eller Blått Arbeidsliv Et temabilag fra LO Media «Vi har den fleksibiliteten vi trenger» Roy Inge Nilsen, klubbleder Rosenberg verft

Rødt eller Blått Arbeidsliv Et temabilag fra LO Media «Vi har den fleksibiliteten vi trenger» Roy Inge Nilsen, klubbleder Rosenberg verft

Rødt eller blått arbeidsliv www.frifagbevegelse.no har i en artikkelserie satt søkelyset på utfordringer i arbeidslivet som de politiske partiene har ulike løsninger på. Det er laget reportasjer med LO-medlemmer og tillitsvalgte, og det er hentet inn muntlige og skriftlige kommentarer til de ulike sakene fra de politiske alternativene. I dette heftet er noen av artiklene redigert og tilpasset bilagsformatet. Flere artikler kan leses på www.frifagbevegelse.no. Ansvarlig redaktør: Tore Ryssdalsnes, LO Media Redaksjonen avsluttet: 05. august 2013 Opplag: 5000 Forsidefoto: Roy Inge Nilsen ved Rosenberg verft. Foto: Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte Design og layout: Robert Mehmet Mulleng Sezer, LO Media Les mer om arbeidslivspolitikk på nettet: www.frifagbevegelse.no www.lo.no/arbeidsliv www.arbeidslivet.no www.regjeringen.no/nb/dep/ad Et dopa arbeidsliv Klubbleder Tore Solvang avslører snusk på arbeidsplassen. Takket være en rekke verktøy mot sosial dumping har han muligheter til å stoppe useriøse selskaper i døra. De slipper ikke inn på byggeplassen som entreprenøren AF har hovedansvaret for. Det sørger han for! Klubblederen gjør ikke bare en innsats for å bevare medlemmenes gode arbeidsplasser. Han bidrar også til at vi andre kan gå på jobben med en forventning om ryddige forhold og en grei lønn. For sosial dumping er smittsomt. Den rammer ikke bare seriøse virksomheter som blir utkonkurrert av bedrifter som dumper lønninger, bryter avtaler og regelverk. Den smitter fra bransje til bransje, og kjenner ingen grenser. Til slutt vil effekten av sosial dumping svekke velferdssamfunnet. Når «ingen» betaler skatter og avgifter, blir det dårlig med offentlig finansierte velferdsgoder. Den norske modellen bygger på at alle bidrar og tar ansvar. Vi samarbeider for å gjøre arbeidsplassene best mulige, det er både direktøren og renholderen tjent med. Vi er i samme båt og syns det er fornuftig at båten flyter. Sosial dumping undergraver dette. Så når klubblederen tar ansvar på sin arbeidsplass kjemper han for den norske modellen, og for deg og meg. Den rødgrønne regjeringen deler denne oppfatningen. Derfor har den år etter år lyttet til fagbevegelsen og levert verktøy som klubblederen kan bruke. Vi snakker om begrep som solidaransvar, innsynsrett for tillitsvalgte og kollektiv søksmålsrett. Derfor er også Arbeidstilsynet styrket og tariffavtaler allmenngjort. Både Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet er uenige i deler av denne politikken. Og de stemmer nei når Stortinget har behandlet slike tiltak. Det mest bekymringsfulle er likevel at de ikke har sosial dumping øverst på sin agenda. Det er ille. For kampen mot sosial dumping er som kampen mot doping i idretten. Du kan ikke sove i timen; du må følge utviklingen. Ellers taper du. FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN Svein-Yngve Madssen, ansvarlig redaktør, LO-Aktuelt INNSYN: Klubbleder Tore Solvang har fått mange nye verktøy å bruke i kampen mot sosial dumping. LO-leder Gerd Kristiansen frykter FrP og Høyre i regjering vil føre arbeidet for likestilling i revers. FrP og Høyre vil reversere likestillinga LO har sett på hva de politiske partiene har stemt på Stortinget de siste åtte åra. LO-leder Gerd Kristiansen mener Høyre og FrP utmerker seg ved å stemme mot tiltak som skal styrke likestillinga mellom kvinner og menn. LO-lederen advarer mot å overlate regjeringsmakta til FrP og Høyre. Framover må vi sluttføre kampen for likestilling som har foregått de siste 100 åra. Jeg frykter at ei regjering med FrP og Høyre vil reversere arbeidet for likestilling, advarer Kristiansen. Glad for framskritt. De rødgrønne partiene har den siste stortingsperioden dannet flertall for en rekke saker: Rett til ammefri fram til barnet er ett år Retten til heltidsstilling Retten til å få tilbake stillingen etter foreldrepermisjon Frifagbevegelse.no har skrevet om en vekter som ikke fikk tilbake jobben som vaktleder etter at hun var i foreldrepermisjon. Saken løste seg, også takket være at stortingsflertallet, med