Kokstad Bedriftshelsetjeneste AS



Like dokumenter
Hvordan være en god BHT i grenseflaten mellom operatør, entreprenør og underleverandør?

Støyprosjektets hovedmålsetting

DATABASE OG KALKULATORER for STØY OG VIBRASJONER

HÅND - ARM VIBRASJONER ER EN UTFORDRING I BRANSJEN HVORDAN FÅ BEDRE KONTROLL PÅ RISIKOVURDERINGEN VEIEN VIDERE

Fjernstyring av arbeidsoperasjoner

Frokostseminar om støy

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet

Prosjektet STØY i Petroleumsindustrien

Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe?

Risiko, resultater og ambisjoner

Selskapene skal fremme inkludering og redusere risiko for skade og sykdom for særlig risikoutsatte grupper gjennom konkrete tiltak.

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: Kopi: Verneombud

Ergonomiindikator 2011

Stille som graven? - eller hvordan kan vi møte strenge støykrav?

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Norsk petroleumindustris satsning for forebygging av støyskader. Eksempel på resultater. Frank Lemstad, Sinus as

Risikovurdering med forslag til tiltak

Risikovurdering med forslag til tiltak Les veiledningen!

Tiltak Hørselsvern. Øret. St.Olav 4. feb Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF IKT Professor II NTNU IKT IKT

Byggherrens Overordnede Risikovurdering Sarpsborg Kommune

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken VOLDA Ørsta

Byggherrens Overordnede Risikovurdering Sarpsborg Kommune

Tiltak Hørselsvern. St.Olav 16. juni Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF IKT Professor II NTNU

Eksponeringsforhold knyttet til boring & flyttbare boreinnretninger

Maskinfører: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

Rammebetingelser Ptils oppfølging. Irene Bergljot Dahle

HØR det store støyprosjektet i petroleumsindustrien. Frank Lemstad, Sinus as

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet

Helsefremmende arbeid

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

RAPPORT. Petroleumstilsynet. Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av. isolatører på Kollsnes. Tilsynsaktivitet.

RAPPORT. Petroleumstilsynet. Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av. isolatører på Kollsnes. Tilsynsaktivitet.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for virksomheter der arbeidstakere kan bli utsatt for støy i forbindelse med arbeidet.

Risikoutsatte Grupper

Veiledende støymålinger og befaring Alle person- og stedsnavn er anonymisert

REFERAT. Arbeidsmiljøutvalget i Beerenberg

Byggherrens Overordnede Risikovurdering Sarpsborg Kommune

Forebygging av arbeidsrelaterte støyplager

Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin

Nye forskrifter. Forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Rapport - Målrettet Helsekontroll. IKM Services

Bryte isen øvelse. Grunnopplæring i arbeidsmiljø Lysark 1

VIBRASJONER I ANLEGGSMASKINER

Vibrasjonsdempende hansker - Kortrapport

Ryfylke Elektriske HMS Statusrapport 2016 med handlingsplan for

Begrenset Fortrolig. T-1 Sissel Bukkholm. Deltakere i revisjonslaget Brit Gullesen, Sigvart Zachariassen og Sissel Bukkholm 21.4.

Tilsyn fra Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper 2009

Ny teknologi er avgjørende for å redusere helsefarlig eksponering i ISO-bransjen

Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi

1. Konklusjon i Petroleumstilsynets rapporter er ofte at det ikke er gjennomført kvalifisert kartlegging og risikovurdering.

Forskrift om endring i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

Vi kan mer, enn du aner...

Revisjonsrapport. Tilsynsaktiviteten ble gjennomført i fase II av topside fjerningen.

T-3 Ola Kolnes. Vi har undersøkt hvordan selskapenes system for styring av arbeidsmiljøet ivaretar oppfølging av spesielt risikoutsatte grupper.

SØKNAD OM ARBEID - BRUK BLOKKBOKSTAVER -

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe

Kartlegging av støy ved Romsdal VGS Fuglsethallen

Samarbeidsprosjektet - Et løft for forpleining.-

Møte med bedriftshelsetjenesten. Foredrag av Kenneth Wangen

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse

Nominell kapasitet (trygg belastning) Senket høyde Maksimal høyde

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier

DRIFTSOPERATØRSAMLING MØRE OG ROMSDAL 2011

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Begrenset Fortrolig. T-3 Anne Sissel Graue

Fagutvikling og ledelsesstyring hånd i hånd. Fra risikotimer til målrettede tiltak på Statfjord B

Petroleumstilsynets oppfølging av støyutsatte grupper.

