Evje og Hornnes kommune. Årsberetning. Årsrapport fra enhetene

Evje og Hornnes kommune Årsberetning Årsrapport fra enhetene 2016

Innhold Årsberetning og årsrapporter for 2016... 4 Årsberetning... 5 Økonomi nøkkeltall... 5 Redegjørelse for budsjettavvik... 8 Budsjettskjema 1A... 8 Budsjettskjema 1B... 9 Budsjettskjema 2A... 12 Budsjettskjema 2B... 13 Utvikling i netto driftsresultat/resultatgrad... 15 Kommunens finansielle stilling (likviditet, fond, gjeld)... 17 Beregning av driftslikviditet... 17 Kommunens fondskapital:... 18 Gjeldsbelastning... 20 Interkommunale samarbeid... 21 Kommunens kraftfond... 22 Likestilling og mangfold... 23 1. Kjønn... 23 2. Funksjonsevne... 26 3. Etnisitet, religion m.m.... 28 HMS årsrapport - 2016... 29 Organisering og drift... 29 Bedriftshelsetjeneste... 30 Styring, kontroll og etisk standard... 31 Styring og kontroll... 31 Etisk standard... 32 Årsrapporter fra enhetene... 33 Rådmannens innledende kommentarer... 33 Mål for kommunen... 33 Befolkningsutvikling... 33 Interkommunalt samarbeid... 34 Administrativ virksomhet... 35 Forholdet politikk/administrasjon... 35 Politisk styring og kontroll... 37 Sentraladministrasjonen... 39 Rådmannen... 40 2

Personalavdelingen... 41 Serviceavdelingen... 41 Økonomiavdelingen... 42 Rådgiver oppvekst... 42 Rådgiver helse og omsorg... 43 Støttetiltak... 44 Kulturenheten... 45 Hornnes barneskule... 50 Evje barneskule... 51 Evje ungdomsskule... 53 Enhet for barnehage... 54 Helse og familie... 57 Pleie og omsorg... 63 Lokalmedisinske tjenester Setesdal... 65 Drift og forvaltning... 68 Tiltak i 2016... 71 3

Årsberetning og årsrapporter for 2016 I følge forskrifter til regnskapet skal det hvert år avgis en årsberetning samtidig med at regnskapet legges fram. Regnskapsstandard fra GKRS (Foreningen for god kommunal regnskapsskikk) inneholder notekrav til regnskapet, og setter også krav til hva årsberetningen skal inneholde. I beretningen skal viktige hendelser i året som har gått tas inn sammen med en vurdering av virksomhetens økonomiske stilling og resultat gjennom året. Man skal også redegjøre for vesentlige avvik mellom utgifter og inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett, og opplyse om tiltak som er satt i verk for å forhindre budsjettavviket. Dette gjelder regnskapsskjemaene 1A og B og 2A og B. I årsberetningen brukes det kostra-tall for å sammenligne oss med andre kommuner. Vi har tatt med tall for vår kommunegruppen i KOSTRA, kostragruppe 1, da dette er den kommunegruppen som er mest lik oss. Dette er for 2016 små kommuner (mindre enn 5000 innbyggere) med middels bundne kostnader pr innbygger og lave frie disponible inntekter pr innbygger. Middels bundne kostnader er regnet ut ved å ta hensyn til kommunens kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, man har da sett på befolkningssammensetning og sosiale og geografiske forhold. Frie disponible inntekter er beregnet ved å se på hvor mye kommunen har til disposisjon etter at bundne kostnader er dekket. Vi har i tillegg tatt med tall for Aust-Agder i kostra-sammenligningene. Årsmelding fra enhetene, der enhetene melder tilbake på sine mål og har en gjennomgang av hva som har skjedd gjennom året og om resultat iht. til budsjett mv, legges også fram. Årsberetning og årsmelding fra enhetene legges fram i et dokument, og det markeres et tydelig skille mellom årsberetning og vanlig årsmelding fra enhetene. 4

Årsberetning Økonomi nøkkeltall Hovedoversikt driftsregnskap (alle tall i hele 1000) Regnskap Regulert Opprinn. Avvik mot Regnskap budsjett budsjett reg. bud. 2015 Rammetilskudd 123 702 120 200 119 400 3 502 116 639 Inntekts- og formuesskatt 73 878 76 700 76 100-2 822 70 634 Naturressursskatt 942 900 0 42 946 Konsesjonsavgift 746 738 738 8 746 Konsesjonskraft 490 490 490 0 570 Eiendomsskatt 3 100 3 089 4 059 11 3 910 Brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter 44 346 40 097 40 304 4 173 41 298 Merverdiavgiftskompensasjon, drift 5 371 5 000 5 000 371 4 718 Andre overføringer med krav til motytelse 41 985 19 587 19 204 22 473 29 498 Integreringstilskudd flyktninger 10 048 7 238 7 091 2 810 6 789 Andre overføringer mv 4 695 789 777 3 906 2 123 Sum driftsinntekter 309 302 274 827 273 162 34 475 277 873 Lønnsutgifter 155 209 144 425 141 195 10 785 143 917 Sosiale utgifter (utenom premieavvik pensjon) 35 703 38 478 37 345-2 775 30 480 Premieavvik pensjon -1 346-3 834-4 132 2 488 2 762 Varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod. 45 616 35 494 34 223 10 122 36 967 Varer og tjenester som erstatter komm tjenesteprod. 39 631 39 428 38 625 203 37 289 Overføringer 19 820 18 368 21 568 1 452 19 651 Avskrivninger 10 895 9 800 9 800 1 094 10 476 Fordelte utgifter -1 335-468 -3-867 -1 045 Sum driftsutgifter 304 194 281 693 278 622 22 501 280 498 Brutto driftsresultat 5 108-6 865-5 460 11 973-2 625 Finansinntekter (renter, utbytte mv) 12 024 11 740 11 940 284 12 629 Mottatte avdrag på lån 134 0 0 79 Renteutgifter og låneomkostninger 5 118 5 334 5 159-216 5 023 Avdrag på lån 7 283 7 370 7 370-86 6 215 Utlån 42 0 0 42 0 Motpost avskrivninger 10 895 9 800 9 800 1 094 10 476 Netto driftsresultat 15 718 1 972 3 752 13 746 9 321 Bruk av tidl.års regnskapsmessige mindreforbruk 4 035 4 035 0 0 2 125 Bruk av disp.fond 1 682 720 320 962 365 Bruk av bundne fond 4 749 1 432 1 325 3 317 2 900 Avsatt til disp.fond 5 735 5 537 2 741 198 4 589 Avsatt til bundne fond 6 377 921 921 5 456 5 186 Overført til investeringsregnskapet 1 700 1 700 1 735 0 900 Regnskapsmessig mindreforbruk 12 372 0 0 12 372 4 035 Netto driftsres i % 5,08 0,72 1,37 3,35 Korrigert for bundne fond 4,56 0,90 1,52 2,53 Korrigert for bundne fond og premieavvik 4,12-0,49 0,01 3,53 5