SV, Ap, Senterpartiet, Venstre og KrF har presisert lovverket i håp om å unngå slik diskriminering av ansatte som har vært i foreldreperm. Høyre og FrP har stemt imot disse forslagene. Foto. Bjørn A. Grimstad Heltid og fedrekvote. Den siste seieren for LO var i starten av juni, da stortingsflertallet vedtok at deltidsansatte må få tilbud om fast ansettelse etter hvor mye de faktisk har jobbet, og ikke bare ut fra prosenten de er ansatt i. Det finnes mange deltidsansatte i eksempelvis 20 prosent stilling som jobber 50 eller 100 prosent. Nå må de få tilbud om kontrakt på den faktiske arbeidstida. Det siste Høyre og FrP har sagt nei til, er retten til heltidsstillinger. Dette er en av de viktigste likestillingsgrepene nå, uttaler Kristiansen. Fedrekvote. Den rødgrønne regjeringa har utvidet og endret foreldrepermisjonen, slik at far får rett på 14 av de 59 ukene med foreldrepermisjon, hvis man tar ut med 80 prosent lønn. Fedrekvoten er viktig for å få menn til å ta mer ansvar hjemme. Det LIKESTILLING: Likestillingskampen er ikke ferdig, fastslår LO-leder Gerd Kristiansen. Fedrekvoten er viktig for å få menn til å ta mer ansvar hjemme. er som regel kvinner som tar ubetalt fri mens man venter på barnehageplass, og kvinner tar som oftest også ansvar for å pleie syke foreldre, sier Kristiansen. LO kritiserer FrP og Høyre for å gå imot lovendringen for å sikre at ansatte får tilbake jobben etter foreldrepermisjon. FrP forsvarer dette. Høyre og FrP stemte imot, fordi vi mener disse rettighetene allerede lå i loven, sier familiepolitisk talsperson i FrP, Solveig Horne. De fleste i høringa mente at det var unødvendig å endre lovteksten, både NHO og Spekter var klar på at dette var unødvendig, sier Horne. Likestilingsombudet mener den gamle lovteksten var uklar. Mener du den var klar og tydelig? Ja, vi mener den var klar, sier FrPrepresentanten. Unødvendig med ammefri. FrPs Solveig Horne forsvarer hvorfor partiet gikk imot lovfesting av ammefri for mødre fram til barna er ett år. De fleste, rundt 95 prosent, hadde allerede dette gjennom avtaler med arbeidsgiveren. Høyre og FrP er kritiske til å lovfeste dette, fordi det kan virke mot sin hensikt, og hindre at kvinner blir ansatt, sier Horne. Hvordan går det med amminga, uten fri til å amme? Amminga kommer til å fortsette. De det gjelder får sikkert ordnet individuelle avtaler med arbeidsgiveren. Dette ordner seg, sier Horne. LO-leder Kristiansen mener arbeidet med likestilling vil gå i revers hvis FrP og Høyre inntar regjeringslokalene. FrP-representant Horne avviser påstanden. Nei, det blir det ikke. Men det blir mer frihet og mer valgfrihet til familien, lover Horne. 2 Rødt Eller Blått Arbeidsliv Rødt Eller Blått Arbeidsliv 3

Geir Åge frykter for fritiden Rørlegger Geir Åge Havn ved Rosenberg verft er avhengig av forutsigbare arbeidstider for å følge opp barna i korpset. Han frykter at det blir vanskelig med et regjeringsskifte. Simen Aker Grimsrud (tekst) 13 unge korpsmusikanter sitter i en hestesko i musikkrommet på Tau skole utenfor Stavanger. Dirigenten teller opp til fire, og ut fra de blanke messinginstrumentene strømmer kjente toner fra de lokale heltene i Kaizers Orchestra. Bakerst i lokalet står Geir Åge Havn og tramper takten. Han bruker mye tid på å følge opp sønnene Kristoffer (16) og Markus (13) i det lokale skolekorpset. Det er kjempekjekt. Etter noen øvinger hører du hvor flott det har blitt, sier han stolt. Til daglig jobber Havn som rørlegger på Rosenberg verft, en 40 minutters ferjetur hjemmefra. Han er avhengig av forutsigbare arbeidsdager for å kunne følge opp sønnene, og skryter av arbeidstidsordningene på verftet. Vi har fleksible ordninger, og får betalt overtid hvis vi må jobbe ekstra en uke. Det skulle bare mangle når man må ofre fritiden, mener Havn. Mindre kompensering med Høyre. Dersom Høyre og partnerne kommer i regjering til høsten, kan det bli slutt på overtidsbetalingen. De borgerlige partiene ønsker å bytte ut overtidsbetaling med avspasering, ved å gjøre reglene for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden mer fleksible. Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden vil si at en arbeider i en periode kan jobbe mer enn grensen for alminnelig arbeidstid, mot å avspasere i en annen periode. Uten overtidsbetaling. Foto: Erlend Angelo HELLIG FRITID: Geir Åge Havn vil ha overtidsbetalt dersom han må droppe korpsøvingene til sønnene Kristoffer (t.v.) og Markus. I dag kan verftet og de tillitsvalgte sammen avtale arbeidstid, så sant det ikke overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, eller 54 timer i løpet av sju dager. Bondevik II-regjeringen, som Høyre var en del av, vedtok i 2004 å øke grensen til 13 timer. Mer fleksibilitet for arbeidsgiver. I dag er det LO som i siste instans kan gi adgang til å jobbe mer enn alminnelig arbeidstid. Høyre vil overføre denne makten til Arbeidstilsynet. Fellesforbundets klubb ved Rosenberg verft frykter en oppmykning av dagens regler for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Det vil føre til at folk ikke kan planlegge en uke fram i tid. En endring i arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser vil gi arbeidsgiverne større spillerom. Når Høyre og Fremskrittspartiet snakker om fleksibilitet, er det ikke for deg og meg, men for arbeidsgiveren. Det de vil ha vekk er kompensering for overtid, mener klubbleder Roy Inge Nilsen ved Rosenberg verft. Vi har fleksible ordninger. Han kan ikke forstå hvorfor høyresiden mener dagens arbeidstidsordning ikke er fleksibel nok. Klubblederen frykter at en oppmykning av lovverket vil føre til at arbeidsgiverne kan sjonglere med arbeidstida til de ansatte. Dagens ordning fungerer hundre prosent, og vi har den fleksibiliteten vi trenger. Vi er i likhet med ledelsen interessert i å få i havn prosjekter, og strekker oss langt for at det skal gå. Hvis vi må jobbe ekstra en periode, setter vi i klubben oss ned med ledelsen og arbeiderne det gjelder, og finner en løsning, sier Nilsen. Vil ikke ha 24-timerssamfunn Fellesforbundet frykter at vi får et 24-timerssamfunn uten overtidsbetaling dersom arbeidstidsreglene blir gjort mer fleksible. I dag er det fagforeninger med innstillingsrett som kan gi dispensasjon fra reglene om arbeidstid. Hvis en arbeidstaker skal jobbe mer enn 10 timer i løpet av 24 timer, må det godkjennes av LO. Høyre vil øke denne grensen, og ønsker å flytte ansvaret fra LO over til Arbeidstilsynet. Det vil føre til et mer brutalt arbeidsliv, og i disse yrkene vil færre klare å holde ut fram til pensjonsalder. Dessuten vil det øke faren for ulykker på arbeidsplassene, sier forbundssekretær Jørn Eggum i Fellesforbundet. Makt. Med et regjeringsskifte til høsten, kan arbeidsgiverne få anledning til selv å avtale arbeidstiden direkte med den lokalt tillitsvalgte og ikke med LO sentralt. Høyresiden vil at arbeidsgiver selv skal avtale direkte med den iin Fakta Gjennomsnittsberegning av arbeidstid: Lovens grenser for alminnelig arbeidstid er 9 timer i løpet av 24 timer, eller 40 timer i løpet av 7 dager. Gjennomsnittsberegning av arbeidstid betyr at man kan fordele arbeidstiden slik at en arbeider jobber mer i en periode, mot at arbeidstakeren avspaserer i en annen periode. Men gjennomsnittet skal ikke overstige lovens grenser. I dag kan arbeidsgiver og arbeidstaker i virksomheter som er bundet av tariffavtale, avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, så sant den ikke overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, eller 54 timer i løpet av sju dager. En virksomhet kan søke Arbeidstilsynet om dispensasjon for en periode på inntil 26 uker, så sant arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer, eller 48 timer i løpet av sju dager. Før Arbeidstilsynet kan ta en beslutning, må arbeidstidsordningen drøftes med arbeidstakerens tillitsvalgte. (Kilde: Arbeidstilsynet og arbeidsmiljøloven) enkelte, og da får vi et helt annet arbeidsliv enn vi er vant til. Det vil forrykke maktbalansen som er i dag, sier Eggum. Fellesforbundets forbundssekretær sier han er klar over at mange unge folk i 20-årene ønsker å jobbe så mye som mulig, men Eggum mener det er umulig å opprettholde det over flere år når du ser hva all arbeidslivsforskning viser på dette området.det er også grunnen til at Fellesforbundet mener at hovedsammenslutningene (LO, YS, UNIO og Akademikerne) som må ha hånden på rattet i spørsmål om arbeidstid. Mer fleksibelt. Høyre vil la partene avtale mer lokalt. Høyre utelukker ikke at partene lokalt kan avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid opp mot 13 timer dersom det blir en borgerlig regjering. Torbjørn Røe