment, bedringsprosesser, motivasjon og klientsentrert praksis vektlegges. Fokus er også på samfunnsmessige utfordringer som inngår i utviklingen av et mer inkluderende arbeidsliv og samfunn. Studenter vil ha mulighet til å videreføre innholdet når de tar emnet MAERGO 4100, Kunnskapstranslasjon, hvor implementeringsvitenskap også er sentralt. Forkunnskapskrav Emnet bygger på studentens kompetanse ved opptak. Læringsutbytte Etter bestått emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om hvordan hverdags- og arbeidsliv kan forstås ut fra teorier om aktivitet og aktivitetsvitenskap anvendt innen ergoterapi oversikt over forskningsmetoder anvendt innen intervensjonsforskning rettet mot hverdags- og arbeidsliv inngående kunnskap om ulike perspektiver for å forstå hverdags- og arbeidslivet i relasjon til helse og samfunnsdeltakelse inngående kunnskap om fasiliterende faktorer og barrierer for arbeidsdeltagelse inngående kunnskap om relasjoner mellom hverdags- og arbeidsliv inngående kunnskap om enkeltintervensjoner og programmer som bruker tilrettelegging som tiltak Ferdigheter Studenten kan tilpasse kunnskapsfundamentet i ergoterapi og aktivitetsvitenskap til intervensjonsutvikling og forskning på hverdags- og arbeidsliv kritisk analysere og anvende utvalgte teorier og modeller relatert til hverdags- og arbeidsliv kritisk lese og anvende forskningslitteratur om intervensjoner som har relevans for hverdagsog arbeidsliv
8 kritisk analysere relasjonen mellom profesjonell intervensjonspraksis, empowerment, bedringsprosesser, motivasjon og klientsentrert praksis kritisk vurdere og bruke resultater fra primær- og sekundær intervensjonsforskning for å fremme deltagelse i hverdags- og arbeidsliv analysere intervensjonsbeslutninger i relasjon til kontekst, etnisitet, kjønn og sosial tilhørighet Generell kompetanse Studenten kan utvikle forskningsbasert kunnskap om enkeltintervensjoner og -programmer som bruker tilrettelegging for å fremme deltagelse i hverdags- eller arbeidsliv formidle forskning til medstudenter, kolleger og offentligheten reflektere kritisk over aktivitetsmønster, livsstil, kultur, alder, sosial tilhørighet og kjønn har for deltagelse i hverdags- og arbeid. Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene er forelesninger, seminarer, oppgaver, gruppearbeid, muntlige presentasjoner og selvstudier. Gjennom hele emnet legges det til rette for at studentene skal arbeide med 3 mappeoppgaver som skal leveres til eksamen; se Vurdering nedenfor. I dette arbeidet står studentsamarbeid og tilbakemeldinger fra faglærer sentralt. Studentene får veiledning i grupper på mappeoppgavene. Vurdering Eksamen Eksamensinnhold Eksamensform Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Læringsutbyttene Kombinert eksamen: 1) Mappe bestående av 3 skriftlige oppgaver á 1500-2000 ord. 2 av disse er individuelle, mens én er skrevet av en gruppe. 2) Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min. 40 minutter? Arbeidet med mappeoppgavene skal pågå gjennom hele emnet. Gradert skala A-F. Hver mappeoppgave vurderes til bestått/ikke bestått (foreløpige karakterer). Dersom én eller flere oppgaver i mappen er vurdert til ikke bestått, kan studenten levere omarbeidet versjon av aktuell(e) oppgave(er) til ny eksamen. Alle tre må være bestått før studenten kan fremstille seg til muntlig eksamen. Muntlig eksamen vurderes til A-F. Dette er eksamenskarakteren som står på karakterutskriften. Ekstern og intern sensor vurderer alle deler av eksamen for alle studentene. Sensur på den skriftlige delen av eksamen kan påklages i samsvar med universitets- og høgskoleloven 5-3. Pensum Sum ca. 1500 sider. Alexanderson, K. & Norlund, A. (eds.). (2004). Sickness absence causes, consequences, and physicians sickness certification practice. A systematic literature review by the Swedish Council on
9 Technology Assessment in Health Care. Scandinavian Journal of Public Health. 32(Supplement 63): 1-263. (263 sider). Allebaek, P. & Mastekaasa A, A. (2004). Chapter 3. Causes of sickness absence: research approaches and explanatory models. Scandinavian Journal of Public Health, 32, 36-43. (9 sider). Alve, G., Madsen, V., Slettebø, Å., Bruusgaard, K. A., Hellem, E. & Langhammer B. (2012). Individual plan in rehabilitation processes: A tool for flexible collaboration? Scandinavian Journal of Disability Research: 1-14. (14 sider). Asbjørnslett, M., Helseth, S. & Engelsrud, G. H. (2013): Being anordinary kid demands of everyday life when labelled with disability, Scandinavian Journal of Disability Research, DOI:10.1080/15017419.2013.787368 (13 sider). Asbjørnslett, M. & Hemmingsson, H. (2008). Participation at school as experienced by teenagers with physical disabilities. Scand J Occup Ther. Sep;15(3):153-61. (9 sider). Beresford, P. (2005). Developing the theoretical basis for service user/survivor-led research and equal involvement in research. Epidemiologia e Psichiatria Sociale, 14 (1), 4-9. (6 sider). Bird, V. J., Le Boutillier, C., Leamy, M., Larsen, J., G., Oades, L., Williams, J. & Slade, M. (2012). Assessing the strengths of mental health consumers: a systematic review. Psychological Assessment. American Psychological Association, 24(4), 1024-1033. (10 sider) Bonsaksen, T., Fagermoen, M. S., &. Lerdal, A. (2014). Trajectories of Self-Efficacy in Persons with Chronic Illness: An Explorative Longitudinal Study. Psychology & Health, DOI: 10.1080/08870446.2013.856432 (14 sider). Bonsaksen, T., Lerdal, A., & Fagermoen, M.S. (2014). Trajectories of Illness Perceptions in Persons with Chronic Illness: An Explorative Longitudinal Study. Journal of Health Psychology, DOI: 10.1177/1359105313504235 (10 sider). Borg, M. (2012). Psykisk helse i et mangfoldig livsløp. In: Grassman, E. J. & Thorsen, K. Livsløp med funksjonshemning. Perspektiver og tilnærminger. Cappelen Akademiske. (344 sider). Borg, M. & Davidson, L. (2008). Recovery as lived in everyday experience, Journal of Mental Health. 17(2), 129-141. (13 sider). Borg, M., Karlsson, B. & Kim, H. S. (2009).User involvement in community mental health services - principles and practices. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing. 16 (3), 285-292. (8 sider). Borg, M, Karlsson, B., Tandora, J. & Davidson, L. (2009). Implementing person-centred care in psychiatric rehabilitation: What does this involve? The Israel Journal of Psychiatry and Related Sciences. 46 (2), 84-93. (10 sider). Borg, M., Veseth, M., Binder, P. E,Topor, A. (2013). Work-Blessing or Distress? Qualitative Social Work. (12) 323-339. (17 sider). Borg, M. & Kristiansen, K. (2008). Working on the edge. Everyday life research from Norway on the meaning of work for people recovering in psychosis. Disability & Society, 23(5), 511-523. (13 sider). Borg, M., Karlsson, B. & Kim, H. S. (2010). Double helix of research and practice - Developing a practice model for crisis resolution and home treatment through participatory action research. Qualitative Studies on Health and Well-being. 5: 4647 - DOI: 10.3402/qhw.v5i1.4647.