Kommentar: Netto driftsresultat = det kommunen sitter igjen med etter at alle drifts- og finansinntekter og utgifter er medregnet. Netto driftsresultat er i utgangspunktet det som kan settes av til senere bruk. Netto driftsresultat kan likevel være et noe misvisende begrep i kommunalt regnskap, fordi også såkalte selvkostregnskap og bundne midler inngår i begrepet. Dette betyr i praksis at selv om man har positivt netto driftsresultat, kan man ha et reelt underskudd fordi driftsresultatet består av midler som man er pliktig til å sette av til bestemte formål. Anbefalt nivå på netto driftsresultat er minst 1,75 %. Som tabellen viser, ligger vi over dette nivået også når en korrigerer både for bundne fond og premieavvik, så 2016 har vært et godt år. 2016 har generelt vært et godt år for kommune-norge. En stor del av grunnen til det gode resultatet på landsbasis er engangsinntekter for 2016, som skyldes tilpasning til skattereformen. For Evje og Hornnes kommune er også inntekter vedr. skatt og rammetilskudd noe over budsjett, men det største bidraget kommer fra merinntekter i enhetene, og også til dels fra mindre utgifter. Inntekter vedr. asylsøkere og flyktninger har bidratt positivt inn, med at utgiftene på dette området i 2016 er mindre enn inntektene. Bl.a. kom det flyktninger på slutten av 2016 der vi måtte bokføre integreringstilskuddet for 1. år, uten at det ble så mye utgifter på disse. Det vises til nærmere omtale under kommentarene til avvik for budsjettskjema 1b, og til enhetenes årsmeldinger. Vi har også premieavviket på pensjon som kommer inn som en forstyrrende faktor. Premieavviket framkommer ved at man beregner kommunens pensjonskostnad, og inntektsfører (eller utgiftsfører) forskjellen mellom innbetalt premie og pensjonskostnad. I realiteten er premieavviket når det er positivt en utsatt utgiftsføring, fordi inntekten man får skal utgiftsføres igjen fordelt over flere år. Men dersom det blir en utgift, så skal denne inntektsføres igjen fordelt over flere år. I 2016 kommer 1,346 mill som en «inntekt» fra premieavviket. Av dette er 2,554 mill «inntekt» for 2016, mens 1,208 mill er utgiftsføring av premieavvik inntektsført tidligere år. De 2,554 mill som er inntekt i 2016 skal utgiftsføres igjen over de neste 7 årene, sammen med de andre premieavvikene fra tidligere år. På denne måten inngår det i kommunens resultat både inntekter og utgifter vi aldri vil få, men som blir fordelt over flere år. Da ordningen ble innført ble det sagt at dette skulle jevne seg ut over tid, med at man fikk noen år med negative og noen år med positive avvik. Problemet har vært at avviket stort sett har vært positivt hvert år, med noen få unntak. Det er mulig å gå over til årlig amortisering, slik at en tar hele beløpet inn i regnskapet det påfølgende året (For 2016 ville dette betydd at man utgiftsførte de 2,554 mill i sin helhet i 2017). Ved et slikt valg vil en ikke skyve kostnadene foran seg. Dersom man gjør dette, kan man risikere det noen år blir store kostnader dersom en må utgiftsføre enn inntekt fra fjoråret samtidig som det blir utgift i inneværende år. I så fall må man bruke pensjonsfond til å jevne ut kostnaden. Vi bør på et eller annet tidspunkt vurdere om man skal gjøre denne endringen. Ved utgangen av 2016 har vi 7,383 mill på disposisjonsfond som er øremerket for premieavvik. I balansen ligger det 9,725 mill netto i premieavvik som skal utgiftsføres igjen i løpet av de kommende årene. Det betyr at vi nå har 76 % dekning på fond til framtidige premieavvik.. Ved utgangen av 2015 var det 78 % dekning på fond. Det er likevel slik at et øremerket disposisjonsfond vil kunne nyttes til andre formål dersom dette skulle bli aktuelt, og vil også kunne forsvinne dersom kommunen skulle få regnskapsmessig merforbruk. Å ha disse midlene på fond gir derfor ingen garanti, men er likevel en fordel. Vi ønsker spesielt å kommentere et avvik i tabellen over: Det er stort avvik mellom regnskap og budsjett på posten «andre overføringer med krav til motytelse»: Her er det budsjettert med 19,547 mill, og det er inntektsført 42 060 mill, dette gir et positivt avvik på 22,473 mill. Inne i dette beløpet ligger syke- og fødselspenger med 8,458 mill, disse inntektene er det ikke budsjettert med. Dette gjør igjen 6

at det blir noe merutgifter på lønn til vikarer mv, lønn har en utgift som er 10,485 mill høyere enn budsjett, i tillegg kommer sosiale utgifter. Selv når en har trukket ut syke-/fødselspenger, er det et stort avvik. Dette skyldes bl.a. at en del statstilskudd er blitt høyere enn budsjettert: Tilskudd til mottaksklassene for asylmottaket og til norskopplæring for asylsøkere utgjør til sammen 6,039 mill som ikke var budsjettert, tilskudd til kalkdoserer i Dåsåna (avsatt på bundet fond) utgjør kr 3,597 mill og tilskuddet til norskopplæring/samfunnskunnskap for innvandrere er 1,150 mill høyere enn budsjettert. Også en rekke andre mindre statstilskudd har blitt noe høyere enn budsjettertt. 7

Redegjørelse for budsjettavvik I årsberetningen skal det som nevnt i innledningen redegjøres for vesentlige budsjettavvik mellom regnskapsført beløp og regulert budsjett i regnskapsskjemaene 1A, 1B, 2A og 2B. Disse skjemaene er nivået kommunestyret vedtar budsjettet på, og det er derfor det skal gis en tilbakemelding på disse. Budsjettskjema 1A viser de postene i driftsbudsjettet som skal fastsettes av kommunestyret, dvs skatteinntekter mv, finansposter og en del avsetning til og bruk av fond. I budsjettskjema 1B finner vi rammene per enhet. Der ligger kommunens driftsutgifter og inntekter og refusjoner knyttet til enhetene, i tillegg til delegert fondsbruk (enhetsfond og det alt vesentlig av bundne driftsfond.) I skjema 1B framkommer en sum per enhet det er netto ramme, utgifter minus inntekter. Budsjettskjema 1A Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap Avvik mot regulert bud. (alle beløp i 1000 kr) 2016 budsjett budsjett 2015 Beløp Forbr. % Skatt på inntekt og formue 73 878 76 700 76 100 70 634-2 822 96,32 % Ordinært rammetilskudd 123 702 120 200 119 400 116 639 3 502 102,91 % Skatt på eiendom 3 100 3 089 4 059 3 910 11 100,35 % Andre direkte eller indirekte 0 Skatter 1 688 1 638 738 1 693 50 103,06 % Andre generelle statstilskudd 0 0 0 0 0 Sum frie disponible inntekter 202 367 201 627 200 297 192 876 741 100,37 % Renteinntekter og utbytte 12 024 11 740 11 940 12 629 284 102,42 % Gevinst finansielle instrumenter(omløpsmidler) 0 0 0 0 0 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 5 109 5 334 5 159 5 023-225 95,79 % Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 0,00 Avdrag på lån 7 283 7 370 7 370 6 215-86 98,83 % Netto finansinntekter/utg. -368-963 -588 1 392 595 38,19 % Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 5 537 5 537 2 741 4 534 0 100,00 % Til bundne avsetninger 839 738 738 746 101 113,66 % Bruk av tidl. års regnskaps- messige mindreforbruk 4 035 4 035 0 2 125 0 100,00 % Bruk av ubundne avsetninger 320 320 320 329 0 100,00 % Bruk av bundne avsetninger 700 700 700 1 493 0 100,00 % Netto avsetninger 1 321 1 220 2 459 1 333 101 108,26 % Overført til investeringregnsk. 1 700 1 700 1 735 900 0 100,00 % Til fordeling drift 198 978 197 743 195 515 192 034 1 235 100,62 % Sum fordelt til drift (fra 1B) 186 606 197 743 195 515 187 999-10 217 94,83 % Regnskapsmessig mindreforbruk -12 372 0 0-4 035-11 452 8

Kommentarer: På sum frie disponible inntekter er avviket totalt lite, både i beløp og som prosent. Skatt på inntekt og formue ligger noe under budsjett, men dette oppveies av at rammetilskudd ligger over budsjett, og det blir totalt sett et positivt avvik. Når det gjelder finansinntekter og utgifter, er det heller ikke et stort avvik i beløp, og avviket består av at renteinntekter/utbytte er kr 284 000,- høyere enn budsjett, mens renteutgifter og avdrag på lån er 311 000,- lavere enn budsjett. Avviket anses totalt sett som ubetydelig. Når det gjelder avsetninger, stemmer beløpene med budsjett, unntatt at det er satt av 101 000,- mer til bundne fond enn budsjettert. Dette skyldes i det alt vesentlige avsetning av renter til næringsfond, næringsfondet disponeres av kommunestyret og alle transaksjoner rundt dette framkommer i skjema 1A. Det vises også til eget punkt i årsberetningen om næringsfond. Totalt sett har vi da hatt 198 978,- å fordele til skjema B, mot budsjettert 197 743,-. Det gir et positivt avvik på 1,235 mill. Enhetene har brukt 11,137 mill mindre enn budsjetterte nettorammer, totalt blir det da et regnskapsmessig mindreforbruk på 12,372 mill. Vi kan dermed slå fast at den største delen av det regnskapsmessige mindreforbruket skyldes forhold i enhetene. Det er ikke nødvendigvis slik at enhetene har hatt mindre utgifter enn budsjettert, også merinntekter gir avvik, ettersom enhetenes budsjett er på netto ramme. Budsjettskjema 1B Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap Avvik - regn. og reg. bud. Alle tall i hele 1000 2016 budsjett Budsjett 2015 Beløp Forbr. % TIL FORDELING FRA SKJEMA 1A 198 978 197 743 195 515 192 034 1 235 100,62 % FORDELT SLIK PÅ NETTO DRIFTSRAMMER: Poltisk styring og kontroll 2 168 2 265 2 248 2 538 97 95,70 % Sentraladministrasjonen 33 672 34 324 33 305 31 097 652 98,10 % Leirskolen 0 0 0 0 0 0,00 % Støttetiltak 0 19 1 286 0 19 0,00 % Kultur 6 838 6 854 6 736 5 851 16 99,77 % Hornnes barneskole 9 824 10 077 9 896 9 879 253 97,49 % Evje barneskole 16 633 17 552 16 972 17 047 919 94,76 % Evje ungdomsskole 13 011 14 469 13 419 12 365 1 458 89,93 % Enhet for barnehage 16 058 16 044 14 460 16 343-15 100,09 % Helse og familie 35 760 39 429 38 152 37 089 3 669 90,69 % Pleie og omsorg 36 765 39 312 38 746 37 284 2 546 93,52 % Lokalmedisinske tjenester 2 015 2 316 2 515 1 015 301 87,02 % Drift og forvaltning 27 391 27 385 27 082 27 274-6 100,02 % Selvkost 173-125 -125 318-298 -138,40 % Finans -8 752-8 343-8 594-7 831 409 104,91 % Reservert for lønn/pensjon -4 949-3 834-582 -2 268 1 116 129,10 % SUM FORDELT 187 526 197 743 195 515 187 999 10 217 94,83 % Regnskapsmessig Mindreforbruk 11 452 0 0 4 035-11 452 Forklaring: For et par enheter avviker rammen her fra den rammen enheten totalt sett har til disposisjon dersom en ser kommentarer til økonomi per enhet i årsmeldingen. Det gjelder Sentraladministrasjon, som har en budsjettramme 33,256 mill totalt, og drift og forvaltning, som har en ramme på 27 761, i tillegg til finans. Grunnen til dette er at på disse områdene er det noen inntekter eller utgifter som er budsjettert i regnsskapssjema 1A og derfor ikke framkommer her. 9