Isaksen, Høyres arbeidspolitiske talsmann, vil likevel ikke si hvor mye Høyre vil heve timegrensa før etter valget. Men en ting er Røe Isaksen klar på: Dagens lovverk er ikke fleksibelt nok. Men vi vil ikke låse oss til et timetall. Grensene vil øke, men det er forskjell på hvor mye man skal kunne avtale individuelt og for dem som er bundet av tariffavtale, sier Røe Isaksen. Det er rom for å gå enda lenger når det gjelder å avtale lokalt på arbeidsplassen. Når det er sagt, vil det ikke bli fritt fram. Det vil være klare grenser, og for å gå over må man ha godkjenning enten fra en fagforening med innstillingsrett eller fra Arbeidstilsynet, sier Røe Isaksen. Høyre-politikeren mener mange bevisst har blandet begrepene normalarbeidsdag og gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Normalarbeidsdagen vil bestå, og det gjelder også overtid. Det vi snakker om er å endre de gjeldende grensene for gjennomsnittsberegning. Fellesforbundet hevder de har mange av dem over 45 år med seg når de sier at økt timeantall vil gå utover helsa. Jeg har ikke sett dokumentasjon på at liberalisering av gjennomsnittsberegningen vil føre til et mer brutalisert arbeidsliv, svarer Røe Isaksen. 4 Rødt Eller Blått Arbeidsliv Rødt Eller Blått Arbeidsliv 5

Stopper useriøse selskaper i døra Tore Solvang gransker selskapene som jobber for entreprenøren AF. De useriøse slipper ikke inn på byggeplassen. Slik starter en vanlig dag på jobben for klubbleder Tore Solvang i AF byggfornyelse: På pulten har han ei liste over selskaper som skal utføre arbeid for AF, en entreprenør som ofte er hovedansvarlig for store byggeprosjekter. AF bruker mange underentreprenører, og det er her Tore kommer inn: Han sjekker om de mindre selskapene som skal inn på byggeplassen driver seriøst. Tore ser nøye igjennom lista. Han plukker ut dem han vil sjekke mer nøye, og bruker retten til innsyn for å be om mer informasjon om småselskapene. Innsynsretten ble vedtatt med stemmene til Ap, Sv og Senterpartiet. De borgerlige partiene (Høyre, FrP, KrF og Venstre) stemte imot muligheten til innsyn. Innsynsretten er viktig for at bransjen skal være seriøs. Jeg finner som regel noe snusk når jeg undersøker, sier Solvang. iin Fakta De viktigste verktøyene mot sosial dumping: Allmenngjøring av tariffavtaler Solidaransvar Innsynsrett for tillitsvalgte Tilsyn fra Arbeidstilsynet Kollektiv søksmålsrett ber. Dessuten vil han se ansettelselskontrakten. Ved ett tilfelle var alle arbeiderne hos en entreprenør ansatt som «vikarer». Det er ikke lov. Jeg tok det opp med AF, og det tok ikke lang tid før alle hos underentreprenøren var fast ansatt, forteller Solvang. Han er overbevist om at de små bedriftene prøver å spille på lag med store entreprenørene, for det er de store som deler ut mange av jobbene. Og AF Gruppen ønsker å framstå som en seriøs entreprenør. Det betyr at både AF og underentreprenørene lytter når Solvang fremmer et krav, og han finner ofte noe å sette fingeren på. Det varierer fra graverende sosial dumping til mindre justeringer, sier klubblederen. Hva finner han? Solvang kan ikke fortelle om de enkelte funnene. Informasjonen han får er taushetsbelagt. Men klubblederen kan fortelle om noen hovedfunn: Foto: Sissel M. Rasmussen AF-ledelsen støtter innsyn NHO ønsket i utgangspunktet ikke å gi tillitsvalgte rett til innsyn. AF Gruppen er derimot positiv til innsyn. Retten til innsyn ble vedtatt mot NHOs ønsker i 2008, og gjelder alle bransjer med allmenngjorte tariffavtaler Personaldirektør Anne Heimdal i AF Byggfornyelse, en av landets største entreprenører, mener retten til innsyn gir litt merarbeid for selskapet, men at det i sum er nyttig. Det fungerer veldig bra å kunne samarbeide med de tillitsvalgte. De ser gjerne med litt andre øyne på ting enn det vi som kjøper gjør, sier hun. Hun er overbevist om at innsynsretten er en fordel for byggebransjen. Retten til innsyn er absolutt et bidrag til en ryddigere bransje, og det gir en økt årvåkenhet om seriøse forhold, sier hun. Slik leter han. Når Solvang ber om innsyn, får han disse papirene fra underentreprenørene: Arbeidskontrakter for alle ansatte. Timelister som viser hvor mye de jobber Lønnsslipper Solvang er ikke fornøyd med muntlige forsikringer om at alt er i orden. Han vil se det svart på hvitt hva arbeiderne hos underentreprenørene får