ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Garaas Saksmappe: 2016/10883-23655/2017 Arkiv: V83 Skogsbilvei, Vestbysetra, gbnr 177/2, 170/8 og 164/17, Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Helge Chr Aaby Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 35/17 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur 30.08.2017 Kommunestyret Saksopplysninger Det søkes om bygging av en skogsbilvei fra Vestbysetra til Myresetra på Holtefjell. Formannnen for veianlegget er Ole Christian Lie, gbnr. 177/2. Roar Schinnes gbnr. 170/8 og Johan Varlo gbnr. 164/17 deltar også i veiprosjektet. I søknaden er det opplyst at lengden på veien er 2.200m. Dette har under planleggingen blitt forlenget til 2.360m. Kostnadene vedr. bygging av veien er i søknaden anslått til å være kr. 2.200.000. Veiplanlegger Fredrik Løwenskiold antyder, etter å ha stukket veien, at kostnadene kan bli nærmere kr. 3.000.000. Veiens dekningsområde er i søknaden oppgitt til å være ca. 3.000 daa. produktiv skog. Stående kubikkmasse i hogsklasse V er oppgitt til å være ca. 20.000m3. Veien starter ved enden av Vestbyseterveien, går så sørover i svinger på vestsiden av stien/skiløypa opp til kanten på Vestre Svartåsen. Der veien svinger ved Vestre Svartåsen er det planlagt et større massetak. Veien går så videre til Øvre Blygåttjern. Like sør for dette tjernet er det planlagt en snuplass. Veien krysser så stien/skiløypa og går videre inn i lia øst for stien/skiløypa. Den passerer like øst for Tiuråsen og ender opp like før Myresetra. Denne veien er forholdsvis dyr å bygge. Det skyldes at store deler av traseen består av bæresvak mark og fjell. Enkelte steder er det planlagt omfattende sprengninger av fjell for å komme fram og å få egnet veimasse. Dette gjelder særlig massetaket ved Vestre Svartåsen og et par steder nord for Tiuråsen. Høring Søknaden er sendt på høring til følgende instanser: Fylkesmannen, Fylkeskommunen, DNT, Naturvernforbundet i Buskerud, Holtefjell Utmarkslag, Eiker Skogeierlag, Eiker og omegn Bonde- og småbrukerlag, Øvre Eiker Bondelag. Bortsett i fra Øvre Eiker Bondelag og DNT har alle høringsinstansene avgitt høringsuttalelser. Forum for Natur og friluftsliv har også avgitt en høringsuttalelse(paraplyorganisasjon der blant annet DNT er medlem). I tillegg har Holtefjells Venner kommet med en høringsuttalelse. Høringsuttalelsene kan i grove trekk inndeles i 3 deler med hensyn til innhold: Fylkeskommunen(FK) og Fylkesmannen(FM) forutsetter at kommunen ivaretar hensynene til ev. fornminner og naturverdier som lover og forskrifter forutsetter. FK kan ikke vise til 1
noen kartlagte verdier i veiens nærområde, mens FM redegjør for verneverdige arter og biotoper, som er registrert i veiens nærområde. Disse artene og biotopene vil det bli redegjort for senere i saksframstillingen. FM forutsetter at kommunen redegjør for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8 12 i naturmangfoldloven er vurdert. Naturvernforbundet og Forum for Natur og friluftsliv går i mot at veien bygges. Hovedbegrunnelsen er at Holtefjellplatået er et unikt forholdsvis urørt skogsområde, som inneholder mange verneverdige arter og biotoper. Bygging av en skogsbilvei vil legge til rette for økt hogst, som på sikt vil redusere disse miljøverdiene. Holtefjell Utmarkslag, Eiker Skogeierlag og Eiker og omegn Bonde- og småbrukerlag støtter søknaden. Hovedbegrunnelsen er at skogressursene på Holtefjell bør utnyttes som et viktig bidrag til eiendommenes framtidige inntekter. Holtefjells Venner støtter også søknaden og vektlegger mest det positive med en lettere tilgang til Holtefjellplatået for allmennheten. Et sammendrag av høringsuttalelsene er sammenstilt i et vedlagt notat. Kulturminner/Biologisk mangfold Søknaden er vurdert etter Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier og i forhold til følgende offentlig tilgjengelige registre og databaser: Miljøverdier (Naturbase). Registrerte bekkekløfter, Buskerud, Nøkkelbiotoper registrert etter MIS(miljøregistreringer i skog)- metoden og Askeladden(Kulturminnner). Kommunen kjenner ikke til, i likhet med Fylkeskommunen, at veiframføringen kommer i konflikt