Kommentarer: Avvik utover 5 % er kommentert her. Når det gjelder mer utfyllende kommentarer og enheter med mindre avvik vises til årsmelding fra enhetene. Evje barneskole: Evje barneskole ligger på et forbruk på 94,76 % og har et positivt avvik på 0,919 mill. Det er flere grunner til avviket. En grunn er inntekter på mottaksklasse i forbindelse med asylmottaket, der administrasjonsdelen ble dekket uten å ta inn ekstra ressurser, og en også klarte å drive undervisningen med lave lønnskostnader (fleksible løsninger med lærere) og store grupper. Ansvaret «mottaksklasse» har derfor et positivt avvik på 0,225 mill, og det er i tillegg overført 0,200 mill til ansvar Evje barneskole. Ansvar Evje barneskole har et positivt avvik på 0,659 mill. I tillegg til midler overført vedr. mottaksklassen, har det også vært inntekter på gjesteelever som har bidratt positivt, og det har vært større inntekter enn utgifter på syke- og fødselspengerefusjoner. Sfo har også et positivt avvik. Det har kommet inn 100 000,- mer i brukerbetaling enn budsjettert pga større gruppe med barn på høsten, samtidig som det ikke var nødvendig å øke bemanningen, bl.a. pga lærlinger. Evje ungdomsskole Evje ungdomsskole ligger på et forbruk på 89,93 %, og har et positivt avvik på 1,457 mill. En stor del av grunnen er positivt avvik på norskopplæring voksne asylsøkere, der utgiftene ble holdt på et nøkternt nivå. Gjesteelev bidrar med en ubudsjettert inntekt på 250 000,-. Nøktern ressursbruk kombinert med at rektor underviser (mindre vikarutgifter) bidrar også til det positive avviket. Helse og familie Helse og familie ligger på et forbruk på 90,69%, og har et avvik på 3,669 mil. Helse og familie er sammensatt av mange tjenesteområder, og grunnen til avviket er sammensatt. I hovedsak er det en kombinasjon av økte tilskudd i forhold til budsjettet mindre bemanning enn budsjettert på noen områder. Noen områder har også merforbruk. Nedenfor er de største positive og negative avvikene kommentert, det vises til enhetens årsmelding for flere detaljer. Positive avvik: Avdeling for velferd og integrering, som består av ansvarsområdene norsk og samfunnskunnskap for innvandrere, flyktningekontoret og bolig flyktning har til sammen et mindreforbruk på 2,582 mill. Dette skyldes for en stor del større inntekter enn budsjettert. I integreringstilskudd er det mottatt 3,105 mill mer enn budsjettert, og det kommer av bosetting av flere personer enn budsjettert. Det ble bosatt 20 personer i 2016, det var bare budsjettert med 15, da man avventet kommunestyrebehandling av IMDIS ekstraanmodning. Det kom bosetting på 2017- kvoten i slutten av 2016, da må tilskuddene inntektsføres på 2016. Det har også kommet tilflytting fra andre kommuner som ikke var budsjettert. Bosetting av flere enslige enn det var beregnet og også en enslig mindreårig har gitt ekstra tilskudd. Også tilskuddet til norsk og samfunnskunnskap er blitt større enn budsjettert, og her er det ikke foretatt avsetning til bundet fond, noe kommunen har gjort tidligere år. Slik avsetning skal ikke foretas. Utgifter til introduksjonsstønad og til bolig er blitt større en budsjettert pga større volum, men alt i alt et positivt avvik for 2016. Avdeling for habilitering har et mindreforbruk på 0,932 mill. Dette området består av Hovslagerveien, spesielle tiltak funksjonshemmede og voksenopplæring. Mindreforbruket skyldes i hovedsak lønn på 10

Hovslagerveien. Her har flere faktorer spilt inn: Turnusomlegging, riktigere utbetalinger enn tidligere år og at det ikke er tatt inn vikar for leder i barselpermisjon. I tillegg var det budsjettert med utgifter for en bruker som døde tidlig i 2016, uten at budsjettet ble redusert. Asylsøkere, vertskommunekostnader: Her var det utgifter på 0,332 mill, og inntekter på 2,373 mill. Dette ga et positivt avvik på 2,041 mill. Det har vært utgifter knyttet til vertskommunekostnader på andre områder, uten at midler er overført. Det betyr at et så stort overskudd på dette området ikke er reelt, men det ser ut til å ha gått i pluss totalt sett. Andre områder med positive avvik er psykisk helse og rus, med 0,255 mill, og helsestasjonen, med 0,409 mill. Negative avvik: NAV kommune har et merforbruk på 1,071 mill. Dette skyldes større utgifter enn budsjettert både til sosialhjelp, gjeldsrådgivning og boliger. Av annet kan det nevnes at Evje legesenter har negativt avvik på 0,458, mesteparten av dette skyldes økte utgifter til utjamningstilskudd når Evjeheimen legesenter ble opprettet. Når det gjelder Evjeheimen legesenter var det ikke budsjett og utgiftene ble totalt 0,588 mill. Barnevernet har totalt en overskridelse 0,424 mill i forhold til regulert budsjett. Pleie og omsorg Pleie og omsorg ligger på et forbruk på 93,52 % og har et positivt avvik på 2,546 mill. Alle ansvarene innen enheten, utenom to, har hatt mindre lønnsutgifter enn budsjettert, totalt 1,419 mill.. Det er bl. store avvik på Evjeheimen, der det er et avvik på 0,758 mill når en ser ansvarene Sykehjemmet og Nattevakter sammen. Dette skyldes bl.a. at det har vært relativt mange sykepleiere ute i svangerskapspermisjoner. Det har vært problemer med å skaffe sykepleiere i vikariatene og fagarbeidere har gått inn i disse. Det har også til tider vært lite pasienter innlagt slik stillinger tidvis er holdt vakante. På hjemmehjelp er det også et relativt stort avvik på lønn, 0,3 mill. Dette skyldes også vakanser. Samtidig har inntektene gjennom brukerbetalinger, husleieinntekter og overføring til drift av KØH vært høyere enn budsjettert. Budsjettdisiplinen innenfor de største utgiftsområdene er svært god og har også vært med å bidra positivt. Lokalmedisinske tjenester Setesdal LMT ligger på et forbruk på 87,02 % og har et avvik på 0,301 mill. Mindreforbruket på dette området skyldes i all hovedsak at det har kommet inn mer tilskuddsmidler enn budsjettert. Da det er stor usikkerhet knyttet til tilskuddene er en alltid forsiktig med å budsjettere dem. Mindreforbruket er fordelt mellom de 4 kommunene som er med i samarbeidet, og 0,301 er Evje og Hornnes kommunes andel. 11

