Eksponeringsforhold knyttet til boring & flyttbare boreinnretninger

Transkript

1 Eksponeringsforhold knyttet til boring & flyttbare boreinnretninger Kurs: Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun 3.mai 2011 Kyrre Loen - yrkeshygieniker Seadrill 1

2 Flyttbar innretning en rask introduksjon Fly around the rig (animasjon) 2

3 Flyttbare boreinnretninger ikke bare boring Maritimt personell (OIM, DP-opr., kranfører, dekkspers.) Teknisk personell (maskin/mekanisk, hydr., sveiser, elektr. m.m. Boring (boredekksarb, tårnmann, borer m.m.) Catering (stuert, kokk, forpleiningspers) Operatørselskap, og 3.-partsselskaper tilknyttet boring (boreslam, sement, logging, retningsboring, ROV m.m.) 3.-partsselskaper tilknyttet prosjekter/vedlikehold Totalt ca personer om bord til enhver tid 3

4 Boreslam en hovedutfordring Olje- eller vannbasert Baseoljer med forskjellige egenskaper Ulike tilsetningsstoffer Variabler som påvirker eksponering: Baseolje Temperatur Ventilasjon Oppholdstid Beskyttelse ISBN:

5 Boreslammets oppgaver: Bl.a.: Kontroll med brønntrykk (balansere egenvekt på boreslam) Smøring av borestreng og borekrone ( bit ) Transport av borekaks til overflaten Redusere tap av borevæske (filtertap til formasjon) For å ivareta disse oppgavene, brukes tilsetningsstoffer med ulike egenskaper. 5

6 Boreslam eksponering Hudeksponering Innånding av damp / oljetåke Avdamping bak shakere: 6

7 Boreslam hudeksponering Vanskelig å unngå eksponering, tross omfattende bruk av verneutstyr. Ulike typer brønnvæsker kan ha varierende effekter på hud Rene baseoljer viser som regel lav score på irritasjonstester. Vanlige symptomer: Som regel irritative lokaleffekter Enkeltindivider kan oppnå sensibilisering Stor variasjon i toleranse 7

8 Hud-irritasjon Baseolje/OBM Kilde: M-I Swaco presentasjon Baseolje Erythem Ødem PII Klassifisering Sipdrill 2/0 (2000) 0,1 0,0 0,04 Ingen Sipdrill 2/0 (1997) 0,6 0,0 0,67 Ingen EDC 95/11 0,6 0,0 0,67 Ingen Borevæske (brukt) Erythem Ødem PII Klassifisering Paratherm m / Sipdrill 2/0 3,0 4,0 6,8 Irriterende Versavert m / EDC 95/11 1,3 2,0 3,5 Irriterende PII; primær irritasjonsindeks kombinerer resultater for erythem og ødem Testprosedyre: OECD 404 8

9 Boreslam oljedamp/oljetåke Vanskelig å unngå avdamping, tross omfattende ventilasjonstekniske tiltak. Vanskelig å unngå eksponering, tross omfattende bruk av verneutstyr. Praktisk umulig å bruke luftforsynt åndedrettsvern. Ulike baseoljer varierende avdamping Temperatur viktig variabel Vanlige symptomer: Akutteffekter som hodepine, kvalme. STAMI i gang med prosjekt for å se på effekter/langtidseffekter i luftveier, etter eksponering for oljetåke/oljedamp. 9

10 Avdamping fra baseolje/obm (laboratorie-test) (kilde: M-I Swaco presentasjon) Baseolje Avdampning 21 o C (mg/m 3 ) Avdampning 50 o C (mg/m 3 ) Avdampning 75 o C (mg/m 3 ) Avdampning 100 o C (mg/m 3 ) EDC 95/ EDC Sipdrill 2/ Borevæske (brukt) Versavert m / EDC 95/ Paratherm m / Sipdrill

11 Måling av oljetåke/oljedamp: 11

12 Fra et shakerrom: 12

13 Fra et mikseanlegg (lukket sekkekutter): 13

14 Hvordan komme videre? Substitusjon av kjemikalier: -vannbasert vs. oljebasert boreslam -viktig med rapportering av symptomer Teknologiutviking. -ventilasjonsteknisk -shakere/screen -fjernstyring 14

15 Dieseleksos Flyttbare boreinnretninger har kraftforsyning fra dieselgeneratorer. Eksosutslipp fortrinnsvis akterut. Ankrede innretninger har ingen mulighet til å endre posisjon i forhold til vindretning. DP-innretninger kan i varierende grad endre posisjon. Ingen gode måleparametre/-metoder for kartlegging for eksos. Opplevde plager pga dieseleksos rapporteres stadig STAMI har iverksatt prosjekt for kartlegging av dieseleksos. 15

16 Støy nok en hovedutfordring Vesentlige støykilder : Shakerrom (85-95dBA) Mudpumperom (85-95dBA) Maskinrom ( dBA) Tekniske rom m/støyende utstyr (ventilasjonsvifter, thrustere, sjøvannspumper, brannpumper, høytrykksvasker, kompressorer m.m..) Hydraulikk-enheter Testing/fakling (opp mot dba) Helikopter ( dBA) Håndholdt verktøy, slagverktøy 16

17 Støy - eksponeringsbilder 17

18 RNNP-rapport

19 Ergonomi Tunge manuelle løft Ensidig statisk arbeid Belastende arbeidsstillinger (dårlig tilkomst mm.) 19

20 Ergonomi på boredekket Hovedsakelig automatisert håndtering av boreutstyr Fortsatt tunge løft (slips, dog-collar, etc.), av og til i kombinasjon med ugunstig løfteposisjon Arbeid i ridebelte Utendørs varierende temperatur. Vanlige symptomer: ryggsmerter 20

21 Ergonomi i drillers cabin 24/7-bemanning. Stillesittende arbeid. Operatørstoler med gode reguleringsmuligheter Joy-sticks, knapper, brytere, touch-paneler etc Skjermer for overvåking av ulike parametre Vanlige symptomer: Muskulære plager i underarmer/skuldre. Enkelte systemer krever kontinuerlig hold av joystick v/boring. 21

22 Ergonomi i teknisk avdeling Tekniske stillinger driver mye med kontroll, vedlikehold og reparasjoner av utstyr. Ofte tungvindt materialhåndtering Ofte dårlig tilkomst / trangt. Arbeid over skulderhøyde. Mye bruk av håndholdt verktøy Mye gåing om bord på hardt underlag Mye bæring av verktøy / utstyr Vanlige symptomer: Muskel/skjelettsymptomer i armer, skuldre, rygg, nakke, knær (stor variasjon) 22

23 Et par eksempler på dårlig tilkomst: Koblingsbokser: Ventiler: 23

24 Ergonomi i cateringen Relativt tungt arbeid Repeterende bevegelser Til dels ugunstige arbeidsstillinger Krav om effektivisering Vanlige symptomer: Muskel/skjelettsymptomer i armer, skuldre, rygg, nakke, knær 24

25 Som avslutning: SYK FRISK H E L S E De fleste akutte skader blir bra igjen... TID?? Langtidseffektene kommer ikke på statistikkene, men de må en slite med...?? Et bransjeansvar: Viktig å fordele fokus/ressurser på en rettferdig måte! 25

26 Og det vi ikke har snakket om: Radioaktive isotoper (3.partsselskap brønnlogging) Vibrasjoner (primært HAV) (hovedsakelig 3.partsselskap v/større vedlikeholdsprosjekt Varmt arbeid (hovedsakelig sveiser) Værforhold (boredekkspersonell, dekkspersonell) Skiftarbeid / nattarbeid 26