Markedet for verdipapirfond 2014

Transkript

1 Markedet for verdipapirfond 214 Pressekonferanse Verdipapirfondenes forening 22. januar 214 Administrerende direktør Lasse Ruud

2 Avkastningen i de ulike fondsgruppene i 214 underbygget lærerbokens tese: «Jo høyere risiko du tar, jo høyere avkastning kan du forvente». Svekket kronekurs bidro godt til avkastningen i aksjefond som investerer utenlands i 214. Faste spareavtaler i aksjefond og kombinasjonsfond har vært svært lønnsomt de siste 5 årene. Uvektet gjennomsnittlig avkastning for ulike fondsgrupper. 214 Årlig snitt siste Samlet siste 5 år 5 år Pengemarkedsfond 2,3 % 2,8 % 14,7 % Obligasjonsfond -2 år 3,2 % 3,4 % 18,2 % Obligasjonsfond 2-4 år 5,8 % 5,2 % 29, % Obligasjonsfond 4+ år 9,4 % 6,2 % 35,2 % Andre rentefond 1) 4,3 % 6, % 33,6 % Norske Kombinasjonsfond 9,2 % 7,6 % 44,1 % Internasjonale Kombinasjonsfond 1,6 % 7,8 % 45,7 % Norske aksjefond 8,2 % 8,6 % 51,2 % Nordiske aksjefond 17,3 % 12,9 % 83,7 % Europeiske aksjefond 12,8 % 1,4 % 64,3 % Nye Markeder 16,7 % 5,7 % 32,1 % Globale aksjefond 24,2 % 13,7 % 9,3 % 1) I hovedsak rentefond som tar noe større kredittrisiko enn obligasjons- og pengemarkedsfond. Alle avkastningstall i norske kroner. Kilde: Oslo Børs og VFF

3 Overblikk over markedet for verdipapirfond Desidert høyest nettotegning i obligasjonsfond 214: Samlet nettotegning på 11 1) mrd. kroner, hvorav Aksjefond: -14,7 mrd. kroner Kombinasjonsfond: 13,4 mrd. kroner Obligasjonsfond: 96,1 mrd. kroner Pengemarkedsfond: -1,2 mrd. kroner Andre rentefond: 7,3 mrd. kroner Nettotegning totalmarkedet Forvaltningskapital på 836 mrd. kroner Forvaltningskapital totalmarkedet (per 31. des) Den økte med 173 mrd. kroner i 214. Av denne økningen utgjorde 77,8 mrd. kroner avkastning for fondskundene og 95,2 mrd. kroner (11,2 mrd. kroner 6, mrd. kroner 1) ) nettotilførsel av nye midler ) Av 11,2 mrd kroner utgjorde 6, mrd. kroner reinvesterte utbytter i rentefond. Kilde: VFF

4 Norske institusjonskunder 1) «Proffene» tegnet primært i obligasjonsfond i 214 Norske institusjonskunder nettotegnet for 95,5 mrd. kroner i løpet av 214, hvorav Aksjefond: -,5 mrd. kroner Kombinasjonsfond: 8,9 mrd. kroner Obligasjonsfond: 86,6 mrd. kroner Pengemarkedsfond: -3,4 mrd. kroner Andre rentefond: 4,6 mrd. kroner Norske institusjonskunder har nå 487 mrd. kroner i verdipapirfond, hvorav Aksjefond: 17 mrd. kroner Obligasjonsfond: 2 mrd. kroner Pengemarkedsfond: 53 mrd. kroner Andre rentefond: 39 mrd. kroner 1) Norske institusjonelle kunder er definert som norske kunder som ikke er registrert med personnummer. Typisk er dette forsikringsselskaper, pensjonskasser, kommuner, stiftelser eller aksjeselskap Nettotegning institusjonskunder Forvaltningskapital institusjonskunder Kilde: VFF

5 Utenlandske kunder Negativ nettotegning etter år med eksportsuksess Utenlandske kunder nettosolgte for 7 mrd. kroner i løpet av 214, hvorav Aksjefond: -12,9 mrd. kroner Kombinasjonsfond:,1 mrd. kroner Obligasjonsfond: 1,7 mrd. kroner Pengemarkedsfond:,8 mrd. kroner Andre rentefond: 2,3 mrd. kroner Utenlandske kunder har nå 9 mrd. kroner i aksjefond, og 17 mrd. i rentefond. 9 mrd. kroner i aksjefond utgjør over 2 % av den samlede forvaltningskapitalen i aksjefond. De har også 8 mrd. kroner i «andre rentefond», som utgjør 13 % i den fondsgruppen Nettotegning utenlandskekunder Forvaltningskapital utenlandskekunder Kilde: VFF