10 Boyce, M., Secker, J., Johnson, R., Floyd, M., Grove, B., Schneider, J. & Slade, J. (2008).Mental health service users' experiences of returning to paid employment. Disability & Society, 23(1), 77-88. (12 sider). Bullock, A. & Bannigan, K. (2011). Effectiveness of activity-based group work in community mental health: a systematic review. Am J Occup Ther. May-Jun;65(3):257-66. Review (10 sider). Campbell, N. C., Murray, E., Darbyshire, J., Emery, J., Farmer, A., Griffiths, F. et al. (2007) Designing and evaluating complex interventions to improve health care. BMJ 334(7591):455-459. (5 sider). Case-Smith, J. (2013). Systematic review of interventions to promote social emotional development in young children with or at risk for disability. American Journal of Occupational Therapy, 67, 395 404. http://dx.doi.org/10.5014/ ajot.2013.004713 (10 sider). Case-Smith, J., Frolek Clark, G. J. & Schlabach, T. L. (2013). Systematic review of interventions used in occupational therapy to promote motor performance for children ages birth 5 years. American Journal of Occupational Therapy, 67, 413 424. http://dx.doi.org/10.5014/ajot.2013.005959 (12 sider). Denhov, A., & Topor, A. (2012). The components of helping relationships with professionals in psychiatry: Users' perspective. International Journal of Social Psychiatry, 58(4), 417-424. (8 sider). Dolva, A. S, Lilja, M. & Hemmingsson, H. (2007). Functional performance characteristics associated with postponing elementary school entry among children with Down syndrome. Am J Occup Ther. Jul- Aug;61(4):414-20. (7 sider). Drake, R. E., Deegan, P. E., & Rapp, C. (2010). The promise of shared decision making in mental health. Psychiatric Rehabilitation Journal, 34(1), 7-13. (7 sider). Dures, E., Kitchen, K., Almeida, C., Ambler, N., Cliss, A., Hammond, A. et al. (2012) "They didn't tell us, they made us work it out ourselves": patient perspectives of a cognitive-behavioral program for rheumatoid arthritis fatigue. Arthritis Care Res (Hoboken), Apr; 64(4):494-501. (8 sider). Ellingsen, K. L. & Aas, R. W. (2009). Work participation after acquired brain injury: Experiences of inhibiting and facilitating factors. International Journal of Disability Management Research, 4, 1-11 (12 sider) Frolek, Clark, G. J., & Schlabach, T. L. (2013). Systematic review of occupational therapy interventions to improve cognitive development in children ages birth 5 years. American Journal of Occupational Therapy, 67, 425 430. http://dx.doi.org/10.5014/ajot.2013.006163 (6 sider) Hammel, K. R. W. (2013). Client-centred occupational therapy in Canada: Refocusing on core values. Canadian Journal of Occupational Therapy 80:141. (141 sider). DOI:10:1177/0008417417413497906 Hewlett, S., Ambler, N., Almeida, C., Cliss, A., Hammond, A., Kitchen, K. et al. (2011). Selfmanagement of fatigue in rheumatoid arthritis: a randomised controlled trial of group cognitivebehavioural therapy. Ann Rheum Dis, Jun;70(6):1060-7. (8 sider). Karlsson, B. & Borg, M. (2013). Psykisk helsearbeid som humane og sosiale perspektiver og praksiser. Gyldendal Akademiske. (213 sider). Kjeken, I., Dagfinrud, H., Heiberg, T. & Kvien, T. K. (2010). Multidisciplinary approach to rheumatoid arthritis. In: Hochberg M, Silman A, Smolen J, Weinblatt ME, Weisman M. (eds.) Rheumatology. 5 th ed. Mosby Elsevier. p. 965-71. (7 sider).
