Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold



Like dokumenter
Utfordringer og muligheter for Østfold-kommuner Tor Gunnar Jantsch

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hvilke utfordringer står VAsektoren. Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Hvordan håndtere vegvann?

Innledning: Hvorfor bør kommunene samarbeide mer? Toril Hofshagen, Norsk Vann

Vannbransjen: Utfordringer og muligheter

Kommunenes muligheter og utfordringer i klimatilpasningsarbeidet + Litt VA-jus. Av Elin Riise, Norsk Vann

Vann- og avløpssektoren. Utfordringer og muligheter

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Utfordringer for VAsektoren

Aktuelle utfordringer i vannbransjen hva skjer og hva må vi sammen gjøre framover? Einar Melheim, Norsk Vann

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Nasjonal høringskonferanse Avløp i vannforvaltningsplanene kommunenes viktigste bidrag? v/arne Haarr Norsk Vann

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Kommunenes muligheter og utfordringer i klimatilpasningsarbeidet + Nyheter fra Norsk Vann. Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

Benchmarking i Norge med

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 44/ Overhalla kommunestyre

Norsk Vann arbeider kontinuerlig med å forbedre rammebetingelsene for vannsektoren

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008

Fra plan til handling

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Gjertrud Eid, Norsk Vann

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

MEF-notat nr Fokus på VA-Norge I

Medlemsskap i Norsk Vann

Eco-Link AS Copyright OTT Hydromet 20 16

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Fra spredt avløp til kommunal kloakk på Kvammen/Rødde. -orientering om spredt avløp og vannmiljø

Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer:

Lørenskog kommune DATO: 07. FEBRUAR 2017 TEMA: SIKRING AV VANN OG AVLØP I BYGGESAKER I EN «PRESSKOMMUNE»

Planområdet er hele Bø kommune, og omfatter både kommunale VA-anlegg og private avløpsanlegg.

Helgeland og HEWA s årskonferanse Ledningskartverk

Avløpshåndtering Drammen kommune

Vannbransjen på fremmarsj: Utfordringer og muligheter for en bransje i utvikling

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Samarbeid plan, byggesak og VA sektor. Erfaringer fra Bergen kommune

Utslipp fra renseanlegg

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

Hvilke utfordringer står VAsektoren. Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Godkjente regionale vannforvaltningsplaner - hva nå?

Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet

AMBISIØSE OG FREMTIDSRETTEDE UTSLIPPSTILLATELSER FOR VEKST,KLIMAENDRINGER OG STRENGE VANNKVALITETSMÅL

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Håndtering av overvann i kommunens plansystemer

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Del I: Forberedelser. Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

VA-dagane på Vestlandet Nytt fra Norsk Vann. Av Einar Melheim, Norsk Vann

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

Oppfølging etter avløpskontroll i Sørum kommune.

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

GODE GREP FOR Å LØSE FREMTIDENS KOMMUNALTEKNISKE OPPGAVER

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Klimatilpasning og. Norsk Vann s arbeidsgruppe

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus

Norsk Vann og vannforskriften Evaluering av vanndirektivet Innspillkonferansen 16 januar Arne Haarr

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Eierstrategi for Driftsassistansen i Østfold IKS

ROS og håndtering av klimarisiko

Rikets tilstand i vannbransjen

Overvann og myndighet

Årskonferanse september 2017 Kompetansebehov innen ledningsnett:

Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning

Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold IKS:

bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS

Program for bedre vann. Trude Haug

FORSLAG VA RAMMEPLAN. Laksevåg, gnr.158 bnr.103 m.fl. Damsgårdsveien INNHOLDSFORTEGNELSE. opus bergen as. Informasjon

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing

Utarbeidelse av interkommunal norm for håndtering av overvann

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg

Steinkjer tar samfunnsansvar

Fagnotat. Hovedplan for avløp og vannmiljø Utlegging til offentlig ettersyn.

Hjelpemidler for klimatilpasning i vannbransjen + litt om andre Norsk Vann hjelpemidler

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Vannforskriftens betydning på vann- og avløpsområdet

VA-utfordringar i ein by i vekst. Signe Stahl Kvandal, VA-sjef Sandnes kommune

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Bærekraft: Fra nasjonal strategi til lokale mål. Tromsø Jørgen Fidjeland

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO

VAO I BYPLANLEGGINGEN KJØREREGLER FOR TVERRFAGLIG TILNÆRMING. Cato Lind Eriksen

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS. i Hå kommune

Samlet saksframstilling

Bærekraft i vannbransjen framover. Hva og hvordan? Arne Haarr 1 november 2017

Norsk Vann rapport 223/2017 Finansieringsbehov i vannbransjen frem mot 2040

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Transkript:

Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold

Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000 m3/d

Hvor lenge holder ledningsnettet? 100.000 km i Norge Tilstanden varierer, MEN MÅ HA: -Kunnskap om kvalitet og beliggenhet -Rutiner for drift og vedlikehold -Plan for langsiktig fornying Landsgjennomsnitt 0,8% fornying per år Ledninger fra 70 og 80 allerede moden for utskifting Regning til kommende generasjoner