Begrenset Fortrolig. T-1 Sigvart Zachariassen. Deltakere i revisjonslaget Sissel Bukkholm, Sigvart Zachariassen og Katri Suuronen 28.4.

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1

Hva gjør vi med USIKKERHETEN? NAS høstmøte 2013 Tønnes A. Ognedal

Statoils metodikk for risikovurdering av hørselsskadelig støy

Hvilke utfordringer ser vi?

Vurdering av støybetinget vs aldersbetinget hørselstap

Rapport etter ergonomisk risikovurdering

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg

Industrimalerfaget Forbehandling og påføring

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Sigvart Zachariassen. Deltakere i revisjonslaget Tone Guldbrandsen, Irene Dahle, Sigvart Zachariassen

Grenseverdier for kjemisk eksponering

Perfekt linjemerking på ballbaner raskt og effektivt!

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

Revisjonsrapport. o Begrenset o Fortrolig. o Strengt fortrolig. o Unntatt offentlighet

HMS Petroleum - NFR Kompetanseprosjekt 4 Fysisk arbeidsmiljø og helse

STØYVURDERING FOLLUM GAMLE SKOLE HØNEFOSS. LFL BYGG AS

METALL. FEIN ErgoGrip. For den nye generasjonen av FEIN vinkel- og rettslipere. NYHET

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

Webbasert kjemikalidatabase - et hjelpemiddel i hverdagen

Presentasjon av Ergo. Seminar om styring av risiko for muskel- og skjelettplager den 8. april. Kristin Sommer & Ken Milne

Kartlegging av eksponering - risikovurdering. Innledende vurdering. Trinn i en risikovurdering av kjemiske agens NS-EN 689 (1995)

Vernerundeskjema. Ja/Nei Tiltak Kommentar Ansvarlig Tidsfrist

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver

Temadag Bolig og boliggjøring Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Vernerunde med risikovurdering

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Transkript:

Kokstad Bedriftshelsetjeneste AS Eksponering knyttet til ISOleverandører Typiske eksempler tatt fra kartlegginger/ helserisikovurderinger utført av Kokstad BHT

1. Overflatebehandling (1) Beskrivelse arbeidsoppgaver, typisk eksempel: Overflatebehandling over 90% av arbeidstiden, brannisolering og litt tankarbeid/ tankrengjøring (sjelden) av de samme operatører.

1.Overflatebehandling (2) Beskrivelse arbeidsoppgaver (forts.) Mht overflatebehanding så foretas vedlikehold/maling på ulike deler av plattformen. Dette skjer i form av tilrigging/ forbehandling, som tar mest tid (ca. 50-60% av arbeidstiden) og maling (ca. 40-50% av arbeidstiden).

1.Overflatebehandling (3) Beskrivelse arbeidsoppgaver (forts.) Tilrigging/forbehandling. Første del av arbeidet består av tilrigging, klargjøring/arbeidstillatelse mv., deretter forbehandling i form av avfetning/høytrykkspyling (ca. 10% av arbeidstiden). Deretter benyttes vannjetting/nålebanking/sliping.

1.Overflatebehandling (4) Beskrivelse arbeidsoppgaver (forts.) Maling Til maling benyttes hovedsaklig kost/rulle. Ellers benyttes sprøytemaling. Sprøyteøktene er på 1-2 timer om gangen over et skift, og utgjør normalt ca 4-5 timer av et 12 timers skift. Under sprøyting blandes det i felt, ½ - 1 time er normalt om gangen over et skift. Under maling med kost/rulle blandes det i blandebu. Det blandes typisk 2 ganger pr. skift, men det kan være mer på store jobber.

1.Overflatebehandling (5) Beskrivelse arbeidsoppgaver (forts.) Maling I løpet av en 2 ukers periode offshore vil typisk ca 3 dager brukes til sprøytemaling av den enkelte, hver dag ca 1t sprøyting i snitt. Ca 1 dag går med til vasking, noen dager til vannjetting/ nålebanking/litt sliping. Noen sprøyter mer enn andre, noen sprøyter ikke i det hele tatt.