11 Kjeken, I., Darre, S, Smedslund, G, Hagen, K. B. & Nossum, R. (2011) Effect of assistive technology in hand osteoarthritis: a randomised controlled trial. Ann Rheum Dis, May 12;70:1447-52. (6 sider). Le Boutillier, C., Leamy, M., Bird, V.J., Davidson, L., Williams, J. & Slade, M. (2011). What does recovery mean in practice? A qualitative analysis of international recovery-oriented practice guidance, Psychiatric Services, 62, 1470-1476. (7 sider). Legg, L., Drummond, A., Leonardi-Bee, J., Gladman, J.R., Corr, S., Donkervoort, M. et al. (2007). Occupational therapy for patients with problems in personal activities of daily living after stroke: systematic review of randomised trials. BMJ, 335(7626):922. (922 sider). Legg, L. & Langhorne, P. (2004) Rehabilitation therapy services for stroke patients living at home: systematic review of randomised trials. Lancet, 363(9406):352-356.(5 sider) Lund, A., Michelet, M., Kjeken, I., Wyller, T. B. & Sveen, U. (2012) Development of a person-centred lifestyle intervention for older adults following a stroke or transient ischaemic attack. Scand J Occup Ther. Mar;19(2):140-9. (10 sider). Epub 2011 Aug 19. Lund, A., Michelet, M., Sandvik, L., Wyller, T. & Sveen U. (2012) A lifestyle intervention as supplement to a physical activity programme in rehabilitation after stroke: a randomized controlled trial. Clin Rehabil. Jun;26(6):502-12. (11 sider). Epub 2011 Dec 14 Otterbacker, K. J. & Maas, F. (1999). How to detect effects: Statistical power and evidence-based practice on occupational therapy research. The American Journal of Occupational Therapy, 53 181-188. (8 sider). Solvang, P. & Slettebø, Å. (2012). Rehabilitering Individuelle prosesser, fagutvikling og samordning av tjenester. Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, 3, 11 og 13. Antall sider? Steultjens, E., Baker, N. & Aas, R. W. (2012) Organizational leadership, health risk screening, individually tailored programs, and supportive workplace culture might reduce presenteeism. Aust Occup Ther J. Jun;59(3):247-8 (2 sider). Tew, J., Ramon, S., Slade, M., Bird, V., Melton, J. & Le Boutillier, C. (2012). Social factors and recovery from mental health difficulties: a review of the evidence. British Journal of Social Work, 42, 443-460. (18 sider). Wade, D. (2011) Complexity, case-mix and rehabilitation: the importance of a holistic model of illness. Clin Rehabil. 25(5):387-395. (9 sider). Winness, M. G., Borg, M. & Kim, H. S (2010). Service users's experiences with help and support from crisis resolution teams. A literature review. Journal of Mental Health. 19(1) 75-87. (13 sider). Aas, R. W. & Skaugen, B. H. (2007b). Sykefraværsarbeid-en tiltakshåndbok. Fundamenteringstiltak, persontiltak og prosjekttiltak. International Research Institute of Stavanger, IRIS. (79 sider). Aas, R. W., Ellingsen, K., Lindø, P. & Moller, A. (2008a). Leadership qualities in the return to work process: A content analysis. Journal of Occupational Rehabilitation, 18, 335-346. (12 sider). Aas, R. W., Thingbø, C., Holte, K. A., Lie, K. & Lode, I. A. (2011). On long term sick leave due to musculoskeletal diseases and disorders. Experiences of work demands. Work. A journal of Prevention, Assessment and Rehabilitation, (In press). (9 sider).
12 Aas, R. W., Tuntland, H., Holte, K., Roe, C., Lund, T., Marklund, S. & Møller, A. (2011). Workplace interventions for neck pain in workers. Cochrane Database of Systematic Reviews, Art. No.: CD008160. DOI: 10.1002/14651858.CD008160.pub2. (91 sider).
13 MAERGO4100 Kunnskapstranslasjon Engelsk emnenavn Knowledge Translation Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i ergoterapi Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omhandler kunnskapstranslasjon og implementeringsvitenskap. Det er stort behov for at kunnskap utvikles i et dynamisk samspill mellom praksis og forskning og at forskning i større grad blir gjort tilgjengelig og anvendes i praksis. At kunnskap anvendes for lite i praksis skyldes dels at forskning gjøres for lite tilgjengelig, dels handler det om at forskningen ikke er godt nok tilrettelagt eller brukbar for praksis. Kunnskapstranslasjon og implementeringsforskning er forskningsfelt som har videreført tradisjonen fra kunnskapsbasert praksis for nettopp å søke å løse disse utfordringene. Emnet er utviklet i samarbeid med Presenter som er en ideell non-for-profit nettverksorganisasjon som bidrar til å omsette forskningsbasert kunnskap slik at det kan nyttes bedre i samfunnet. I tillegg jobber Presenter med å implementere forskningsresultater til praksis, arbeidsliv og politikk. Kunnskapstranslasjon er kompetanse som er viktig for mange helse- og sosialfagprofesjoner. Emnet er derfor åpent for studenter ved andre masterstudier ved fakultetet. Studenter som har tatt MAERGO4000, vil kunne bygge videre på temaer som de har fordypet seg i. Forkunnskapskrav Emnet bygger på studentens kompetanse ved opptak. Læringsutbytte Etter bestått emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis kan anvende kunnskap fra feltet kunnskapstranslasjon, dens definisjoner, teorier og modeller, og metodene for å omgjøre forskningsbasert kunnskap til relevante tiltak for praksis og politikk kan diskutere teorier, modeller og metoder innen implementeringsvitenskap kan angi hovedtrekk i utfordringene knyttet til tiltaksbeslutninger som er basert på forskning har kunnskap om utviklingen av organisasjonen Cochrane Collaboration og metoder for å utvikle systematiske kunnskapsoppsummeringer Ferdigheter Studenten kan analysere relasjon mellom brukere, praksisfelt, politikk og vitenskap integrere forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap i tiltaksbeslutninger kritisk analysere intervensjonsforskning og fundamenterte beslutninger for praksisfeltet
