Trondheim kommunerevisjon. Rapport 10/2016-F Miljøledelse ISO med fokus på energimål

Trondheim kommunerevisjon Rapport 10/2016-F Miljøledelse ISO 14001 - med fokus på energimål

Forord Trondheim kommunerevisjon har i årets revisjon av kommunes miljøledelsessystem fokusert på energi som miljøutfordring. Bakgrunnen for rapporten er at kontrollkomiteen har bestilt årlig revisjon av området, jamfør ISO-standardens krav om internrevisjon av området. Denne undersøkelsen følger opp rådmannens miljøstyring for 2015. Revisjonen er gjennomført i mai - august 2016. Arbeidet er utført av Roald Elvegård og Magnar Andersen (prosjektleder). Trondheim, 2. september 2016 Per Olav Nilsen revisjonsdirektør Magnar Andersen forvaltningsrevisor

Sammendrag Bakgrunn og bestilling Trondheim kommune ble miljøsertifisert for sin sentrale miljøstyring etter ISO-14001 den 9. februar 2006 av Dovre Sertifisering. I 2012 overtok Teknologisk Institutt oppdraget med sertifiseringen og kommunen ble på nytt sertifisert etter IS0-14001 i 2013. Bakgrunnen for sertifiseringen var at bystyret 11. desember 2003 under budsjettbehandlingen vedtok at det skulle innføres miljøledelse i kommunale virksomheter innen 2006. Intensjonen var at tekniske etater, miljøtilknyttede virksomheter, virksomheter som foretar store innkjøp og virksomheter som kan sies å opptre i markedet skulle miljøsertifiseres etter ISO-14001 eller tilsvarende system. Denne revisjonen har sin bakgrunn i de kravene som miljøstandarden (ISO-14001) setter til ekstern og intern revisjon. Mens den eksterne revisjonen skulle utføres av et sertifiseringsorgan, 1 ble det besluttet av Kontrollkomiteen i 2006 at Trondheim kommunerevisjonen skulle utføre den interne revisjonen. Bystyret har behandlet saken (sak 88/06) og gitt sin tilslutning til dette. Problemstillinger og gjennomføring I denne revisjonen har vi undersøkt hvordan rådmannen har fulgt opp miljøstyringen i 2015. Gjennomgangen er todelt. Først ser vi på hvordan rådmannen har fulgt opp miljøstyringen i sine styringssystemer. Deretter undersøker vi hvordan enhetene har fulgt opp enhetsavtalens miljømål. I årets undersøkelse har vi fokus på energireduserende tiltak. For å belyse problemstillingene har vi innhentet informasjon fra rådmannen og sendt ut et spørreskjema til enhetslederne. Svarresponsen for spørreskjemaundersøkelsen ble 89 prosent. Våre vurderinger av miljøstyringen er basert på de krav som ligger i standarden for miljøstyringen (ISO- 14001) og kommunens miljømålsettinger. Revisjonens vurderinger og konklusjoner er følgende: Etter revisjonens vurdering har rådmannen ivaretatt miljøstyringen ved at konkrete og målbare miljømål er tatt inn i kommunens plan- og styringssystem. Miljøarbeidet er forankret i kommunens styringssystemer gjennom kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan og årsbudsjett og videre konkretisert i enhetsavtalen 2015-2018. Rådmannen har gjennom enhetsavtalene stilt krav til at alle enheter skal ha minst tre konkrete miljømål. Rådmannen har rapportert om miljømål og måloppnåelse i årsrapporten. Enhetsledere rapporterer om enhetens miljømål i forbindelse med resultatrapporteringen av enhetsavtalen. Rapporteringen skjer årlig gjennom styringskraftportalen. Kommunen oppnådde målsettingen om to prosent energireduksjon i 2015. Det ble brukt 2,2 prosent mindre energi per kvadratmeter enn i 2014. Idrettshaller hadde størst energireduksjon med 6,7 prosent. Skoler hadde en reduksjon på 2,5 prosent, barnehager 1,8 prosent og sykehjem 1,1 prosent. Innen andre bygg økte energiforbruket med 0,6 prosent. 1 Dovre Sertifisering AS var sertifiseringsorgan i perioden 2006-2011. Teknologisk Institutt sertifisering AS overtok denne oppgaven i 2012, og kommunen ble resertifisert desember 2012 etter ISO-14001 standarden.

Undersøkelsen viser at mesteparten av energibesparelsen er på grunn av renovering og nye energieffektive bygg, men drift og oppfølging av byggene er også viktig, spesielt ved skolene og idrettsanleggene. Energi- og klimahandlingsplanen setter krav om at olje skal fases ut og det skal legges om til vannbåren varme. Oljeforbruket er estimert til å utgjøre 0,2 prosent av totalt energiforbruk i kommunen. Anslaget er noe usikkert, men undersøkelsen viser at tendensen er stadig færre oljekjeler og reduksjon i forbruket. De fleste enhetslederne og driftsoperatørene mener sentral driftskontroll fungerer tilfredsstillende og at enheten rapporter til sentral driftskontroll ved endringer i bruk av bygningsmassen. Flesteparten av enhetslederne og driftsoperatørene mener de selv har god kunnskap om hvordan de kan spare energi. De fleste enhetslederne mener at enhetens klimafotavtrykk er gjort kjent blant de ansatte. Mange enhetsledere og enkelte driftsoperatører har imidlertid ikke fått opplæring i energisparing og ENØK-tiltak. De fleste driftsoperatørene oppgir at de har behov for kurs/opplæring i dette. Mange informanter uttrykker at bedre rutiner blant ansatte og mer kunnskap om energisparing/enøk-tiltak kan medføre mer energisparing. Revisjonen mener at tiltak for mer opplæring i energisparing bør vurderes. Rundt 80 prosent av enhetslederne oppgir at de har iverksatt tiltak for å bidra til kommunens mål om energisparing. Flest enheter fra byutvikling og barnehage har iverksatt tiltak for å spare energi, færrest enheter fra andre helseenheter og øvrige enheter. Undersøkelsen viser at også enheter som ikke har dette som obligatorisk mål, har iverksatt miljøtiltak på energiområdet. Tiltakene som flesteparten av informantene oppgir at de har iverksatt, omhandler bruk av lys slik som å slukke lys etter seg og utskifting/installering av LED-lys, sparepærer, bevegelsessensor og tidsstyring. Flere informanter mener de har nådd en grense for hvor mye mer de kan redusere energiforbruket. Noen påpeker også at de har begrenset mulighet til strømssparing siden de leier byggene. Flere enheter arbeider mot brukere/beboere, og her inngår strøm i husleia slik at brukerne ikke får noe forhold til strømutgiftene. Mange av informantene uttrykker at de bruker mye energi på grunn av dårlig standard på vinduer og dører og bygningsmassen. Noen informanter påpeker at byggene bruker mye energi fordi de er gamle og må rehabiliteres eller det må bygges nytt. Undersøkelsen viser at det fortsatt er potensial for å spare ytterligere energi, blant annet gjennom konkrete ENØK-tiltak, rehabilitering av bygningsmassen, isolering av vegger, utskifting av vinduer og dører, varmepumpe, utbedring/utskifting og bedre styring av varmeog ventilasjonsanlegg, tilknytning til sentral driftskontroll, kursing i ENØK-tiltak, holdningsskapende arbeid og bedre rutiner blant ansatte slik som å slå av lys, ventilasjonsanlegg og elektronisk utstyr etter arbeidstid. Ifølge noen informanter kan mindre investeringstiltak bidra til lavere energiforbruk. Eksempler på dette var bruk av led-lys eller installering av sensorer som bidrar til automatisk avstenging av varme og ventilasjons anlegg når bygget ikke er i bruk. Enkelte informanter framhever solenergi/solcelleanlegg som et aktuelt tiltak for å spare energi. Enkelte informanter presiserer viktigheten av å etablere gode rutiner for bruk av byggene ved leie til for eksempel idrettslag og at beboere i kommunale boliger kan gis mer informasjon. Noen påpeker at mangler og feil som kan medføre økt energibruk, ikke har blitt oppdaget ved ferdigbefaring av nybygg.

5 Innhold 1 Innledning... 6 1.1 Bakgrunn... 6 1.2 Krav til intern revisjon... 6 1.3 Mandat og avgrensing... 6 1.4 Problemstilling og kriterier... 6 1.5 Metode og gjennomføring... 7 2 Har rådmannen fulgt opp miljøstyringen i 2015?... 8 2.1 Implementering av miljømål i styringssystemet... 8 2.2 Miljømål i rådmannens styringssystem... 8 2.3 Rapportering av måloppnåelse... 10 3 Har enhetene fulgt opp kommunens energimålsetting?... 13 3.1 Energiforbruk, tiltak og kostnader... 13 3.2 Energiforbruk fordelt etter områder... 16 3.3 Resultat fra spørreundersøkelsen 2016... 19 4 Revisjonens vurderinger og konklusjon... 29 5 Rådmannens høringssvar... 31 6 Vedlegg... 35 6.1 Spørreskjemaundersøkelsen 2016... 35 6.2 Noen resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2013... 49 6.3 Andre figurer og tabeller... 50 6.4 Vedlegg: Miljøledelse i Trondheim kommune etter ISO 14001 (Kvaliteket)... 51

6 Innledning Bakgrunn 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Trondheim kommune ble miljøsertifisert for sin sentrale miljøstyring etter ISO-14001 den 9. februar 2006. Bakgrunnen for sertifiseringen var at bystyret den 11. desember 2003 besluttet at det innen 2006 skulle innføres miljøledelse i kommunale virksomheter. Intensjonen i vedtaket var at tekniske etater, miljøtilknyttede virksomheter, virksomheter som foretar store innkjøp og virksomheter som kan sies å opptre i markedet skulle miljøsertifiseres etter ISO-14001 eller tilsvarende system. Denne revisjonen har sin bakgrunn i de kravene som miljøstandarden (ISO-14001) setter til ekstern og intern revisjon. Mens den eksterne revisjonen skulle utføres av et eksternt sertifiseringsorgan, ble det besluttet av Kontrollkomiteen i 2006 at Trondheim kommunerevisjon skulle utføre den interne revisjonen. Bystyret har også behandlet saken og gitt sin tilslutning til dette. 2 1.2 Krav til intern revisjon Kravene til intern revisjon fremkommer i ISO-14001 standarden, jf vedlegg Miljøledelse i Trondheim kommune ISO-14001 kapittel 4.4. Organisasjonen (Trondheim kommune) skal sikre at det blir gjennomført intern revisjon av miljøstyringssystemet med planlagte intervaller for å fastslå om miljøstyringssystemet er i overensstemmelse med planlagte ordninger for miljøstyring, og om miljøstyringen er ordentlig iverksatt og vedlikeholdt. Internrevisjonen skal informere om resultatene av revisjonen til ledelsen. 1.3 Mandat og avgrensing Med utgangspunkt i kravene om internrevisjon etter ISO 14001 bestilte kontrollkomiteen i mars 2006 revisjon av kommunens miljøstyringssystem. Kontrollkomiteen ga revisjonen følgende oppdrag: Kontrollkomiteen bestiller fra kommunerevisjonen årlige revisjoner av miljøstyringssystemet på overordnet nivå. Første års revidering skal undersøke sammenhengen mellom Store lille Trondheim mot nye mål, kommuneplanens strategidel (miljømål og strategier) og aktiviteter og resultater innen kommunens virksomhetsområder. Fra andre års revidering og videre skal det gjennomføres undersøkelser og stikkprøver for å sikre/bekrefte at de interne revisjonene som de enkelte enhetene foretar hos seg selv er gjennomført på en måte som sikrer objektivitet og upartiskhet i den interne revisjonsprosessen. Dersom bystyret vedtar nye miljømål for Trondheim kommune, eller foretar vesentlige endringer i miljøstyringssystemet, kan det også være aktuelt å gjenta undersøkelsene på overordnet nivå. 1.4 Problemstilling og kriterier I forbindelse med kommunens sertifisering i 2006 la rådmannen til grunn at miljøledelsessystemet skulle inngå som en del av det ordinære styringssystemet og at styringen skulle ha god forankring i toppledelsen, samt at miljøstyringen skulle omfatte både kommunens egen drift og rolle som forvalter/samfunnspåvirker. Revisjonen har etter sertifiseringen utført årlige interne revisjonshandlinger. Fast tema for revisjonen har vært gjennomgang av hvordan rådmannen gjennom året har fulgt opp miljøstyringen på områder som konkretisering av miljømål, implementering av målene i organisasjonen og rapportering av miljømål. Det er et krav i ISO 14001 at miljømålene skal konkretiseres og at indikatorene knyttet til disse bør gjøre det lett å se om miljøforbedringer er oppnådd. Med miljøsertifiseringen forplikter 2 Bystyresak 88/06: Miljøledelse i Trondheim kommune.

Innledning Metode og gjennomføring 7 kommunen seg kontinuerlig til å forbedre sitt miljøarbeid, og et viktig mål for kommunens enheter vil hele tiden være å arbeide for å redusere egen negativ miljøpåvirkning. Kommunens styringssystem bør derfor være innrettet slik at kravet blir ivaretatt og at dette får virkning på enhetsnivå. Den sentrale miljøstyringen forutsetter at det får effekt på enhetsnivå. Samtlige enheter skal ha implementert miljøstyringen i sitt styringssystem. Vi har i årets undersøkelse kartlagt enhetenes oppfølging av enhetsavtalens energimålsetting. Revisjonen omfatter følgende problemstillinger og revisjonskriterier: 1. I hvilken grad har rådmannen fulgt opp miljøstyringen i 2015? Miljømål skal implementeres i rådmannens styringssystem Miljømål skal konkretiseres Miljømål skal rapporteres 2. I hvilken grad har enhetene fulgt opp kommunens energimålsetting? Enheten skal ha definert energimål og indikatorer Enheten skal ved utgangen av året ha oppnådd sitt energimål Revisjonskriteriene er basert på kravene som ligger i ISO 14001 og kommunens opplegg for miljøledelse (se vedlegg). 1.5 Metode og gjennomføring For å besvare problemstillingene har vi innhentet informasjon fra rådmannen og gjennomgått dokumentasjon som berører rådmannens sentrale miljøstyring. Videre har vi sendt ut en spørreskjemaundersøkelse om miljøstyring til enhetsledere og driftsoperatører. 3 Driftsoperatørene utfører vaktmesteroppgaver for skoler, barnehager, sykehjem, idrettsbygg, administrasjonsbygg og lignende. I vaktmesteroppgavene inngår oppfølging av energiforbruket. Sammen med enhetslederne er driftsoperatørene viktig for kommunens måloppnåelse på energiområdet. Tabellen under viser antall og andel enhetsledere og driftsoperatører som har besvart undersøkelsen. Tabell 1 Antall og andel enhetsledere og driftsoperatører som har besvart undersøkelsen Antall svar Antall i utvalget Svarprosent Enhetsledere 189 205 92 Driftsoperatører 77 93 83 Totalt 266 298 89 Kilde: Spørreundersøkelse revisjonen 2016 Spørreskjemaet er sendt ut elektronisk gjennom programmet Questback. Svarprosenten for enhetslederne er 92, mens svarprosenten for driftsoperatørene er 83. Totalt har 89 prosent av alle i utvalget, svart på undersøkelsen. Vi har også analysert svarprosenten ut i fra tjenesteområde (se Tabell 11 - Tabell 13 i vedlegg). Svarprosenten varierer fra 85 prosent ved barnehagene til 100 prosent ved andre oppvekstenheter, finans, organisasjon og kultur. Driftsoperatørene ved barnehagene har som regel ansvar for flere bygg som driftes av ulike enheter. For disse har vi fått tilbakemelding om at det er utfordrende å svare på spørreundersøkelsen, noe som forklarer den lave svarprosenten for denne gruppen. 3 Spørreskjemaet ble også sendt til to driftsledere i Trondheim bydrift som drifter kommunens idrettsanlegg. De har samme funksjon som driftsoperatørene til Trondheim eiendom, og inngår i undersøkelsen under begrepet driftsoperatører.