1.Overflatebehandling (6) Beskrivelse arbeidsoppgaver (forts.) Maling Man er 3 personer i ett team, en sprøytemaler, en oppholder seg i nærheten av sprøytingen (for eksempel ca 10m avstand) og assisterer, gir beskjeder om trykk mv. Den siste personen passer pumpa, regulerer trykk og blander maling. På større jobber er det to som bytter om å sprøyte.

1.Overflatebehandling (7) Type eksponering ved maling / brannisolering Organiske løsemidler Særlig xylen (Xn, farlig ved innånding og hudkontakt) og etylbenzen (Xn, farlig ved innånding) Aerosoler ved sprøytemaling Epoksy Obs! Hudallergi ved hudkontakt

1.Overflatebehandling (8) Eksponering Eksponering ved sprøytemaling Målinger utført av KB viser verdier varierende fra ca 50% av norm (ved gunstige værforhold) til opptil 200 ganger norm mht sprøytetåke/ løsemiddeldamp under spesielt trange forhold. Vi benytter 100 x norm som standard for vår eksponeringsrangering, som representerer meget utsatte forhold

1.Overflatebehandling (9) Eksponering Eksponering ved maling med kost/rulle Målinger utført av KB tidligere viser verdier varierende fra ca 10% av norm (gunstige værforhold) til opptil 30 ganger norm mht løsemiddeldamp under spesielt trange forhold. Vi benytter 20 x norm som standard for vår eksponeringsrangering, som representerer meget utsatte forhold

1.Overflatebehandling (10) Eksponering Eksponering ved brannisolering Målinger utført av KB tyder grovt sett på noe under halvparten av eksponeringen ved sprøytemaling. Vi benytter 50 x norm som standard for vår eksponeringsrangering (sprøyting). Dette representerer meget utsatte forhold

1.Overflatebehandling (11) Eksponering Eksponering ved påføring av dekksbelegg Vurdering av arbeidoperasjonen tilsier relativt lav eksponering pga påføringsmåte og stoffer som ikke trolig vil nå opp i aktuell norm i luften. Vi benytter nivå tilsvarende adm.norm som standard for vår eksponeringsrangering, som skulle tilsi meget utsatte forhold

1.Overflatebehandling (12) Type eksponering ved tankrengjøring Obs! Enkelte steder egen stilling som cleanere Til spyling brukes avfettingsmiddel og vann. Ved rengjøring av div. tanker, drain m.v. vet en ikke fullt ut hvilke stoffer man eksponeres for. Det kan være diverse stoffer fra grunnen samt det som tilføres fra plattform. Det vil være en del hydrokarboneksponering; benzen m.v., oljemud og div. oljer, mulig kvikksølveksponering Dessuten H 2 S-eksponering

1.Overflatebehandling (13) Eksponering Eksponering ved tankrengjøring Vurdering av arbeidsoperasjonen tilsier relativt høy eksponering avhengig av type tank og stoffer en kan eksponeres for. I mangel av relevante måledata brukes samme nivå som ved sprøytemaling som utgangspunkt. Vi benytter 100 x norm som standard for vår eksponeringsrangering, som representerer meget utsatte forhold

1.Overflatebehandling (14) Eksponering Eksponering ved rengjøring/avfetning ellers Vurdering av arbeidsoperasjonen tilsier relativt lav eksponering pga påføringsmåte og stoffer som ikke trolig vil nå opp i aktuell norm i luften. Vi benytter nivå tilsvarende adm.norm som standard for vår eksponeringsrangering, som skulle tilsi meget utsatte forhold

1.Overflatebehandling (15) Eksponering Eksponering ved nålepikking og sliping. Ved nålepikking og sliping kan en eksponeres noe for støvpartikler fra gammel maling. Støvet er relativt grovt. Ifølge egne målinger i friluft offshore er personeksponering typisk ca 1 7 ganger norm. Litteratur mht målinger på sliping generelt påviser en god del høyere verdier ved mer utsatte forhold. Vi benytter 50 x norm som standard for vår eksponeringsrangering, som representerer meget utsatte forhold.

1.Overflatebehandling (16) Eksponering Eksponering ved meisling. Ved meisling kan en eksponeres noe for støvpartikler fra gammel maling. Støvet er relativt grovt. Stikkprøve antyder en eksponering på rundt 50% av norm grovt sett.