utbetalt og hvor lange dager de job- Timelønn nede i 80 kroner timen, halvparten av minstelønna i tariffen, som er allmenngjort. Solvang kan finne at ansatte kan være underbetalt - også i selskap som AF allerede har sjekket. En underentreprenør kan ha mange flere innleide enn de har lov til. Arbeiderne er ikke ansatt i selskapet som har fått anbudet, men i et annet selskap med et navn som ligner. innsyn: Tore Solvang, tillitsvalgt AF Gruppen Det kan være bare en bindestrek som skiller de to firmanavnene. Eller de ansatte kan jobbe i samme firma, men en avdeling registrert i et annet land. I ett tilfelle førte det til at vi ikke brukte selskapet. Det var for mye mistenkelig med firmaet, sier Solvang. Tillitsvalgte tipser. Solvang har flere metoder for å finne hvilke selskaper han bør sjekke. Jeg kan få telefon fra en tillitsvalgt ute som spør «hva gjør det og det selskapet her på byggeplassen?». Da vurderer Solvang om han skal be om innsyn i dette selskapet, for å se om alt er i orden. Jeg kan også be om innsyn på eget initiativ, sier Solvang. I overenskomsten for byggfag har tillitsvalgte rett på forhandlinger hvis bedriften vil sette bort arbeid til en underentreprenør eller leie inn arbeidskraft. Solvang mener innsynsretten gjør det lettere når han ønsker å si nei til å sette bort arbeid til utvalgte entreprenører. Da kan jeg legge dokumentasjon på bordet når jeg sier nei til å sette ut arbeidet til en navngitt bedrift, sier Solvang. Unødvendig innsyn. De borgerlige partiene på Stortinget stemte imot innsynsretten, mens Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet sikret flertall for innsyn. Solvang forstår ikke hvorfor Høyre og de borgerlige partiene var imot innsyn. Vi gjør jo dette for å få en seriøs bransje. Jeg skjønner ikke hva som er så galt med det, sier Solvang. Kunne Arbeidstilsynet gjort dette i stedet? De kjenner ikke firmaene like inngående som oss. Og de har vel ikke kapasitet til å sjekke like nøye? Det er greit at vi tillitsvalgte, som er innafor, kan gjøre denne jobben, mener Solvang. Den tillitsvalgte mener AF Gruppen er rask med å rydde opp når han finner noe snusk. De veit at det kan koste dem dyrt, fordi de har et solidaransvar for lønna til ansatte hos underleverandørene. Jeg trenger ikke nevne solidaransvar en gang, de veit at vi har det våpenet i bakhånd, sier Solvang. 6 Rødt Eller Blått Arbeidsliv Rødt Eller Blått Arbeidsliv 7

Tør drømme om Stortinget har vedtatt at deltidsansatte har krav på å bli ansatt i den stillingen de har arbeidet i det siste året. Det er en god nyhet for mange kvinner med deltidsjobb. Lene Svenning (tekst) heltid Høyre ber deltidsansatte vente lenger De rødgrønne partiene gir dem som jobber ufrivillig deltid mulighet til økt stilling etter 12 måneder. Høyresida vil ha lengre frist. I ni år har Ann Helen Leonardsen jobbet deltid på Ikea på Furuset i Oslo. De siste sju årene har det ikke vært av fri vilje. Leonardsen jobber i 60 prosent stilling, og tar på seg de ekstravaktene hun kan få for å få endene til å møtes. Helst vil hun ha full stilling. Det har salgsmedarbeideren til felles med mange andre kolleger. Rundt halvparten av de 130 HK-medlemmene på Ikea Furuset jobber ufrivillig deltid, hevder klubbleder Fawsi Adem. Han mener ufrivillig deltid først og fremst rammer kvinner, enslige forsørgere og ansatte med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Ufrivillig deltid setter de ansatte i en vanskelig situasjon. Hele stillinger vil gi de ansatte frihet og større innflytelse over sitt eget liv, sier Fawsi Adem. Stiller sterkere. Nå blir det andre boller. 4. juni vedtok Stortinget at ansatte har krav på arbeidskontrakter i samsvar med det de faktisk har jobbet de siste tolv månedene. Det vil HK-klubben på Ikea på Furuset benytte seg av. Nå får vi et ekstra verktøy i arbeidet med å få bukt med ufrivillig deltid. Det er klubbens hovedprioritet, forteller Adem. iin STYRKER ARBEIDSMILJØLOVEN Endringene som foreslås i arbeidsmiljølovens kapittel 4, knyttet til arbeidet mot ufrivillig deltid er: At arbeidsgiver skal drøfte bruk av deltid med tillitsvalgte minst en gang i året. Rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende deres faktiske arbeidstid i løpet av de siste 12 månedene. At arbeidsgiver, før det fattes beslutning om ansettelse i stilling som arbeidstaker krever