8 Har rådmannen fulgt opp miljøstyringen i 2015? Implementering av miljømål i styringssystemet 2 Har rådmannen fulgt opp miljøstyringen i 2015? 2.1 Implementering av miljømål i styringssystemet Ifølge rådmannen inngår miljøledelse som en del av den ordinære styringen av kommunen. Miljøhensyn skal være en integrert del av driften og den enkelte enhetsleders og medarbeiders ansvar. Kommunens overordnede miljømål fremkommer i sentrale styringsdokumenter som kommuneplanen og kommuneplanens handlingsdel, med økonomiplan og årsbudsjett. I kommuneplanens samfunnsdel 2009-2020 er overordnet målsetting om bærekraftig utvikling fastslått. Sentrale utfordringer i planen er knyttet til klimaendringer og å utvikle byen til et lavenergisamfunn. Det legges vekt på at kommuneplanens samfunnsdel skal ha god sammenheng med arealdelen. Fortetting som byutviklingsstrategi er vektlagt i begge planene, samtidig som man skal ta vare på byens grønne områder. I Handlings- og økonomiplan med årsbudsjett legges det opp til en konkretisering av de tverrsektorielle miljømålene i kommuneplanen. Enhetsavtalen er det formelle styringsdokumentet mellom rådmann og enhetsleder. Rådmannen opplyser at enhetsavtalen er et sentralt styringsverktøy for å iverksette kommunens miljømål og oppfølging av disse. Avtalen skal være med på å sikre at det er en sammenheng mellom målene gitt i økonomiplan/budsjett og resultatkravene den enkelte enhetsleder skal oppfylle ved sin enhet. Kommunens miljømål skal ut fra dette framkomme i følgende sentrale styringsdokumenter: Kommuneplanens samfunnsdel Handlings- og økonomiplan med årsbudsjett Enhetsavtale 2.2 Miljømål i rådmannens styringssystem I kravene til miljøstyring etter ISO 14001 skal rådmannen i sitt styringssystem sørge for at miljømålene framstår som konkretiserte. Kommuneplanens samfunnsdel vil i denne sammenheng gi langsiktige føringer, kommuneplanens handlingsdel gi rammeføringer, mens enhetsavtalene gir sentrale mål for den enkelte enhet i avtaleperioden. I de to neste kapitlene gjennomgår vi først miljømålene slik disse framkommer i styringssystemet og deretter rapporterte resultater. Rapporterte resultater baserer seg på revisjonens gjennomgang av enhetsledernes rapportering av oppnådde miljømål i rådmannens styringskraftportal. 2.2.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2009-2020 ble vedtatt av bystyret 10. juni 2010. 4 Planen er kommunens overordnede og langsiktige plan for utvikling av bysamfunnet. Ifølge rådmannen ble mål og strategier gitt en god forankring både politisk og administrativt gjennom en omfattende og grundig planprosess. I kommuneplanens samfunnsdel er overordnet målsetting om bærekraftig utvikling fastslått. Sentrale utfordringer i planen er knyttet til klimaendringer og å utvikle byen til et lavenergisamfunn. Det legges vekt på at kommuneplanens samfunnsdel skal ha god sammenheng med arealdelen. 4 Bystyresak 0063/10.

Har rådmannen fulgt opp miljøstyringen i 2015? Miljømål i rådmannens styringssystem 9 Fortetting som byutviklingsstrategi er vektlagt i begge planene, samtidig som man skal ta vare på byens grønne områder. Ett av fire hovedmål 5 er at Trondheim kommune i 2020 er en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig. Hovedmålet er konkretisert i seks delmål som innbefatter at Trondheim i 2020: Har barn og unge som er aktive i miljøarbeidet Er et lavenergisamfunn Har en fysisk byutforming som fremmer livskvalitet og helse Har en bærekraftig forvaltning av naturmiljø og areal Gjenvinner 90 prosent av avfallet Er en rollemodell for konkurransedyktig og bærekraftig areal- og transportløsninger Hovedmålet, med tilhørende delmål og strategier, blir konkretisert i kommuneplanens handlingsdel, med økonomiplan og budsjett, og i enhetsavtalen. Ifølge planen skal Trondheim kommune som en viktig samfunnsaktør være bevisst sitt miljøansvar og sin forbilderolle for bysamfunnet. De miljømålene som settes skal være med på å sikre at miljøbelastningen av egen drift blir stadig mindre. Kommunen skal gjennom sin rolle som drifter, forvalter og samfunnsaktør fremme en bærekraftig utvikling av Trondheim som miljøby. 2.2.2 Handlings- og økonomiplan med årsbudsjett I Handlings- og økonomiplan for 2015-2018 (budsjett 2015) er miljømål ikke tatt inn som generelle føringer slik som i budsjett 2014 6, men aktuelle føringer er gitt under de ulike tjenesteområdene. Blant annet framkommer følgende føringer: Periodemålet er at utslippene av klimagasser skal være minst 25 prosent lavere i 2020 enn i 1991. Resultatmålet for 2015 er at status for klimagassutslipp skal være avklart. Energiforbruket i Trondheim kommunes bygninger reduseres med to prosent i 2015 sammenliknet med 2014. Kommunen skal opprettholde nivået på gjenvinning av avfall. Mål for materialgjenvinningsgraden er 60 prosent innen 2020. 2.2.3 Miljømål i Enhetsavtalen Enhetsavtale ble innført i 2013 og erstattet tidligere lederavtale. Den ble først innført som en toårig avtale, men har nå blitt fireårig. I styringssystemet er enhetsavtalen det formelle styringsdokumentet mellom rådmann og enhetsleder. Den omfatter mål og sentrale rammebetingelser for kommunen og den enkelte enhet. Formålet med avtalen er at den skal være et verktøy for enhetens planlegging og styring av virksomheten og for vurdering av måloppnåelse og resultater. Avtalen skal være med på å sikre at det er en sammenheng mellom målene gitt i handlings- og økonomiplanene og resultatkravene den enkelte enhetsleder skal oppfylle ved sin enhet. Innværende avtale gjelder for perioden 2015-2018. Rådmannen opplyser at alle enheter framover skal sørge for å ha minst tre miljømål i enhetsavtalen. Nytt i 2015 er at målene er differensierte slik at de passer til virksomheten ved den enkelte enhet. Alle enheter skal gjøre seg kjent med sitt klimafotavtrykk. Enheter som har egne kjøretøy skal redusere utslippene med 50 prosent fra lette kjøretøy og ti prosent fra tunge kjøretøy i perioden 2015-2019. Det opplyses at disse målene er satt for å nå målet om 40 prosent reduksjon i 5 Hovedmål 2 er i planen definert som: I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig. 6 Gjelder tabell 3.3 side 39, samt kap. 3.3.5 side 41 i budsjett 2014.

10 Har rådmannen fulgt opp miljøstyringen i 2015? Rapportering av måloppnåelse klimagassutslipp fra tjenestekjøring i tråd med revidert kjøretøystrategi. Kommunens energimål er satt overfor skoler, barnehager og sykehjem. De skal bidra til å redusere kommunens energiforbruk med to prosent. Skoler og barnehager skal også gjennomgå årlig resertifisering for Grønt flagg. I tillegg kan enhetene ha mål om at flere skal sykle eller gå til og fra jobb, samt ha mål om å redusere klimagassutslippene fra tjenestereiser med fly. 7 Alle enhetene skal som nevnt ha minst tre miljømål i enhetsavtalen og rådmannen har lagt opp til at enhetene har noen som er obligatoriske mål og at noe kan velges ut fra tabellen under. Tabell 2 Oversikt over aktuelle miljømål i Enhetsavtalen nr Operative mål Obligatorisk for: 1 Enhetens klimafotavtrykk skal gjøres kjent blant de ansatte i løpet av 2015 Alle enheter 2 Redusere kommunens energibruk med 2 % pr år Skoler, barnehager, sykehjem 3 Redusere klimagassutslippene fra tjenestekjøring med lette kjøretøy med 50 % i 4-årsperioden 4 Redusere klimagassutslippene fra tjenestekjøring med tunge kjøretøy, med 10 % i 4-årsperioden 5 Økt bevissthet blant barn og unge i Trondheim (Årlig resertifisering etter Grønt Flaggs kriterier). Enheter med tjenestekjøring og lette kjøretøy Enheter med tjenestekjøring og tunge kjøretøy Skoler og barnehager 6 Flere ansatte skal gå eller sykle til jobb Enheter som ikke følger mål 2, 3,4 eller5, må velge blant mål 6 eller 7 7 Redusere klimagassutslippene fra tjenestereiser med fly Enheter som ikke følger mål 2, 3,4 eller5, må velge blant mål 6 eller 7 Kilde: Trondheim eiendom. 8 Mål nummer 1, om kjennskap til enhetens klimafotavtrykk, er obligatorisk for alle enhetene. Redusert klimagassutslipp (nr 3 og nr 4) er obligatoriske mål som gjelder for enheter med mye tjenestekjøring, mens redusert energiforbruk er obligatoriske mål for skoler, barnehager og sykehjem. Andre enheter kan velge de to siste målene sine selv (nr 6 eller 7). Videre opplyser rådmannen at enheter som har periodemål i budsjettet som omhandler miljø, kan/skal velge dette som sitt tredje miljømål i stedet for målene i tabellen. 2.3 Rapportering av måloppnåelse Enhetsledere har rapportert på oppnådde miljømål gjennom styringskraftportalen. For å nå miljømålene opererer enhetene 9 med en rekke tiltak, blant annet følgende: Ta opp miljøtiltakene i fellesmøter, gjøre ansatte kjent med enhetens klimafotavtrykk og drøfte dette. Skoler og barnehage har tiltak for å drive holdningsarbeid - etablere gode vaner hos barna. Tiltak for strømspring: Slå av lys og datamaskiner i rom som ikke er i bruk, trekke ut strømadaptere, følge med på eget energiforbruk, mørkedag i januar for bevisstgjøring rundt energi, avtale besøk av energirådgiver som kan gi tips om energisparetiltak. 7 Kilde: Årsrapporten 2015. 8 Se https://intranett.trondheim.kommune.no/content/1130959212/miljomal-i-enhetsavtale-2015-2018 9 Enhetenes tiltak fremkommer også av enhetsavtalene. Vi har i gjennomgangen innhentet eksempler på enhetsavtaler fra henholdsvis en barnehage, en skole og et sykehjem.

Har rådmannen fulgt opp miljøstyringen i 2015? Rapportering av måloppnåelse 11 Transport: Reise kollektivt, redusere transportbehov ved å samkjøre, innføre stimuleringstiltak for å få flere ansatte til å gå eller sykle til jobb. Bevisst bruk av vann og ikke la vann renne unødvendig. De har rapportert på en skala fra 1 til 6, der score lik 6 angir høy måloppnåelse mens score lik 1 gir lav måloppnåelse. Vi har i framstillingen satt svar i kategorien 1-3 lik lav grad av måloppnåelse, mens svar i kategorien 4-6 er lik høy grad av måloppnåelse. 2.3.1 Enhetens klimafotavtrykk skal gjøres kjent blant de ansatte i løpet av 2015 Dette målet skal følges opp av alle enhetene. Av de som har rapportert til rådmannen på måloppnåelse, har 2 av 3 enheter krysset av for kategoriene høy grad av måloppnåelse, mens de øvrige anser egen måloppnåelse som av lav grad. Enheter som oppgir lav grad av måloppnåelse begrunner dette blant annet med at det enten er vanskelig å vurdere, at de ikke har kommet i gang med tiltak eller at planen er å jobbe mer med dette i 2016. Enheter som anser måloppnåelsen til å være av høy grad, begrunner dette med at de har jobbet godt med å gjøre klimafotavtrykket kjent blant de ansatte. Samtidig er det mange enheter som oppgir at de anser grunnlaget som utfordrende i vurderingen av dette. 2.3.2 Redusere kommunens energiforbruk med 2 prosent per år Dette målet er obligatorisk for skoler, barnehager og sykehjem. Enhetsledernes tilbakemelding til rådmannen viser at 74 prosent av disse enhetene oppgir høy grad av måloppnåelse, mens de øvrige 26 prosent oppgir lav grad av måloppnåelse. Enkelte av de enhetene som har oppgitt lav grad av måloppnåelse, begrunner dette med at de anser det som vanskelig å følge opp dette tiltaket. Andre enheter innrømmer at tiltaket nok ikke har blitt fulgt godt nok opp av enheten og at mer kan gjøres. Det framgår også av tilbakemeldingene at det har vært diskusjoner mellom Trondheim eiendom og enkelte enheter om oppetiden for varme- og ventilasjonsanleggene. En enhetsleder gir uttrykk for at man delvis har vært på kollisjonskurs med forventning om redusert energibruk. De føler et press fra Trondheim eiendom om å redusere energibruk. Enheter med høy grad av måloppnåelse viser til at tiltakene er fulgt opp og at enhetens energiforbruk har blitt fulgt tett opp av egen driftsoperatør. Flere enheter viser til at de får rapporter over eget energiforbruk og at de gjennomfører tiltak for å få ned forbruket. Eksempler på tiltak er bedre styring av lys, ventilasjon og oppvarming. Enhetenes energiforbruk i kommunalt eide bygg er for øvrig underlagt løpende oppfølging av Trondheim eiendom sin sentral driftskontroll. Energirapporten fra Trondheim eiendom viser at kommunens mål om 2,0 prosent energireduksjon ble oppnådd i 2015. For gjennomgang av oppnådde resultater innen de ulike områdene, se kapitel 3.2. 2.3.3 Resultater på transportområdet I enhetsavtalen for 2015 er det definert to mål for transportområdet. Disse er: Redusere klimagassutslippene fra tjenestekjøring med lette kjøretøy med 50 prosent i 4- årsperioden. Redusere klimagassutslippene fra tjenestekjøring med tunge kjøretøy med 10 prosent i 4- årsperioden. I enhetsavtalen er det rapportert på begge målene, men kun Trondheim bydrift har tatt inn målet for tunge kjøretøy i sin enhetsavtale da det først og fremst er de som har slike kjøretøy. Samlet opererte 36 prosent av enhetene med mål på transportområdet for lette kjøretøy. I enhetsledernes

12 Har rådmannen fulgt opp miljøstyringen i 2015? Rapportering av måloppnåelse tilbakemelding er vurderingen fra disse enhetene at det har vært god måloppnåelse for 73 prosent, mens 27 prosent mener måloppnåelsen i mindre grad har blitt oppnådd. Begrunnelsen for mindre grad av måloppnåelse er at tiltaket ikke helt passer for dem eller at tiltaket ikke har blitt tilstrekkelig prioritert. De som oppgir høy grad av måloppnåelse begrunner dette oftest med at man har gått over til å bruke elbil eller andre miljøvennlige framkomstmidler i tjenesteoppdrag. Mange av enhetene som har dette som mål, oppgir også at de har jobbet godt med dette tiltaket. 2.3.4 Økt bevissthet blant barn og unge Dette målet er obligatorisk mål for skoler og barnehager, og et sentral tiltak for å nå dette målet er blant annet resertifisering av grønt flagg, en miljøsertifiseringsordning som kommunen har tatt i bruk for skoler og barnehager. Enhetsledernes tilbakemelding viser at 90 prosent av enhetene oppgir høy grad av måloppnåelse, mens 10 prosent oppgir lav grad. Lav grad av måloppnåelse begrunnes for de enhetene som oppgir dette at de holder på med resertifisering, men at dette ikke er fullført ennå. Enkelte opplyser at området ble nedprioritert i 2015, men at de skal prioritere dette i 2016. De enhetene som oppgir høy grad av måloppnåelse oppgir blant annet at har blitt resertifisert med grønt flagg og at de har fått god respons på sertifiseringen. 2.3.5 Flere ansatte skal gå eller sykle til jobb Enheter som ikke følger mål 2, 3, 4 eller 5 må velge dette målet eller mål 7. Nesten halvparten (48 prosent) av enhetene har dette som mål i sin enhetsavtale. 66 prosent av disse oppgir høy grad av måloppnåelse, mens 34 prosent oppgir lav grad av måloppnåelse. De som oppgir lav grad av måloppnåelse begrunner dette med at dette ikke har blitt prioritert godt nok siste år eller at de kan gjøre mer på området, mens de som oppgir høy grad av måloppnåelse viser til at flere nå sykler til jobben. De viser også til at man har fått etablert bedre løsninger for sykkelparkering. 2.3.6 Redusere klimagassutslippene fra tjenestereiser med fly Som nevnt foran, enheter som ikke følger mål 2, 3, 4 eller 5 må velge dette målet eller mål 6. Dette målet har kun fem prosent av enhetene tatt inn som mål i enhetsavtalen. Av disse oppgir de fleste høy grad av måloppnåelse, det er kun en enhet som oppgir at måloppnåelsen har vært begrenset. De flest viser til mindre reiseaktivitet og flere møter som holdes over nettet eller som telefonmøter. 2.3.7 Øvrige resultater Rådmannens årsrapport oppsummerer måloppnåelsen på en rekke tjenesteområder. I årsrapporten er resultater og tiltak på området gjennomgått i eget kapittel om Miljøbyen Trondheim. Fokus er blant annet på klima, arbeid med å forbedre luftkvaliteten, tiltak for renere havn, arbeidet med miljøpakken og internt miljøarbeid. Det opplyses at Miljøenheten har i 2015 jobbet med å få etablert er klimagassregnskap for kommunen. Videre at kommunen i 2015 tilfredsstilte alle forskriftskrav til luftkvalitet. Ifølge rådmannen er også de nasjonale mål for luftkvalitet innen rekkevidde med fortsatt intensivt renhold av veiene og lav trafikkvekst. I 2015 har kommunen også jobbet med flere energireduserende tiltak, blant annet har man årlig mål 10 for utskifting av eldre gatelys med nyere Led-armatur. Av spesielle tiltak nevner rådmannen at kommunen i 2015 har fått interregprosjektet Smart Green Region Mid-Scandinavia sammen med Østersund og Sundsvall. Prosjektet jobber for å redusere klimagassutslippene i transportsektoren gjennom grønn næringsutvikling. 10 Årlig mål satt til utskifting av 1200 eldre armaturer med Led.