14 Generell kompetanse Studenten kan kritisk vurdere og drøfte forskningsbasert kunnskap, dens begrensninger og mulige bruksområder utenfor det akademiske miljøet ha dybdekunnskap om den komplekse relasjonen mellom forskning og praksis analysere på et viderekommet nivå relevante disiplinære, profesjonelle og forskningsetiske spørsmål som oppstår når kliniske beslutninger tas analysere etiske spørsmål relatert til vitenskapelig formidling mot praksis og politikk Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene er forelesninger, seminarer, skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlige presentasjoner og selvstudier. Vurdering Vurderingsinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Sensorordning: Læringsutbyttene Individuelt skrevet essay med omfang inntil 3000 ord. Studenten arbeider med essayet gjennom hele emnet. Bestått / ikke bestått 2. semester En ekstern og en intern sensor vurderer alle besvarelsene. Ny eksamen For studenter som ikke består ordinær eksamen, arrangeres ny eksamen som går over 4 uker. Det forventes at disse studentene har fulgt undervisningen i emnet og at denne erfaringen kommer dem til gode når ny eksamensbesvarelse skal skrives. For øvrig er bestemmelsene for ny eksamen de samme som for ordinær eksamen. For bestemmelsene for utsatt eksamen: se høgskolens retningslinjer. Pensum Ca. 1200 sider. Aas, R. W. & Alexanderson, K. (2012). Challenging evidence-based decision-making: A hypothetical case study about return to work. Occupational Therapy International, 19:28-44. (17 sider). American Speech Language Hearing Association (2010). What are the basic steps involved in evidencebased practice? Retrieved 9 July, 2010, from http://www.asha.org/academic/questions/evidence-based- Practice-Steps.htm (5 sider). Bennett, S., Bennett, J. W. (2000). The process of evidence-based practice in occupational therapy: Informing clinical decisions. Australian Occupational Therapy Journal 47: 171 180. (10 sider). Borg, M., Karlsson, B., Kim, H.S. & McCormack, B. (2012). Opening Up For Many Voices in Knowledge Construction. Forum: Qualitative Social Research. http://www.qualitativeresearch.net/index.php/fqs/article/view/1793/3317 (16 sider). Buchan, H., Sewell, J. R. & Sweet, M. (2004). Translating evidence into practice. The Medical Journal of Australia 180(6 Supplement): 43 44. (2 sider). Forbes, A. & Griffiths, P. (2002). Methodological strategies for the identification and synthesis of evidence to support decision-making in relation to complex healthcare systems and practices. Nursing Inquiry, 9(3): 141 155. (15 sider).
15 Graham, I., Straus, S. & Tetro,J. (2013). Knowledge translation in health care: moving from evidence to practice. 2 nd ed. Finne også som E-bok (443 sider). Greenhalgh, T. & Wieringa, S. (2011). Is it time to drop the 'knowledge translation' metaphor? A critical literature review. Journal of the Royal Society of Medicine vol. 104. (8) Grimshaw, J. M. & Eccles, M. P. (2004). Is evidence-based implementation of evidence-based care possible? The Medical Journal of Australia 180(6 Supplement): 50 51. (2 sider). Grol, R. & Wensing, M. (2004). What drives change? Barriers to and incentives for achieving evidence-based practice. The Medical Journal of Australia 180(6 Supplement):57 60. (4 sider) Handler, J., Doel, K., Henry, A. & Lucca, A. (2003). Implementing supported employment services in a real-world setting. Psychiatric Services 54(7): 960 962. (3 sider). Hubbard, I. J., Parsons, M. W., Neilson, C. & Carey, L. M. (2009). Task-specific training: evidence for and translation to clinical practice. Occupational Therapy International. 16(3 4): 175 189. (15 sider). Innvær, S. (2009). The use of evidence in public governmental reports on health policy: an analysis of 17 Norwegian official reports (NOU). BMC Health Services Research, 9:177. (177 sider). Innvær, S., Vist, G., Tommald, M. & Oxman, A. (2002). Health policy-makers perceptions of their use of evidence: a systematic review. J Health Serv Res Policy, 7, 4:239-244. (6 sider). Kitson A, Phil D (2009). Knowledge translation and guidelines: a transfer, translation or transformation process? International Journal of Evidence-Based Healthcare. 7(2): 124 139. (16 sider). Larue, E. M., Draus, P. & Klem, M. L. (2009). A description of a web-based educational tool for understanding the PICO framework in evidence-based practice with a citation ranking system. Comput Inform Nurs 27(1): 44 49. (6 sider). Lencucha, R., Kothari, A. & Rouse M. J. (2007). The issue is... knowledge translation: a concept for occupational therapy? American Journal of Occupational Therapy 61(5): 593 596. (4 sider). Lillehagen, I., Vøllestad, N., Heggen, K. & Engebretsen E. (2013) BMJ Open 01/2013; 3(8):e003328. DOI:10.1136/bmjopen-2013-003328: 1-6 (6 sider). McCluskey, A. & Lavarini, M. (2005). Providing education on evidence-based practice improved knowledge but did not change behavior: a before and after study. BMC Medical Education 19(5):40. (10 sider). McCluskey, A., Lovarini, M., Bennett, S., McKenna, K., Tooth, L. & Hoffman, T. (2005). What evidence exists for work-related injury prevention and management? Analysis of an occupational therapy evidence database (OTseeker). British Journal of Occupational Therapy 68(10):447 456. (10 sider). Merijohn, G. K. (2007). Using evidence-based decision making in private practice. Implementing evidence-based decision making in the private practice setting: the 4-step process. Journal of Evidence-Based Dental Practice, 52(5): 263 264. (2 sider). Miles, A., Loughlin, M. & Polychronis, A. (2008). Evidence-based health care, clinical knowledge and the rise of personalized medicine Journal of Evaluation in Clinical Practice 14:621 649. (29 sider).