med viktige kulturminner. I veilinjens nærområde er det registrert følgende rødlista arter: Sprikeskjegg, klengekjuke, rosenkjuke og gubbeskjegg(2 steder). Sprikeskjegg, rosenkjuke og gubbeskjegg står i rødlista som nær truet, mens klengekjuke er truet. Alle disse artene er registrert på strekningen fra Øvre Blygåttjern(1.100m. fra starten på veien) til Myresetra. Hvor mye disse forekomstene blir berørt av veien er vanskelig å bestemme. Det må foretas en nærmere kartlegging for å avklare dette. Det er registrert en stor tiurleik vest for veitraseen på strekningen Blygått-Myresetra. Det har kommet meldinger om at denne leiken har flyttet seg noe sør/østover i retning kjøretraseen. Skogbiolog Erlend Rolstad, som har spesialisert seg på å kartlegge tiurleiker, fikk derfor i oppdrag å undersøke denne tiurleiken. Hans rapport viser seg at leiken nå har flyttet seg, slik at den nå ligger øst for veitraseen. Yttergrensen av leiksentrum berører så vidt veitraseen. Hans konklusjon er at leiken er stor med minst 8 spillende tiur. Vurdering Økonomi Hovedformålet med å bygge veien er å bedre adkomsten til tømmerressursene på Holtefjell. Bortsett i fra vintre med stabil kulde, er det vanskelig å drive avvirkning over store deler av veiens dekningsområde uten veibygging. Slike vintre har vi dessverre veldig sjeldent. Nå er anslagene over antall kubikkmeter tømmer i veiens nedslagsfelt og kostnadene med å bygge veien usikre. Etter rådmannens vurdering er anslagene som er nevnt under saksopplysningene i overkant av de reelle. Det gjelder særlig kubikkmeteranslagene, som må anses som bruttotall. Aktuell avvirkning er en god del mindre, da store arealer er uaktuelt å avvirke på grunn av miljøhensyn og lite drivverdige områder. Med utgangspunkt i de oppgitte kostnadene og tømmermengdene kan veien anslås til å koste kr. 150 pr. kubikkmeter tømmer. Når nettoverdien(brutto driftskostnader og skogfond) pr. avvirket kubikkmeter de siste årene har ligget mellom kr. 150 og kr. 200, blir det en lav lønnsomhet 2
i prosjektet forutsatt tilnærmet samme tømmerpris i framtida. Selv om veien også vil ha en betydning for framtidig pleie av skog og adkomst i forbindelse med jakt og beite framstår prosjektet som lite lønnsomt. Miljø-barskogvern Holtefjell ble vurdert vernet i forbindelse med opprettelse av barskogreservater på 90-tallet. Holtefjell ble midlertidig vernet, men etter en lengre prosess ble det frigitt. Nå diskuteres det vern igjen, men denne gangen gjennom en frivillig ordning. Status for Holtefjell i dag er at det er et område der det kan drives en næringsmessig utnyttelse av skogressursene. Det er registrert store miljøverdier på Holtefjell, som skogeieren må ta hensyn til. Det er enkeltarter, nøkkelbiotoper, naturtyper, rovfuglreir og tiurleiker. I tillegg kommer de vanlige flerbrukshensynene som lover/forskrifter og skogsertifiseringen forutsetter. Disse hensynene må skogeierne ta uavhengig av om det bygges en skogsbilvei eller ikke. Rekreasjon Flere av høringsinstansene har vektlagt Holtefjells betydning for rekreasjonen. Da har særlig Holtefjells preg av urørthet blitt trukket fram. En skogsbilvei vil sannsynligvis føre til mer hogst på deler av Holtefjell. Dette vil i noen grad endre litt på skogbildet der det blir hogd. Det meste av hogsten vil skje i de mer produktive liene, som i mindre grad brukes av friluftsfolket. Over 60% av Holtefjellplatået består av myr og uproduktiv skogsmark/skrapskog, der det ikke vil bli drevet skogbruk. Plukkhogst/mindre hogstflater er neppe negativt for det vanlige friluftslivet. Når det gjelder adkomst så mener mange at den er mer enn god nok i dag uten vei, og at en vei vil redusere villmarkspreget på Holtefjell. Andre mener at Holtefjell er vanskelig tilgjengelig i dag, og at en vei vil åpne mulighetene for at flere kan oppleve Holtefjell. Rådmannen har forståelse for begge standpunktene, men vil peke på at det er mange friluftsområder i Øvre Eiker kommune som er tilgjengelig med bil. Konklusjon Holtefjell er et større forholdsvis urørt område, som er sjeldent i sentrale strøk på Østlandet. Området har betydelige miljøverdier, som betyr mye for mange. Samtidig