6 Pensjonsmidler med fondsvalg Ny kategori i vår statistikk f.o.m. 213 Inngikk tidligere i kategorien «Norske personkunder» Omfatter norske personkunders innskuddspensjon og andre pensjonsprodukter hvor den enkelte kan foreta investeringsvalg i verdipapirfond og som inngår i VFFs statistikk Nettotegning pensjonmidler med fondsvalg Pensjonsmidler med fondsvalg: Nettotegning 8 mrd. kroner i 214 Forvaltningskapital per : 9 mrd. kroner Forvaltningskapital pensjonmidler med fondsvalg Kilde: VFF

7 Norske personkunder Tegnet mest i kombinasjonsfond og obligasjonsfond Norske personkunder nettotegnet for 4,4 mrd. kroner i løpet av 214, hvorav Aksjefond: -3,4 mrd. kroner Kombinasjonsfond: 4,4 mrd. kroner Obligasjonsfond: 2,6 mrd. kroner Pengemarkedsfond: mrd. kroner Andre rentefond:,6 mrd. kroner Nettotegning norske personkunder ) Fall i forvaltningskapitalen i 213 på grunn av ny inndeling av fondsstatistikken der 9 mrd. kroner, som tidligere gikk inn i personstatistikken, er omdefinert til «Pensjonsmidler med fondsvalg» Forvaltningskapital norske personkunder ) 72 1) Kilde: VFF

8 Nordmenns 1) plasseringer i aksjefond og kombinasjonsfond er nå 73,2 mrd. kroner høyere enn før finanskrisen ( ) Av denne økningen skyldes 16,6 mrd. kroner netto nytegning og 56,6 mrd. kroner avkastning. Avkastningen i perioden skyldes: Forvaltningskapital aksjefond og kombinasjonsfond Aksjemarkedene har mer enn gjenvunnet verdiene fra før finanskrisen. Nordmenn nettotegnet 12,1 mrd. kroner i aksjefond og kombinasjonsfond i perioden okt. 8 til des. 9, da aksjekursene sett i ettertid var svært lave Siden utgangen av 27 har nordmenn hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning i aksjefond og kombinasjonsfond på 6,1 prosent. Det er høyere enn Oslo Børs (2,3 prosent), pga. den høye nettotegningen under finanskrisen, da aksjekursene var lave ) Definert som sum norske privatpersoners direkteplasseringer og pensjonsmidler med individuelt fondsvalg i aksjefond og kombinasjonsfond. Kilde: VFF

9 Hvor mye kunnskap har nordmenn om langsiktig aksjesparing? Opinion gjennomførte en utvalgsundersøkelse for VFF om dette i uke 2 i respondenter i et landsrepresentativt utvalg over 18 år, har svart.

10 «For å tjene penger i aksjemarkedet må man følge godt med» Mange har misforstått, og en del er usikre. Sparing i aksjefond gir risikospredning og må være langsiktig, der man ikke behøver å følge med eller være aktiv. 32 % 9 % 59 % Spareavtaler tydeliggjør dette enda mer. Enig Uenig Vet ikke/usikker

11 «Hvis man har en gitt sum investert i aksjemarkedet, tar man høyere risiko jo flere selskaper man kjøper aksjer i» En del har forstått, men mange er usikre 11 % Investerer man i flere aksjer, får man spredt og dermed redusert risikoen (den eneste «gratis lunsj» i finansteorien). Aksjefond investerer i mange selskaper og gir god risikospredning. 47 % Enig Uenig Vet ikke/usikker 42 %

12 «I aksjemarkedet bør man bare investere penger man har råd til å tape» Mange har misforstått Fornuftig svar hvis man skal kjøpe et fåtall enkeltaksjer. Aksjefond investerer i mange selskaper, noe som reduserer risikoen betraktelig. Lang tidshorisont, evt. kombinert med spareavtaler reduserer risikoen ytterligere 5 % 18 % 77 % Enig Uenig Vet ikke/usikker

13 «Man bør bare investere i aksjemarkedet hvis man har betalt ned all gjeld» En del har misforstått, og mange er usikre. Hvis «moderat» boliglån: 23 % Aksjefond har jo høyere forventet avkastning enn boliglånsrenten. 48 % Og risikoen reduseres gjennom langsiktighet. Diversifisering (bolig+aksjer). Start sparingen i aksjefond tidlig nok til å få med noe «rentes rente». Enig Uenig Vet ikke/usikker 29 %

14 Konklusjon Overdreven frykt og mangel på kunnskap om langsiktig aksjesparing blant nordmenn flest. Bør skolen lære elevene mer om sparing? Lyspunkt: En vesentlig større andel av de som har penger i aksjefond svarer riktig på de fire spørsmålene enn de som ikke har penger i aksjefond. Fondsbransjen selv prøver å lære opp våre kunder, og promoterer spareavtaler i aksjefond og kombinasjonsfond.