16 Murray, C. & Frenk, J. (2001). World Health Report 2000: a step towards evidence-based health policy. The Lancet 357(9269): 1698 1700. (3 sider). Porzolt, F., Ohletz, A., Gardner, D., Ruatti, H., Meier, H., Schlotz-Gorton, N. et al. (2003). Evidencebased decision making. The 6-step approach. ACP Journal Club 139(3):A11 A12. (10 sider). Richardson, W. S., Wilson, M. C., Nishikawa, J. & Hayward, R. S. A. (1995). The well-built clinical question: a key to evidence-based decisions. ACP Journal Club 123: A 12. (10 sider). Rosén, M., Axelsson, S. & Lindblom, J. (2008). Släng inte ut observastionsstudier med badvattnet. Bedöm deras kvalitet i stället. Läkartidningen 105(45): 3191 3194. (4 sider). Røvik, K. A. (2007). Trender og Translasjoner: Ideer som former det 21. århundrets organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget, Del 4, Translasjoner: Om spredning, overforing og virkninger av organisasjonsideer, s. 247-363.(17 sider). Sackett, D. L., Rosenberg, W. M., Gray, J. M., Haynes, R. B. & Richardson, W. S. (1996). Evidence based medicine: what it is and what it isn t. British Medical Journal 312: 71 72. (2 sider). Strand, R. & Hannestad, I. S. (2004). Editorial: Reasoning and evidence as sources of support for evidence-based medicine.scandinavian Journal of Primary Health Care 22: 130 131. (2 sider). Straus, S. E., Tetroe, J. & Graham, I. (2009). Defining knowledge translation. CMAJ 181(3 4): 165 168. (4 sider) van Tulder, M., Becker, A., Bekkering, T., Breen, A., del Real, M.T., Hutchinson, A., et al. (2006). Chapter 3. European guidelines for the management of acute non-specific low back pain in primary care. European Spine Journal 15(2): s169 s191. (23 sider). Webster, B. S., Courtney, T. K., Huang, Y. H., Matz, S. & Christiani, D. C. (2005). Physicians initial management of acute low back pain versus evidence-based guidelines. Journal of General Internal Medicine 20(12): 1132 1135. (4 sider). Welch, A. & Dawson, P. (2006). Closing the gap: collaborative learning as a strategy to embed evidence within occupational therapy practice. Journal of Evaluation in Clinical Practice, 12(2), 227 238. (12 sider). Woelk, G., Daniels, K., Cliff, J., Lewin, S., Sevene, E., Fernandes, B. et al. (2009). Translating research into policy: lessons learned from eclampsia treatment and malaria control in three southern African countries. Health Research Policy and Systems, 7(1), 31. (1 side) Woolf, S. H. (2008). The Meaning of Translational Research and Why It Matters: JAMA: The Journal of the American Medical Association, 299,p. 211-213. (3 sider).
17 MAERGO4200 Vitenskapsteori og etikk Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 10 Semester Undervisningsspråk Philosophy of Science and Research Ethics Masterstudium i ergoterapi 1, parallelt med MAERGO4100 Norsk Innledning Emnet inneholder grunnleggende innføring i ulike vitenskapsteoretiske retninger med fokus på temaer med spesiell relevans for helsefagene som kunnskaps- og virksomhetsområde. Sentrale temaer er forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, evidensbasert og erfaringsbasert kunnskap, vitenskapelig realisme og konstruktivisme, og mellom holisme og reduksjonisme. Ulike menneskesyn drøftes og eksempler på ulike teoretiske innfallsvinkler til kroppen diskuteres. Emnet tar opp utfordringer for helsefaglig teori og praksis i møte med moderne vitenskap Forkunnskapskrav Emnet bygger på studentens kompetanse ved opptak. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om de viktigste vitenskapsteoretiske tradisjoner og problemstillinger som har formet synet på kunnskap i helsefagene inngående kunnskap om etiske teorier, modeller og problemstillinger som er viktige for fagområdet Ferdigheter Studenten kan bruke vitenskapsteoretisk kunnskap i møte med praksisnære problemstillinger analysere og drøfte kritisk ulike kilder, og anvende disse i faglige resonnement identifisere og diskutere etiske problemstillinger og dilemmaer i helsefaglig arbeid Generell kompetanse Studenten kan anvende, analysere og kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap innen fagområdet analysere relevante fag- yrkes- og forskningsetiske problemstillinger analysere forholdet mellom teoretisk kunnskap, fagutøvelse og etikk Arbeids- og undervisningsformer Det veksles mellom forelesninger, seminarer med studentaktive diskusjoner, gruppearbeid og selvstudier. Deler av undervisningen er samordnet med andre masterstudier ved fakultetet. Vurdering Eksamen
18 Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen over 5-6 uker. Besvarelse på 3000-3500 ord. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Tidspunkt: 1. semester Sensorordning: Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier og vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode Pensum Pensum er på ca. 800 sider. Bok Thomassen, M. (2006). Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Kap. 1, 3, 5-7 Oslo: Gyldendal akademisk. (98 sider). Artikler og enkeltkapitler i bøker Aadland, E. (2011).Og eg ser på deg : vitenskapsteori i helse- og sosialfag. Oslo: Universitetsforlaget, s.48-65 + s. 254-287. (51 sider). Aadland, E. (2011).Og eg ser på deg : vitenskapsteori i helse- og sosialfag. Oslo:Universitetsforlaget, s.213-253. (30 sider). Benhabib, S. (1994)."Den generaliserade och den konkreta andra: Kohlberg-Gilligan-kontroversen och moralfilosofin». I: Autonomi och gemenskap, Kommunikativ etik, feminism och postmodernism. Gøteborg: Daidalos. (28 sider). Bohr, N. (1985). «Åbent brev til De Forenede Nationer». I: J. Kalckar og. E. Rüdinger (Red.), Naturbeskrivelse og menneskelig erkendelse: Udvalgte artikler og foredrag fra årene 1927-1962. København: Rhodos. (15 sider). Brante T. (2006).Den nya psykiatrien: exempelet ADHD. I: Hallerstedt, G. (red.) Diagnosens makt: Om kunskap, pengar och lidande. Göteborg: Daidalos. (33 sider). Chalmers, A.C. (1999). What is this thing called Science? Buckingham: Open University Press 3rd ed., kap. 7. (17 sider). Flyvbjerg B. (1992).Rationalitet og Magt. Bind I: Det konkretes Videnskab. København: Akademisk forlag, kap. 2. (16 sider). Garland-Thomson, R. (2006). Integrating Disability, Transforing Feminist Theory In L. J. Davis (Ed.), The Disability Studies Reader. Second Edition. New York: Routledge. (17 sider). Goldenberg, M. J. (2006). On evidence and evidence-based medicine: Lessons from the philosophy of science. Social Science & Medicine, 62, 2621-2632. (10 sider). Grimen, H. (2004). «Holisme og reduksjonisme» I: Nortvedt og Grimen, Sensibilitet og refleksjon. Oslo: Gyldendal (15 sider). Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I: A. Molander og L.I. Terum (red.).profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. (14 sider)..