Budsjettskjema 2A Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap Avvik mot regulert bud. alle tall i 1000 kr 2016 Budsjett budsjett 2015 Beløp Forbr. % Investeringer i anleggsmidler 61 014 59 159 72 805 25 811-1 854 103,13 % Utlån og forskutteringer 5 903 4 300 3 000 3 734-1 603 137,27 % Kjøp av aksjer og andeler 636 636 600 503 0 100,00 % Avdrag på lån 912 929 929 1 136 17 98,17 % Dekning av tidl. års udekket 0 0 0 0 0 Avsetninger 700 0 0 0-700 Årets finansieringsbehov 69 164 65 024 77 334 31 184-4 140 106,37 % Finansiert slik: Bruk av lånemidler 41 812 43 480 46 100 23 417 1 667 96,17 % Inntekter salg anleggsmidler 0 0 400 195 0 Tilskudd til investeringer 9 187 1 850 9 100 0-7 337 496,58 % Kompensasjon merverdiavgift 10 034 10 519 13 554 3 423 485 95,39 % Mottatte avdrag på utlån og Refusjoner 3 473 3 129 929 390-344 110,99 % Andre inntekter 40 0 0 0-40 Sum ekstern finansiering 64 546 58 977 70 083 27 424-5 569 109,44 % Overført fra driftsregnskapet 1 700 1 700 1 735 900 0 100,00 % Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 0 Bruk av avsetninger 2 918 4 346 5 515 2 859 1 429 67,13 % Sum finansiering 69 164 65 024 77 334 31 184-4 140 106,37 % Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 Kommentarer: Det er lite avvik på investeringer i anleggsmidler, men som skjema 2B vil vise, er det likevel noen avvik når det gjelder hvilke investeringer som er gjennomført. Dette kommer vi tilbake til under skjema 2B. Når det gjelder utlån og forskutteringer, er dette 1,603 mill høyere enn budsjettert. Dette skyldes et høyere utlån av startlån enn budsjettert. Tilskudd til investeringer ligger 7,337 mill over et budsjett på 1,850 mill. Det er et veldig stort avvik, den største delen av forklaringen her ligger i overtakelse av infrastruktur i Hornnåsen, som ikke er budsjettert. Her har vi overtatt vei, vann, kloakk og lekeplass kostnadsfritt, og det er regnskapsført som et tilskudd på 6,363 mill. Det er også et tilskudd på 0,934 mill fra fylkeskommunen i forbindelse med miljøgate som ikke var budsjettert. Når det gjelder mottatte avdrag på utlån og refusjoner, ligger dette på 110,99 eller 0,344 mill over budsjett. Den største delen av dette avviklet, 0,259 mill, skyldes at det har blitt innbetalt mer avdrag på startlån enn budsjettert. 12

Budsjettskjema 2B Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap Avvik - regn. og reg. bud. (alle tall i hele 1000) 2 016 budsjett budsjett 2015 Beløp Forbr. % TIL INVESTERINGER I ANLEGGS- MIDLER FRA LINJE 1, SKJEMA 2A 61 014 59 159 72 805 25 811 1 854 103,13 % FORDELT SLIK: 3000 Renovering uteområdet Evjeskolene 0 375 0 0 375 0,00 % 3004 Industrikjøkken Oddeskogen 2016 116 0 0 0-116 334 Ikt i skolen 479 479 410 436 0 100,00 % 365 Flerbrukshall 33 539 39 068 42 438 4 722 5 530 85,85 % 366 Ventilasjon/lydisolering Evje u.skole 0 600 0 150 600 0,00 % 375 Investering Evje-skolene 452 625 625 0 173 72,32 % 376 Naturbarnehage 388 375 375 0-13 103,36 % 4002 Varmtvannsbassen Enøk oppgrad. 477 500 0 0 23 95,44 % 4007 Oppgrad. HD-format Evjeh/Hornesh. 115 300 0 0 185 38,33 % 427 Ombygging Evjeheimen 1 254 1 250 20 000 8-4 100,36 % 584 Svarteveien VA 769 750 0 0-19 102,56 % 585 Sindremoen VA 635 1 250 0 0 615 50,81 % 599 VA ikke spesifisert 0 0 3 750 0 0 626 Toalett Furuly 13 0 0 105-13 628 Kino oppgradering kiosk, wc 903 910 0 402 7 99,18 % 676 Furuly utbygging 319 318 0 513-1 100,17 % 677 Skaterampe Furuly 478 496 496 154 18 96,45 % 678 Friidrettsanlegg Hornnes 1 910 2 033 2 617 3 967 123 93,95 % 681 Friidrettsanlegg Hornnes tidtakerbu 313 478 228 22 165 65,48 % 682 Friidrettsanlegg Hornnes lager 429 561 335 39 131 76,57 % 685 Container ungdomsklubben 165 0 0 0-165 760 Adressering 76 133 0 104 57 57,42 % 761 Kalkdoserer 84 125 0 32 41 66,89 % 762 Miljøgate Evje Sentrum 5 887 4 628 0 10 265-1 259 127,20 % 763 Torg Evje Sentrum 2 569 2 282 1 532 0-287 112,57 % 764 Areal ved banken 174 0 0 0-174 811 Kjøp Sindrevegen 13 149 188 0 1 436 38 79,47 % 813 Kjøp gnr 55 bnr 49 Evjevegen 19 1 436 1 435 0 0-1 100,04 % 980 Hornåsen byggefelt, overtakelse 7 885 0 0 0-7 885 Div 0 0 0 0 0 270 Ipad 2015 0 0 0 243 0 344 Biobrenselanlegg 0 0 0 18 0 359 Skisse/forprosjekt flerbrukshall/skole 0 0 0 400 0 441 Utstyr hørsel LMT 2014 0 0 0 4 0 554 PLS-styring Fennefoss renseanlegg 0 0 0 475 0 555 VA-anlegg Evjemoen 0 0 0 1 436 0 13

583 Renovering vannledn Genral Holms v 0 0 0 237 0 680 Lydanlegg Evjemoen kino 0 0 0 191 0 683 Møbler Furuly 2015 0 0 0 122 0 700 Gulvvaskemaskiner 0 0 0 210 0 755 Gang/sykkelsti Hornåsen-Valhall 0 0 0 18 0 812 Kjøp tomt brannstasjonen 0 0 0 100 0 758 Oddeskogen ny veg 0 0 0 5 0 SUM FORDELT 61 014 59 159 72 805 25 811-1 854 103,13 % Tabellen over viser bare utgiftssida i prosjektene, det betyr at merverdiavgift og tilskudd ikke er trukket av. Kommentarer til enkeltprosjekter: Prosjekt 3000: Renovering uteområdet Evje-skolene. Dette prosjektet er ikke påbegynt, og budsjett på 0,375 mill vil bli foreslått overført til 2017. Prosjekt 3004: Industrikjøkken Oddeskogen 2016. Prosjektet har en utgift på 0,116 mill. Prosjektet var ikke budsjettert, men er finansiert via enhetsfond barnehage. Prosjekt 365: Flerbrukshall. Gjenstående midler på 5,530 mill vil bli overført til 2017. Prosjekt 366: Ventilasjon/lydisolering Evje ungdomsskole. Det var brukt midler i 2015, men ingenting i 2016. Gjenstående budsjett er 0,600 mill og vil bli foreslått overført til 2017. Prosjekt 375: Investering Evjeskolene. Her gjenstår det 0,173 mill av 0,625 mill, dette gjelder planleggingsutgifter. Det er satt av midler også i 2017, så disse skal ikke overføres. Prosjekt 4007: Oppgradering HD-format Hornnesheimen og Evjeheimen. 0,115 mill av 0,300 mill er brukt, og øvrige utgifter vil komme i 2017. Prosjekt 585: Sindremoen VA: Her er det ubrukte midler på 0,615 mill, og det vil komme utgifter i 2017. Resterende budsjettmidler må overføres. Prosjekt 678, 681 og 682: Friidrettsanlegg, friidrettsanalegg tidtakerbu og friidrettsanlegg lager. Resterende budsjettmidler må overføres. Prosjekt 685: Container ungdomsklubben, kostnad 0,165 mill. Dette prosjektet var ikke budsjettert. Det er finansiert via enhetsfond kultur. Prosjekt 760: Adressering, kostnad i 2016 0,76 mill, gjenstående budsjettmidler 0,057 mill. Prosjektet er avsluttet med lavere kostnad enn budsjettert. Prosjekt 761: Kalkdoserer her har vi fått tilskuddsmidler fra fylkesmannen, og kostnadene til investering er fullfinasiert. Prosjekt 762: Miljøgate Evje Sentrum. Prosjektet er avsluttet med en overskridelse på 1,259 mill. Note 20 til regnskapet viser at det i tillegg er et omstridt beløp på 0,426 mill som ikke er bokført. Selv om prosjektet har overskridelse på utgiftssiden har det i 2016 vært mer inntekter enn budsjettert, slik at prosjektet netto har mindre utgifter enn budsjettert. Prosjekt 763: Torg Evje sentrum. Prosjektet er avsluttet med en overskridelse på 0,287 mill og et forbruk på 112,57 %. 14

