I menneskerettighetene for barn heter det at: «Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkning, har rett til sammen med andre i sin gruppe, å nyte godt av sin kultur, religion og eget språk.» (Artikkel 30) 2
Tilbakeblikk og oppløfting av forkunnskaper 3
Bondesamfunnet Jordbrukssamfunnet Industrisamfunnet Fra 1950 til 1970/1980 20% av ungdommen sluttet med eksamen på gymnas Det flerkulturell samfunnet Mediesamfunnet Informasjonssamfunnet Det komplekse samfunnet Kunnskaps- utdanningssamfunnet Postmodernesamfunnet samfunnet Fra 1970 årene begynner flere å delta i utdanning. Familieetablering forsinkes og er ikke dominerende Individer får en lang»ung voksen-periode De lever som singel eller samboende. Gjennomsnittsalder for første fødende er 28 år 4
Mediesamfunnet Det flerkulturell samfunnet Informasjonssamfunnet Postmodernesamfunnet Det komplekse samfunnet Kunnskaps- utdanningssamfunnet samfunnet Barnets utdanning og kompetanse blir viktig Utdanning er sentralt for deltagelse i arbeidslivet Utdanning fyller mye tid så mange år for mange unge mennesker, MEN flere unge mennesker opplever marginalisering og sosial eksklusjon som kan relateres til utdanningssystemet Individet gradvis blir voksen Frihet til å velge som også krever kompetanse Frønes og Strømme 2014 5
Faktorer som kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanning har betydning for elevenes skoleresultater. Elever med innvandrerbakgrunn oppnår i gjennomsnitt lavere karakterer enn øvrige elever. Det er imidlertid store variasjoner i elevresultatene avhengig av opprinnelsesland. Disse resultatforskjellene mellom grupper av elever har i stor grad vært stabile over tid. Jenter oppnår i snitt bedre resultater enn gutter, og de fullfører i større grad enn gutter videregående opplæring målt fem år etter fullført grunnskole. Kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå kan forklare inntil 30 prosent av variasjonen i resultater. Det betyr at de største forskjellene i elevenes prestasjoner ikke handler om elevenes bakgrunn. NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole 6
Sosial kapital: sosial nettverk, investeringe i miljøer DEN ØKONOMISKE, SOSIALE OG KULTURELLE ARVEN + Mye kulturell kapital + Mye økonomisk kapital = høy samfunnsklasse 7
PERSONLIGHETEN Kulturell identitets utvikling Flerkulturell identitets utvikling /sensitivitets utvikling Særegen for individet Tillært og nedarvet Særegen for gruppen Tillært Universell Menneskets natur Utviklingsminepæler, grunnbehovene Nedarvet 8
Absolutisme Relativisme EN PROSESSORIENTERT MODELL FOR FLERKULTURELL PROFESJONS- OG IDENTITETSUTVIKLING UNIVERSALISME Benektelse Forsvar Minimalisering Akseptering Tilpasning Integrering Utviklingslinje Etnosentriske holdninger Etnorelative holdninger 9
BANKS (2004) bidrag til forståelsen av en inkluderende og flerkulturell skole Han bruker begrepet multikulturell utdanning som er ideen om at alle elever, uavhengig av kjønn, etniske tilhørighet, rase, religion, språk, seksuell legning, sosiale klasse eller kultur, skal ha like muligheter til å lære på skolen. 10
Multikulturell utdanning går på å endre hele skolens innhold, ikke bare pensum, men også opplæringsmiljøet, slik at alle, uansett kjønn, kultur og etnisk tilhørighet, identifiserer seg med skolen 11
En kultur og språk tilpasset opplæring har tre mål: Å øke elevenes prestasjoner Å hjelpe elevene til å utvikle ferdigheter til å oppnå tilfredsstillende resultater/økonomi Gi elevene mulighet til å erververe statsborgerferdigheter basert på realistisk og grundig forståelse av politiske systemer 12
Flerkulturelle skolens 5 dimensjoner (Inspirert av James A. Banks, Øzerk og Øzerk ) 13
2 1 Integrert og forståelig innhold: Fokus på valg av innhold til opplæringen 3 Pedagogikk som kulturell kapital/egen kapital. Kunnskapskonstruksjon og forståelig formidling Den Flerkulturelle skolen Relasjonsbygging Redusering av fordommmer 5 4 Bestryking av Barnehage- skolekultur og sosialstruktur Fokus rettes på å endre og justere kulturelle og sosiale strukturene slik at alle elevene uansett bakgrunn får likeverdig muligheter til oppleve mestring/suksess Øzerk, M. 2014 14