Har enhetene fulgt opp kommunens energimålsetting? Energiforbruk, tiltak og kostnader 3 Har enhetene fulgt opp kommunens energimålsetting? 13 3.1 Energiforbruk, tiltak og kostnader 3.1.1 Totalt energiforbruk i kommunen Kommunen følger ukentlig opp energiforbruket til 645 000 kvadratmeter av kommunens bygninger. 11 Oppfølgingen gjelder kommunalt eide funksjonsbygg som skoler, barnehager, sykehjem, idrettsbygg og administrasjonsbygg. Energiforbruket i 2015 var på drøye 100 millioner kwh for disse byggene. Av dette arealet er det i overkant av 510 000 kvadratmeter som har pålitelige målinger. 12 Rådmannens målsetting var å redusere kommunens energiforbruk med to prosent i 2015 sammenlignet med 2014. Skoler, barnehager og sykehjem skulle bidra til at kommunen nådde dette målet. I 2015 ble det brukt 2,2 prosent mindre energi per kvadratmeter enn i 2014, og kommunen målsetting om 2 prosent energireduksjon ble dermed oppnådd. 13 Ifølge Trondheim eiendom skyldes mye av energibesparelsen Spongdal skole og Solbakken skole. Solbakken skole ble renovert, mens Spongdal skole med hall er et energieffektivt bygg som stod ferdig i 2014. Begge byggene har et lavt energiforbruk og bidrar til å redusere kommunens samlede energiforbruk per kvadratmeter. 14 3.1.2 Energiforbruk etter energikilder Energi- og klimahandlingsplanen setter krav om at olje skal fases ut og det skal legges om til vannbåren varme. Dette oppfordrer til økt bruk av fjernvarme, bioenergi, varmepumper og andre fornybare kilder. To enheter i nybygg har i 2015 benyttet pellets til oppvarming. Tabellen på neste side viser forbrukstall og prosentvis fordeling mellom ulike energikilder (energibærere) for alle kommunens energioppfulgte bygg. 15 Grunnlagstallene omfatter her alt forbruk for de oppfulgte byggene, og det er ikke foretatt noen justeringer med hensyn til temperatur. Fordeling mellom energibærere vil derfor variere noe basert på vær for de aktuelle årene, og tabellen gir derfor ikke et bilde på den langsiktige trenden. 11 Kommunen eier totalt 670 000 kvm bygg og leier 150 kvm bygg. I tillegg har boligstiftelsen en bygningsmasse på 81 000 kvm, mens kommunens utleieboliger har en bygningsmasse på 230 000 kvm. Kilde: Trondheim eiendom (2015). 12 Trondheim eiendom, Årsrapport energi 2015. 13 Trondheim kommune bygger stadig flere bygg og øker dermed oppvarmet areal. Det er naturlig at energiforbruket øker i takt med økt areal. For å finne ut hvor gode kommunen er til å redusere energiforbruket måler kommunen energiforbruk per kvadratmeter, også kalt spesifikt forbruk. Dette gjør at sammenligningen ikke blir berørt av økt areal. I beregningene er det også gjort temperaturkorrigering av temperaturavhengig energiforbruk. Forandring i brukstid eller økning i antall brukere, noe som vil påvirke energiforbruket, er ikke tatt med i beregningene. Enkelte bygg er tatt bort fra Trondheim eiendoms beregninger av merforbruk/ besparelses på grunn av ikke registrert forbruk eller ikke representativt forbruk. (Årsrapport energi 2015). 14 Årsrapport energi 2015. 15 Trondheim eiendom, Årsrapport energi 2015.

14 Har enhetene fulgt opp kommunens energimålsetting? Energiforbruk, tiltak og kostnader Tabell 3 Kommunens energiforbruk i 2014-2015 fordelt etter type energikilde, oppgitt i MWh og andel av kommunens totale energiforbruk Energiforbruk i MWh 2015 2014 Andel av total Energibruk i Andel av total energiforbruk MWh energiforbruk Direkte elektrisitet 58771 58,2 58279 57,5 Elektriske kjeler 3683 3,6 4518 4,5 Kjøling (elektrisitet) 1074 1,1 772 0,8 Bioenergi 1700 1,7 1377 1,4 Fjernvarme 35717 35,3 36097 35,6 Olje 200 0,2 298 0,3 Totalt forbruk i kwh 101045 100 101341 100 Kilde: Trondheim eiendom, Årsrapport energi 2015 Tabellen viser liten forskjell i energiforbruket mellom 2014 og 2015 selv om det har vært en økning av byggareal i årene. 2015 var noe kaldere og hadde dermed et litt høyere oppvarmingsbehov og litt mindre kjølebehov. Vi ser at det er relativt små endringer fra 2014 til 2015 i hvilke type energikilder som står for kommunens energiforbruk. Videre ser vi at direkte elektrisitet står for mesteparten (cirka 58 prosent) av kommunens energiforbruk i 2015, mens fjernvarme utgjør omtrent 35 prosent. Elektriske kjeler utgjorde 3,6 prosent og kjøling (elektrisitet) 1,1 prosent. I 2015 står bioenergi for 1,7 prosent av energiforbruket. Forbruket av bioenergi har steget fordi bioenergianlegget på Spongdal, som ble satt i drift i 2014, har levert energi i hele 2015. Det er forventet at kommunens bioenergianlegg vil levere rundt 1,8-1,9 GWh i normalår. 16 Oljeforbruket er estimert til 0,2 prosent og anslaget er noe usikkert, men ifølge Trondheim eiendom er tendensen stadig færre oljekjeler og reduksjon i forbruket. 17 3.1.3 Energimerking av bygg Energimerkeforskriften ble innført i 2010 for å bidra til informasjon om energitilstanden til bygninger og tekniske anlegg. I energimerkingen er A best og G er dårligst. Hensikten med merkingen er blant annet å skape interesse for energitiltak og å gi innspill til kostnadseffektive forbedringstiltak. Det er krav om at alle yrkesbygg over 1000 kvm skal ha gyldig energiattest. Trondheim kommune merket sine bygg i perioden 2011-2013, og ifølge Trondheim eiendom skal alle bygg som har krav om energimerking nå være merket. Figur nedenfor viser resultatet av merkingen. 16 Trondheim eiendom, Årsrapport energi 2015. 17 Trondheim eiendom, Årsrapport energi 2015.

Har enhetene fulgt opp kommunens energimålsetting? Energiforbruk, tiltak og kostnader 15 Figur 1 Kommunalt eide bygg - antall bygg etter energimerke. 30 25 4 20 15 10 12 1 6 2 2 Bhg og andre Sykehjem Skoler 5 0 11 10 10 3 2 1 1 2 A B C D E F Kilde: Fordelingen utarbeidet av revisjonen basert på statistikk fra Trondheim eiendom. De fleste av kommunens bygg er merket med karakterene C (40 prosent), D (25 prosent) og E (21 prosent). Et fåtall (9 prosent) er merket med de to beste karakterene A og B. 3.1.4 Investeringstiltak ENØK Tabellen under viser de største investeringstiltakene med Enøk-midler i 2015. Det ble tildelt støtte til 9 ulike prosjekt. Beregnet årlig energibesparelse var på prosjektene anslått til ca 640 000 kwh/år. Størst effekt av tiltakene er knyttet til skolene Singsaker og Vikåsen. I tillegg ble det gitt tilskudd til sluttføring av ENØK tiltakene ved Rostenhallen. Tabell 4 Tiltak støttet av enøk-investeringsmidler i 2015 Tilskudd ENØK -midler (kr) Antatt besparelse pr. år (kwh) Bygg Tiltak 1. Havstein HVS Ny belysning 125 000 18 000 2. Sjetne skole Fjerne oljekjeler med tank 150 000 0 3. Cecilienborg bhg Varmestyring / SD-anlegg 132 000 12 000 4. Singsaker skole Ny ventilasjon. Fasadeutbedringer. 1 000 000 330 000 5. Husebybadet Nytt aggregat med ny automatikk, roterende gjenvinner samt kammervifter 350 000 50 000 6. Vikåsen skole RotorX - Utskiftning av gjenvinnere 500 000 165 000 7. Brundalen HVS U-verdi vinduer 0,8 W/m2K 270 000 30 000 8. Rye barnehage U-verdi vinduer. Etterisolering gulv. 140 000 10 000 9. Romemyra bhg Romkontroll, radiatorer, isolering 200 000 25 000 SUM 2 867 000 640 000 Sluttføring av prosjektet ENØK-midler til idrettsbygg ENØK-tiltak ved Rostenhallen, mm 1 133 000 - Kilde: Trondheim eiendom, årsrapport energi 2015

16 Har enhetene fulgt opp kommunens energimålsetting? Energiforbruk fordelt etter områder 3.1.5 Kommunens energikostnader Tabellen under viser kommunens kostnader knyttet til energiforbruket. Som det fremgår av tabellen gikk kommunens kostnader knyttet til energiforbruket litt opp, fra 130,5 millioner kroner i 2014 til 131,4 millioner kroner i 2015. Ser en på energikilder, gikk kostnadene for bruk av elektrisk kraft ned, mens kostnader for bruk av fjernvarme og Bioenergi 18 økte noe. Tabell 5 Energikostnader i Trondheim kommune etter type energikilde. Beløp i kroner. 2014 2015 SUM utgifter til energi 130 463 385 131 356 710 Herav type energikilde: Strøm Energi (1180) 116 028 861 114 468 191 Fjernvarme (1181) 13 648 822 15 975 898 Fyringsolje, parafin, naturgass (1182, 1183) 611 753 478 363 Bioenergi (1184) 173 949 435 259 Kilde: Kommuneregnskapet 2014, 2015. Art 1180-1184 3.2 Energiforbruk fordelt etter områder 3.2.1 Tjenesteområder Figur 2 viser oppnådde resultater i 2015 for energioppfølgingen mellom ulike bygningskategorier. 19 Idrettshaller hadde størst energireduksjon med 6,7 prosent, deretter følger skoler, barnehager og sykehjem med en reduksjon på henholdsvis 2,5 prosent, 1,8 prosent og 1,1 prosent. Innen andre bygg 20 økte derimot energiforbruket med 0,6 prosent. Figur 2 Besparelser/merforbruk fordelt på bygningskategori fra 2014 til 2015 Kilde: Trondheim eiendom, Årsrapport energi 2015 18 Bioenergi gjelder blant annet leveranser av flis og pellets fra Nord Energi AS. To enheter med tilhold i nybygg har fått installert anlegg for oppvarming med flis og pellets. 19 Enkelte bygg er tatt bort fra Trondheim eiendoms beregninger av merforbruk/besparelses på grunn av ikke registrert forbruk eller ikke representativt forbruk. Det er kun byggene med pålitelige målinger som er inkludert i beregningene. 20 Administrasjonsbygg, kulturhus, bibliotek, rådhus og lignende.

Har enhetene fulgt opp kommunens energimålsetting? Energiforbruk fordelt etter områder 17 3.2.2 Bygningskategorier Trondheim eiendom har sammenlignet energiforbruket i Trondheim kommune med landsgjennomsnittet for bygningskategoriene barnehager, sykehjem og skoler (se figuren under). 21 Figur 3 Energiforbruk i ulike bygningskategori for Trondheim kommune og landsgjennomsnittet Kilde: Trondheim eiendom. Årsrapport energi 2015. Figuren viser at barnehagene i Trondheim har noe høyere energiforbruk enn landsgjennomsnittet, mens sykehjem og skoler i Trondheim har lavere energiforbruk per kvadratmeter enn landsgjennomsnittet. Tallene kommenteres også under de neste delkapitlene. 3.2.3 Barnehager Barnehagene brukte 1,8 prosent mindre energi i 2015 sammenlignet med året før. Kommunen har 111 barnehager med et areal på 73 000 kvadratmeter. Kommunens statistikk i 2015 omfatter energioppfølging for 86 prosent av disse barnehagene. 22 Det er stor variasjon mellom barnehagene i energiforbruket. Oversikten viser at de ti mest energikrevende barnehagene bruker mer enn 274 kwh per kvm, mens de ti minst energikrevende barnehagene har et forbruk mindre enn 103 kwh per kvm. Snittet for barnehagene er 180,6 kwh. 23 Ifølge Trondheim eiendom er energiforbruket i barnehagene i Trondheim kommune litt større enn landsgjennomsnitt per kvadratmeter, jamfør figuren foran. Dette henger sammen med at kommunen har en del barnehager med tilhold i eldre bygg og disse har høyere energiforbruk enn nyere barnehager. Det er spesielt de midlertidig godkjente barnehagene som har store utfordringer knyttet til kalde gulv og vann og avløp som fryser, og de har samtidig høye energiutgifter. 24 Lavest energiforbruk per kvadratmeter har Haukåsen barnehage bygd i 2013 etter passiv husstandard. De har 3-4 ganger lavere energiforbruk enn gjennomsnittet til trondheimsbarnehagene. Høyest energiforbruk har Møllebakken barnehage, en barnehage med tilhold i en bygning fra 1797. 21 Landsgjennomsnittet er basert på Enovas Byggstatistikk 2014. Enovas tall er normaliserte til Osloklima, og Trondheim kommunes tall har derfor også blitt korrigert til Osloklima. Fordi den årlige trenden i energibruk er liten, vil en sammenligning mellom tall fra 2014 og 2015 utgjøre lite i forhold til den interne forskjellen mellom Trondheims tall og landsgjennomsnittets tall (Trondheim eiendom, årsrapport energi 2015). 22 Kilde: Trondheim eiendom, Årsrapport energi 2015. Følgende barnehager blir holdt utenfor statistikken: Astadhagen barnehage, Breidablikk gamle skole barnehage, Håstad barnehage, Ilsvika barbehage, Leistad barnehage, Persaune barnehage, Risvollan midlertidige barnehage og Hammersborg bhg. 23 Se for øvrig tabellvedlegg bak i rapporten. 24 Jamfør Økonomiplanen 2015.

18 Har enhetene fulgt opp kommunens energimålsetting? Energiforbruk fordelt etter områder 3.2.4 Skoler Skolene hadde 2,5 prosent energibesparelse i 2015 sammenlignet med 2014. 25 I tillegg hadde Trondheimsskolene 22 prosent lavere energiforbruk per kvadratmeter enn landsgjennomsnittet. Ifølge Trondheim eiendom har drift og oppfølging vært avgjørende for denne måloppnåelsen selv om nye og energieffektive bygg har bidratt til å senke energibehovet. Trondheim eiendom presiserer at det er innen denne kategorien man kan hente mest på behovsstyrt drift, det vil si å gi varme og ventilasjon ved behov. Siden skolene har flest kvadratmeter bygg, får energireduksjonen for disse byggene størst vekt når kommunen ses samlet. Samtlige skolebygg er også tilknyttet sentral driftskontroll. Nesten alle skolebygg er ombygget med fjernvarme, unntatt skoler i Midtbyen. Alle skolene er knyttet til sentral driftskontroll. Også blant skolene er det noe variasjon i strømforbruket, men variasjonene er mindre enn for barnehagene. De ti mest energikrevende skolene bruker i snitt 197 kwh per kvm, mens de ti minst energikrevende bruker i snitt 97 kwh per kvm. 3.2.5 Sykehjem/helsehus Sykehjemmene brukte i 2015 1,1 prosent mindre energi per kvadratmeter enn året før. Sammenlignet med landsgjennomsnittet bruker sykehjem i Trondheim kommune cirka ti prosent mindre energi per kvadratmeter. Trondheim eiendom forklarer de gode resultatene med mange nye og effektive helse- og velferdssentre, samt et høyt fokus på drift og oppfølging som har bidratt til å senke energiforbruket på den eldre bygningsmassen. Trondheim kommune har 24 sykehjem/ helsehus som energioppfølges. 26 Tabellvedlegg bak i rapporten viser energiforbruket for kommunens sykehjem/helsehus i 2012. De fem mest energikrevende sykehjemmene/helsehusene bruker mer enn 297 kwh per kvm, mens de fem minst energikrevende bruker mindre enn 160kWh per kvm. Sykehjem/helsehus karakteriseres ved døgnkontinuerlig drift av ventilasjon og redusert mulighet for nattsenkning. Mulighet for energibesparelse gjennom optimalisert drift er derfor mer begrenset enn for de andre funksjonsbyggene. 3.2.6 Andre bygg Bygningskategorien Andre bygg hadde en økning i energiforbruket på 0,6 prosent fra 2014 til 2015. Ifølge Trondheim eiendom henger dette sammen med at de to nye byggene Ranheim brannstasjon og Trondheim hovedbrannstasjon har blitt inkludert i beregningene. Flere av byggene innen denne kategorien er bygg som har døgnkontinuerlig drift og beredskap, og energiforbruket vil derfor være høyere enn for bygg som har stengt på natt, i helger og i ferier. 27 Økningen av energiforbruket innen denne kategorien henger først og fremst sammen med at Produksjonskjøkkenet (+1,7) og Leangen gård (1,3 prosent) fikk økte energikostnader i 2015. 25 Følgende skoler er holdt utenfor statistikken: Bispehaugen, Bratsberg, Brundalen, Lilleby, Pypvang, Rosten, Stavsett, Sverresborg initirim skole og Åsveien barneskole. Årsaken til at disse holdes utenfor er at disse skolene enten er under ombygging eller at de mangler energidata. Trondheim eiendom, Årsrapport energi 2015. 26 Trondheim eiendom, Årsrapport energi 2015. 27 Statistikken omfatter 14 bygg, mens to nybygde bygg er holdt utenfor. Gjelder Nyhavna brannstasjon og Sør- Trøndelag 100-sentral. Trondheim eiendom, Årsrapport energi 2015.