Prosjekt 764: Areal ved banken. Prosjektet henger sammen med miljøgate og gjelder plassen utenfor banken. Her skal banken inn og betale tilskudd og utgiftene i 2016 er fullfinansiert. Prosjekt 980: Hornåsen byggefelt, overtakelse. Her er det brukt 7,885 mill, det var ikke budsjettert. Dette gjelder en inngått utbyggingsavtale der vi overtar infrastrukturen og også justeringsretten, slik at vi kan få merverdiavgift tilbake (det får ikke utbyggerne.) Denne merverdiavgiften utbetales deretter til utbyggerne, vi beholder en liten sum som godtgjørelse. Totalt sett innebærer prosjektet ikke nettoutgifter for oss, byggefeltet er overdratt vederlagsfritt, men som utgift fører vi kostnaden ved utbyggingen, og som inntekt kommer overføring fra utbyggerne i form av nettoverdien og merverdiavgiften. Utvikling i netto driftsresultat/resultatgrad (tall i hele 1000) 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Netto driftsresultat 96-222 8 181 8 532 12 851 10 585 5 618 976 9 321 15 718 Resultatgrad 0,06 % -0,13 % 4,15% 3,96 % 5,34% 4,10% 2,11% 0,36% 3,35% 5,08% Tabellen viser at resultatet var tilfredsstillende i 09, 10, 11 og 12, og også i 2015 og 2016. 2016 er det beste året. Før 2014 ble inntekter fra mva i investering ført i drift, og bidro til at resultatene ble kunstig høye, korrigerer vi for dette kommer vi under 3 %, som var anbefalt nivå den gangen, i både 11 og 12, mens vi fortsatt lå over i 09 og 10. Vi har da ikke foretatt ytterligere korrigeringer for f.eks. bundne fond eller premieavvik. I 2015 og 2016 ligger vi over 1,75 % som er nytt anbefalt resultat, etter at merverdiavgift fra investering nå i sin helhet føres i investeringsregnskapet. Viser til omtale av 2016-resultatet over. I 2015 hadde vår kommunegruppe i kostra et netto driftsresultat på 2,3 %, mens vi lå på 3,3 %. I 2016 har vår kommunegruppe ved publisering 15.03 et netto driftsresultat på 3,7 % mens vi ligger på 5,1 %. I 2016 er trenden at alle landets kommuner har et godt netto driftsresultat, ser vi på Aust-Agder ligger snittet på 3,6 %, mens for landet uten Oslo er snittet 4,0%. I tabellen under ser vi at netto driftsresultat går kraftig ned fra 2013 til 2014. Det skyldes selvsagt at merverdiavgift fra investering ikke lenger føres i drift, slik at dette ikke lenger var med og skapte et kunstig godt resultat. Netto driftsresultat i % 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Utvikling 10-16 + Netto driftsresultat i % 15

Utvikling av driftsutgifter/driftsinntekter siste år. (alle tall i hele 1000) 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 Driftsinntekter Driftsutgifter 100 000 50 000 0 2012 2013 2014 2015 2016 Grafen over viser at både driftsutgifter og driftsinntekter har hatt en stor oppgang fra 2015 til 2016. Driftsutgiftene har økt med 23,696 mill, mens driftsinntektene har økt med 31,429 mill.det betyr at vi for første gang på mange pr har et positivt brutto driftsresultat, på 5,108 mill, eller 1,65 %. I 2015 var tilsvarende tall 2,625 mill eller 1%. I budsjettet for 2017 er netto driftsresultat på 1,05 %. Dersom vi korrigerer for bruk og avsetning til bundne fond, noe som ikke er unaturlig, er resultatet i budsjettet for 2017 1,57 %. Dersom vi ser på netto driftsresultat i økonomiplanen for 17 20, er det budsjettert med følgende resultat: 2017 2018 2019 2020 Netto driftsresultat i % 1,05 1,61 1,45 1,83 Netto driftsres. I % korr for bundne fond 1,57 1,75 1,52 1,92 Tallene viser at vi må jobbe videre med å oppnå et økonomisk tilfredsstillende resultat over tid, og for å kunne bidra med egenfinansiering i kommunens investeringer. Uforutsette utgifter f. eks. til barnevern, ressurskrevende brukere, sosialhjelp mv. kan få store utslag og gjøre det vanskelig å nå de økonomiske målene kommunen har satt seg. Det er derfor viktig å jobbe systematisk med disse områdene og holde utgiftene under kontroll. Sammenligner vi med vår kommunegruppe i kostra viser publisering per 15. mars at vår kommunegruppe har brutto driftsresultat på i gjennomsnitt 3,1 %. Det betyr at vi ligger under snittet på brutto driftsresultat: Brutto driftsres. 15 Brutto driftsres. 16 Netto driftsres. 15 Netto driftsresultat 16 Evje og Hornnes -1,0 1,7 3,3 5,0 Kostragruppe 1 1,9 3,1 2,3 3,7 Aust-Agder 0,7 2,1 2,6 3,6 Når vi ligger under de vi sammenligner oss med på brutto driftsresultat, men over på netto, betyr det at det er våre finansposter som gjør at vi kommer bedre ut til slutt. Det skyldes i stor grad at vi har lave lån, og også utbyttet fra Agder Energi kan spille inn. Vi ser likevel at vi har nærmet oss de andre kommunene når det gjelder brutto driftsresultat, mens vi i 2015 lå 2,9% under vår kommunegruppe og 1,7% under Aust-Agder, ligger vi nå 1,4% under vår kommunegruppe og 0,4% under Aust-Agder. 16

Kommunens finansielle stilling (likviditet, fond, gjeld) Nedenfor kommenteres likviditet, fondskapital og gjeldsbelastning. Beregning av driftslikviditet Kommunestyret har iht. kommuneloven et særskilt ansvar for å påse at likviditeten er tilstrekkelig, og vi ønsker derfor å rette et spesielt fokus mot likviditeten i årsberetningen. Kommunen har innskudd i banken, og klarer å møte kortsiktige forpliktelser. Likviditeten har blitt planlagt ved å foreta låneopptak. Men hvor god er likviditeten egentlig? Kommunen har omløpsmidler, og alt er per nå bankinnskudd. En kan trekke ut ubrukte lånemidler, som skal gå til investeringer. Videre kan en trekke ut bundne og ubundne fond investering. Det som da framkommer er kommunes driftslikviditet. Ut av dette kan en så trekke bundne driftsfond, og en vil da få likvider til ordinær drift. Inne i denne ligger kommunens disposisjonsfond, som ved utgangen av 2016 er 23,906 mill. Det er viktig å være obs på at også noe av disse midlene er øremerket. Vi velger også å trekke ut udisponert mindreforbruk, ettersom dette kan disponeres for bruk på kort varsel. I egen kolonne viser vi skattetrekkskonto/skogavgiftskonto som er ikke-disponible bankinnskudd. De trekkes ikke ut av beregningen, men det er et poeng å vise hvor store de er. Vi måler her en gang pr år. Det ville hatt større verdi å måle måned for måned, ettersom likviditeten varierer mye over tid. Problemet med dette vil være at regnskapet ikke ajourføres måned for måned for ubrukte lånemidler, fond mv. En status ved slutten av hvert år gir i alle fall en pekepinn på hvordan det ligger an: Likviditetsanalyse (alle tall i hele 1000): 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Bank/kasse 69 819 70 547 54 903 64 972 73 563 71 243 + obligasjoner 4 675 4 873 - - - - Netto innskudd 74 494 75 420 54 903 64 972 73 563 71 243 (av dette utgjør skattetrekk og skogavgift) (5 187) (5 961) (5 603) (5 883) (5 716) (6 211) Herav: Ubundne investeringsfond -1 455-1 518 0 0 0 0 Bundne investeringsfond -817-40 -40-397 -22-722 Ubrukte lånemidler -22 601-14 994-12 340-13 568-9 351-5 661 Driftslikviditet 49 621 58 868 42 523 51 007 64 190 64 860 Herav: Bundne driftsfond -16 357-21 845-22 493-22 725-24 906-25 467 Regnskapsmessig mindreforbruk -2 257 0-503 -2 125-4 035-12 372 Likvider til løpende drift 31 007 37 023 19 527 26 157 35 249 27 021 Som tabellen viser, er det nedgang i likvider til løpende drift per 31.12.16 sammenlignet med 31.12.15. Når man snakker om likviditet kan man beregne en likviditetsgrad ved å ta mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld. (Likviditetsgrad 2). Denne skal vise kommunens evne til å dekke kortsiktige forpliktelser og bør være over 1. Det siste året har den gått litt ned, fra 1,539 til 1,531. Det var også nedgang fra 2014 til 2015. I tillegg kan man beregne en likviditetsgrad 3, som bør være over 0,5. Denne beregnes ved å ta betalingsmidler og korrigere for bundne fond og ubrukte lånemidler, og korrigere kortsiktig gjeld for avdrag i det kommende året. Denne er per 31.12.16 0,48, altså litt under bør-nivået. Ved utgangen av 2015 var den 0,63. 17