1.Overflatebehandling (17) Eksponering Eksponering ved vannjetting. Ved vannjetting blir en i hovedsak eksponert for vanntåke samt malingsflak og grovere væskeaerosoler, som ikke trenger ned i lunger. Derimot kan grovstøvet svelges ned. Måledata fra KB viser verdier på i alle fall under 40 % av norm for totalstøv. Vi benytter 0,4 x norm som standard for vår eksponeringsrangering, som skulle representere meget utsatte forhold.

1.Overflatebehandling (17) Eksponering Eksponering ved vannjetting. Ved vannjetting blir en i hovedsak eksponert for vanntåke samt malingsflak og grovere væskeaerosoler, som ikke trenger ned i lunger. Derimot kan grovstøvet svelges ned. Måledata fra KB viser verdier på i alle fall under 40 % av norm for totalstøv. Vi benytter 0,4 x norm som standard for vår eksponeringsrangering, som skulle representere meget utsatte forhold.

1.Overflatebehandling - støy Oversikt over typiske støynivå fra noen typer håndholdt verktøy. (målinger gjort nylig samt også noen år tilbake i tid) a. Støynivå (operatørplass): i. Vinkelsliping 1. Fuji/ standard skive 81-93 dba 2. Stor skive 100 103 dba ii. Meisling 108 113 dba iii. Nålebanking 104 118 dba iv. Sandblåsing 106 118 dba v. Vannjetting 101 114 dba vi. Metallisering 103-105 dba Tidligere 115 (ref. litteratur) 124 dba Generelt ekstra høye nivåer i særlig trange områder/ tanker, typisk rundt 110 120 dba for meisling, nålebanking, sandblåsing og vannjetting. Store variasjoner kan det også være pga ulike fabrikater, driftsforhold etc.

1.Overflatebehandling støy (2) Primært tiltak: Støyreduksjon egenprodusert støy/ områdestøy Sekundært tiltak: Beskyttelsesregime Krav til dobbelt hørselvern og begrenset brukstid pr. skift pr. person Dobbelt hørselvern antas å gi en effektiv dempingsverdi på 24 db ved høyfrekvent støy og 22 db ved mellomfrekvent støy iht Statoils GLO 169 fra 2010. Antatt effektiv dempingsverdi er langt lavere enn oppgitt laboratoriemålt dempingsverdi oppgitt av produsent. F.eks.: Vannjetting 115 dba gir 82 db ved dobbelt hørselvern og maks. 1,5 timer pr. skift

1.Overflatebehandling - vibrasjoner Oversikt over typiske vibrasjonsnivå fra noen typer håndholdt verktøy. (målinger gjort nylig samt også noen år tilbake i tid) a. Vibrasjonsnivå (hånd-arm): i. Vinkelsliping ca 1,8 7 m/s2 avhengig av type mv. (målt i ekstremt tilfelle: 22 m/s2) ii. Meisling ca 7 35 m/s2 avhengig av type (stor/liten, ny/gammel, arbeidsobjekt etc.) iii. Nålebanking ca 5 20 m/s2 avhengig av type (ny/gammel, arbeidsobjekt etc.) iv. Vannjetting ca 1,1 2 m/s2 avhengig av driftsforhold etc. (målt i ekstremt tilfelle: 9 m/s2 svikt i vedlikehold) Nye typer nålebankere og meisler har vist seg å gi de klart laveste nivåer mht vibrasjoner. Ulempen er at det ser ut til at støynivået er omtrent det samme, og arbeidet tar gjerne lengre tid

1.Overflatebehandling vibrasjoner (2) Primært tiltak: Vibrasjonsdemping, vedlikehold etc Sekundært tiltak: Beskyttelsesregime Krav til begrenset brukstid pr. skift pr. person F.eks: Nålebanking Om vi for å ha en viss sikkerhetsmargin tar utgangspunkt i den maksimalt målte vibrasjonsverdien på 6 m/s2 offshore ved bruk av den nye nålebankeren, får vi en maksimal arbeidstid på ca 5,5 timer pr. skift. Da overholdes grenseverdien for et skift. Sammenlignet med Jet Chiesel viser målingene for ny nålebanker ¼ av vibrasjonsnivået. Dette gjør at man kan arbeide hele 16 ganger mer med ny nålebanker og oppnå samme vibrasjonsdose over et skift som for den gamle. Anbefalt maksimal arbeidstid er dermed gått fra 45 min. basert på tidligere målinger mht gammel nålebanker til 5,5 timer basert på målinger nå mht ny nålebanker.