19 Grimen, H. (2009). Debatten om evidensbasering - noen utfordringer. I Evidensbasert profesjonsutøvelse, red. Harald Grimen og Lars Inge Terum, kap. 10 s. 191-222 (31 sider). Grimen, H. (2004). «Realisme og sosial konstruksjonisme» I: Nortvedt og Grimen, Sensibilitet og refleksjon. Oslo: Gyldendal. (24 sider). Hacking, I. (1999). The social construction of what? Cambridge, Mass.: Harvard University Press, kap.2. (28 sider). Harding, S. (1993). «Rethinking standpoint epistemology: What is «strong objectivity»?» I: L. Alcoff og E. Potter (red.) Feminist epistemologies. New York: Routledge (25 sider). Holm, A. B. (2011). Videnskab i virkeligheden, kap. 2 «Positivismen: Den første videnskabsteori». Fredriksberg: Samfundslitteratur (21 sider). Kuhn, T. S. (2002). Vitenskapelige revolusjoners struktur. Oslo: Spartacus Forlag, kap. VI og VII. (22 sider). Løgstrup, K. E. (2008) [1958] Den etiske fordring. København: Gyldendal, kap. 1. (22 sider). Merleau-Ponty, M. (1994). Kroppens fenomenologi. Oslo: Pax forlag, s.104-111 og 169-170. (9 sider). Merton, R.K. (1968). Science and democratic social structure. I: Merton, R.K. Social Theory and Social Structure. New York: The Free Press. (11 sider). Moi, T. (2001).Jeg er en kvinne. Hva er en kvinne? Beauvoirs forkastelse av essensialisme og nominalisme. Oslo: Pax forlag. (13 sider). Murphy, R.F. (1990).The body silent. New York: W.W. Norton & Company ltd., s.112-136 (14 sider). Polanyi, M. (2001). Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunnskap. Oslo: Spartacus, kap. 1 (22 sider). Popper, K. (2007). Hva er vitenskap. Demarksjonsproblemet». I: Kritisk tenkning: Utvalgte essay. Oslo: Pax forlag. (29 sider). Ruyter, K. (2003). «Forskningsetikkens spede begynnelse og tilblivelse: beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn». I: Forskningsetikk: beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn. K. W. Ruyter, red. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 17-38 (21 sider).. Skjervheim H. (2002). Mennesket. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 2. (16 sider). Skjervheim H. (2002). «Det instrumentalistiske mistaket». I: Mennesket. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 11. (8 sider). Skorgen, T. (2006). «Fordommens produktive mening og forståelsens universalitet» I: S. Lægreid og T. Skorgen Hermeneutikk en innføring. Oslo: Spartacus forlag, kap.12. (26 sider). Svenaeus, F. (2003). Fenomenologi: med livsvärlden som grund. I: F. Svenaeus. Sjukdommens mening. Stockholm: Natur och kultur, s 43-65 (22 sider). Thornquist, E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Kap. 2, Rasjonalisme. Bergen: Fagbokforlaget (20 sider).
20 Vetlesen, A. J. (2007). «En ny etikk for en ny tid» I: Hva er etikk? Oslo: Universitetsforlaget. (14 sider). Weber, M. (1999). Verdi og handling. Kap. 2 + innledning ved Fredrik Engelstad. Oslo: Pax (30 sider). Wendell, S. (1996). The Rejected Body: Feminist Philosophical Reflections on Disability. New York: Routledge, kap. 7. (15 sider). Wyller T. (2005).«Dydsetikk, medborgerskap og sosial praksis.» I: Christoffersen S. Aa. (red.) Profesjonsetikk. Om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker. Oslo: Universitetsforlaget. (22 sider). Young, Robert J. C. (2001). Postcolonialism: an historical introduction. Oxford: Blackwell Publishing, s. 57-69 (12 sider).
21 MAERGO4300 Kvantitativ forskningsmetode Engelsk emnenavn Quantitative methodology Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i ergoterapi Studiepoeng 10 Semester 1 og 2, parallelt med MAERGO4000 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet vil tematisere ulike forskningsdesign og metoder for innsamling av kvantitative data. Ulike statistiske teknikker og analyse av kvantitativ forskning vil bli vektlagt. Det vil bli gitt en innføring i bruk av statistikkprogrammet SPSS. Dokumentasjon og kommunikasjon av kvantitativ forskning vil også bli tatt opp. Forkunnskapskrav Emnet bygger på studentens kompetanse ved opptak. Forkunnskapskrav Emnet bygger på studentens kompetanse ved opptak. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om kvantitative forskningsdesign kvantitative metoder for datainnsamling og analyse statistiske metoder Ferdigheter Studenten kan kritisk vurdere kvantitative studier formulere et forskningsspørsmål som lar seg besvare med kvantitativ metode utforme et kvantitativt forskningsdesign velge relevante målemetoder gjøre statistiske beregninger analysere resultater Generell kompetanse Studenten kan analysere relevante kvantitative fag- og forskningsetiske problemstillinger anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre kvantitative arbeidsoppgaver og prosjekter formidle kvantitative faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner
22 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt til ukesamlinger i høst- og vårsemesteret og avsluttes med eksamen. Deler av undervisningen i emnet er samordnet med andre masterstudier ved fakultetet. Arbeidsformene veksler mellom forelesning, seminar med studentaktive diskusjoner, seminar i datalaboratorium, gruppearbeid og selvstudier. Vurdering Eksamen Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Kalkulator er tillatt hjelpemiddel. Tidspunkt: 2. semester Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Sensorordning: Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier og vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Hjelpemidler til eksamen Kalkulator er tillatt hjelpemiddel. Pensum Pensum er på ca. 800 sider Bøker Bjørndal, A., og Hofoss, D. (2006). Statistikk for helse- og sosialfagene. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1-13, 16-18. (177 sider). Laake, P., Hjartåker, A., Thelle, D.S., Veierød, M.B. (2007).Epidemiologiske og kliniske forskningsmetoder. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, 3, 4, kap. 5.1-5.4 og 5.11-5.13, kap. 6, 7, 8, 10,11, 14 (289 sider). Pallant, J. (2010). SPSS - Survival Manual (3rd Ed.) McGraw-Hill Open University Press, New York. Kap. 3-22 (s. 16-299) (295 sider). Artikler (ca. 40 sider) Quality criteria were proposed for measurement properties of health status questionnaires. Terwee CB, Bot SD, de Boer MR, van der Windt DA, Knol DL, Dekker J, Bouter LM, de Vet HC. J Clin Epidemiol. 2007 Jan;60(1):34-42. Epub 2006 Aug 24. PMID:17161752 The COSMIN checklist for evaluating the methodological quality of studies on measurement properties: a clarification of its content. Mokkink LB, Terwee CB, Knol DL, Stratford PW, Alonso J, Patrick DL, Bouter LM, de Vet HC. BMC Med Res Methodol. 2010 Mar 18;10:22. doi: 10.1186/1471-2288-10-22. PMID: 20298572 Rating the methodological quality in systematic reviews of studies on measurement properties: a scoring system for the COSMIN checklist. Terwee CB, Mokkink LB, Knol DL, Ostelo RW, Bouter LM, de Vet HC. Qual Life Res. 2012 May;21(4):651-7. doi: 10.1007/s11136-011-9960-1.PMID: 21732199 Single subject research designs for disability research.