Figuren på neste side viser utvikling de siste årene: 3,0 2,5 2,0 lividitetsgrad 2 : Mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld 1,5 1,0 0,5 0,0 Utvikling 10-16 -0,5 Likviditetsgrad 3: (Bet.midler korr for bundne fond og ubrukte lånemidler/kortsiktig gjeld korr for neste års avdrag) Kommunens likviditet anses ut til å være tilstrekkelig pr dags dato, og vi kan ikke se for oss at vi vil få behov for kassakreditt i det kommende året. Men likviditetsgrad 3 ligger nå under anbefalt nivå, noe som ikke er positivt, og det har vært nedgang når en sammenligner 31.12.16 med 31.12. foregående år. Likviditeten er slik den er på grunn av våre fond, og ubrukte lånemidler bidrar også til likviditeten. Det er også viktig å være klar over at likviditeten svinger mye gjennom året, og at det er variasjoner på dato. Kommunens fondskapital: Det finnes 4 typer fond: - Bundne investeringsfond her kan midlene kun brukes til investeringer, og de er bundet til spesielle formål innen investeringsregnskapet - Ubundne investeringsfond disse kan fritt brukes innen investeringsregnskapet, men de kan ikke brukes til drift. - Bundne driftsfond - de er bundet opp til spesielle formål innen drift (et typisk eksempel er overskuddsfond på VAR-området). De fleste av de bundne driftsfondene kan også brukes til sine formål innenfor investering (VAR-fondene kan ikke). - Disposisjonsfond disse midlene kan brukes helt fritt. I tabellen under har vi også valgt å ta med udisponert resultat, fordi det ligger i egenkapitalen på samme måte som et fond fram til det disponeres. Kommunen har følgende fondskapital per 31.12.16: (alle tall i hele 1000): Tekst 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Utvikling Bundne investeringsfond 381 466 466 817 40 40 397 22 722 700 Ubundne investeringsfond 7 054 6 450 6 282 1 455 1 518 0 0 0 0 0 Bundne driftsfond 15 258 14 931 16 349 16 357 21 845 22 492 22 725 24 906 25 467 561 Disposisjonsfond 6 548 10 829 14 030 25 072 27 247 23 248 19 856 21 703 23 906 2 203 Totalt 29 241 32 676 37 127 43 701 50 650 45 780 42 978 46 631 50 095 3 464 Udisponert resultat drift 94 3 661 7 109 2 257 0 503 2 125 4 035 12 372 8 337 Udisponert resultat inv. 0 252 1 187 0 0 0 Totalt inkl. resultat 29 335 36 589 45 423 45 958 50 650 46 283 45 103 50 666 62 406 11 801 Som oversikten over viser, har kommunen en total fondskapital på 62,406 mill. ved utgangen av 2016, da inkludert det udisponerte resultatet fra 2016. 18

Disposisjonsfondene er styrket med 2,203 mill, Dersom vi tar hensyn til at vi står igjen med et regnskapsmessig mindreforbruk på 12,372 mill kan vi si at de reelt er styrket med noe mer, da en del av dette udisponerte resultatet vil bli satt av til disposisjonsfond.. Når det gjelder bruk av disposisjonsfond i drift er 0,703 mill knyttet til enhetsfond, og 0,509 mill er knyttet til to fond som er omklassifisert fra disposisjonfond til bundne fond. Når det gjelder bruk av disposisjonsfond i investering er dette en konsekvens av handlingsregel for gjeld. Handlingsregelen sier at minimum 15 % av utgiftene til investeringer skal finansieres via egenkapital, dvs via fond, overføring fra drift eller salg av eiendom/andre inntekter i investeringsregnskapet. Det er som tidligere nevnt viktig å være klar over at en god del av disposisjonsfondene er bundet opp mot spesielle tiltak gjennom vedtak, disse kan ikke uten videre brukes på nye tiltak. Dette gjelder f.eks. pensjonsfond premieavvik som er på 7,383 mill, og flyktningefondet som utgjør 2,712 mill. Enhetsfond som er gitt til enhetene pga. regnskapsmessig mindreforbruk tidligere år inngår også. Det finnes også flere mindre fond blant disposisjonsfondene som er bundet opp..(det er likevel viktig å være klar over at disposisjonsfondene er frie i den forstand at de kan omdisponeres, og ved et evt. regnskapsmessig merforbruk vil de bli kunne bli brukt for å finansiere dette.) Per dags dato har vi en viss fondsreserve, men det er ønskelig å ha større reserver på helt frie disposisjonsfond, særlig med tanke på egenandeler i investeringsprosjekter, der det hvert år må være rom får å disponere midler fra fond eller foreta overføring fra drift. Det er verdt å merke seg at kommunen ikke har frie investeringsfond. Dette er fond kommunen kan få ved salg av anleggsmidler, tomter, eiendommer og andre inntekter fra investering Grafene under viser utviklingen i disposisjonsfond + regnskapsmessig mindreforbruk siden 2012, dvs. hvor mye disse to størrelsene har utgjort til sammen 31.12 hvert år. Etter nedgang i 13 og 14, har det vært en økning i 2015 og 2016: (alle tall i hele 1000): 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 Regnskapsmessig mindreforbruk Disposisjonsfond 10 000 5 000 0 2012 2013 2014 2015 2016 Kommunen har et godt utgangspunkt for å komme videre: Den har ingen underskudd som må dekkes inn fra tidligere år, og det er også en viss andel fondsreserver. Det er viktig med fortsatt fokus på dette området, og vi må jobbe kontinuerlig med å styrke våre fond. 19

I budsjettet for 2017 er det lagt opp til en avsetning til disposisjonsfond i drift på 3,131 mill, og en total bruk på 0,932 mill fordelt med 0,872 mill i investering og 0,060 mill i drift. Det er altså budsjettert med en større avsetning enn bruk. I 2017 er det også budsjettert med en overføring fra drift til investering på 1,500 mill. Vi kan se på kostratall vedr. disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, og sette opp en slik sammenligning: Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 2015 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 2015 Evje og Hornnes 7,8 7,8 Kostragruppe 1 5,8 6,9 Aust-Agder 4,3 4,8 Vi ser at mens de andre har økt, ligger vi på samme nivå. Vi ligger likevel over de vi sammenligner oss med, og vi har også et stort regnskapsmessig mindreforbruk som ikke er satt av til disposisjonsfond, men som bør gi muligheter for avsetning i 2017. Gjeldsbelastning Når det gjelder gjeld har vi valgt å se på langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Renter og avdrag skal finansieres av driftsinntektene, og dette viser da langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Pensjonsforpliktelser er holdt utenom. Dette blir som følger: Gjeldsbelastning i % av driftsinntektene 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Evje og Hornnes kommune 57,0 % 53,2 % 54,8 % 61,7 % 60,6% 63,1% 67,9 % 70,2 % 72,7% Vår kommunegruppe. 81,1 % 79,4 % 78,9 % 82,9 % 81,1 % 86,3% 83,9 % 85,5 % 83,6 % Kommunene i Aust-Agder 95,9 % 95,2 % 101,7 % 105,4 % 102,0 % 105,2 % 112,7% 112,7 % 109,1 % Som en ser av dette, ligger vi lavt når det gjelder gjeldsbelastning i forhold til driftsinntekter. Vi holder oss også innenfor handlingsregel for gjeld, som sier at gjelden skal være under 80 % av driftsinntektene. Vi ser likevel at de andre vi sammenligner oss med har gått ned fra 2016 til 2017, mens vi har gått opp. I og med at Evje og Hornnes kommune har hatt lave finanskostnader, er det viktig å følge opp gjelda også framover, da planlagte investeringer vil gjøre at den vil fortsette å øke. 20