er det et område som skogeierne ønsker og har anledning til å legge til rette for moderne skogsdrift. Det er vanskelig å forene disse interessene. Hensynet til avvirkning av skogen i hele det aktuelle området vil kunne ivaretas langt bedre enn i dag dersom det ble bygget en bilvei fram/forbi Øvre Blygåttjern(ca. 1.100m) og en traktorvei videre. Denne løsningen vil ivareta grunneiernes ønske om å forvalte skogressursene. Anleggskostnadene vil bli betydelig redusert, samtidig som de som ønsker en lettere adkomst til Holtefjellplatået blir hørt. Det vil også skåne Holtefjellplatået for mange av de største inngrepene. Traktorveien kan følge bilveitraseen på deler av strekningen, mens den på andre deler kan følge en rimeligere linjeføring, da en traktorvei ikke har de samme kravene til stigning og kurvatur som en skogsbilvei. Hvis det skulle vise seg at den truete rødlistearten klengekjuke ligger i den planlagte veitraseen, kan en traktorvei lettere svinge utenom. Når den endelige traktorveitraseen er bestemt, må det søkes på nytt. Behandlingen av en slik søknad kan skje administrativt. En nærmere kartlegging av den rødlistede arten Sprikeskjegg må foretas, da den ligger i området der snuplassen skal være. En bør forsøke å ivareta denne forekomsten. Hvis det viser seg å være vanskelig, kan denne forekomsten ev. fjernes, da den ikke er veldig sjelden(kategori Nær Truet). Ved passering av myra før Blygåttjern og Blygåttjern må det bevares en kantsone mot myra/vannet. 3
Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens (NML) 8-12 skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet, blant annet ved forvaltning av fast eiendom. 8 om kunnskapsgrunnlaget: Det er ikke registrert kjente forekomster av miljøverdier, ut over de registrerte rødlisteartene og tiurleiken. Kun arten Sprikeskjegg kan bli berørt av godkjent tiltak. Rådmannen vurderer at krav til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt. 9 føre var prinsippet: Kun bilveien fram til like forbi Øvre Blygåttjern blir godkjent i denne omgangen 10 økosystemtilnærming og samlet belastning: Kun bilveien fram til like forbi Øvre Blygåttjern blir godkjent i denne omgangen. Kantsone mot myr og vann må ivaretas. Fyllinger/Skjæringer og massetak skal jamnes til ved anleggsslutt. 11 kostnadene ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver: Eventuelt tap av berørt rødlistet art med kategori NT, anses ikke å være vesentlig miljøforringelse ved gjennomføring av tiltaket. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Etablering av landbruksbilveg til like forbi Øvre Blygåttjern vurderes som forsvarlig i området. Vedlegg 1 Søknad om bygging av landbruksvei - forlengelse av Vestbyseterveien 2 Sammendrag av høringsuttalelsene 3 Kart Vestbyseterveien Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Med hjemmel i Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier 3-2 og 3-3. fattes følgende vedtak: Veien godkjennes bygd som beskrevet i søknaden fram til den planlagte rundkjøringen ved Øvre Blygåttjern(1.100m.) Bygging av skogsbilvei fra Øvre Blygåttjern til Myresetra godkjennes ikke. Veien bygges så skånsomt som mulig og skjæring/fylling jamnes til ved anleggsslutt. Dette gjelder særlig massetaket ved Vestre Svartåsen. Den rødlistede arten Sprikeskjegg ved Øvre Blygåttjern må kartlegges og må forsøkes ivaretatt. Ved passering av myra før Øvre Blågåttjern og Øvre Blygåttjern må det bevares en kantsone mot myra/vannet. Dersom det under arbeidet framkommer indikasjoner på automatisk fredede kulturminner, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen hos fylkeskommunen varsles, jf. Kulturminneloven 8 annet ledd. Frist for oppstart av tiltaket er 30.08.2018. Frist for ferdigstilling av tiltaket er 30.10.2021. Begrunnelse Hensynet til avvirkning og skjøtsel av skogen vil kunne ivaretas langt bedre enn i dag, dersom det blir bygd en bilvei fram/forbi Blygått(ca. 1.100m) og en traktorvei videre. En slik løsning vil redusere anleggskostnadene betydelig, samtidig som de som ønsker lettere adkomst til Holtefjellplatået blir hørt. Det vil også skåne Holtefjellplatået for mange av de største inngrepene. 4
5