23 Zhan S, Ottenbacher KJ. Disabil Rehabil. 2001 Jan 15;23(1):1-8. Review. PMID:11213316 The statistical analysis of single-subject data: a comparative examination. Nourbakhsh MR, Ottenbacher KJ. Phys Ther. 1994 Aug;74(8):768-76.PMID:8047564
24 MAERGO4400 Kvalitativ forskningsmetode Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Qualitative Methodology Masterstudium i ergoterapi Norsk Innledning Emnet inneholder en grunnleggende innføring i ulike forskningsdesign og metoder for innsamling og analyse av data i kvalitativ forskning. Tre sentrale metoder vektlegges: kvalitative forskningsintervju, deltakende observasjon og tekstanalyse. Analyse og tolkning av empiriske data vil være sentralt i undervisningen, i tillegg til dokumentasjon, kommunikasjon og formidling av kvalitativ forskning. Forkunnskapskrav Emnet bygger på studentens kompetanse ved opptak. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om kvalitative forskningsdesign inngående kunnskap om bruk av kvalitative tilnærminger i innsamling, analyse og formidling av empiriske materiale Ferdigheter Studenten kan formulere problemstillinger som kan besvares ved bruk av kvalitativ metode utvikle et kvalitativt forskningsdesign velge og begrunne egnede forskningsmetoder analysere, tolke og formidle empirisk materiale ved bruk av kvalitativ metode Generell kompetanse Studenten kan analysere relevante problemstillinger ved bruk av kvalitative metoder anvende teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter til å gjennomføre kvalitative arbeidsoppgaver og prosjekter analysere, tolke og formidle kvalitative studier og konklusjoner Arbeids- og undervisningsformer Det veksles mellom forelesninger, seminarer med studentaktive diskusjoner, gruppearbeid og selvstudier. Deler av undervisningen i emnet er samordnet med andre masterstudier ved fakultetet.
25 Vurdering Eksamen Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Læringsutbyttene Individuell skriftlig eksamen, 4 timer. Ingen hjelpemidler tillatt. 2. semester Gradert skala A-F Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier og vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler er tillatt. Pensum Pensum er på ca. 800 sider Bøker Fangen, K. (2010). Deltakende observasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-7 og 9-14 (250 sider). Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskingsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 6-16 (179 sider). Malterud, K. (2003). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-9 (100 sider). Artikler og enkeltkapitler i bøker Bergström, G. Boréus, K. (2005).Textens mening och makt. Metodbok i samhällsvetenskaplig text- och diskursanalys. Lund: Studentlitteratur. Kap. 1,3 og 8 (140 sider). Brekke, M. (2006). Analyse og fortolkning av tekst i forskningen. I: Brekke, M. (red), Å begripe teksten. Om grep og begrep i tekstanalyse. Kristiansand: Høyskoleforlaget (19 sider). Flyvbjerg, B. (2006).Five misunderstandings about case-study research. Qualitative Inquiry 12: 219-245 (25 sider). Grue, J. (2011). Maktbegrepet i kritisk diskursanalyse: mellom medisinske og sosiale forståelser av funksjonshemming. I: Hitching T.R, Nilsen, A.B, og Veum A., (red) Diskursanalyse i praksis. Metode og analyse (19 sider). Nilssen, V. L. (2012). Analyse i kvalitative studier: den skrivende forskeren. Oslo: Universitetsforlaget. Kap, 1,2,3, 7, 8 (93 sider).
26 MAERGO5900 Masteroppgaven Engelsk emnenavn Master Thesis Studieprogrammet emnet inngår i Masterstudium i ergoterapi Studiepoeng 60 Semester 3 og 4 Undervisningsspråk Norsk Innhold Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig og veiledet forskningsarbeid basert på en empirisk undersøkelse eller en drøfting av perspektiver innen hverdags- og/eller arbeidsliv. Den kan være et frittstående arbeid eller inngå som et avgrenset, men selvstendig del av et pågående prosjekt. Masteroppgaven skal inneholde et utkast til en vitenskapelig artikkel og en kappe hvor enkelte deler av artikkelen kan utdypes. Forkunnskapskrav Alle emner i 1. studieår må være bestått før veileder til masteroppgaven kan oppnevnes. Læringsutbytte Etter bestått emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har avansert kunnskap om relevant forskning, teorier og metoder av viktighet for å arbeide med et avgrenset forskningsspørsmål innen hverdags- og/eller arbeidsliv Ferdigheter Studenten kan utvikle et forskningsdesign og gjennomføre analyser på eget eller foreliggende materiale samt formidle resultatene på en tilfredsstillende måte Generell kompetanse Studenten kan utforme, igangsette og gjennomføre mindre forskningsoppgaver vurdere metodiske og teoretiske forutsetninger for vitenskapelige undersøkelser formidle resultater av egen og andres forskning Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer og veiledning. Ved starten av 2. studieår samles studentene på seminar hvor fokus er på prosjektbeskrivelsene. Studentene får presentere sin beskrivelse og får tilbakemelding fra veiledere/faglærere og medstudenter. På bakgrunn av dette kan det bli aktuelt å forbedre prosjektbeskrivelsen. I løpet av den påfølgende uken leverer studenten den endelige beskrivelsen. Alle studentene skal ha fått tildelt veileder senest 3 uker etter at prosjektbeskrivelsen er levert. Student og veileder skal utforme en skriftlig avtale som regulerer ansvars- og rettighetsforhold, tidsrammer og tilgjengelighet. Veileder skal godkjenne den endelige prosjektbeskrivelsen.