Har enhetene fulgt opp kommunens energimålsetting? Resultat fra spørreundersøkelsen 2016 19 3.2.7 Idrettsanlegg Idrettsanlegg hadde med 6,7 prosent størst energireduksjon av de ulike bygningskategoriene i kommunen. 28 Idrettsanleggene i Trondheim kommune består ofte av en kombinasjon av flere aktivitetskategorier, både inne- og utendørs (idrettshall/svømmehall/ishall/ballflater/ friidrettsbaner mm). For flere av de kommunale idrettsanleggene i Trondheim har de ulike aktivitetskategoriene felles energimålere. Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning av energiforbruk mot annet tallgrunnlag eller mellom idrettsanlegg. Forskjellig driftstid fra anlegg til anlegg og i de ulike kommunene er også en viktig faktor som påvirker energiforbruket. Energireduksjonen i 2015 skyldes tiltak for å forbedre driften, og tre av anlegg skiller seg ut med betydelig lavere energiforbruk. Disse er Dalgård Idrettsanlegg (-23,5 prosent), Munkvollhallen (-22 prosent) og Åsheimhallen (-25,5 prosent). 3.3 Resultat fra spørreundersøkelsen 2016 3.3.1 Sentral driftskontroll og samarbeid Enhetsleder, driftsoperatør og sentral driftskontroll er viktige aktører for å nå kommunens energimålsetting. Enhetsleder har ansvar for egen virksomhet og enhetens oppnådde resultater. Dette gjelder også på energiområdet. For å oppnå tilfredsstillende styring med energiforbruket er enhetslederne avhengig av at alle ansatte har gode rutiner på området. Den praktiske oppfølgingen av energistyringen utføres enten av driftsoperatørene eller sentral driftskontroll. Sentral driftskontroll styrer varme og ventilasjon for de enhetene som er koblet til dette systemet. For eksempel starter de ventilasjonsanlegget litt før skolen begynner og skrur det av i feriene. For at styringen skal optimaliseres er driftskontrollen også avhengig av tilbakemelding fra brukerne om eventuelle bruksendringer av lokalene. Ofte er det driftsoperatørene som følger opp den praktiske bruken av byggene og melder fra til sentral driftskontroll om bruksendringer. Driftsoperatørene bruker også et webverktøy (Energiguiden pluss) i oppfølgingen av energiforbruket i byggene. Hvis energiforbruket ligger for høyt, er det driftsoperatørene som følger opp dette og loggfører årsaken i webverktøyet. Samspill mellom driftsoperatør, enhetsleder og sentral driftskontroll er derfor viktig. Figuren under viser andel bygg med sentral driftskontroll. Samtlige skoler og sykehjem er tilknyttet sentral driftskontroll, mens litt under halvparten av barnehagene er det. Åtte prosent av øvrige bygg og en prosent av boliger er med sentral driftskontroll. Totalt er 191 av 880 av kommunens bygg (22 prosent) tilknyttet sentral driftskontroll. 29 28 Kommunen har 16 idrettsanlegg, men energistatistikken omfatter kun 10 anlegg. 6 anlegg er holdt utenfor. Disse er Granåsen skianlegg på grunn av feil med måledata, Husebybadet som er under ombygging, mens følgende anlegg manglet energidata: Lade idrettsanlegg, Leangen Idrettsanlegg, Spongdalhallen og Åsveien idrettsanlegg. Trondheim eiendom, Årsrapport energi 2015. 29 Se Tabell 45 i vedlegg for antall bygg med sentral driftskontroll.

20 Har enhetene fulgt opp kommunens energimålsetting? Resultat fra spørreundersøkelsen 2016 Figur 4 Andel bygg med sentral driftskontroll (SDK) fordelt etter byggkategorier, per august 2016 120 100 100 100 80 60 40 20 0 46 22 8 1 Skoler Barnehager Øvrige bygg Bolig Sykehjem Totalt Kilde: Sentral driftskontroll ved Trondheim eiendom, 2016 I spørreundersøkelsen oppgir 60 prosent av enhetslederne at deres bygg er knyttet til sentral driftskontroll, mens 17 prosent opplyser at de ikke er det. 23 prosent av enhetslederne oppgir at de ikke vet om deres bygg er knyttet til sentral driftskontroll. Blant annet svarer flere skoler som skal være knyttet til sentral driftskontroll, vet ikke i spørreundersøkelsen. 30 Driftsoperatørene er derimot kjent med at enhetene er knyttet til sentral driftskontroll. 91 prosent av driftsoperatørene opplyser at deres bygg er tilknyttet sentral driftskontroll. Flest informanter fra skole og barnehage, samt helse- og velferdssenter og helsehus oppgir at deres bygg er tilknyttet sentral driftskontroll. Informanter som svarte at de var tilknyttet sentral driftskontroll, fikk to påstander de måtte ta stilling til (se Tabell 20 - Tabell 22 i vedlegg). Tabellen under viser prosentfordelingen for de som har tatt stilling til påstandene. 31 Tabell 6 Påstander om sentral driftskontroll. Prosent Enhetsleder (N=100) Driftsoperatør (N=61) Uenig Enig Uenig Enig Enheten rapporter til sentral driftskontroll ved endringer i bruk av bygningsmassen 6 94 28 72 Sentral driftskontroll fungerer tilfredsstillende for enheten 7 93 15 85 Kilde: Trondheim kommunerevisjon 2016, spørreundersøkelse 94 prosent av enhetslederne og 72 prosent av driftsoperatørene mener at enheten rapporter til sentral driftskontroll ved endringer i bruk av bygningsmassen. 28 prosent av driftsoperatørene mener at endringer i bruk av bygningsmassen ikke rapporteres til sentral driftskontroll. På spørsmål om driftskontrollen fungerer tilfredsstillende for enheten er 93 prosent av enhetslederne og 85 prosent av driftsoperatørene enig i dette. Driftsoperatørene er noe mer kritisk enn enhetslederne til hvordan enhetene følger opp sentral driftskontroll med rapporteringer om bruksendringer av lokalene. Forskjellene er imidlertid mindre 30 11 enhetsledere ved skolene er ikke kjent med at deres enhet er knyttet til sentral driftskontroll. Det er også enkelte enhetsledere innen sykehjemmene og barnehagene som ikke er kjent med at enheten er knyttet til sentral driftskontroll. 31 Informanter som oppgir at de ikke er koblet til sentral driftskontroll, eller som svarer vet ikke er holdt utenfor tabellen.

Har enhetene fulgt opp kommunens energimålsetting? Resultat fra spørreundersøkelsen 2016 21 enn da vi stilte samme spørsmål i 2013 da flere driftsoperatører var mer kritisk (Tabell 42 i vedlegg). Sammenlignet med 2013 er flere enhetsledere og driftsoperatører enig i at sentral driftskontroll fungerer tilfredsstillende for enheten. Vi har også sett på hvordan svarene fordeler seg etter tjenesteområde (se Tabell 16, Tabell 23 og Tabell 24 i vedlegg). Det er først og fremst skole, helse- og velferdssenter og helsehus og barnehage som har formening om og svart på spørsmålene om sentral driftskontroll. Det er liten forskjell mellom hva informantene ved disse tre tjenesteområdene har svart på de to påstandene om sentral driftskontroll. 3.3.2 Kunnskap om energisparing Tabellen under viser hvordan informantene vurderer ulike påstander om kunnskap om energisparing. Tabell 7 Påstander om kunnskap om energisparing. Prosent etter stilling Enhetsleder (N=189) Jeg har god kunnskap om hvordan vi kan spare energi Ansatte ved enheten(e) har god kunnskap hvordan vi kan spare energi Driftsoperatøren vet hvordan varme- og ventilasjonsanlegg skal styres for å spare energi Driftsoperatør (N=77) Uenig Enig Vet Uenig Enig Vet ikke ikke 10 89 1 3 95 3 12 83 6 45 36 18 4 61 35 9 90 1 Jeg kjenner til enhetens energiforbruk 34 60 6 18 79 3 Enhetens klimafotavtrykk er blitt gjort kjent blant de 22 72 6 25 21 55 ansatte i løpet av 2015 Jeg har god kunnskap om Energiguiden pluss 32 65 25 11 25 71 4 Kunnskap om energisparing De fleste enhetslederne (89 prosent) og driftsoperatørene (95 prosent) mener de selv har god kunnskap om hvordan de kan spare energi. Her er det små forskjeller mellom enhetene i hvordan de har svart. Flest informanter ved skole oppgir at de selv og enheten har god kunnskap om energisparing, mens informanter ved helse og velferd oppgir dette i minst grad av de ulike tjenesteområdene. Vurdering av ansattes kunnskap I vurderingen av ansattes kunnskap varierer svarene. De fleste enhetslederne (83 prosent) mener at de ansatte ved enheten har god kunnskap om energisparing, mens kun 36 prosent av driftsoperatørene svarer det samme. Nesten halvparten av driftsoperatørene (45 prosent) oppgir at ansatte mangler god kunnskap om energisparing. Det er dermed betydelige forskjeller mellom hvordan enhetsledere og driftsoperatører oppfatter dette, slik det også var i 2013 da vi undersøkte det samme. Bakgrunnen for forskjellen kan være at driftsoperatøren utfører den praktiske energioppfølgingen og er de som først og fremst observerer eventuelle avvik i energioppfølging. 32 Energiguiden pluss, er et webverktøy for oppfølging av energibruk i bygg. I Trondheim kommune kan driftsoperatørene bruke dette verktøyet for oppfølging av energibruken for de byggene de ha driftsansvaret for.

22 Har enhetene fulgt opp kommunens energimålsetting? Resultat fra spørreundersøkelsen 2016 Kunnskap om styring av varme og ventilasjonsanlegg Varme- og ventilasjonsanlegget styres enten av driftsoperatørene eller fra sentral driftskontroll. I undersøkelsen ba vi derfor både enhetsleder og driftsoperatør ta stilling til om driftsoperatøren vet hvordan varme- og ventilasjonsanlegg skal styres for å spare energi. Undersøkelsen viser at de fleste driftsoperatørene (90 prosent) oppgir at de selv har kunnskap om hvordan de kan styre varme - og ventilasjonsanlegget for å spare energi, mens enhetslederne i litt mindre grad (61 prosent) er av samme oppfatning. 35 prosent av enhetslederne svarer vet ikke på spørsmålet, mens fire prosent er uenig. Kunnskap om egen enhets energiforbruk Spørreundersøkelsen viser at flere av driftsoperatørene enn enhetslederne mener å kjenne til egen enhets energiforbruk. 79 prosent av driftsoperatørene mener de kjenner til egen enhets energiforbruk, mens 60 prosent av enhetslederne har oppgitt det samme. At flere driftsoperatører mener å kjenne til dette er positivt da det i praksis ofte er driftsoperatørene som har oppfølgingen av egen enhets energiforbruk. Vi spurte også driftsoperatørene og enhetslederne om enheten selv har tilgang til informasjon om enhetens energiforbruk. Figuren under vise hvordan svarene fordelte seg etter tjenesteområde. Figur 5 Tilgang til informasjon om egne energiforbruk 90 81 80 70 69 66 60 63 50 42 40 30 29 33 20 10 0 Vi ser at skolene har best tilgang til informasjon om eget energiforbruk, mens byutvikling, andre helseenheter og øvrige enheter har minst tilgang til slik informasjon av tjenesteområdene. Dette henger sammen med hvilke type bygg som enhetene har tilhold i. Enheter slik som skoler som har tilhold i eget bygg eid av kommunen, har også best tilgang til informasjon om eget energiforbruk. Det er for øvrig stor forskjell i svarene mellom enhetsleder og driftsoperatør ved noen av tjenesteområdene om hvorvidt enheten har tilgang til informasjon om eget energiforbruk. Klimafotavtrykk Det er først og fremst enhetslederne som mener at enhetens klimafotavtrykk er gjort kjent blant de ansatte. 72 prosent av enhetslederne er enig i at enhetens klimafotavtrykk er blitt gjort kjent blant

Har enhetene fulgt opp kommunens energimålsetting? Resultat fra spørreundersøkelsen 2016 23 de ansatte i løpet av 2015, mens 28 prosent er uenig eller ikke vet om dette er gjort kjent blant de ansatte. Blant driftsoperatørene oppgir 21 prosent at klimafotavtrykket er gjort kjent blant de ansatte. Over halvparten av driftsoperatørene har ingen formening om dette, mens en fjerdedel er uenig i påstanden. Kunnskap om energiguiden pluss Energiguiden pluss er et webverktøy for oppfølging av energibruket i byggene. Det er først og fremst driftsoperatørene (71 prosent) som mener de har god kunnskap om Energiguiden pluss, mens kun 25 prosent av enhetslederne mener dette. En fjerdedel av driftsoperatørene og 65 prosent av enhetslederne har ikke god kunnskap om Energiguiden pluss. Ifølge energirådgiver ved Trondheim eiendom er kunnskap om de tekniske anleggene viktig i energistyringen. Manglende kunnskap om anlegget kan gå utover både komfort, vedlikehold og energisparing. Kunnskap er også viktig for å avdekke feil på anlegget. Sammenlignet med spørreundersøkelsen i 2013 er det kun mindre endringer i hva informantene svarer på de ulike påstandene om kunnskap om energisparing (se Tabell 43 i vedlegg). 3.3.3 Opplæring i energisparing Ifølge energirådgiver i Trondheim eiendom gis driftsoperatørene opplæring i Energiguiden pluss. Sentral driftskontroll har i tillegg av og til møter med driftsoperatørene for blant annet å informere om opplegget rundt energioppfølgingen. I spørreundersøkelsen spurte vi derfor både enhetsleder og driftsoperatør om hvilken opplæring de mener å ha fått i energisparing. Tabell 8 Andel informanter som oppgir at de har fått tilbud, har deltatt eller har behov for kurs/opplæring 33 Enhetsleder Driftsoperatør Totalt Har kommunen tilbudt deg kurs/opplæring? 32 53 38 Har du deltatt i kurs/opplæring? 15 55 26 Har du behov for (mer) kurs/opplæring? 22 68 35 Litt over halvparten av driftsoperatørene har fått tilbud om kurs/opplæring i energisparing og deltatt på dette. 68 prosent av driftsoperatørene uttaler at de har (mer) behov for kurs/opplæring. Blant enhetslederne er det kun 32 prosent som har fått tilbud om kurs/opplæring, mens 15 prosent har deltatt på slik opplæring. 22 prosent av enhetslederne sier at de har behov for (mer) kurs/opplæring. Når vi sammenligner de ulike tjenesteområdene, har flest enhetslederne ved skole fått tilbud om (59 prosent) og deltatt (24 prosent) på kurs/opplæring (se Tabell 31 i vedlegg). Flest enhetsledere ved helse- og velferdssenter og helsehus oppgir at de har (mer) behov for kurs/opplæring. 3.3.4 Iverksetting av energisparetiltak I spørreundersøkelsen spør vi om enhetene har iverksatt tiltak for å bidra til at kommunen når sitt mål om redusert energiforbruk. Tiltaket er i enhetsavtalen for 2015-2018 obligatorisk for skoler, barnehager og sykehjem, som er forpliktet til å bidra til å redusere kommunens energibruk med 2 prosent per år. For de andre enhetene er dette målet ikke obligatorisk, men de kan selv ha dette som miljømål. Vi har derfor spurt samtlige enheter om de har iverksatt tiltak for redusert energiforbruk. 33 Svaralternativene nei og vet ikke er utelatt fra tabellen. 22 prosent vet ikke om kommunen har tilbudt de kurs/opplæring. 25 prosent svarer at de ikke vet om de har behov for (mer) kurs/opplæring.