Interkommunale samarbeid Evje og Hornnes kommune er vertskommune for flere interkommunale samarbeid. Det vises til note til regnskapet for økonomiske forhold. Det finnes samarbeid på andre områder også, men dette er de formelle som er etter kommuneloven kap 5A, i tillegg har vi valgt å omtale skatteoppkreveren i Setesdal. Lokalmedisinske tjenester Samarbeid mellom Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes kommune. LMT Setesdal har ansvaret for koordinering av lovpålagte samarbeidsavtaler og har en rolle opp mot spesialisthelsetjenesten. LMT Setesdal ivaretar funksjonene til ruskonsulent, systemansvarlig IKT, kreftkoordinator, hørselskoordinator, demenskoordinator, sykepleier i Kardiologitjenesten og Prosjekt utvikle samhandlingsmodell psykisk helse og rus. Et interkommunalt samarbeid på disse feltene gir mulighet for å samle spesialkompetanse på områder der kommunene er for små til å ha fagfolk hver for seg. Det vises til årsmelding fra LMT. Kommunal øyeblikkelig hjelp Samarbeid mellom Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes om kommunal øyeblikkelig hjelp. Valle og Bykle har sagt opp og går ut fra 01.07.17. Legevakt Samarbeid mellom Bygland og Evje og Hornnes vedr. lokal legevakt startet opp fra 01.09.16.Høsten har vært en innkjøringsperiode for dette samarbeidet. Kulturskole Samarbeid mellom Bygland og Evje og Hornnes om kulturskoletilbud. Landbrukskontor Samarbeid mellom Iveland og Evje og Hornnes om jord- og skogbruksfeltet. Veterinærtjeneste Samarbeid mellom Bygland, Iveland og Evje og Hornnes om veterinærtjeneste. Når det gjelder veterinærvakt, er det samarbeid mellom Bykle og Valle i tillegg til de tre andre, men dette administreres fra Valle. Skatteoppkrevertjeneste Evje og Hornnes kommune fører skatteregnskapet for Bykle, Valle og Bygland i tillegg til for seg selv. Dette er avtalebasert samarbeid, altså ikke et samarbeid etter 27 eller 28 i kommuneloven. 21

Kommunens kraftfond I henhold til vedtekter for bruk og forvaltning av kraftfond er kommunestyret fondsstyre for kommunens kraftfond. I følge 6 i vedtektene skal det legges fram en melding for kommunestyret hvert år om fondets virksomhet, med kopi til fylkesmannen og fylkeskommunen. Vi har ikke veldig stort kraftfond, og velger å ta dette som en del av årsberetningen. Det har vært slik utvikling i kommunes midler vedr. kraftfond siste år: Fond Saldo 01.01 Bruk Avsetning Saldo 31.12 Bundet grunnkapital 3 150 000 0 0 3 150 000 Fri kapital 3 522 767 1 700 000 838 840 2 661 606 Midlene er brukt til følgende formål: - Investering i kommunal infrastruktur, kr 1 000 000,-, jfr. reglementet 2. - Kr 300 000,- til dekning av tilskudd til Evjemoen Næringspark AS, for å ivareta kommunens næringsarbeid jfr reglementet 2. - Kr 400 000,- til dekning av renter og avdrag, jfr. reglementet 2 Følgende avsetninger er foretatt til fondet: - Kr 746 369 årlig konsesjonsavgift - Kr 92 471, - renter på fondskapitalen. 22

antall årsverk Likestilling og mangfold Aktivt mangfoldsarbeid kan gi bedriften konkurransedyktige arbeidsmiljøer, kompetansefortrinn og godt omdømme. Offentlige myndigheter skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for mangfoldsarbeid, fremme likestilling og hindre diskriminering i arbeidslivet. Den aktivitet vi er i gang med, det som er gjennomført, mål vi har satt oss og den tilstand vi er i, skal gjengis i årsberetningen som en del av rapporteringsplikten kommunen er pålagt. Rapporteringen skjer innenfor områdene kjønn, etnisitet/ religion og funksjonsevne. 1. Kjønn a. Nøkkeltall Nøkkeltall 31.12.2016/ 01.01.2017 - Hele organisasjonen Enhet Årsverk Antall ansatte Antall kvinner Antall menn Gj.snittlig stillings % Kvinner i deltid Sentraladministrasjon 17,0 24 18 6 71,0 10 2 Leirskolen 1,1 2 0 2 55,0 0 2 Lærlinger 10,2 11 11 0 92,7 4 0 Kultur 5,8 13 7 6 44,5 5 5 Hornnes barneskule 15,9 20 15 5 79,3 9 2 Evje barneskule 27,8 34 29 5 81,7 18 1 Evje ungdomskule 23,7 29 18 11 81,6 11 1 Barnehage 39,0 44 42 2 88,7 18 0 Helse og familie 38,2 58 47 11 65,8 34 6 Pleie og omsorg 59,9 101 96 6 59,3 79 3 LMT 6,4 9 7 2 58,8 1 0 Drift og forvaltning 30,1 36 19 17 83,7 13 4 Totalt 275 381 308 73 71,8 202 26 Totalt korrigert* 275 363 295 68 75,8 197 23 Menn i deltid Tabell 1. Organisasjonen er levende og nøkkeltall er stadig i mindre endringer. Tabellen viser oversikt over fast og midlertidig ansatte og lærlinger. Vikariat er ikke medregnet, siden stilling det vikarieres i allerede er telt med. *Noen jobber i flere enheter og telles da flere ganger. I Totalt korrigert telles de derimot kun som 1 ansatt og deres samlede stillingsprosent er summert. 280 275 270 265 260 255 250 245 240 235 230 Årstall Utvikling i årsverk 275,0 266,9 262,1 259,7 258 257,8 247,5 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 23

Antall Økningen i 2016 er flere årsverk i norskopplæring for fremmedspråklige (Evje u.skule), bemanning i prosjektstillinger LMT og økt bemanning i barnehagen som følge av ny naturbarnehage og større plassetterspørsel etter at en av kommunens private barnehager la ned sitt virke. 1.1. Kjønnsfordeling Mål: Kjønnsbalanse i ledelse - utjevne kjønnsforskjeller på enheter. Aktivitet: Rekrutteringssatsing på underrepresentert kjønn - med satsingsområde på ledelse, administrasjon og undervisningssektor. Status: Tabellen under viser kjønnsfordeling ved årsskifte 2016/17. Den medregner ansatte i faste stillinger, midlertidige stillinger, lærlinger og engasjementer. Oversikten viser overvekt av kvinner i organisasjonen, ca. 81 %. Det er litt lavere enn året før, men noe høyere enn snittet ellers i kommunal sektor. Ujevnhet i kjønnsbalansen gjenspeiler seg i flere enheter/avdelinger, men er spesielt uttalt i helse og omsorgsenhetene, barnehage og barneskolene. Tendensen gjenspeiles blant lærlingene vi har i helsearbeiderfag og barne- og ungdomsarbeiderfag. Alle er kvinner. Driftsavdelingen er kjønnsdelt med menn i uteseksjonen og kvinner på renhold. 100 80 60 40 20 0 Fordeling Kvinner/ Menn Kvinner Menn Kommunen ønsker å utjevne kjønnsfordelingen og bruker rekrutteringsprosesser i en viss grad til det. Rekrutteringsprosesser gir mulighet for å stimulere underrepresentert kjønn til å søke. Og det gis en mulighet til å utøve positiv særbehandling for å fremme likestilling. Det er tidligere gjennomført aktive forsøk med rekruttering av flere menn i undervisningssektoren ved å oppfordre/ stimulere dem til å søke. Den samme mulighet har vi for å kunne rekruttere kvinner til uteseksjonen som er sterkt mannsdominert i dag. Aktiviteten har ikke medført vesentlige ønskede resultater. 1.2. Kjønnsfordeling i ledelse Ledere kap 3 Ledere kap 5 Ledere kap 4 Totalt Kvinner antall / i % 5 / 42 % 1 / 33 % 10 / 71 % 16 / 55 % Menn antall / i % 7 / 58 % 2 / 67 % 4 / 29 % 13 / 45 % Antall totalt 12 3 14 29 Kommunens øverste ledelse består av rådmann, rådmannens ledergruppe og enhetsledere (alle i kapittel 3). I kap. 4 er avdelingsleder (stillingskode 7451) og inspektør/ avdelingsleder i skolen (stillingskode 7954) medregnet. Ledere i kap 5 har stillingskode 8451. Evje og Hornnes kommune har over tid hatt forholdsvis jevn fordeling av ledere i kap 3. Pr. 31.12.2016 en liten overvekt av menn. 24

