Middagen som arena for sosialisering og oppdragelse Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no
En studie av vanlige folks mathverdag Data: Middag - en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis. Avhandling levert for Dr. polit-graden i august 2004. Seleksjon: Det diffuse mellomlaget i det norske samfunn. Personer med gjennomsnittlig utdannelse, inntekt og familiesituasjon. Intervjupersoner: Småbarnsmødre fra en av Oslos nyere drabantbyer.
Hva skal jeg snakke om? Hvilke sosiale verdier og relasjoner er det kvinnene søker å realisere gjennom middagsmåltidet? Hvordan er middagens sosiale form og atmosfære? Hvordan forhandles det om middagens form og innhold? Hvordan er maktforholdet som knytter seg til middagsmåltidet? Hvilke seremonieller regler finnes, og hvordan praktiseres de?
Hvordan spiste du middag i går? 100 80 60 40 20 Hjemme med flere Hjemme alene 0 Familie Par Alene m/barn Singel (Bugge og Døving 2000 Det norske måltidsmønsteret)
Middag en sosial interaksjonsform Det å spise sammen bidrar til å etablere og forandre sosiale relasjoner og situasjoner. Hjerter i Chili Como agua para chocolate Middag bidrar ikke bare til familiens fysiologiske velvære, men også dens sosiale og emosjonelle velvære.
Det sosiale idealet et familiært og sosialt høydepunkt Deltakere: Alle samlet rundt bordet; sosialt senter. Innhold: Middagsmat som alle liker; en kompromissløsning. Form: Avslappet; gå av seg selv, skli mest mulig naturlig. Ética para Amador Atmosfære: Harmoni og intimitet; kvalitetstid. Tempo: Langsom tid; et pusterom.
Et samlingspunkt, men nødvendigvis ikke et høydepunkt Middagstiden er vanligvis koselig og hyggelig, men den kan også være en: Ulvetid: Alle er sultne og slitne. Masetid: Mye hakking og kjefting. Krangletid: Den ene vil ikke ha ditt og den andre vil ikke ha datt. Forlikstid: Det blir en del sånn som jeg ikke hadde tenkt..
Brudd med den idealiserte versjonen Deltakere: En eller flere familiemedlemmer fraværende. Innhold: Upopulær middagsmat. For eksempel fiskemiddag. Form: Uro og konflikter. Atmosfære: Hyl og spetakkel, masing, vranghet. Tempo: Rask tid.
Den norske barnematdiskursen Alderssegmenter konstituert vel så mye sosialt som biologisk. Ulike aldersgrupper = ulike matkulturelle praksiser og symboler. Pannekaker, pølser, pasta og pizza er blant de fremste matkulturelle symbolene i den norske barnemiddagen. (Ren) fisk, sterk og fremmedartet mat er eksempler på problematisk og upopulær middagsmat
Sosialisering og oppdragelse Familien er en viktig formidler av samfunnets rådende verdier, normer vaner og vurderinger. I familiesosiologien differensieres det mellom sosialisering og oppdragelse. Oppdragelse: Måter å forholde seg til barnet på, bevisst og eksplisitt tilrettelagt og med et bestemt formål. Sosialisering: Alle de påvirkninger barnet er utsatt for, som på en eller annen måte former barnet.
Den sosialiserende middagen Motiv: Innlemmelse i norsk mat- og måltidskultur. Orientering: Formidle rådende matkulturelle verdier og normer. Form: Sosialiserende Innhold: Vanlig norsk mat kulturell moralsk verdi
Den oppdragende middagen Motiv: Lære barnet seremonielle regler og forløp. Orientering: Lære barnet vanlig norsk folkeskikk. Form: Oppdragende. Innhold: Vanlig norsk mat Karius og Baktus
Seremonielle regler og forløp Det er mange koder og regler som omkranser hverdagens middag. Reglene vil ofte være så subtile at man kanskje først merker dem når man spiser hos andre som har andre regler: Hvem skal forsyne seg først? Hvor mye kan man legge igjen på tallerkenen? Hvor mye støy tillates? Når kan barn forlate bordet? Hva sier man og hva gjør man når man forlater bordet? Osv. osv.