24 Har enhetene fulgt opp kommunens energimålsetting? Resultat fra spørreundersøkelsen 2016 Totalt oppgir 81 prosent av enhetslederne 34 at de har iverksatt tiltak for å bidra til kommunens mål om energisparing (se figuren nedenfor). Flest enheter fra byutvikling og barnehage har iverksatt tiltak for å spare energi, mens færrest enheter fra andre helseenheter og øvrige enheter har iverksatt tiltak. Resultatene viser at også enheter som ikke har dette som obligatorisk mål, har iverksatt miljøtiltak på energiområdet. Figur 6 Andel enhetsledere som oppgir at enheten har iverksatt tiltak for å bidra til å nå kommunens mål om to prosent energisparing årlig, prosent etter tjenesteområde 120 100 80 60 40 20 0 84 81 88 100 68 73 81 Figuren under viser at enheter som har bygg som er eid av Trondheim kommune har iverksatt flest tiltak, mens enheter som er i bygg som ikke er kommunalt eid eller som er i bygg eid både av kommunale og av andre, har færrest iverksatte tiltak. 86 prosent av enhetene som har tilhold i eget kommunal eid bygg, har iverksatt energitiltak, mens 71 prosent av enhetene som befinner seg i bygg eid av andre, har iverksatt tiltak. 75 prosent av enhetene som er i bygg eid både av kommunen og andre (private eller offentlige instanser), har tiltak for energisparing. 34 Samme spørsmål er stilt til driftsoperatørene. Når man inkluderer driftsoperatørene, gir det omtrent samme bilde på tjenesteområde som for enhetslederne.

Har enhetene fulgt opp kommunens energimålsetting? Resultat fra spørreundersøkelsen 2016 25 Figur 7 Andel enhetsledere som oppgir at enheten har iverksatt tiltak for å bidra til å nå kommunens mål om energisparing, prosent etter type bygg som enheten har tilhold i 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 86 81 71 75 81 0 Eget bygg eid av kommunen Kommunalt eid bygg sammen med andre enheter Bygg eid av andre (private eller offentlige) Både kommunalt og eid av andre (private/offentlige) Hele kommunen 3.3.5 Konkrete tiltak som kan iverksettes for å spare energi I spørreundersøkelsen spurte vi informantene om hvor enig eller uenig de var i om ulike tiltak kan iverksettes for å spare mer energi ved deres bygninger (se tabellen nedenfor). Tabell 9 Påstander om tiltak som kan iverksettes for å spare mer energi. Prosent etter stilling Enhetsleder (N=189) Driftsoperatør (N=77) Vet ikke/ Vet ikke/ Uenig Enig uaktuelt Uenig Enig uaktuelt Tilknytting til sentral driftskontroll 8 35 56 16 69 16 Mer kunnskap om energisparing/enøktiltak 30 56 14 4 92 4 Bedre rutiner blant ansatte 36 57 7 10 84 5 Rehabilitering av bygningsmassen 25 49 26 19 71 9 Utskifting av varme- og ventilasjonsanlegg 21 38 41 29 57 14 Utskifting av øvrig teknisk utstyr som bruker mye energi 22 32 46 23 66 10 Tabellen viser at de fleste (69 prosent) driftsoperatørene mener at sentral driftskontroll er et tiltak som kan iverksettes for å spare mer energi, mens over halvparten av enhetslederne ikke har en formening om dette. 35 35 Andelen gjelder både informanter som har bygg med sentral driftskontroll og informanter som ikke har bygg med sentral driftskontroll. Hvis man tar utgangspunkt i informanter som har oppgitt at de ikke er tilknyttet

26 Har enhetene fulgt opp kommunens energimålsetting? Resultat fra spørreundersøkelsen 2016 Av de ulike tiltakene er flest enhetsledere og driftsoperatører enig i at tiltakene bedre rutiner blant ansatte og mer kunnskap om energisparing/enøk-tiltak kan iverksettes for å spare mer energi ved deres bygninger. Henholdsvis 56 og 57 prosent av enhetslederne og 92 og 84 prosent av driftsoperatørene er enig i dette. Det er spesielt informantene ved skole og helse- og velferdsenhetene, samt øvrige enheter, som framhever disse tiltakene (se tabell 37-41 og tabell 18). Mange (49 prosent av enhetslederne og 71 prosent av driftsoperatørene) mener også at bygningsmassen kan rehabiliteres for å spare mer energi. Generelt svarer flere driftsoperatører enn enhetsledere at de ulike tiltakene kan iverksettes ved enheten for å spare mer energi. Mange enhetsledere krysser også av for vet ikke for påstandene. I spørreundersøkelsen i 2013 skulle informantene krysse av for tre tiltak som de mente var viktig for å få ned energiforbruket. Flest informanter krysset av for bedre rutiner blant ansatte og rehabilitering av bygningsmassen. For de informantene som hadde svart at de hadde iverksatt tiltak for å bidra til å nå kommunens mål om to prosent energisparing, stilte vi et åpent spørsmål om hvilke tiltak de hadde iverksatt. Tiltakene som flesteparten av informantene oppgir omhandler mindre bruk av lys slik som å slukke lys på rom som ikke brukes og utskifting/installering av LED-lys, sparepærer, bevegelsessensor og tidsstyring. Flesteparten trekker også fram aktiv temperaturregulering, jevn temperatur, lavere varme på natt og tidspunkter hvor det ikke er folk i lokalene. Videre jobber flere enheter med holdningsskapende arbeid og bevisstgjøring blant ansatte og brukere, barn og elever. Noen informanter påpeker at byggene bruker mye energi fordi de er gamle og må rehabiliteres eller det må bygges nytt. Flere oppgir at de har iverksatt konkrete tiltak slik som: nye lysarmaturer, automatisk lysstyring på rom, isolering av vegger, nye vinduer og dører, installering av varmepumpe og utbedring/utskifting av varme- og ventilasjonsanlegg. I tillegg spurte vi informantene om de hadde innspill til andre tiltak som kan bidra til økt energisparing. Flere informanter oppgir også at de har utfordringer med luft, varme/kulde og temperaturregulering, og det blir uttalt at varme- og ventilasjonsanlegget kan styres bedre. Ved noen enheter er vinduer og dører åpne i lengre perioder på grunn av varme eller dårlig luft. Noen informanter peker på at kommunikasjonen og tilbakemeldingen kan bli bedre mellom driftsoperatør og enheten ved endringer i bruken av bygget. Enkelte presiserer viktigheten av å etablere gode rutiner for bruk av byggene ved leie til for eksempel idrettslag. En driftsoperatør mener at bedre samhandling blir desto viktigere når skolebygget i økende grad blir utleid. Enkelte uttaler at beboere i kommunale boliger kan gis mer informasjon. Noen av enhetene arbeider mot brukere/beboere, og her inngår strøm i husleia slik at brukerne ikke får noe forhold til strømutgiftene. Ifølge noen informanter kan mindre investeringstiltak bidra til lavere energiforbruk. Eksempler på dette var bruk av led-lys eller installering av sensorer som bidrar til automatisk avstenging av varme og ventilasjonsanlegg når bygget ikke er i bruk. To informanter framhever solenergi/solcelleanlegg som et aktuelt tiltak for å spare energi. Også energirådgiver ved Trondheim eiendom har i intervju med revisjonen etterlyst ekstra midler til mindre investeringstiltak for å få ned energiforbruket. Energirådgiveren mener at man med relativt få ekstra midler, vil kunne iverksette relativt effektive tiltak i byggene for å få ned energiforbruket. For 2016 har de fått en million kroner ekstra, men rådgiveren mener energirådgiverne burde hatt en fast post til slike tiltak. sentral driftskontroll (eller ikke vet om de er det), svarer 63 prosent vet ikke og 27 prosent at er enig i påstanden (se Tabell 36 i vedlegg).

Har enhetene fulgt opp kommunens energimålsetting? Resultat fra spørreundersøkelsen 2016 27 Andre tiltak som nevnes av enkelte informanter er holdningsskapende arbeid, isolering av yttervegger, tilknytning til sentral driftskontroll, varmepumper og kursing i ENØK-tiltak. 3.3.6 Utfordringer med å spare strøm. Tabellen under viser hva informantene har svart om ulike påstander på energiområdet for ytterligere å spare mer strøm. Tabell 10 Påstander om ulike utfordringer om energibruk. Prosent Enhetsleder Driftsoperatør Uenig Enig Vet ikke Uenig Enig Vet ikke Vi har potensial for å spare mer energi 45 38 17 16 81 4 Temperaturen i rommene kan senkes mer på dagtid 70 24 6 44 48 8 Temperaturen i rommene er ikke senket til sparenivå om natta 7 70 23 6 86 8 Temperaturen i rommene er ikke senket til sparenivå i ferier 13 64 23 18 74 8 PC-skjermer og annet elektrisk utstyr blir ikke slått av etter arbeidsdagens slutt 6 92 3 29 58 13 Vinduer og ytterdører står ofte på gløtt (litt åpne) 80 18 2 36 56 8 Lys er ikke slått av etter arbeidstid 6 92 2 27 65 8 Ventilasjonsanlegg er ikke slått av etter arbeidstid 7 72 21 16 78 6 Én person har hovedansvaret for å følge energiforbruket ved enheten(e)/byggene 23 51 25 21 61 18 Samarbeidet mellom driftsoperatør og enheten om energibruken fungerer tilfredsstillende 11 70 19 21 75 4 Vi bruker mye energi på grunn av dårlig standard på vinduer og dører 42 43 14 32 60 8 Mange flere driftsoperatører (81 prosent) enn enhetsledere (38 prosent) er enig i at enheten har potensial for å spare mer strøm. Sammenlignet med 2013 mener færre enhetsledere og driftsoperatører at enheten har potensial for å spare mer strøm (se Tabell 44 i vedlegg). Mange driftsoperatører mener at temperaturen i rommene kan senkes mer på dagtid, og at vinduer og ytterdører ofte står på gløtt. Flesteparten av enhetslederne er derimot uenige i disse påstandene. Både flesteparten av enhetsledere og driftsoperatørene er enig i at lys og ventilasjonsanlegg ikke er slått av etter arbeidstid og at temperaturen i rommene ikke er senket til sparenivå om natta og i ferier.

28 Har enhetene fulgt opp kommunens energimålsetting? Resultat fra spørreundersøkelsen 2016 43 prosent av enhetslederne og 60 prosent av driftsoperatørene er enig i at de bruker mye energi på grunn av dårlig standard på vinduer og dører. Nesten alle enhetslederne (92 prosent) oppgir at PCskjermer og annet utstyr i liten grad blir slått av etter arbeidsdagens slutt, mens 58 prosent av driftsoperatørene mener dette. De fleste enhetslederne (70 prosent)og driftsoperatørene (75 prosent) er enig i at samarbeidet mellom dem om energibruken fungerer tilfredsstillende. I forhold til 2013 er flere driftsoperatører tilfredse med samarbeidet (se Tabell 44 i vedlegget). Rundt halvparten av enhetslederne og 61 prosent av driftsoperatørene svarer at én person har hovedansvaret for å følge energiforbruket ved enhetene/byggene. Informantene ga også en rekke kommentarer til kommunens mål om energisparing. Noen påpeker at de ønsker å bidra mer, men at de mangler kunnskap om hvor eller hvordan de kan spare energi. For eksempel kan enheten ha en komplisert, eldre bygningsmasse som gjør det utfordrende å vite hva som kan gjøres for å spare strøm. Flere mener de har nådd en grense for hvor mye mer de kan redusere energiforbruket. Noen påpeker også at de har begrenset mulighet til strømssparing siden de leier byggene. Ifølge enkelte av informantene kan også nybygg ha utfordringer med energibruken. Blant annet påpekes det at mangler og feil ikke har blitt oppdaget ved ferdigbefaring, samt utilstrekkelig oppfølging av varme og ventilasjon. De ble også gitt kommentarer der enhetene etterlyser større mulighet til selv å kunne gå inn å styre sentral driftskontroll. Ifølge Trondheim eiendom er det kun enkelte enheter som kan dette i dag.

4 Revisjonens vurderinger og konklusjon Revisjonens vurderinger og konklusjon 29 I denne revisjonen undersøker vi hvordan rådmannen har ivaretatt kommunens sentrale miljøstyring i 2015, og hvordan dette følges opp av enhetslederne. Revisjonens vurderinger og konklusjoner er følgende: Etter revisjonens vurdering har rådmannen ivaretatt miljøstyringen ved at konkrete og målbare miljømål er tatt inn i kommunens plan- og styringssystem. Miljøarbeidet er forankret i kommunens styringssystemer gjennom kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan og årsbudsjett og videre konkretisert i enhetsavtalen 2015-2018. Rådmannen har gjennom enhetsavtalene stilt krav til at alle enheter skal ha minst tre konkrete miljømål. Rådmannen har rapportert om miljømål og måloppnåelse i årsrapporten. Enhetsledere rapporterer om enhetens miljømål i forbindelse med resultatrapporteringen av enhetsavtalen. Rapporteringen skjer årlig gjennom styringskraftportalen. Kommunen oppnådde målsettingen om to prosent energireduksjon i 2015. Det ble brukt 2,2 prosent mindre energi per kvadratmeter enn i 2014. Idrettshaller hadde størst energireduksjon med 6,7 prosent. Skoler hadde en reduksjon på 2,5 prosent, barnehager 1,8 prosent og sykehjem 1,1 prosent. Innen andre bygg økte energiforbruket med 0,6 prosent. Undersøkelsen viser at mesteparten av energibesparelsen er på grunn av renovering og nye energieffektive bygg, men drift og oppfølging av byggene er også viktig, spesielt ved skolene og idrettsanleggene. Energi- og klimahandlingsplanen setter krav om at olje skal fases ut og det skal legges om til vannbåren varme. Oljeforbruket er estimert til å utgjøre 0,2 prosent av totalt energiforbruk i kommunen. Anslaget er noe usikkert, men undersøkelsen viser at tendensen er stadig færre oljekjeler og reduksjon i forbruket. De fleste enhetslederne og driftsoperatørene mener sentral driftskontroll fungerer tilfredsstillende og at enheten rapporter til sentral driftskontroll ved endringer i bruk av bygningsmassen. Flesteparten av enhetslederne og driftsoperatørene mener de selv har god kunnskap om hvordan de kan spare energi. De fleste enhetslederne mener at enhetens klimafotavtrykk er gjort kjent blant de ansatte. Mange enhetsledere og enkelte driftsoperatører har imidlertid ikke fått opplæring i energisparing og ENØK-tiltak. De fleste driftsoperatørene oppgir at de har behov for kurs/opplæring i dette. Mange informanter uttrykker at bedre rutiner blant ansatte og mer kunnskap om energisparing/enøk-tiltak kan medføre mer energisparing. Revisjonen mener at tiltak for mer opplæring i energisparing bør vurderes. Rundt 80 prosent av enhetslederne oppgir at de har iverksatt tiltak for å bidra til kommunens mål om energisparing. Flest enheter fra byutvikling og barnehage har iverksatt tiltak for å

30 Revisjonens vurderinger og konklusjon spare energi, færrest enheter fra andre helseenheter og øvrige enheter. Undersøkelsen viser at også enheter som ikke har dette som obligatorisk mål, har iverksatt miljøtiltak på energiområdet. Tiltakene som flesteparten av informantene oppgir at de har iverksatt, omhandler bruk av lys slik som å slukke lys etter seg og utskifting/installering av LED-lys, sparepærer, bevegelsessensor og tidsstyring. Flere informanter mener de har nådd en grense for hvor mye mer de kan redusere energiforbruket. Noen påpeker også at de har begrenset mulighet til strømssparing siden de leier byggene. Flere enheter arbeider mot brukere/beboere, og her inngår strøm i husleia slik at brukerne ikke får noe forhold til strømutgiftene. Mange av informantene uttrykker at de bruker mye energi på grunn av dårlig standard på vinduer og dører og bygningsmassen. Noen informanter påpeker at byggene bruker mye energi fordi de er gamle og må rehabiliteres eller det må bygges nytt. Undersøkelsen viser at det fortsatt er potensial for å spare ytterligere energi, blant annet gjennom konkrete ENØK-tiltak, rehabilitering av bygningsmassen, isolering av vegger, utskifting av vinduer og dører, varmepumpe, utbedring/utskifting og bedre styring av varmeog ventilasjonsanlegg, tilknytning til sentral driftskontroll, kursing i ENØK-tiltak, holdningsskapende arbeid og bedre rutiner blant ansatte slik som å slå av lys, ventilasjonsanlegg og elektronisk utstyr etter arbeidstid. Ifølge noen informanter kan mindre investeringstiltak bidra til lavere energiforbruk. Eksempler på dette var bruk av led-lys eller installering av sensorer som bidrar til automatisk avstenging av varme og ventilasjons anlegg når bygget ikke er i bruk. Enkelte informanter framhever solenergi/solcelleanlegg som et aktuelt tiltak for å spare energi. Enkelte informanter presiserer viktigheten av å etablere gode rutiner for bruk av byggene ved leie til for eksempel idrettslag og at beboere i kommunale boliger kan gis mer informasjon. Noen påpeker at mangler og feil som kan medføre økt energibruk, ikke har blitt oppdaget ved ferdigbefaring av nybygg.

