Avkastningshistorikk Hvilken avkastning er det rimelig å anta at Pensjon Pluss Langsiktig ville hatt med sin langsiktige måte å plassere pensjonspenger? Og hvilke forventninger er det rimelig å ha for slik forvaltning de neste 30 årene? De siste 30 årene har vært dramatiske for de som sparer kortsiktig, men lønnsomme for de som plasserer langsiktig; Bankkrise inn i 1990- årene, dotcom- boble inn på 2000- tallet, finanskrise inn i 2008, nullrenteeksperiment de siste 8 årene her representert med amerikanske aksjer (som over mange år naturlig nok har tilsvarende avkastning som globale aksjer): 1000 Globale aksjer siste 30 år ( amerikanske aksjer 7 prosent pr. år) 100 01.12.1987 01.06.1988 01.12.1988 01.06.1989 01.12.1989 01.06.1990 01.12.1990 01.06.1991 01.12.1991 01.06.1992 01.12.1992 01.06.1993 01.12.1993 01.06.1994 01.12.1994 01.06.1995 01.12.1995 01.06.1996 01.12.1996 01.06.1997 01.12.1997 01.06.1998 01.12.1998 01.06.1999 01.12.1999 01.06.2000 01.12.2000 01.06.2001 01.12.2001 01.06.2002 01.12.2002 01.06.2003 01.12.2003 01.06.2004 01.12.2004 01.06.2005 01.12.2005 01.06.2006 01.12.2006 01.06.2007 01.12.2007 01.06.2008 01.12.2008 01.06.2009 01.12.2009 01.06.2010 01.12.2010 01.06.2011 01.12.2011 01.06.2012 01.12.2012 01.06.2013 01.12.2013 01.06.2014 01.12.2014 01.06.2015 01.12.2015 01.06.2016 01.12.2016 Pensjon Pluss Langsiktig plasserer over tid 8 av 10 kroner bredt spredt på globale aksjer og de resterende 2 kronene i norske statsobligasjoner ( cash ). Dette gjør vi fordi siste 145 års historie *) tilsier at dette gir høyest forventet alderspensjon. Vi justerer for prisstigning fordi inflasjon historisk sett er den største trusselen for pensjonssparing. Men før vi besvarer spørsmålet om langsiktig avkastning etter prisstigning, vil vi svare på spørsmålet slik det oftest blir stilt i det daglige; Siste års avkastning uten å justere for prisstigning sammenlignet med slik andre pensjonsleverandører plasserer pensjonspengene for sine kunder? Innskuddspensjon har ikke lang historikk i Norge, men la oss starte med de som har tall for de siste 10 årene: Side 1 av 5
Som tabellen viser, er tallet for en plassering i 80% globale aksjer de siste 10 årene gjennomsnittlig 8 % pr. Dette betyr at en slik plassering ville være blant de fem beste. Og tallet er før vi tar hensyn til lavere risiko og lavere kostnader sammenlignet med de andre på listen Bildet er det samme for de siste 5 årene: Men hva ville skjedd om også de med kort tid igjen til utbetaling alderspensjon hadde plassert pengene sine langsiktig. Hva eksempelvis med henne som startet utbetalingen i 2007, like før aksjekursene falt nesten til det halve i 2008-9... maksimal uflaks? Nei! Side 2 av 5
Aksjer 2006-2016 200 150 100 50 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Sum utbetalt over 10 år pr 100 kroner på pensjonskontoen, justert for prisstigning: Investeringsportefølje: 80% aksjer 20% statsobligasjoner 0% aksjer 100% statsobligasjoner Sum utbetalt: 108,60 kroner 99,10 kroner Vi har gjort en analyse av alle slike 10- års utbetalingsperioder fra sent på 1800- tallet *). Analysen viser at selv eksempelpersonen vår ( 80/20 ) ville få mer utbetalt pr hundrelapp oppspart og justert for prisstigning, enn om hun da hadde pengene plassert i statsobligasjoner med minimal rentebinding ( cash ). Hvordan er det mulig? Ingen kan ta ut pengene i ett beløp, men må ta ut alderspensjon over minst 10 år. Historien lærer oss at aksjekurser faller mye, men også at fallene oftest er kortvarige og nesten alltid kortere enn 10-15 år. Den raske innhentingen etter kursfallet i 2008-9 er altså ikke enestående, men snarere typisk. For langsiktig sparing er altså år med verdifall en mulighet for å øke avkastningen ved å kjøpe aksjer til lave priser, heller enn en risiko for lavere alderspensjon. Tabellen eksemplifiserer også grunnen til at vi har valgt 80% aksjer heller enn 100%. Grafen er basert på tall for årene fra 1999 til 2016: Årlig avkastning, før og etter prisstigning, for ulike kombinasjoner globale aksjer og norske statsobligasjoner siste 1-17 år Side 3 av 5
Etter vår vurdering er fokus på kortsiktig avkastningshistorikk en av de viktigste grunnene til at nordmenn idag i gjennomsnitt ligger an til å tape halvparten av den alderspensjonen de burde fått fra sin innskuddspensjon. Vi velger derfor å fokusere på vegne av dem som sparer langsiktig til alderspensjon; Å redusere risikoen for tap av kjøpekraft for den fremtidige alderspensjonen på grunn av unødvendig kortsiktig (og dyr) plassering av pensjonspengene. Grafen nedenfor illustrerer hva vår analyse av siste 145 års historikk forteller at det er rimelig å forvente av fremtidig avkastning. Det er rimelig å forvente at total utbetaling pr hundrelapp kan bli 700 kroner, men eksempler som tilsier at den kan bli 1800 kroner. Historien tilsier at det rimelig å anta at den i verste fall blir 400 kroner. Gitt dagens utgangspunkt med relativt høye aksjekurser og historisk lave renter, er det rimelig å anta at avkastningen de nærmeste årene fremover kan bli svak. Men historien viser altså at det i slike perioder er svært risikabelt å bli kortsiktig. Det er nettopp i slike perioder grunnlaget legges får god langsiktig avkastning ved å kjøpe mer aksjer ( rebalansere ) heller enn å selge aksjer når de har blitt billigere ( selge høns i regnvær ). Årlig avkastning fra globale aksjer historisk har ligget rundt 3 prosentpoeng over risikofri rente (statsobligasjoner). Renten på statsobligasjoner ligger i dag rundt og til dels under null prosent etter prisstigning. Etter vår vurdering er det derfor rimelig å anta at den gjennomsnittlige avkastningen Pensjon Pluss Langsiktig de nærmeste 10 årene vil være negativ i perioder og totalt rundt 3 prosent etter prisstigning. Det er imidlertid etter vår vurdering rimelig å anta at den over de neste 30-40 årene i gjennomsnitt vil bli vesentlig høyere. Side 4 av 5
Og dessuten: Grafen nedenfor viser forventet utbetaling dersom alle pengene var plassert i kontanter (statsobligasjoner med kort løpetid); Forventet utbetaling for kontanter er lavere enn selv den dårligste utbetalingen for 80 prosent aksjer så fremt horisonten er mer enn rundt 15 år! *) Kilde: http://www.econ.yale.edu/~shiller/data.htm) Side 5 av 5