fortrinnsrett til, så langt det er praktisk mulig skal drøfte spørsmålet med arbeidstaker. Ifølge tariffavtalen har deltidsansatte fortrinnsrett til mer arbeid når det blir ledig. Men det er ikke alltid lett å få til, forteller Adem. Klubben har stilt kravet på vegne av mange, men kommer slett ikke alltid til enighet med ledelsen. Denne loven går lenger enn tariffavtalen, og gjør at vi stiller sterkere. Etter tolv måneder kan vi stille krav om arbeidskontrakter som er i samsvar med det folk faktisk jobber, sier klubblederen. Gjelder mange. Bjørn Mietinen, nestleder i Handel og Kontor, gleder seg over stortingsvedtaket. Det er veldig bra. Dette har vi jobbet lenge med. I tariffoppgjøret i 2010 krevde vi et mertidstillegg, slik at det skulle koste å bruke folk mer enn det de har kontraktsfestet. Det kom vi ingen vei med, men dette er en løsning på problemet, sier han til HK-Nytt. Mietinen mener denne loven vil hjelpe mange HK-medlemmer, ikke bare i varehandelen, men også i mange andre bransjer. Loven vil trolig tre i kraft i løpet av høsten. Foto: Lene Svenning VIL HA MER: Ann Helen Leonardsen ønsker seg hel stilling. Med den nye loven håper Ikeaklubben det vil bli enklere å fjerne ufrivillig deltidsarbeid. Slipper jakten på fulltid For meg er dette luksus, sier hjelpepleier Kjersti Hamar Løvlie. Endringene i arbeidsmiljøloven gir henne endelig rett til fulltidsstilling. Løvlie jobber i en kommunal bolig i Gran kommune på Hadeland. På papiret er hun ansatt i en 50 prosent stilling, mens hun i realiteten, som mange andre, jobber nærmere 100 prosent. Drømmen hennes er å få en fulltidsstilling, hvor hun slipper de uregelmessige arbeidstidene og usikkerheten om hvordan neste måned blir. Med de nye endringene i arbeidsmiljøloven kan hun få det nettopp slik. For å styrke deltidsansattes vilkår foreslås også at arbeidsgiver skal drøfte bruk av deltid med tillitsvalgte minst en gang i året. Leder i Fagforbundet i Gran, Else Randi Kolby, er ikke i tvil om at lovendringene vil gi flere faste stillinger. Samtidig må vi også huske at det ikke er alle som ønsker å jobbe hundre prosent, men det er viktig at de har muligheten, sier Kolby, og avslutter: Det er dette vi har kjempet for, dette er vår hjertesak. Endelig er vi i mål! Hjelpepleier Kjersti Hamar Løvlie og Else Randi Kolby fra Fagforbundet gleder seg over styrkede rettigheter for deltidsansatte. FOTO: MARTINE GRYMYR Ufrivillig deltid rammer mange i det norske arbeidslivet, og flest kvinner. 4. juni vedtok det rødgrønne flertallet på Stortinget å gi ansatte i deltidsstilling rett til fast kontrakt på det de faktisk har jobbet det siste året. For å ta et eksempel: Hvis en ansatt i 50 prosent stilling har jobbet 70 prosent det siste året, har hun rett på en kontrakt på 70 prosent stilling. De borgerlige partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre stemte imot. De ønsker at de deltidsansatte skal vente lenger enn 12 måneder. Høyre-representant Torbjørn Røe Isaksen har ikke svaret på hvor lang beregningsperioden skal være. Jeg kan ikke svare noe klarere på det, enn at Trondheim, som allerede har denne ordningen lokalt, har en beregningsperiode på 18 måneder. Dessuten er det en frist i arbeidsmiljøloven på fire år, som skal sikre midlertidig ansatte fast stilling. Vi legger oss et sted mellom der, sier Røe Isaksen. Det betyr at de borgerlige partiene vil at deltidsansatte må vente mellom ett år og fire år for å få rett til kontrakt som tilsvarer tida de faktisk jobber. Høyre vil nå avvente og se hvordan forslaget slår ut. Det er ikke på toppen av vår agenda å gjøre om dette forslaget. Alle er enige om prinsippet i denne saken. Det er en erkjennelse av at ufrivillig deltid er et stort problem, sier Røe Isaksen. Tøysete av Høyre. SVs Karin Andersen avviser totalt Røe Isaksens kritikk av deltidsvedtaket. Hun understreker at de som nå jobber deltid og jakter vakter, vil få en rettighet, men de er ikke nødt til å slå til på tilbudet om å få fast kontrakt på høyere stilling. Alternativet for disse ansatte er ikke fast, hel stilling med bare de beste vaktene. Alternativet er å fortsette å løpe etter de ubekvemme vaktene, sier Andersen. 8 Rødt Eller Blått Arbeidsliv Rødt Eller Blått Arbeidsliv 9