5 Rådmannens høringssvar Rådmannens høringssvar 31

Kommunaldirektør organisasjon N- Vår saksbehandler Hans Petter Wollebæk Vår ref. 16 /31842/216/// oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato 31.08.2016 Rådmannens kommentarer til revisjonsrapport Miljøledelse i Trondheim kommune med fokus på energimål (rapport 10/2016) Trondheim kommunerevisjon har belyst følgende problemstillinger i rapporten: 1. Hvordan har rådmannen fulgt opp arbeidet med miljøstyringen i sine styringssystemer 2015? 2. Hvordan har enhetene fulgt opp enhetsavtalens miljømål med fokus energireduserende tiltak? Revisjonens vurderinger av miljøstyringen er basert på de krav som ligger i standard for miljøstyring og kommunens miljømålsettinger. Rådmannens kommentarer til revisjonsrapporten: Problemstilling 1: Styringssystem Rådmannen er tilfreds med at revisjonen konkluderer med at miljøstyring etter ISO 14001 er ivaretatt i 2015. Revisjonen begrunner dette med at rådmannen har; ivaretatt miljøstyringen ved at konkrete og målbare miljømål er tatt inn i kommunens plan- og styringssystem. Miljøarbeidet er forankret i kommunens styringssystemer gjennom kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan og årsbudsjett og videre konkretisert i enhetsavtalene 2015-2018 gjennom enhetsavtalene stilt krav til at alle enheter skal ha tre eller flere miljømål rapportert om miljømål og måloppnåelse i årsrapporten enhetsledere rapporterer om enhetens miljømål i forbindelse med resultatrapporteringen i enhetsavtalen. Rapporteringen skjer årlig gjennom styringskraftportalen. Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Kommunaldirektør organisasjon Besøksadresse: Telefon: +47 Telefaks: +47 Organisasjonsnummer: NO 942 110 464 E-postadresse: Internettadresse: 235336/16

TRONDHEIM KOMMUNE Kommunaldirektør organisasjon Vår referanse 16/31842 Vår dato 31.08.2016 Side 2 Problemstilling 2: Energisparing 1. Mange enhetsledere og enkelte driftsoperatører har ikke fått opplæring i energisparing og ENØK-tiltak. Mange informanter uttrykker at bedre rutiner blant ansatte og mer kunnskap om energisparing/enøk-tiltak kan medføre mer energisparing. Revisjonen mener at tiltak for mer opplæring i energisparing bør vurderes. Rådmannens svar: I 2015 laget energirådgiverne i Trondheim eiendom et foredrag for å bevisstgjøre lærere og driftspersonale ved skolene hva som bruker energi ved en skole og hva hver enkelt kan gjøre for å redusere forbruket. Foredraget kunne tilpasses hver enkelt skole og det ble vektlagt å gjøre det relevant og forståelig for folk flest. Det ble sendt ut forespørsel til alle skolene i kommunen. Av dette fikk Trondheim eiendom positiv tilbakemelding fra to skoler. Etter mer aggressiv markedsføring lyktes energirådgiverne å gjennomføre dette ved 10 skoler. Trondheim eiendom tror skolene opplever press på hva som skal inn i skolens hverdag, og at det av denne grunn er vanskelig å kunne prioritere alle forespørsler som kommer selv om formålet er godt. Energirådgiver har våren 2016 gitt alle driftsoperatører opplæring i energisparing i form av innlegg på områdemøter, i tillegg er det gitt veiledning ved behov til driftsoperatører på det enkelte bygg. 2. Det er noen enheter som påpeker at de har begrenset mulighet til strømssparing siden de leier byggene. Rådmannens svar: Trondheim kommune betaler for energiforbruket i leide bygg og det vil derfor være en gevinst for Trondheim kommune å investere i energisparetiltak også i leide bygg. 3. Barnehagene brukte 1,8 prosent mindre energi i 2015 sammenlignet med året før. Kommunen har 111 barnehager med et areal på 73 000 kvadratmeter. Kommunens statistikk i 2015 omfatter energioppfølging for 86 prosent av disse barnehagene.1 Det er stor variasjon mellom barnehagene i energiforbruket. Rådmannens svar: Hver driftsoperatør for barnehager har ca 12 bygg å følge opp. Energirådgiver ser behovet for å utarbeide egne ukesrapporter for driftsoperatører til barnehager. Ukesrapporten skal vise den enkelte driftsoperatørs sine bygg. I starten av 2017 vil Trondheim eiendom ha på plass en ny rammeavtale på energioppfølgingssystem. Nytt krav som stilles er autogenerering av rapporter, i dag er det svært ressurskrevende å utarbeide energirapporter. 4. Ifølge enkelte av informantene kan også nybygg ha utfordringer med energibruken. Blant annet påpekes det at mangler og feil ikke har blitt oppdaget ved ferdigbefaring, samt utilstrekkelig oppfølging av varme og ventilasjon. De ble også gitt kommentarer der enhetene etterlyser større mulighet til selv å kunne gå inn å styre sentral driftskontroll. Ifølge Trondheim eiendom er det kun enkelte enheter som kan dette i dag. 235336/16

TRONDHEIM KOMMUNE Kommunaldirektør organisasjon Vår referanse 16/31842 Vår dato 31.08.2016 Side 3 Rådmannens svar: Det er innført et års prøvedrift i alle nybygg, det vil si at leverandøren er ansvarlig for at de tekniske anlegg virker optimalt før Trondheim eiendom overtar ansvaret. Det er utfordring med å få entreprenør til å lukke alle avvik /feil og mangler i prøvedriftperioden. Dette er et forhold Trondheim eiendom og Utbyggingsenheten jobber med fortløpende. Med hilsen TRONDHEIM KOMMUNE Elin Rognes Solbu kommunaldirektør Hans Petter Wollebæk rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift 235336/16

Vedlegg 35 6 Vedlegg 6.1 Spørreskjemaundersøkelsen 2016 Tabell 11 Svarprosent etter tjenesteområde Antall svar Antall i utvalget Svarrespons Andre helseenheter 35 40 88 Andre oppvekstenheter 7 7 100 Barnehage 56 66 85 Byutvikling 12 13 92 Finans, organisasjon og kultur 17 17 100 Hv-senter og helsehus 42 44 95 Skole 97 111 87 Totalt 266 298 89 Tabell 12 Svarprosent enhetsledere etter tjenesteområde Antall svar Antall i utvalget Svarrespons Andre helseenheter 31 34 91 Andre oppvekstenheter 7 7 100 Barnehage 50 57 88 Byutvikling 9 10 90 Finans, organisasjon og kultur 15 15 100 Hv-senter og helsehus 26 27 96 Skole 51 55 93 Totalt 189 205 92 Tabell 13 Svarprosent driftsoperatører etter tjenesteområde de har ansvar for Antall svar Antall i utvalget Svarrespons Barnehage 6 9 67 Bolig 4 6 67 Byutvikling 3 3 100 Finans, organisasjon og kultur 2 2 100 Hv-senter og helsehus 16 17 94 Skole 46 56 82 Totalt 77 93 83

36 Vedlegg Tabell 14 Hvilke type bygg har din enhet tilhold i? Skole Hv-senter og helsehus Barnehage Byutvikling Andre helseenheter Øvrige enheter Hele kommun en Eget bygg eid av kommunen 88 67 73 25 31 13 64 Kommunal eid bygg sammen med andre enheter 9 17 11 0 34 13 14 Bygg eid av andre (private eller offentlige) 1 12 11 67 26 58 17 Både kommunalt og eid av andre (private/offentlige) 2 5 5 8 9 17 5 Totalt 100 100 100 100 100 100 100

Vedlegg 37 Tabell 15 Gjennomsnitt for ulike påstander etter stilling, basert på skala 1-4 hvor 1=helt uenig og 4=helt enig Driftsoperatør Enhetsleder Vi har potensial for å spare mer energi 3,3 2,5 2,7 Temperaturen i rommene kan senkes mer på dagtid 2,6 2,0 2,2 Temperaturen i rommene er senket til sparenivå om natta 3,5 3,5 3,5 Temperaturen i rommene er senket til sparenivå i ferier 3,3 3,4 3,4 PC-skjermer og annet elektrisk utstyr blir slått av etter arbeidsdagens slutt 2,9 3,6 3,4 Vinduer står ofte på gløtt (litt åpne) 2,7 1,8 2,1 Lys er slått av etter arbeidstid 3,0 3,7 3,5 Ventilasjonsanlegg er slått av etter arbeidstid 3,4 3,7 3,6 Èn person har hovedansvaret for å følge opp energiforbruket ved enheten(e)/byggene 3,2 2,9 3,0 Samarbeidet mellom driftsoperatøren(e) og enheten(e) om energibruken fungerer tilfredsstillende 3,1 3,2 3,2 Vi bruker mye energi på grunn av dårlig standard på bygningsmassen (vegger, vinduer, dører etc) 2,8 2,5 2,6 Enheten rapporter til sentral driftskontroll hvis det er endringer i bruk av bygningsmassen 3,0 3,5 3,3 Sentral driftskontroll fungerer tilfredsstillende for enheten 3,4 3,3 3,3 Tilknytting til sentral driftskontroll 3,4 3,1 3,2 Mer kunnskap om energisparing/enøk-tiltak 3,6 2,7 3,0 Bedre rutiner blant ansatte 3,5 2,7 2,9 Rehabilitering av bygningsmassen 3,2 2,9 3,0 Utskifting av varme- og ventilasjonsanlegg 2,9 2,8 2,8 Utskifting av øvrig teknisk utstyr som bruker mye energi 3,1 2,7 2,9 Jeg har god kunnskap om hvordan vi kan spare energi 3,3 3,1 3,2 Ansatte ved enheten(e) har god kunnskap om hvordan vi kan spare energi 2,5 3,1 2,9 Driftsoperatøren vet hvordan varme- og ventilasjonsanlegg skal styres for å spare energi 3,4 3,6 3,5 Jeg kjenner til enhetens energiforbruk 3,2 2,7 2,8 Enhetens klimafotavtrykk er blitt gjort kjent blant de ansatte i løpet av 2015 2,4 3,2 3,0 Jeg har god kunnskap om Energiguiden pluss 3,0 1,9 2,3 Total

38 Vedlegg Tabell 16 Gjennomsnitt for ulike påstander, basert på skala 1-4 hvor 1=helt uenig og 4=helt enig, alle informanter etter tjenesteområde Hvsenter Skole og helsehus Barnehage Byutvikling Andre helseenheter Øvrige enheter Hele kommu nen Vi har potensial for å spare mer energi 2,9 2,9 2,5 2,8 2,7 2,6 2,7 Temperaturen i rommene kan senkes mer på dagtid 2,2 2,3 1,8 2,5 2,3 2,1 2,2 Temperaturen i rommene er senket til sparenivå om natta 3,7 3,2 3,5 3,4 3,2 3,5 3,5 Temperaturen i rommene er senket til sparenivå i ferier 3,7 2,4 3,8 2,8 2,8 2,7 3,4 PC-skjermer og annet elektrisk utstyr blir slått av etter arbeidsdagens slutt 3,1 3,4 3,7 3,7 3,7 3,5 3,4 Vinduer står ofte på gløtt (litt åpne) 2,2 2,5 1,9 1,5 1,9 1,5 2,1 Lys er slått av etter arbeidstid 3,2 3,3 3,9 3,8 3,5 3,8 3,5 Ventilasjonsanlegg er slått av etter arbeidstid 3,8 2,7 3,9 3,6 2,9 3,7 3,6 Èn person har hovedansvaret for å følge opp energiforbruket ved enheten(e)/byggene 3,2 3,3 2,8 3,3 2,2 2,8 3,0 Samarbeidet mellom driftsoperatør og enheten(e) om energibruken fungerer tilfredsstillende 3,2 3,3 3,2 3,4 2,8 3,1 3,2 Vi bruker mye energi på grunn av dårlig standard på bygningsmassen (vegger, vinduer, dører etc) 2,6 2,6 2,5 2,2 2,8 2,6 2,6 Enheten rapporter til sentral driftskontroll hvis det er endringer i bruk av bygningsmassen 3,2 3,3 3,5 3,0 3,3 3,4 3,3 Sentral driftskontroll fungerer tilfredsstillende for enheten 3,3 3,4 3,5 3,8 3,0 2,9 3,3 Jeg har god kunnskap om hvordan vi kan spare energi 3,3 2,9 3,1 3,2 3,0 3,2 3,2 Ansatte ved enheten(e) har god kunnskap om hvordan vi kan spare energi 2,8 2,7 3,1 3,2 3,0 3,0 2,9 Driftsoperatøren vet hvordan varme- og ventilasjonsanlegg skal styres for å spare energi 3,7 3,4 3,3 3,3 3,4 3,5 3,5 Jeg kjenner til enhetens energiforbruk 3,2 2,8 3,0 2,2 2,1 2,3 2,8 Enhetens klimafotavtrykk er blitt gjort kjent blant de ansatte i løpet av 2015 3,0 2,6 3,2 3,5 2,7 3,4 3,0 Jeg har god kunnskap om Energiguiden pluss 2,6 2,3 2,2 1,9 1,7 2,1 2,3

Vedlegg 39 Tabell 17 Gjennomsnitt for ulike påstander, basert på skala 1-4 hvor 1=helt uenig og 4=helt enig, enhetsledere etter tjenesteområde Hvsenter Skole og helsehus Barnehage Byutvikling Andre helseenheter Øvrige enheter Hele kommu nen Vi har potensial for å spare mer energi 2,6 2,4 2,3 2,6 2,6 2,4 2,5 Temperaturen i rommene kan senkes mer på dagtid 1,9 2,4 1,8 2,4 2,1 1,9 2,0 Temperaturen i rommene er senket til sparenivå om natta 3,7 3,3 3,5 3,2 3,3 3,4 3,5 Temperaturen i rommene er senket til sparenivå i ferier 3,7 2,5 3,9 2,5 2,8 2,8 3,4 PC-skjermer og annet elektrisk utstyr blir slått av etter arbeidsdagens slutt 3,4 3,5 3,7 3,8 3,7 3,5 3,6 Vinduer står ofte på gløtt (litt åpne) 1,9 2,1 1,9 1,6 1,8 1,5 1,8 Lys er slått av etter arbeidstid 3,5 3,5 3,9 3,8 3,6 3,8 3,7 Ventilasjonsanlegg er slått av etter arbeidstid 3,8 2,9 3,9 3,6 3,3 3,7 3,7 Èn person har hovedansvaret for å følge opp energiforbruket ved enheten(e)/byggene 3,3 3,4 2,7 3,0 2,2 2,8 2,9 Samarbeidet mellom driftsoperatør og enheten(e) om energibruken fungerer tilfredsstillende 3,3 3,4 3,2 3,5 2,9 3,1 3,2 Vi bruker mye energi på grunn av dårlig standard på bygningsmassen (vegger, vinduer, dører etc) 2,1 2,5 2,0 2,8 2,4 2,5 Enheten rapporter til sentral driftskontroll hvis det er endringer i bruk av bygningsmassen 3,5 3,5 3,6 2,7 3,7 3,5 3,5 Sentral driftskontroll fungerer tilfredsstillende for enheten 3,1 3,2 3,5 3,7 3,3 3,2 3,3 Jeg har god kunnskap om hvordan vi kan spare energi 3,3 2,8 3,1 3,2 3,0 3,1 3,1 Ansatte ved enheten(e) har god kunnskap om hvordan vi kan spare energi 3,2 2,7 3,1 3,2 3,1 3,1 3,1 Driftsoperatøren vet hvordan varme- og ventilasjonsanlegg skal styres for å spare energi 3,7 3,5 3,4 3,4 3,5 3,7 3,6 Jeg kjenner til enhetens energiforbruk 3,0 2,7 3,0 1,8 2,1 2,1 2,7 Enhetens klimafotavtrykk er blitt gjort kjent blant de ansatte i løpet av 2015 3,3 2,6 3,2 3,7 2,8 3,5 3,2 Jeg har god kunnskap om Energiguiden pluss 2,0 1,9 1,5 1,8 1,9 1,9