27 Veiledningen vil være det viktigste virkemiddelet for studenten i hele prosessen fra studentens beslutninger om formulering av forskningsspørsmål, for å sikre kvaliteten av datainnsamling og dataanalyse, og også for å diskutere og sikre at prosjektet er i henhold til de forskningsetiske konvensjoner. Studenten har krav på inntil 15 timer veiledning, Det arrangeres fire seminarer à 1 dag i løpet av masteroppgaveåret i tillegg til startseminaret. Studentene får her mulighet til å diskutere sitt prosjekt og få tilbakemelding fra medstudenter og veiledere/forelesere. Vurdering Alle andre emner må være bestått før masteroppgaven kan leveres. Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Læringsutbyttene Individuell skriftlig oppgave og muntlig eksamen Den skriftlige oppgaven skal være et utkast til en forskningsartikkel på mellom 4000 og 5000 ord. Artikkelen kan skrives på norsk eller engelsk. Muntlig eksamen er på inntil 60 minutter og kan også gjennomføres på norsk eller engelsk. 4. semester Gradert skala A-F. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må skriftlig oppgaven være vurdert til A-E. Dette er en foreløpig karakter som kan justeres ett trinn opp eller ned etter muntlig eksamen. En ekstern og en intern sensor for alle studentene. Sensur på den skriftlige delen kan påklages i samsvar med universitets- og høgskolelovens 5-3. Dersom ny sensur fører til endret karakter, må studenten fremstille seg til muntlig eksamen på nytt. For bestemmelser om ny/utsatt eksamen vises til høgskolens forskrift om studier og eksamen.
Til studieutvalget HF Dato: 14. januar 2013. Saksnr.: 2014/241 Journalnr.: StuHF-sak 2/14 Saksbehandler: Else Moe RETNINGSLINJER FOR OPPNEVNING OG BRUK AV SENSORER VED HIOA PRESISERINGER GJELDENDE FOR FAKULTET HF Vedlagte notat er en omarbeiding av notatet med samme tema som ble drøftet i møte i Studieutvalget 6.11.13 (StuHF-sak 36/13). Arbeidsgruppen har konsentrert presentasjonen til 4 områder. Gruppen vurderer det slik at her er det behov for en drøfting og en konklusjon som skal gjøres gjeldende for fakultetet. FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget støtter at følgende presiseringer av retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA gjeldende for fakultet HF: Stor grad av skjønnsutøvelse innebærer at det i mer enn 25 % av eksamensoppgavene, jf. deres vekting/poeng, anvendes skjønn. Hvis det skal kunne benyttes bare en eksamenssensor, må minimum 75 % av eksamensoppgaven kunne sensureres etter en på forhånd fastsatt fasit, eller ha absolutte svar. Uttrekk av besvarelser skal utgjøre minimum 50 besvarelser eller 25 % av innleverte besvarelser. Ved eksamener med færre enn 10 kandidater kan uttrekk av besvarelser ikke benyttes. Ekstern sensor skal da sensurere alle besvarelsene. Studieutvalget anbefaler at interne sensorer oppnevnes samtidig som de blir tilsatt i faglig stilling ved et studieprogram, emnegruppe, emne e.l. De oppnevnes for hele tilsettingsperioden, og oppnevningen opphører når arbeidsforholdet opphører. En som har hatt veilederansvar overfor en kandidat i forbindelse med en skriftlig eksamen, kan ikke være intern sensor på denne kandidatens besvarelse. Ingrid Narum Else Moe Vedlegg: -Vedlegg 1 Notat fra arbeidsgruppe - Vedlegg 2 Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA
Notat Dato: 14.01.2014 Saksnr./arkivnr.: 2014/241 Til: Studieutvalget HF Saksbehandler: Studieadministrasjonen Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA presiseringer gjeldende for fakultet HF Innledning Studieutvalget ved HiOA vedtok i sitt møte 13. juni 2013 nye retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA. Studieadministrasjonen ved HF ser at retningslinjene på noen punkter er åpne for bruk av skjønn/tolkning. Vi mener det bør være et mål at studentene ved fakultetet skal behandles likt, og at det derfor bør avklares hvordan disse punktene skal tolkes ved fakultetet. Studieadministrasjonen la frem utkast til diskusjon på møte i studieutvalget 6. november 2013. På grunnlag av tilbakemeldinger på dette møtet er notatet endret. Vi foreslår presiseringer på følgende områder: 1. Bruk av bare én sensor pr. besvarelse ved eksamen 2. Uttrekk av besvarelser til ekstern sensur 3. Oppnevning av interne sensorer 4. Anonymitet ved sensur 1. Bruk av bare én sensor pr. besvarelse ved eksamen Fra retningslinjene punkt 2.2: «Hovedregelen er at det skal være to sensorer ved muntlig og skriftlig eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-1 tredje ledd. Med dette menes at det skal være to eksamenssensorer ved eksamen eller prøve der resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium. Det kan være to Fakultet for helsefag Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 50, 0167 Oslo. Telefon: 22452400, postmottak@hioa.no, www.hioa.no