Advarer mot høyresiden Statsminister Jens Stoltenberg avviser Høyres påstand om at partiet bare vil justere den politiske kursen. Høyre har dempet snakket om privatisering og skattelette. Ledende tillitsvalgte i partiet er opptatt av å fortelle velgerne at Høyre har blitt mykere: Lang vei for å få verneombud men vil ordningen bestå? Fagbevegelsen har jobbet for regionale verneombud i renhold, hotell og restaurant i mange år. Høyre vil ikke garantere for ordningens fremtid. Ane Børrud (tekst) 1.mars i år var en merkedag. 12 regionale verneombud startet opp i helt nye stillinger; fire i Oslo, to i Kristiansand, to i Bergen, to i Trondheim og to i Tromsø. Til sammen skal de oppsøke bedrifter innenfor renhold, hotell og restaurant i hele Norge. Manglende kunnskap. Eva Jenssen er en av de nyansatte RVOene. Hun har kontorsted i Trondheim sammen med Enrique Mora. Jenssen kan skilte med lang erfaring fra renholdsbransjen: Hun startet i ISS i 1985, ble tillitsvalgt i 1990, og ble hovedtillitsvalgt ved årtusenskiftet. Etter drøye tre måneder i jobben ALLE PÅ ETT BRETT: Kontakt én av disse, og du kan få hjelp med arbeidsmiljøet innen renhold, hotell og restaurant. Bak fra venstre Jostein Solheim, Bjørn Storås, Ibrahim Yener, Ludvig Daae Lampe, Enrique Mora. Foran fra venstre: Eva Jenssen, Steve Mutch, Boryana Hyldetoft, Tore Johnsen, Tone Hauan og Nina Paulsen. konstaterer Jenssen at det er lite kunnskap om verneombudsordningen i små og mellomstore bedrifter. Jeg er overrasket over at det er så liten kunnskap om ikke minst hvorfor man skal ha verneombud, sier hun. Hun opplever at renholdsbransjen har kommet litt lenger enn hotell- og restaurantbransjen. Godkjenningsordningen i renholdsbransjen gjør at bedriftene i alle fall må ha noe på papiret, og det gjør at det er litt mer å bygge på i denne bransjen, påpeker Jenssen. Ingen garanti. Høyre var imot ordningen i utgangspunktet, men vil trolig ikke avskaffe ordningen dersom partiet kommer i regjeringsposisjon. Vi var ikke for ordningen. Vi ga ikke bevilgninger til oppstart av ordningen. Men det er ikke en prioritert oppgave for oss å fjerne ordningen om vi vinner valget. Mitt inntrykk er at partene lever godt med ordningen slik den er blitt nå, sa Høyres Torbjørn Røe Isaksen til Magasinet for fagorganiserte i desember i fjor. Høyrerepresentanten ville ikke utstede en garanti for at ordningen med regionale verneombud overlever fire år med borgerlig styre. Det er ting i lovverket i dag som vi har stemt imot. Men det er forskjell på å stemme imot, og at man vil fjerne ting. Jeg kan ikke garantere noe, men det er ikke en prioritert oppgave for oss å fjerne ordningen, sa Røe Isaksen til Magasinet. iin Regionale verneombud (RVO) Forskriften om å innføre RVO-ordningen i renhold- og hotell- og restaurantbransjen ble vedtatt i Stortinget i 2010. Ordningen trådte i kraft 1. mars i år. Verneombudsordningen ble opprettet for å redusere risikoen for ulykker, skader, helseproblemer og utstøting. For å nå dette målet arbeider verneombudene i aktuelle bedrifter over hele landet. Verneombudene blir oppnevnt for fire år om gangen. Ordningen finansieres ved at arbeidsgiverne i virksomheter som omfattes av forskriften betaler en avgift på 0,065 prosent av lønnsutgiftene til et fond som administreres av fondsstyret. Avgiften skal minst være kr 250. Partileder Erna Solberg ga i 2011 ut boka «Mennesker, ikke milliarder», der hun tar et oppgjør med Høyres hang til å snakke for mye om penger. Høyres talsperson for arbeidsliv, Torbjørn Røe Isaksen, forteller at «Vi vil ikke gjøre noen radikale endringer» med arbeidsmiljøloven. Statsminister Jens Stoltenberg advarer velgerne mot å bite på Høyres agn. Høyre prøver å snakke ned forskjellene mellom partiene. Det er avgjørende forskjeller mellom Ap og Høyre i politikken for arbeidslivet, sier han i et intervju med frifagbevegelse.no. Stoltenberg lister opp saker som skiller blokkene: De vil øke adgangen til midlertidige ansettelser, og dermed mer innleie av arbeidskraft. Høyre vil svekke tiltakene mot sosial dumping, og stemte mot solidaransvar og innsynsretten. De vil ikke at Arbeidstilsynet skal kunne gi overtredelsesgebyr når bedrifter bryter arbeidsmiljøloven, slik vi nettopp vedtok, sier Ap-lederen og understreker: Dette er ikke moderate endringer, og vi må huske at FrP og Høyre i alle år har jobbet for å svekke arbeidsmiljøloven. Skatt og skole. Stoltenberg ser også avgjørende