1.Overflatebehandling ergonomi På det ergonomiske området er denne type arbeid preget av tungt arbeid, tidvis vanskelige arbeidsstillinger og statisk arbeid. Særlig vannjettingen er tungt arbeid. I tillegg til selve vekten av vannjettingspistol kommer det svært høye trykket og de 3 slangene. Prosedyren for vannjetting, som spesifiserer en rotasjon mellom 3 personer og maks. 1 time vannjetting pr. ansatt pr. gang begrenser belastningen en del.

1.Overflatebehandling vibrasjonsmålinger Bilde; Vibrasjonsmålinger med adaptor holdt inntil håndtak på nålepikker. Verksted D&F 22.10.03.

1.Overflatebehandling ergonomi

1.Overflatebehandling ergonomi

1.Overflatebehandling ergonomi

1.Overflatebehandling ergonomi

2. Isolering (1) Beskrivelse arbeidsoppgaver, typisk eksempel: Isolatører driver både med vedlikehold samt prosjekter. En foretar premontering i isoleringsverksted. Dette utgjør en mindre del av arbeidstiden og gjøres gjerne på små jobber. Mer og mer av premonteringen skjer fra land. Mesteparten av tiden har en montasje i div. uteområder; river ned gammelt materiale (avisolerer) og isolerer med nytt materiale.

2.Isolering (2) Type eksponering ved isolering Eksponering for støv/fibre, særlig ved avisolering Asbest avisolering eldre lokasjoner Keramiske fibre (!) MMMF ellers Støv/fibre ved tilkutting ny isolasjon Noe kortvarig eksponering ved bruk av lim, fugemasse etc; løsemidler, evt. isocyanat

2.Isolering (3) Støyeksponering Støyeksponeringen vil i all hovedsak variere etter områdestøyen i de områdene en arbeider. Områdestøyen kan være meget høy (for eksempel i turbinrom m.v.). I tillegg vil hamring i verkstedet kunne gi noe impulsstøy

2.Isolering (4) Ergonomi Pga. trange forhold med vanskelig tilkomst blir det en del vanskelige arbeidsstillinger med kryping med mer. En arbeider normalt ikke lenge i en stilling. Dermed blir det liten statisk belastning. Man utfører ulike jobber, så det er variasjon. En uke på en jobb vil være mye. En har ikke så mye tunge løft. Av og til litt bæring av tunge vindvegger, håndtering av store kasser etc., men lettere arbeid enn for eksempel stillas. Mye gåing opp/ned trapper etc.

3. Stillas (1) Beskrivelse arbeidsoppgaver, typisk eksempel: Rigger og tar ned stillaser. Mest tid går med til planlegging av jobber og bygging av stillaser

3.Stillas (2) Type eksponering ved stillasarbeid En bruker lite av kjemikalier. Noe bruk av rødsprit og sprayer. Universalolje og vedlikeholdsolje (YL-gruppe 3). Smøring av klips, sprayer på. Dette er sporadisk og kortvarig. Tilgrising av stillaser f.eks. i boreområder

3.Stillas (3) Støyeksponering Støyeksponeringen vil i all hovedsak variere etter områdestøyen i de områdene en arbeider. I tillegg vil hamring under stillasbygging gi impulsstøy. Områdestøyen kan være meget høy (for eksempel i turbinrom m.v.).

3.Stillas (4) Ergonomi Hjelpemidler som traller og krane benyttes. Likevel en del tungt arbeid som bæring og løfting der rygg og armer/bein/knær belastes. Aluminiumsstillas benyttes nå, og de er mye lettere enn stålstillas. Det gjør arbeidet med bygging og riving av stillaser lettere. Men samtidig bærer man mer stillaser enn før, slik at det likevel blir tungt. Generelt oppgis at man ofte bærer over 25 kg, men dette avhenger av type jobb. Ved arbeid i boreområder har man ofte tidspress og må arbeide raskt. En del vanskelige arbeidsstillinger, ofte trangt mht tilkomst for stillasbygging. Store avstander og mye gåing visse steder