VERDIKALKULATOR VA nettet Trøgstad kommune (med kommunal driftansv.) Alle delepriser er fra Brødrene Dahl`s katalog VANN data fra basen PRISER pr.m Kost pr. enhet Total SUM Total antall m.grøft vannledning 237329,23 m. Total 237163,29 m. SUM kr 77 601 711,86 SPILLVANN Total 66244,03 m. SUM kr 21 959 316,77 OVERVANN Total 35732,75 m. SUM kr 11 713 882,63 DIV PUNKT Pris pr/stk Basseng 1 stk. kr 2 500 000,00 kr 2 500 000,00 Renseanlegg(sp) 1 stk. kr 30 000 000,00 kr 30 000 000,00 SUM kr 61 161 520,00 DIV UTSTYR I KUMM SUM kr 7 734 069,00 UTSTYR PÅ LEDNING SUM kr 2 971 118,00 Total kost kr 259 031 245,76 Mill kr 259,03

Klimautfordringer/befolkningsutvikling Shock loadings mer regn; effekten på RA? Ledningsnett tetthet Overvannshåndtering

VA er mest utsatt for klimaendringer og har dermed størst tilpasningsbehov klima = mer robust infrastruktur oversvømte kjellere fordi avløpssystemene ikke kan ta unna de stadig kraftigere regnskyllene mer organisk stoff (humus) i vannet og kan også få økte tilførsler av forurensninger frosne vannledninger på grunn av streng kulde før snøen har lagt seg ledninger, pumpestasjoner og renseanlegg langs kysten ligger utsatt til for havnivåstigning og springflo + flom

VA er mest utsatt for klimaendringer og har dermed størst tilpasningsbehov For å kunne levere en tilfredsstillende vann- og avløpstjeneste i årene fremover: klimaendringer inn i kommunale planer, feks åpne flomveger i tettbygd strøk håndtere ekstreme nedbør- og smeltevannmengder, oppgradere ledningsnettet sikre drikkevannets kvalitet ved forverring av vannkvalitet, sterkere beskyttelse av kilden og evt. ekstra vannbehandling sikre teknisk infrastruktur mot skade der anleggene ligger utsatt til for flom, havnivåstigning, springflo og ras

Innføring av vanndirektivet uforholdsmessig stor del av kostnadene etter vannforskriften kan bli belastet vann- og avløpskundene må få utpekt de mest kostnadseffektive tiltakene på tvers av alle sektorer. Videre har man erfart at kommunenes deltakelse i planprosessen er avgjørende for å få til en helhetlig vannforvaltning kommunenes innspill til planarbeidet bør involvere både politisk ledelse, administrativ ledelse samt fagpersonell innen landbruk, miljøvern, plan- og byggesak, vann og avløp, spredt bebyggelse mv. mest mulig samfunnsøkonomisk måte på tvers av alle berørte sektorer!

Vann og avløp kommunens grønne energifabrikk Vann- og avløpssektoren, som står for et betydelig energiforbruk i rensing av vann og avløp og for å pumpe dette rundt i kommunene. har fornybare energikilder som kommunen kan utnytte for å slippe å kjøpe så mye elektrisitet Utnytte fall og trykk i ledningsnettet: Små turbiner og trykkredventiler for el-prod Utnytte varme i avløpsvannet i varmepumper Utnytte slam til å produsere biogass. Denne kan brukes i fjernevarmenett, i varmepumper eller til å produsere elektrisitet (turbin)

BedreVA et viktig styringsverktøy i kommunene BedreVA er et nettbasert verktøy for tilstandsvurdering («benchmarking») av kommunale vann- og avløpstjenester. Per i dag har ca. 60 kommuner (Moss, Fredrikstad, Hvaler) Vurdere tilstand og kostnadseffektivitet Gi grunnlag for prioritering av tiltak Gi grunnlag for kommunikasjon med folkevalgte, brukere og media Sammenlikne seg med andre kommuner Innbyggerne trenger vann- og avløpstjenester som kan dokumentere en god standard.

Rekruttering / bemanning Bransjeutfordring generelt Jobbhopp Går runden fra kommune til nabo Gradvis større kommuner Bedre lønn Mer oppgaver innen faget Midler til å ta fatt i ting De som kan ting nærmer seg pensjonsalder Ikke to ansatte; ikke back-up Kontinuitet i arbeidet

Fagmiljø / rekruttering / bemanning -ressurssløsing i kommunene (kompleksitet fag/regelverk gjør det svært presset å være ingeniøren i kommunen; det går en stund) Interkommunale løsninger/stordriftsfordeler -myndighetsutøvelse -prosjekter -drift Færre kan alt, mer sårbart? Større fagmiljø Miste personer/utstyr VA, veg, -attraktivt park (VA-gebyrene dekker -fokus på det man kan noen ganger mye ) -mindre sårbart Miste kommunal kontroll -spesialisering -konkurransedyktige betingelser Hvor mange meter ledning/vb/-ra kan et hvor stort miljø drifte?

IKS Østfold MOVAR AHSA DaØ

Synliggjøring / bevisstgjøring -Det er kritisk infrastruktur, viktig og koster penger (fysiske anlegg, men også fagmiljøet); verdikalkulator / % drift -Eget fag (ikke bare rør) -Vannmiljøet (VAs viktighet, hva er vi villige til å betale for rent drikkevann/vannmiljø) -Vanndirektivet; heve bevissthet og standard innad i VAmiljøet og befolkningen generelt

VA-sektoren i Østfold Hoder og hender betyr alt Dedikerte, kunnskapsfull, engasjerte folk Dedikerte, kunnskapsfull, engasjerte folk Godt miljø!!!