forskjeller på de to Foto: Håvard Sæbø blokkene i synet på skatt, og hvordan man vil organisere skolen. Det er ikke en liten forskjell om du vil bruke 25 100 milliarder årlig i skattelette i stedet for offentlig velferd. De vil bruke alle nye penger over statsbudsjettet de neste åra til skattelette, sier han. Ap-lederen frykter den norske enhetsskolen står for fall. Det er ikke et lite skifte når de ønsker massiv privatisering i skolesektoren, og vil slippe kommersielle krefter inn i skolen. Han trekker fram erfaringene fra Sverige, som har hatt borgerlig regjering siden 2006. I Stockholm går 40 prosent av elevene i private skoler. Da blir det én skole for de rike og én for de fattige. Én for muslimer og én for kristne. Dette øker forskjellene i samfunnet, advarer Stoltenberg. Norske 10-åringer er ifølge statsminister best i Norden i matematikk. Samtidig er Sverige det eneste nor- FORSKJELL: Det er ikke en liten forskjell om du vil bruke 25 100 milliarder årlig på skattelette i stedet for offentlig velferd, sier statsminister Jens Stoltenberg. diske landet som har fått dårligere resultater i lesing i tre Pisa-undersøkelser på rad. FrP øker forskjellene. Fremskrittspartiet går til valg på et program som sier at lønn og arbeidstid skal avgjøres lokalt, og ikke sentralt mellom landsdekkende organisasjoner. Statsministeren mener dette er en risikabel strategi. Hvis vi svekker de sentrale lønnsoppgjørene, vil den enkelte arbeidstaker stå svakere. Vi ser at i land med svak fagbevegelse, er forskjellene mye større, sier statsministeren. Vil FrP i regjering kunne lykkes med å svekke fagbevegelsen? Ja, det kan de gjøre. Det er sterke økonomiske krefter som trekker i retning av mer sosial dumping og større forskjeller mellom folk. OECD la nettopp fram tall som viser at ulikhetene i Europa har økt kraftig, sier Stoltenberg. 10 Rødt Eller Blått Arbeidsliv Rødt Eller Blått Arbeidsliv 11

Her er de nye verktøyene for tillitsvalgte Gjennom tiltakspakke 1, 2 og 3 har Regjeringen kommet med en lang rekke tiltak for å motvirke sosial dumping. Dette har gitt tillitsvalgte langt flere verktøy i kampen for et godt arbeidsliv. Her er forklaring på noen av de nye virkemidlene som er innført. Frode Rønning, Magasinet for fagorganiserte (tekst) Solidaransvar for lønn ved innleie: Arbeidere som leies ut, skal ha lønn av utleieselskapet. Men selskapet som leier dem inn, vil overta ansvaret for at de får betalt, hvis utleieselskapet skulle løpe fra sitt ansvar. Gjelder fra 1. juli 2013. Solidaransvar for lønn til ansatte hos underleverandør Hvis en underleverandør ikke betaler sine ansatte riktig lønn, er hovedentreprenøren ansvarlig for at de ansatte får korrekt lønn. Dette gjelder bare innen bransjer som er allmenngjort, slik som byggebransjen, verftene, gartnerier og landbruk, og dessuten renhold. Retten til innsyn, det er flere typer rett til innsyn: Ansatte i bemanningsforetak har rett til innsyn i lønn- og arbeidsvilkår i selskapet de leies inn til, for å undersøke om de behandles likt med egne ansatte i bedriften som leier inn. Tillitsvalgte har rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår blant innleide ansatte, for å sjekke at de behandles likt med egne ansatte. Tillitsvalgte har rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører, for å sjekke om alle får lovbestemte lønns og arbeidsvilkår. Dette gjelder i allmenngjorte bransjer. Påseplikt: En hovedleverandør har ansvar for å påse at alle underleverandører og innleide ansatte har godkjente lønnsog arbeidsvilkår. Gjelder i allmenngjorte områder, som byggebransjen, verftene, gartnerier og landbruk, og dessuten renhold. Kollektiv søksmålsrett En fagforening kan reise sak mot egen arbeidsgiver, hvis det leies inn folk når de skulle vært ansatt fast. RVO Bygg og anlegg har lenge hatt regionale verneombud (RVO). I år kommer de til to nye bransjer: Hoteller og restauranter, samt renhold. De regionale verneombudene arbeider for å sikre helse, miljø og sikkerhet i disse bransjene, og avsløre sosial dumping. Retten til heltid Deltidsansatte får nå lovfestet rett til stilling som tilsvarer det de faktisk jobbet. En ansatt i 20 prosent stilling, som har jobbet 50 prosent i ett år, får rett på en 50-prosentstilling. Foto: Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte 12 Rødt Eller Blått Arbeidsliv