1 Integrert og forståelig innhold Fokus på valg av innhold: Dette berører hvordan lærerne henter variert informasjon og eksempler fra ulike kulturer/grupper for å illustrere sentrale begreper, prinsipper, generaliseringer og teorier av et utvalgte tema i pensum Det er fremdeles ikke sjelden at det typisk norske eller vestlige presenteres som universelt og opplagt og tas for gitt som en allment utbredt og uproblematisert referanseramme. Det kan skorte på skolens kompetanse i forhold til den flerkulturelle virkeligheten, for eksempel når det gjelder lærerens evne til kritisk å vurdere innhold og lærestoff ut fra flere ståsteder enn sitt eget (NOU 2010:7 s. ) 15
Integrert og Forståelig innhold: Fokus på valg av relevante innhold samt valg av strategier for å gjøre opplæringen forståelig Kunnskapsdepartementet ga i 2007 oppdrag til Utdanningsdirektoratet om å kartlegge i hvilken grad flerkulturelt perspektiv og kulturelt mangfold er ivaretatt i læreplanene og av hvordan temaet er vektlagt i de ulike læreplanene og om dette inngår i kompetansemålene for hvert enkelt fag Svar fra Udir: «Det ble ikke satt som eksplisitt krav i de generelle retningslinjene for utvikling av læreplanene at det flerkulturelle perspektivet skulle ivaretas. Når det gjelder de ulike programfagene i videregående opplæring, er det i flere tilfeller begrensede muligheter for å inkludere dette temaet. Fag som samfunnsfag og KRL (grunnskolen), skulle ivareta dette perspektivet på en mer helhetlig måte. (Referert i NOU:2010:7 Mangfold og mestring) 16
Integrert og Forståelig innhold: Fokus på valg av relevante innhold samt valg av strategier for å gjøre opplæringen forståelig Eksempler: Matematikk: Ulike algoritmer Ulik måte å telle Bruke penger fra land elevene har tilknytning til Matematikere fra andre land Bøker på ulike språk og land Dikt, historier og eventyr fra ulike land Lage egne tospråklige to-språklige bøker/hefter Metaperspektivt på språk og to- /flerspråkligutvikling Kontrastivanalyse Metaperspektiv på egen lesing og forståelse Litterære tekster i norskfaget kan læreren synliggjøre flerkulturalitet I vår del av verden kan vi lett få inntrykk av at alle store vitenskapsmenn hører hjemme i de vestlige land, i Europa eller USA. Det stemmer ikke. Allerede noen få hundre år etter at vår tidsregning begynte, la arabiske vitenskapsmenn grunnlaget for en del av de sentrale matematiske og fysiske lovene og systemene som gjelder den dag i dag. I dette innslaget fra Ekko i P2 lærer du mer om dette. http://www.nrk.no/lyd/arabisk_vite nskapshistorie/1f09a7a9f82cd1 AC/emne/matematikk// 17
Prosess i flerkulturell forståelig integrert opplæring FOKUS PÅ Spesielle dager: FN- dagen, morsmålsdagen Fokus på klær, dans, musikk og mat Inkludering av relevante temaer i hovedtema som tas opp i klassen Fokus på kritisk tenkning/refleksjon med utgangspunkt i temaer som tas opp Ulike perspektiver fra ulike kulturer/land trekkes inn Bøker fra ulike språk/ land brukes Holdningsendrende arbeid Hva kan vi gjøre for å redusere mobbing/diskriminering/ rasisme i skolen vår? 18
Når det gjelder minoritetsspråklige barn er det nødvendig at deres forkunnskaper, erfaringer verdsette og settes i en sammenheng med det utvalgte temaet i den grad det lar seg gjøre blir deres totale språklige repertoar brukes Det store - prinsippet (Øzerk,K. 1992) 19
Kunnskapskonstruksjon: Fokus på lærernes innsatts til å hjelpe elevene til å forstå, undersøke og determinere hvordan kulturelle antagelser er med å konstruere kunnskap ER KUNNSKAP VERDINØYTRAL? ER KUNNSKAP OBJEKTIV eller SUBJEKTIV? SKIVER LÆREBØKER ALLTID DET SOM ER RIKTIG og SANT? Er det informasjoner og fremstillinger som kan oppleves marginaliserende? KOOPERATIVE LÆRINGSAKTIVITETER? 20