40 Vedlegg Tabell 18 Gjennomsnitt for ulike påstander om tiltak som kan iverksettes for å spare mer energi, basert på skala 1-4 hvor 1=helt uenig og 4=helt enig, alle informanter etter tjenesteområde Hvsenter Skole og helsehu s Barnehage Byutvikling Andre helseenheter Øvrige enheter Total Tilknytting til sentral driftskontroll 3,2 3,3 3,4 3,6 3,3 2,5 3,2 Mer kunnskap om energisparing/ ENØK-tiltak 3,2 3,3 2,6 2,7 2,7 3,2 3,0 Bedre rutiner blant ansatte 3,1 3,1 2,6 2,7 2,7 2,9 2,9 Rehabilitering av bygningsmassen 2,9 2,9 3,0 2,7 3,3 3,1 3,0 Utskifting av varme- og ventilasjonsanlegg 2,7 3,1 2,7 2,9 3,1 3,2 2,8 Utskifting av øvrig teknisk utstyr som bruker mye energi 2,9 3,0 2,7 2,7 2,8 3,3 2,9 Tabell 19 Gjennomsnitt for ulike påstander om tiltak som kan iverksettes for å spare mer energi, basert på skala 1-4 hvor 1=helt uenig og 4=helt enig, enhetsledere etter tjenesteområde Hvsenter Skole og helsehu s Barnehage Byutvikling Andre helseenheter Øvrige enheter Hele kommu nen Tilknytting til sentral driftskontroll 3,0 3,1 3,4 3,3 3,3 2,6 3,1 Mer kunnskap om energisparing/enøk-tiltak 2,8 3,1 2,5 2,5 2,6 3,1 2,7 Bedre rutiner blant ansatte 2,7 2,9 2,5 2,5 2,5 2,7 2,7 Rehabilitering av bygningsmassen 2,9 2,7 2,9 2,7 3,2 3,0 2,9 Utskifting av varme- og ventilasjonsanlegg 2,8 2,8 2,6 3,0 2,9 3,1 2,8 Utskifting av øvrig teknisk utstyr som bruker mye energi 2,7 2,8 2,5 2,7 2,7 3,2 2,7

Vedlegg 41 Tabell 20 Er byggene dine tilknyttet sentral driftskontroll (SDK)? Enhetsleder Driftsoperatør Hele utvalget Nei 17 6 14 Ja 60 91 69 Vet ikke 23 3 17 Total 100 100 100 Tabell 21 Er byggene dine tilknyttet sentral driftskontroll, alle informanter i prosent etter tjenesteområde Skole (N=73) Hv-senter og helsehus (N=26) Barnehage (N=45) Byutvikling (N=5) Andre helseenheter (N=4) Øvrige enheter (N=8) Hele kommunen (N=161) Nei 3 14 7 33 34 33 14 Ja 86 71 82 42 29 38 69 Vet ikke 11 14 11 25 37 29 17 Totalt 100 100 100 100 100 100 100 Tabell 22 Er byggene dine tilknyttet sentral driftskontroll, kun enhetsledere i prosent etter tjenesteområde Skole (N=73) Hv-senter og helsehus (N=26) Barnehage (N=45) Byutvikling (N=5) Andre helseenheter (N=4) Øvrige enheter (N=8) Hele kommunen (N=161) Nei 2 19 8 33 35 36 17 Ja 76 58 82 33 26 32 60 Vet ikke 22 23 10 33 39 32 23 Totalt 100 100 100 100 100 100 100

42 Vedlegg Tabell 23 Enheten rapporter til sentral driftskontroll hvis det er endringer i bruk av bygningsmassen, i prosent etter tjenesteområde 36 Skole (N=73) Hv-senter og helsehus (N=26) Barnehage (N=45) Byutvikling (N=5) Andre helseenheter (N=4) Øvrige enheter (N=8) Hele kommunen (N=161) Helt uenig 8 4 2 0 0 0 5 Ganske uenig 10 12 4 40 25 0 9 Ganske enig 38 35 31 20 25 63 36 Helt enig 44 50 62 40 50 38 50 Total 100 100 100 100 100 100 100 Tabell 24 Sentral driftskontroll fungerer tilfredsstillende for enheten, i prosent etter tjenesteområde 37 Skole (N=76) Hv-senter og helsehus (N=28) Barnehage (N=45) Byutvikling (N=5) Andre helseenheter (N=5) Øvrige enheter (N=7) Hele kommunen (N=166) Helt uenig 4 0 0 0 0 14 2 Ganske uenig 9 7 7 0 20 0 8 Ganske enig 43 46 36 20 60 71 43 Helt enig 43 46 58 80 20 14 47 Total 100 100 100 100 100 100 100 Tabell 25 Jeg har god kunnskap om hvordan vi kan spare energi Skole (N=97) Hv-senter og helsehus (N=42) Barnehage (N=56) Byutvikling (N=12) Andre helseenheter (N=35) Øvrige enheter (N=24) Hele kommunen (N=266) Helt uenig 0 5 2 0 3 0 2 Ganske uenig 2 10 13 8 3 8 6 Ganske enig 64 74 61 67 80 63 67 Helt enig 32 12 25 25 11 25 24 Vet ikke 2 0 0 0 3 4 2 Totalt 100 100 100 100 100 100 100 36 Informanter som ikke har bygg tilknyttet sentral driftskontroll eller har svart vet ikke, er tatt ut. 37 Informanter som ikke har bygg tilknyttet sentral driftskontroll eller har svart vet ikke, er tatt ut.

Vedlegg 43 Tabell 26 Ansatte ved enheten(e) har god kunnskap om hvordan vi kan spare energi Skole (N=97) Hv-senter og helsehus (N=42) Barnehage (N=56) Byutvikling (N=12) Andre helseenheter (N=35) Øvrige enheter (N=24) Hele kommunen (N=266) Helt uenig 3 2 0 0 3 0 2 Ganske uenig 29 19 13 8 9 21 20 Ganske enig 46 60 57 58 63 54 54 Helt enig 13 2 23 25 14 21 15 Vet ikke 8 17 7 8 11 4 9 Totalt 100 100 100 100 100 100 100 Tabell 27 Driftsoperatøren vet hvordan varme- og ventilasjonsanlegg skal styres for å spare energi Skole (N=97) Hv-senter og helsehus (N=42) Barnehage (N=56) Byutvikling (N=12) Andre helseenheter (N=35) Øvrige enheter (N=24) Hele kommunen (N=266) Helt uenig 0 2 2 0 0 0 1 Ganske uenig 3 5 5 8 6 4 5 Ganske enig 25 40 25 33 20 21 27 Helt enig 60 40 30 25 26 38 42 Vet ikke 12 12 38 33 49 38 26 Totalt 100 100 100 100 100 100 100 Tabell 28 Jeg kjenner til enhetens energiforbruk Skole (N=97) Hv-senter og helsehus (N=42) Barnehage (N=56) Byutvikling (N=12) Andre helseenheter (N=35) Øvrige enheter (N=24) Hele kommunen (N=266) Helt uenig 4 14 9 50 34 38 16 Ganske uenig 14 17 13 0 17 13 14 Ganske enig 43 38 46 17 23 13 36 Helt enig 38 26 30 25 9 25 29 Vet ikke 0 5 2 8 17 13 5 Totalt 100 100 100 100 100 100 100

44 Vedlegg Tabell 29 Enhetens klimafotavtrykk er blitt gjort kjent blant de ansatte i løpet av 2015 Skole (N=97) Hv-senter og helsehus (N=42) Barnehage (N=56) Byutvikling (N=12) Andre helseenheter (N=35) Øvrige enheter (N=24) Hele kommunen (N=266) Helt uenig 9 10 7 0 23 4 10 Ganske uenig 11 14 14 17 9 21 13 Ganske enig 25 26 21 17 26 4 22 Helt enig 30 10 48 58 31 63 35 Vet ikke 25 40 9 8 11 8 20 Totalt 100 100 100 100 100 100 100 Tabell 30 Jeg har god kunnskap om Energiguiden pluss Skole (N=97) Hv-senter og helsehus (N=42) Barnehage (N=56) Byutvikling (N=12) Andre helseenheter (N=35) Øvrige enheter (N=24) Hele kommunen (N=266) Helt uenig 15 31 21 50 46 33 26 Ganske uenig 23 26 36 8 23 38 27 Ganske enig 38 17 20 25 20 17 26 Helt enig 16 19 9 8 0 13 12 Vet ikke 7 7 14 8 11 0 9 Totalt 100 100 100 100 100 100 100 Tabell 31 Andel informanter som oppgir at de har fått tilbud, har deltatt eller har behov for (mer) kurs/opplæring, etter tjenesteområde Skole Hvsenter og helsehus Barnehage Byutvikling Andre helseenheter Øvrige enheter Totalt Har kommunen tilbudt deg kurs/opplæring? 59 23 28 22 26 5 32 Har du deltatt i kurs/opplæring? 24 12 12 22 13 5 15 Har du behov for (mer) kurs/opplæring? 12 42 22 22 19 23 22

Vedlegg 45 Figur 8 Andel informanter som oppgir at deres enhet har tilgang til informasjon om eget energiforbruk, etter type bygg som enheten har tilhold i 80 76 70 60 62 63 50 46 40 30 29 20 10 0 Eget bygg eid av kommunen Kommunalt eid bygg sammen med andre enheter Bygg eid av andre (private eller offentlige) Både kommunalt og eid av andre (private/offentlige) Hele kommunen Tabell 32 Andel enhetsledere og driftsoperatører som oppgir at deres enhet har tilgang til informasjon om eget energiforbruk Skole Hv-senter og helsehus Barnehage Byutvikling Andre helseenheter Øvrige enheter Enhetsleder 80 58 70 33 26 27 57 Driftsoperatør 83 88 33 67 50 100 78 Total 81 69 66 42 29 33 63 Totalt Tabell 33 Vi har potensial for å spare mer energi, prosentandel etter hvilke type bygg enheten har tilhold i Kommunal Eget bygg eid av kommunen eid bygg sammen med andre enheter Bygg eid av andre (private eller offentlige) Både kommunalt og eid av andre (private/offentlige) Hele kommunen Uenig 39 19 47 23 36 Enig 50 65 31 77 50 Vet ikke/uaktuelt 11 16 22 0 13 Total 100 100 100 100 100

46 Vedlegg Tabell 34 Har din enhet satt inn noen tiltak for å være med å bidra til å nå Trondheim kommunes mål om 2 prosent energisparing årlig, alle informanter, prosent Skole Hv-senter og helsehus Barnehage Byutvikling Andre helseenheter Øvrige enheter Hele kommunen Nei 18 12 13 8 26 25 17 Ja 69 71 84 92 63 71 73 Vet ikke 13 17 4 0 11 4 10 Total 100 100 100 100 100 100 100 Tabell 35 Andel informanter som oppgir at tilknytting til sentral driftskontroll, kan iverksettes for å spare mer energi ved deres bygninger, alle informanter i prosent Skole (N=97) Hv-senter og helsehus (N=42) Barnehage (N=56) Byutvikling (N=12) Andre helseenheter (N=35) Øvrige enheter (N=24) Hele kommunen (N=266) Helt uenig 4 5 4 0 3 13 5 Ganske uenig 11 2 2 8 3 4 6 Ganske enig 23 21 20 0 6 4 17 Helt enig 31 29 36 33 17 13 28 Vet ikke 14 14 25 17 23 29 19 Totalt 16 29 14 42 49 38 25 Tabell 36 Andel informanter som oppgir at tilknytting til sentral driftskontroll, kan iverksettes for å spare mer energi ved deres bygninger, informanter som ikke har bygg tilknyttet sentral driftskontroll Skole (N=14) Hv-senter og helsehus (N=12) Barnehage (N=10) Byutvikling (N=7) Andre helseenheter (N=25) Øvrige enheter (N=15) Hele kommunen/ utvalget (N=83) Uenig 14 8 10 14 4 20 11 Enig 43 42 40 14 20 7 27 Vet ikke/uaktuelt 43 50 50 71 76 73 63 Totalt 100 100 100 100 100 100 100

Vedlegg 47 Tabell 37 Andel informanter som oppgir at mer kunnskap om energisparing/enøk-tiltak, kan iverksettes for å spare mer energi ved deres bygninger Skole (N=97) Hv-senter og helsehus (N=42) Barnehage (N=56) Byutvikling (N=12) Andre helseenheter (N=35) Øvrige enheter (N=24) Hele kommunen (N=266) Helt uenig 3 2 11 8 3 4 5 Ganske uenig 13 7 29 17 26 17 18 Ganske enig 41 40 30 58 49 21 39 Helt enig 34 40 18 8 9 38 27 Vet ikke 1 0 5 0 3 8 3 Totalt 7 10 7 8 11 13 9 Tabell 38 Andel informanter som oppgir at bedre rutiner blant ansatte, kan iverksettes for å spare mer energi ved deres bygninger Skole (N=97) Hv-senter og helsehus (N=42) Barnehage (N=56) Byutvikling (N=12) Andre helseenheter (N=35) Øvrige enheter (N=24) Hele kommunen (N=266) Helt uenig 3 2 4 8 6 8 4 Ganske uenig 21 14 39 17 31 17 24 Ganske enig 36 43 45 50 34 42 40 Helt enig 39 31 7 8 14 21 25 Vet ikke 0 0 4 8 3 4 2 Totalt 1 10 2 8 11 8 5 Tabell 39 Andel informanter som oppgir at rehabilitering av bygningsmassen, kan iverksettes for å spare mer energi ved deres bygninger Skole (N=97) Hv-senter og helsehus (N=42) Barnehage (N=56) Byutvikling (N=12) Andre helseenheter (N=35) Øvrige enheter (N=24) Hele kommunen (N=266) Helt uenig 14 5 13 17 9 8 11 Ganske uenig 14 19 9 8 6 8 12 Ganske enig 20 29 27 33 11 8 21 Helt enig 38 24 34 17 43 33 34 Vet ikke 12 7 13 0 14 21 12 Totalt 1 17 5 25 17 21 9

48 Vedlegg Tabell 40 Andel informanter som oppgir at utskifting av varme- og ventilasjonsanlegg, kan iverksettes for å spare mer energi ved deres bygninger Skole (N=97) Hv-senter og helsehus (N=42) Barnehage (N=56) Byutvikling (N=12) Andre helseenheter (N=35) Øvrige enheter (N=24) Hele kommunen (N=266) Helt uenig 18 7 13 17 9 4 12 Ganske uenig 13 12 11 8 3 13 11 Ganske enig 23 12 20 25 17 8 18 Helt enig 24 33 18 33 23 33 25 Vet ikke 11 10 14 0 14 13 12 Totalt 11 26 25 17 34 29 21 Tabell 41 Andel informanter som oppgir at utskifting av øvrig teknisk utstyr som bruker mye energi, kan iverksettes for å spare mer energi ved deres bygninger Skole (N=97) Hv-senter og helsehus (N=42) Barnehage (N=56) Byutvikling (N=12) Andre helseenheter (N=35) Øvrige enheter (N=24) Hele kommunen (N=266) Helt uenig 10 7 9 17 9 4 9 Ganske uenig 16 12 14 0 11 13 14 Ganske enig 24 26 13 17 14 4 18 Helt enig 27 24 16 17 20 38 24 Vet ikke 10 7 16 17 11 17 12 Totalt 12 24 32 33 34 25 23

Vedlegg 49 6.2 Noen resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2013 Tabell 42 Påstander om sentral driftskontroll. Prosent Enhetsleder Driftsoperatør Uenig Enig Uenig Enig Enheten rapporter til sentral driftskontroll ved endringer i bruk av bygningsmassen 6 94 48 52 Sentral driftskontroll fungerer tilfredsstillende for enheten 21 79 34 66 Kilde: Trondheim kommunerevisjon 2013, spørreundersøkelse Tabell 43 Påstander om kunnskap om energisparing. Prosent. N=272 Enhetsleder Driftsoperatør Uenig Enig Vet ikke Uenig Enig Vet ikke Jeg har god kunnskap om hvordan vi kan spare 8 92 0 9 88 3 Ansatte ved enheten(e) har god kunnskap 12 85 3 51 38 11 Driftsoperatøren vet hvordan varme- og ventilasjonsanlegg skal styres for å spare energi 3 68 29 9 86 5 Enheten har oversikt over sitt energiforbruk 33 63 4 33 49 18 Jeg har god kunnskap om Energiguiden pluss 71 19 9 25 65 10 Kilde: Trondheim kommunerevisjon 2013, spørreundersøkelse Tabell 44 Påstander om utfordringer med å spare strøm. Prosent. N=272 Enhetsleder Driftsoperatør Uenig Enig Vet ikke Uenig Enig Vet ikke Vi har potensial for å spare mer energi 41 55 4 2 96 2 Temperaturen i rommene kan senkes mer på dagtid 69 24 7 38 54 8 Temperaturen i rommene er ikke senket til sparenivå om natta 47 27 26 49 38 12 Temperaturen i rommene er ikke senket til 47 20 33 57 29 14 PC-skjermer og annet elektrisk utstyr blir ikke slått av etter arbeidsdagens slutt 79 19 2 29 62 9 Vinduer og ytterdører står ofte på gløtt (litt åpne) 84 14 3 52 48 0 Lys er ikke slått av etter arbeidstid 92 6 2 48 49 2 Ventilasjonsanlegg er ikke slått av etter arbeidstid 70 11 19 66 17 17 Én person har hovedansvaret for å følge energiforbruket ved enheten(e) 28 54 18 32 52 17 Samarbeidet mellom driftsoperatør og enheten om energibruken fungerer tilfredsstillende 15 73 12 35 60 6 Vi bruker mye energi på grunn av dårlig standard på vinduer og dører 49 40 11 35 62 3 Kilde: Trondheim kommunerevisjon 2013, spørreundersøkelse