Oppdragelse til lydighet eller selvstendighet? Moderne mat- og måltidsoppdragelse handler mest om oppdragelse til lydighet De dominerende normene og reglene er at barn må: Passe måltidene Smake på maten Spise det som er servert. Sitte rolig ved bordet. Ikke forlate bordet etter eget forgodtbefinnende Takke for maten
Det å gi barn mat er mer enn oppmerksomhet, kjærlighet og omsorg.. Det er også en form for kontroll og maktutøvelse: Symbolsk makt: Definisjoner og kategorisering av rett og galt. Disiplinær makt: Regulering av atferd. Maktmisbruk: Krenkelser og ydmykelser av barnet. åpne en dør. Plutselig høre noen
Hvordan håndtere konflikter i matbutikken og ved matbordet? Sara løper etter meg og gråter. Jeg sier kort at jeg ikke vil ha henne med hjem, slik hun oppfører seg. Hun uler. Jeg synes ikke det er galt, hun vet jeg ikke mener alvor, og at jeg er sint på henne kan hun godt forstå. Jeg har lovt henne pepperonipizza til middag, men har tenkt å ombestemme meg, det er ikke riktig pedagogisk å belønne sånn oppførsel. På den annen side vil det å frata henne et gode jeg tidligere har lovt henne fungere som straff. Sammenhengen mellom livretten og oppførselen i butikken er heller uklar (Marstein T. 2000).
Oppdragelsens ubehag Typiske oppdragelsessituasjoner i mathverdagen: Nekte barnet godteri Irettesette barnet i butikken Få barnet til å utvide middagsrepertoaret Få barnet til å sitte rolig ved bordet. Intervjuene med kvinnene viste at det var ubehagelig å snakke om hvordan man driver ut uønsket oppførsel i mathverdagen. Svarene på spørsmålene: Hva sier du og gjør du når? ble hele tiden: Avvæpnet (for eksempel latter) Unnskyldt og legitimert
Dobbeltsosialisering/-oppdragelse De fleste norske barn sosialiseres og oppdras samtidig i familie og offentlig regi (barnehage, skole og sfo). Hvordan foregår sosialiseringen og oppdragelsen på de to feltene? SFO-måltid familiemåltid Spiller det familiære og det institusjonelle feltet sammen, eller blir det en motsetning?
De institusjonelle måltidene Mange av normene og reglene som passer i hjemmemåltidene passer dårlig når det gjelder det institusjonelle måltidet (og omvendt). Studien viser at kvinnene er mer fornøyd med institusjonsmåltidenes form enn innhold. Institusjonsmåltidene fungerer som effektive oppdragere, men innholdet blir beskrevet som skralt (for mye bruk av halvfabrikata). Institusjonsmåltidene ofte et problem for foreldre og barn med særskilte behov (for eksempel matvareallergier/intoleranser).
Barns deltakelse på kjøkkenet Det er lite vanlig at de yngste barna har faste oppgaver knyttet til middagsmåltidet. Deltakelse baserer seg mest på frivillighet. Kjøkkenet blir betraktet som et farlig sted. Arbeidsoppgaver som knytter seg til middagsmåltidet synes imidlertid å være en del av tenåringers ukelønnsordning.
Jente- og guttesosialisering Jente 15 md Kjønnssosialiseringsstudier viser at jenter sluses inn i en annen psykologisk og sosial beredskap enn det som er tilfelle for guttene. Stor forskjell mellom jenter og gutter i tiden de bruker på matlaging. I aldersgruppen 9-15 år er det 33% av jentene og 18% av guttene som er med på matlaging på en gjennomsnittsdag (SSB 2000). Jente 5 år SIFO-studier (1998) viser at det er forskjeller i hvilke arbeidsoppgaver jenter og gutter har i hjemmet. Jenter har gjerne inne-oppgaver, mens guttene har uteoppgaver.
Pubertetsmiddagen Motiv: Uavhengighet og selvstendighet. Orientering: Opposisjon mot mammas mathegemoni Form: Det illegale The Concept of anxiety. Innhold: Skolebrød, vafler, hamburger, pizza, kebab, vegetarmat
Konklusjon Temaet sosialisering og oppdragelse bidrar til å synliggjøre middagens mange sosiale spill. Middagsmåltidet ikke bare er en strukturert situasjon (rett og gal middagsmat), men også en sosial interaksjonsform. Måltidsdeltakelse innebærer formidling, mening og informasjon, samt etablering og forandring av sosiale relasjoner, sosialisering, etablering av identitet, samt utøvelse av makt og kontroll. En måte å uttrykke sosiale relasjoner på.
This document was created with Win2PDF available at http://www.daneprairie.com. The unregistered version of Win2PDF is for evaluation or non-commercial use only.