1.3. Heltid/ deltid Mål: Flere hele stillinger, økt gjennomsnittlig stillingsprosent. Aktiviteter: o Implementere målsettingen på systemnivå (tilsettingsreglement, arbeidsreglement, m.m.) o Intern rekruttering ved ledige hjemler skal prioriteres når det er mulig. o Kontinuerlig kartlegging av den enkelte ansattes egen vurdering/ ønske av stillingsandel. o Særskilt kartlegging i pleie og omsorgssektoren. o Mulighet for heltid/ større stilling skal være en del av medarbeidersamtalen. o Kompetanseheving på arbeidsgivers arbeidstidsplanlegging. o Arbeidstidsplanlegging som fremmer større stillinger Status: Det er et uttalt ønske om å ha høyest mulig stillingsprosenter i organisasjonen. Høyere stillingsandel er fordelaktig for brukere med tanke på forutsigbart og helhetlig tjenestetilbud. Det styrker kompetansen til den enkelte ansatte og til organisasjonen som helhet. Det gjør det lettere og rimeligere for arbeidsgiver å styre og drifte organisasjonen og det medfører høyere inntekt og større pensjonsopptjening for den enkelte ansatte. Gjennomsnittlig stillingsprosent på enhetsnivå er 71,8 %. Noen ansatte har imidlertid stilling i 2 enheter. Når deres stilling i organisasjonen telles som 1 og stillingene legges sammen gir det en gjennomsnittlig stillingsstørrelse pr. ansatt på 75,8 %. Antall ansatte i deltid er litt færre enn i fjor. 100 90 80 70 % 60 50 40 30 20 10 0 Utvikling av gj.snittlig stillingsprosent på enhet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Diagram 1.4.1: utvikling i gjennomsnittlig stillingsprosent siste 7 år, fordelt på enheter. Vi har arbeidsreglement, tilsettingsreglement, livsfaseplan og lønnspolitisk plan som alle viser til at opp mot fulle stillinger er det ønskelige utgangspunkt. Interne utlysninger/ ansettelser utføres med mål om å øke stillingsandeler. Vi opplever likevel erfaringsmessig at mange som ansettes i 100 %, kort tid senere sier opp eller søker permisjon i en del av stillingen. Med begrunnelser som medfører innvilgelse. Da blir en full stilling til to deltidsstillinger. Ansatte i faste stillinger har i all vesentlighet den stillingsprosent de selv ønsker, og det er ofte deltid. Ønsket deltid genererer på sin side uønsket deltid. Evje og Hornnes kommune har et elektronisk stillingskartleggingssystem som gir ansatte løpende mulighet til å uttrykke vurderinger om sin egen arbeidstidssituasjon. Det gir en kontinuerlig kartlegging av arbeidstidsønsker og spesielt på uønsket lav deltid, for de som registrerer dette. Denne benyttes av arbeidsgiver. Tidligere undersøkelser viser at 3/4 av alle ansatte er i den stillingsandel de selv ønsker å være i. Den siste fjerdedelen ønsker økt stillingsprosent, de fleste fortsatt i deltid. 25

I kartlegging i Pleie og omsorgsenheten i begynnelsen av 2016 svarte samtlige sykepleiere med fast ansettelse at de har den stillingsprosent de ønsker seg. For fagarbeidere var det tilsvarende ca 80 %. Hovedårsak til ønsket deltid er å være hjemme med barn, ta gradert avtalefestet pensjon, trappe ned på annen måte, har arbeid også hos annen arbeidsgiver eller som følge av en gradert uførepensjon. Dagens turnusordning med blant annet ansattes krav om å jobbe maks. hver tredje helg genererer flere små stillinger, sammenlignet med noen flere helger i løpet av året. Andre turnusordninger som utprøves internt og eksternt følges med interesse for å se om noen lettere oppnår ønsket resultat. Forskjellige virkemidler benyttes for å redusere antall deltidsansatte, uten at det hittil har hatt nevneverdig effekt. Selv om tiltak iverksettes og/ eller tilbys endrer totalbildet seg lite. Det kan se ut til at for å oppnå målsetting må kanskje arbeidsgiver selv sette større krav til flere helger i turnus, og til at heltidsstilling må bemannes med ansatte som vil stå i heltid. 1.4. Likelønn Mål: lik lønn i henhold til tariff/ lønnsplan - uavhengig av kjønn, alder, nedsatt funksjonsevne, etnisk opprinnelse m.m. Aktivitet: o Likelønnssamtaler årlig med hovedtillitsvalgte o Lokal lønnsdannelse og lønnspolitisk plan etter partenes intensjon o Utarbeide statistiske modeller for vurdering av likelønn i kommunen o Fokus på utjevning av kjønnsforskjeller i lederstillinger og lederlønninger Status Kommunen har et tariffsystem der de fleste ansatte lønnes etter krav til utdannelse i de spesifikke stillinger og lønnsansiennitet (kapittel 4). Det er uavhengig av ansattes kjønn, etnisk opphav eller andre utenforliggende forhold. Det er vedkommendes formal- og realkompetanse i henhold til tariffsystemet som gjøres gjeldende for lønnsutvikling, sammen med føringer partene legger til grunn for lønnsdannelse. Ansatte i like stillinger med like funksjoner, lik utdannelsesnivå og ansiennitet skal med det som utgangspunkt ha lik lønn. Gode statistiske modeller som lett kan gi oversikt på alle lønnsområder er vi ikke i mål med og jobbes videre med. På ledernivå (kap.3 unntatt rådmann), er gjennomsnittslønnen pr. 31.12.16 i gj.snitt noe høyere til menn, mens det blant ansatte med høyere akademisk utdannelse i kap 5 og blant ledere i stillinger med krav om høyere utdannelse i kap 4 er den litt høyere for kvinner. Differanse i utbetalt lønn, ved ellers like forhold, følger i hovedsak av stillingsstørrelse. 1.5. Kompetanseheving Kommunen har overordnet strategisk plan for kompetanseutvikling. Kompetanseutvikling pågår kontinuerlig og det er som oftest i gang ett eller flere prosjekt også innenfor likestilling og mangfold. Likestilling, mangfold og inkludering er en del av skolenes faste fokusområder og en del av deres fagplaner og egne lokale planer. Kommunen har fokus på universell utforming og har deltatt i kompetanseutviklingsprosjekter på området. Regional plan for Likestilling, Inkludering, og Mangfold er politisk behandlet lokalt og regionalt. Mål fremover er å implementere denne i alt planarbeid. Det er i gang. 2. Funksjonsevne Mål: Tilpasse arbeidssituasjonen til ansatte med nedsatt funksjonsevne - rekruttere etter ønske om en stab som gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Aktivitet: o Implementere målsettingen på systemnivå o Livsfaseplan 26

o o Målrettet bruk av bedriftshelsetjeneste Fokus på IA avtalens intensjon Status Evje og Hornnes kommune har ansatte som har fått tilpasset sin arbeidstid og sine arbeidsoppgaver etter funksjonsevne og/eller sin reduserte arbeidsevne (uføregrad). Arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge arbeidstid og arbeidsoppgaver er nedfelt i lokalt arbeidsreglement, arbeidstidsreglement, permisjonsreglement og livsfaseplan. Det kommer i tillegg til avtalen om inkluderende arbeidsliv og annet sentralt lov- og avtaleverk som legger føringer for god tilrettelegging. Kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2010 2021 er vedtatt i kommunestyret. Denne har fokus på levekår med blant annet aktivitet på tilrettelegging for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få utnyttet potensialet sitt. I 2017 starter arbeid med ny plan, som vil ha likestilling, inkludering og mangfold som tenkepunkter i alle plandeler. Alle ansatte er tilmeldt bedriftshelsetjeneste som brukes aktivt mtp helsesamtaler og arbeidsmiljøundersøkelser. Det er lages 3-årig syklus for helsesamtale gjennom hele organisasjonen. I tillegg kommer andre oppfølgingsmål, helsesamtaler og arbeidsmiljøundersøkelser ved behov. Bedriftshelsetjenesten benyttes aktivt for tilrettelegging og tilpassing til ansatte med særskilte behov. Tett samarbeid med NAV (arbeidslivssenteret) og bedriftshelsetjeneste for tilrettelegging og tilpassing av arbeidstid og arbeidsforhold for medarbeidere med behov prioriteres og er gjennomført ved flere anledninger. Ny intensjonsavtale ble inngått sist i 2015. 2.1. Fravær En oversikt fra SSB viste til at Evje og Hornnes kommune hadde landets laveste kommunale sykefravær, i snitt siste 10-års periode (2004-2014). Også i 2015 og i 2016 hadde vi landets laveste kommunale sykefravær i kommuner over 2.000 innbyggere! I 2016 var sykefraværet (legemeldt og egenmeldt) 5,5 %. Landsgjennomsnitt i kommunal sektor var 9,8 %. I 2015 og 2016 mangler detaljert statistikk for fravær ned på enhetsnivå og fordelt på kjønn. Det skyldes statlig krav til ny rapportering (A-melding). Denne rapporteringsmetode skaper vanskeligheter for fraværsoversikt. Det er derfor kun laget tall for hele organisasjonen samlet i 2015 og 2016. Sykefravær er både legemeldt og egenmeldt fravær. Omsorgspermisjon er fravær i hovedsak grunnet foreldrepermisjon. Velferdspermisjon er annen lønnet fravær. 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Legemeldt og egenmeldt sykefravær 2012 2013 2014 2015 2016 Kvinner Menn Totalt 2.2. Universell utforming Mål: Universell utforming som en naturlig del av arbeidsplassen og i forbindelse med planlegging og aktiviteter. Aktivitet: Implementere universell utforming i planleggings- og strategidokumenter som en naturlig del av den aktiviteten. 27