50 Vedlegg 6.3 Andre figurer og tabeller Tabell 45 Antall og andel bygg med sentral driftskontroll (SDK) fordelt etter byggkategorier, per august 2016 Totalt antall bygg Bygg med SDK Andel bygg med SDK Skoler 61 61 100 Barnehager 164 76 46 Øvrige bygg 252 21 8 Bolig 374 4 1 Sykehjem 29 29 100 Totalt 880 191 22 Kilde: Sentral driftskontroll ved Trondheim eiendom, 2016

Vedlegg 51 6.4 Vedlegg: Miljøledelse i Trondheim kommune etter ISO 14001 (Kvaliteket) ISO - 14001 Miljøledelse Formålet med en standardisert miljøledelse i kommunen er å styre og effektivisere miljøarbeidet Miljøledelse i Trondheim kommune (ISO - 14001) Sertifiseringens omfang Trondheim kommune ble 9. februar 2006 miljøsertifisert etter ISO 14001 standard for miljøledelse. Sertifiseringen omfatter kommunens forvaltning og administrasjon, herunder kommunens plan- og styringssystem. Kommunen ble resertifisert i 2009 og 2012. Formål Formålet med en standardisert miljøledelse i kommunen er å styre og effektivisere miljøarbeidet gjennom systematisk planlegging, gjennomføring, oppfølging og evaluering. Evaluering av tidligere planer og programmer danner grunnlag for ny planlegging og nye miljøtiltak, med kontinuerlig forbedring av miljøarbeidet som mål. Kommunen skal hele tiden arbeide for å redusere sin miljøpåvirkning. Figur: Stadig forbedring av system for miljøledelse i Trondheim kommune System for miljøledelse er en integrert del av Trondheim kommunes ordinære styringssystem. Systemet omfatter miljøstyringen sentralt i kommunen, der kommuneplan, kommuneplanens handlingsdel (økonomiplan/budsjett) og enhetsavtaler er styrende dokumenter. Miljøaspektet skal være en integrert del av driften og den enkelte enhetsleders og medarbeiders ansvar. 1. Miljøpolitikk

52 Vedlegg Kommunens miljøpolitikk er forankret i Kommuneplanens samfunnsdel for Trondheim 2009-2020 og Energi- og klimahandlingsplanen 2009-2020. Miljøpolitikken bygger på prioriterte miljøaspekter og miljømål. Hovedmålet med miljøarbeidet frem mot 2018 er at alle enheter skal bidra til at byens klimagassutslipp reduseres med 25 prosent innen 2020: Arbeidet med hovedmålet er implementert på alle kommunens enheter gjennom følgende miljømål i enhetsavtalen 2015-2018: Miljømål 1: Enhetens klimafotavtrykk skal gjøres kjent blant de ansatte i løpet av 2015 (Miljømålet er gjeldende for alle enheter) Miljømål 2: Redusere klimagassutslippene fra tjenestekjøring med lette kjøretøy med 50 % i 4-årsperioden (Miljømålet besvares bare av enheter som eier/leaser lette kjøretøy (vekt under 3500 kg). Miljømål 3: Redusere klimagassutslippene fra tjenestekjøring med tunge kjøretøy med 10 % i 4-årsperioden (Miljømålet gjelder enheter med tunge kjøretøy; lastebiler, varebiler, busser og andre kjøretøy som veier mer enn 3500 kilo) Miljømål 4: Redusere kommunens energibruk i den kommunale bygningsmassen med 2 % pr. år (Miljømålet er gjeldende for skoler, barnehager og helsebygg) Miljømål 5: Økt miljøbevissthet blant barn og unge i Trondheim (Miljømålet er gjeldende for skoler og barnehager) Miljømål 6: Flere ansatte skal gå eller sykle til og fra jobb (valgfritt) Miljømål 7: Redusere klimagassutslippene fra tjenestereiser med fly (valgfritt) Miljømål 8: Enheten har egne periodemål som omhandler miljø (valgfritt) I avtalen blir eventuell støtte for å nå miljømålene avklart. Resultatrapportering blir gjennomført hvert år. Dette legges til grunn for det videre arbeidet med læring og forbedring av miljøarbeidet i kommunen. De årlige miljøprestasjonene i kommunen fremkommer i Rådmannens årsrapport. Kommunens miljøpolitikk blir kommunisert på kommunens interne og eksterne internettsider. Miljøstatus i Trondheim dokumenterer tilstand og utviklingstrekk for viktige miljøtema, ved siden av at den gir oversikt over lovbestemte krav og miljømål på lokalt og nasjonalt nivå. 2. Planlegging 2.1 Miljøaspekter Kommunen skal identifisere hvordan kommunens aktiviteter, produkter og tjenester påvirker miljøet. På overordnet nivå blir kommunens miljøpåvirkning definert og klargjort gjennom Miljøstatus i Trondheim. Her fremgår informasjon om viktige miljøtema i kommunen,

Vedlegg 53 nasjonale og lokale målsettinger for miljøet, miljøtiltak og utvikling av miljøtilstanden i kommunen over tid og kommunen som miljøpåvirker. Som et av to fellesmål i enhetsavtalen skal enhetsleder vise miljøansvar for byen gjennom bevisstgjøring og tilrettelegging for utvikling i egen enhet. Dette er fulgt opp gjennom at hver enhetsleder/enhet kan gjennomføre en miljørunde blant ansatte på enheten og utarbeide miljøhandlingsplan. Gjennom miljørunden skal den ansattes og enhetens miljøpåvirkning identifiseres. Miljørunden skal være med på å danne grunnlaget for utarbeidelse av enhetens miljøhandlingsplan og det videre miljøarbeidet på enheten. I miljøhandlingsplanen skal status, utfordringer, mulige tiltak og enhetens miljømål fremgå. Miljøhandlingsplanen er en integrert del i enhetsavtalen. Lovbestemte miljøkrav Kommunen skal sikre at det blir tatt hensyn til aktuelle lovbestemte krav og andre krav som organisasjonen pålegger seg når den etablerer, iverksetter og vedlikeholder sitt miljøstyringssystem. Som det fremgår av kommunens delegeringsreglement påhviler det enhetsleder et ansvar for å holde seg oppdatert på miljølover og forskrifter som gjelder enhetens ansvarsområde, og å vurdere om enhetens drift skjer i samsvar med dette. Enhetsledere skal ha forståelse for og skal ha etablert de nødvendige systemer for å ivareta ytre miljøforhold i den daglige drift. 2.3 Miljømål Trondheim kommune skal etablere, iverksette og vedlikeholde dokumenterte miljømål for relevante funksjoner og nivåer i organisasjonen. Miljømålene skal om mulig være målbare, og de skal være i samsvar med miljøpolitikken. Miljømål, delmål og miljøprogrammer skal følges opp på den enkelte enhet. Viktige styringsdokumenter er: Kommuneplanen Kommuneplanens handlings- og økonomiplan og budsjett Enhetsavtale, med miljøhandlingsplan Miljømålene på overordnet nivå blir konkretisert gjennom kommuneplanens handlingsdel, med økonomiplan og budsjett og enhetsavtalen. I enhetsavtalen fastsettes felles miljømål for alle enhetene i kommunen og miljøhandlingsplan utarbeides. Kommunens miljøprestasjoner blir rapportert og evaluert i rådmannens årsrapport. 3. Iverksetting og drift 3.1 Ressurser, oppgaver, ansvar og myndighet

54 Vedlegg Kommunaldirektør for Organisasjon er rådmannens representant i miljøstyringen. Rådmannen har ansvaret for overordnet miljøledelse med bistand fra Miljøenheten i det praktiske arbeid. 3.2 Kompetanse, opplæring og bevissthet Opplæring og informasjon gis på ulike nivåer i organisasjonen. Miljøenheten er en aktiv bidragsyter. 3.3 Kommunikasjon Trondheim kommunes nettsider brukes aktivt i kommunikasjonen, både overfor kommunens ansatte og overfor kommunens egne innbyggere. Ulike former for veiledning til enhetsledere/enheter fremgår på: Miljøenhetens nettsider Kommunens intranett Miljøstatus Trondheim Lederportalen Årshjul for styringsdialogen (styringskraftteam) Diverse informasjons- og opplæringstiltak 3.4 Dokumentasjon og dokumentstyring I tillegg til dokumentasjon i Kvaliteket og ESA, fremgår kommunens miljødokumenter på kommunens interne/eksterne hjemmesider. Websidene om miljøledelse blir vedlikeholdt og ajourført av Miljøenheten. Følgende dokumenter er sentrale i dokumentstyringen: Miljøledelse innføring av miljøledelse i Trondheim kommune Sentrale dokumenter for ISO 14001-sertifiseringen All dokumentasjon vedrørende ISO 14001 på kommunens fellesområde (M: ISO 14001 Miljøledelse). Revisjon av gjeldende prosedyre i Kvaliteket revideres av ledelsens representant i fagstab Organisasjon, med støtte av Miljøenheten. 3.5 Beredskap Prosedyrer for beredskap og innsats styres gjennom kommunens beredskapssystem, og følges opp av den enkelte enhet. 4. Kontroll 4.1 Samsvarsvurdering Kommunens miljøstyringssystem og vedtatt miljøpolitikk blir årlig vurdert i forhold til gjeldende lovbestemte- og selvpålagte krav.

Vedlegg 55 Samsvarsvurderingen blir gjort i forhold til miljøaspektene; transport, energi og avfall. Det er rådmannen som har ansvar for å gjennomføre samsvarsvurderingen. Som det fremgår i kommunens delegeringsreglementpåhviler det enhetsleder et ansvar for å holde seg oppdatert på miljølover og forskrifter som gjelder enhetens ansvarsområde, og å vurdere om enhetens drift skjer i samsvar med dette. Dersom enhetens drift bryter med lovbestemte- eller selvpålagte krav, skal det sendes inn forbedrings- eller avviksmelding i Kvaliteket. Årlig revidert samsvarsvurdering inngår som en del av grunnlaget for ledelsens gjennomgang. 4.2 Avvik, korrigerende tiltak og forebyggende tiltak I Trondheim kommune skal miljøhensyn prege all vår virksomhet, og vi skal etterstrebe gode miljøprestasjoner. Miljøaspekter knyttet til vår ISO 14001 sertifisering er energi, avfall og transport. Dette er aspekter som skal følges opp systematisk og vi skal søke kontinuerlig forbedring. I tillegg skal Trondheim kommune etterstrebe at alle utilsiktede hendelser med miljøkonsekvens på ytre miljø unngås. En bærebjelke i dette forbedringsarbeidet er kommunens avviks- og forbedringssystem. Alle ansatte i Trondheim kommune skal melde miljøavvik eller forslag til forbedring av gjeldende rutine. Et miljøavvik oppstår når det ikke er samsvar mellom den praksisen som utøves og det som følger av lov, forskrift, kommunale retningslinjer eller enhetens egne retningslinjer i forhold til: Energi, avfall og transport Hendelser som påvirker ytre miljø Gjeldende miljølover for miljøaspektene knyttet til kommunens ISO-14001 sertifisering fremgår i samsvarsvurderingen (se kapittel 4.1). Her er det også en lenke til øvrige miljølover som er aktuelle for noen av kommunens enheter. Den enkelte enhetsleder har ansvar for å gjøre seg kjent med lovbestemte- og selvpålagte krav som gjelder egen enhet. Nedenfor fremgår eksempler på miljøavvik; Miljøaspekt Lovbestemt/selvpålagt krav Eksempler på avvik/forbedring Energi Arbeidet med energimålet i Trondheim kommune Tiltak for energisparing, slik de fremgår i enhetens miljøhandlingsplan, er ikke gjennomført. Enheten har ikke oversikt over eget energiforbruk. Temperaturen i rommet er ikke tilpasset bruken av rommet. PC-skjermer og annet elektrisk utstyr blir ikke slått av etter arbeidsdagens slutt. Vinduer og dører står ofte på klem. Lys, ventilasjon og temperatur er ikke

56 Vedlegg tilpassret byggets brukstid. Avfall Avfall. Håndtering, sortering og destruksjon Kommunal plan for avfall og avfallsreduksjon Avfallet blir ikke sortert på riktig måte, finner blandede fraksjoner (for eksempel plast, papp, e-avfall eller farlig avfall kastes i restavfall). Mangelfull sortering grunnet manglende tilrettelegging. Innkjøp til enheten utenom kommunens innkjøpsordninger. Innkjøp av varer som ikke tilfredsstiller kommunens miljøkrav. Transport Kommunale retningslinjer og veileder for offentlige anskaffelser i Trondheim kommune Trondheim kommunes miljøbildefinisjon Retningslinjer for ansattes reiser i Trondheim kommunes regi Har anskaffet bil på enhet som ikke tilfredsstiller gjeldende miljøkrav. Bilen står unødig på tomgang. Manglende tilrettelegging for bruk av telefon og videokonferanse. Vi har piggdekk på våre biler uten at vi trenger det. Administrative bestemmelser på bruk av vinterdekk på kommunale kjøretøy 4.3 Håndtering av avviks- og forbedringsmeldinger Behandling av miljøavvik og forbedringsmeldinger skal behandles på samme måte som annen avvikshåndtering i kommunen, gjennom Avviks- og forbedringssystemet i Trondheim kommune. Se mer her: Melding om avvik, nestenulykker, skader og forslag til forbedringer Formålet med avviks- og forbedringssystemet i Trondheim kommune er å: sikre at brudd på lover, forskrifter, prosedyrer og rutiner ikke gjentar seg sikre god håndtering av avviks- og forbedringsmeldingene sikre stadig forbedring av miljøarbeidet i kommunen Den generelle regel i Trondheim kommune er at avvik skal rettes opp på lavest mulige nivå, og gjennom god kommunikasjon med de berørte ansatte/ledere. Når det skjer avvik er dette først en sak for enhetsleder og ledergruppen på enheten. Dersom det dreier seg om mindre og tilfeldige avvik, vil det være tilfredsstillende at dette rettes opp av enheten uten ytterligere rapportering til rådmannen. Dersom det dreier seg om vesentlige eller gjentatte avvik, og/eller det er avvik som det vil kreve betydelige ressurser å rette opp, skal avvik rapporteres til rådmannen. Det er opp til rådmannen å avgjøre om innmeldte avvik har slike konsekvenser at de bør meldes videre til politisk nivå, formannskap eller bystyre.

Vedlegg 57 4.4 Intern revisjon Intern revisjon av Trondheim kommunes overordnede miljøstyringssystem gjennomføres av Trondheim kommunerevisjon etter vedtak i Kontrollkomiteen. Revisjonen blir behandlet i bystyret. 5 Ledelsens gjennomgang I sertifiseringsordningen ligger krav om en årlig gjennomgang av organisasjonens miljøstyring i rådmannens ledergruppe. Ledelsen gjennomgår miljøstyringssystemet for å sikre at det fortløpende er velegnet, tilstrekkelig og virkningsfullt. Gjennomgangen skal omfatte en vurdering av muligheter for forbedring og endringer av miljøstyringssystemet, inklusive miljøpolitikken, miljømål og delmål. Sentrale dokumenter i ledelsens gjennomgang: Dokumentasjon miljøstyringssystemet i Trondheim kommune ift NS-EN ISO 14001:2004 Rapport fra Trondheim kommunerevisjon Rådmannens høringsuttalelse til Trondheim kommunerevisjon Revisjonsrapport fra ekstern sertifisør Rådmannens årsrapport Miljørapportering lederavtalen På bakgrunn av dokumentasjon fremlagt i gjennomgangen, skal rådmannens ledergruppe kunne gi en vurdering av om miljøstyringen i kommunen er egnet for å gjennomføre kommunens miljøpolitikk. Dokumentinfo Versjon: 20 Godkjent: 05.06.2012 av Rådmannen Dokumentansvarlig: Hans-Petter Wollebæk Sist revidert: 05.06.2012 Dokumentnr: 1-20121 Neste revisjon: 05.09.2016 Forfatter: Hans Petter Wollebæk

58 Vedlegg Vedlegg: Sertifikat ISO 14001