Kunnskapskonstruksjon: Fokus på lærernes innsatts til å hjelpe elevene til å forstå, undersøke og determinere hvordan kulturelle antagelser er med å konstruere kunnskap Er kunnskap verdi nøytral? Kjønn, kulturelle bakgrunn, ens verdier, interesser, posisjon i samfunnet, er med å påvirker hvordan kunnskap konstrueres Kunnskap utvikles gjennom interaksjon mellom mennesker Historie: 2. Verdenskrig Er den en verdens krig? Syn på Ottomanske imperium Syn på Britisk imperium o.l. KRL: Spørsmålet er hvordan læreren forholder seg til eget ståsted og språklig definisjonsmakt. 21
Kunnskapskonstruksjon: Fokus på lærernes innsatts til å hjelpe elevene til å forstå, undersøke og determinere hvordan kulturelle antagelser er med å konstruere kunnskap Presentere elevene varierte kunnskaper, som kan hjelpe dem til å forstå ulike perspektiver fra ulike grupper. For eksempel: Ta opp tilnærminger til tro og praksis, til det religiøse og det sekulære, til gudsbilder og ikonografi, til toleranse og respekt. Arbeid med religiøse og livssynsrelaterte fortelling i et flerkulturelt perspektiv kan oppleves som en utfordring). Et eksempel som kan trekkes frem er at jødedom, islam og kristendom har fortellinger om mange av de samme personene og hendingene, og at disse fortellingene noen ganger motsier hverandre (NOU 2010:7 Mangfold og mestring) 22
Musikk kan betraktes som et universelt språk med et kulturovergripende potensial. Musikalsk samspill fremstår som en metafor for menneskelig samhandling på tvers av språk og kulturell bakgrunn, noe som også kan utnyttes pedagogisk. Elever i en flerspråklig klasse kan ha glede av å lytte til eller spille musikk fra hverandres kultur uten å kjenne hverandres språk. Musikk handler også om kulturell tilhørighet NOU 2010:7 23
Rettferdighetspedagogikk Fokus på sosiokulturell kontekst der opplæring og læring skjer, og valg av opplæringsstrategier og presentasjonsformer som matcher med elevenes læringsstiler På denne måten kan skolen legge til rette skolefaglig læring og sosial mestring for minoritetsspråklige elever. NEIS- modellen fokus på dypde læring 24
Forskning på leseutvikling viser at mange andrespråks elever på mellom- og ungdomstrinnet kommer til kort når det gjelder leseforståelse, både på grunn av manglende ordforråd på målspråket, på grunn av manglende bakgrunnskunnskap, og på grunn av lite varierte lesestrategier 25
HVORDAN FREMME FORSTÅELSE? - NEIS MODELLEN 26
27
Multimetodisk opplæringsmodell MMTOs fem søyler Læringshuset MMTO 1 Bli kjent med eleven Gjøre eleven kjent med skolen 2 Temabasert opplæring 3 Opplærigsog læringsstrategier 4 systematisk begrepsopplæring K o o p e r a t i v 5 l æ r i n g 28
Reasjonsetablering Redusering av fordommer Fokus på elevenes karakteristisk og holdninger Valg av strategier som har mål til å hjelpe elevene til å utvikle positive holdninger og realistiske syn på sin egen kulturelle bakgrunn og andre kulturer. KOOPERATIVE LEK OG LÆRINGSAKTIVITETER GRUPPELÆRING 29
Bestryking av Barnehage- skolekultur og sosialstruktur Fokus rettes på å endre og justere kulturelle og sosiale strukturene slik at alle elevene uansett bakgrunn får likeverdig muligheter til oppleve mestring/suksess
Bestryking av Barnehage- skolekultur og sosialstruktur Skoleledelsen, lærere, spesialpedagoger og andre fagansatte har høye forventninger og positive holdninger på alle barn og responderer dem positiv og viser akademisk omsorg De formelle læreplanen og klassens fagplaner reflekterer de erfaringer, kultur barna har med seg Opplæringsstiller og opplæringsstrategier som brukes matcher med elevenes læringsstiller, erfaringer og kulturelle bakgrunn Anerkjennelse av elevens ulike språk, tospråklighet og sin måte å bruke språket 31
fortsetter De opplæringsmaterieller som brukes viser bilder, tegninger og hendelser som barn med minoritetsspråklige bakgrunn kan identifisere seg med. Hendelser, situasjoner, historier og begreper forklares ut fra ulike perspektiver Vurdering, testing og kartlegging av elever med minoritetsspråklige bakgrunn, gjennomføres på kultursensitivmåte PP-rådgiverne har høy forventninger på elever med minoritetsspråklige bakgrunn, og hjelper barna å utvikle mål og realisere lærings- og karrieremål positive 32