Norsk Fjørfelag. Lokallagsledermøte

Norsk Fjørfelag Lokallagsledermøte Av Karianne Fuglerud Ingerø & Ylva Freed, NFL 1. desember avholdt Norsk Fjørfelag lokallagsledermøtet hos Jarle Hole, i møtefasiliteter tilknyttet storfefjøset på gården. På møtet deltok styret og administrasjonen i NFL sentralt, lokallagsledere og leder i Eggprodusentenes Interesseklubb. På agendaen stod produsentøkonomi, produksjonsformer i eggproduksjon, jordbruksforhandlingene og omdømmebygging. Det var gode diskusjoner og bra engasjementet i forsamlingen. På Lokallagsledermøtet legger vi opp til kompetanseheving og diskusjoner som skal gi bakgrunnskunnskap for de tillitsvalgte i organisasjonen. Diskusjon og dialog i en samlet gruppe er viktig, og slike møtearenaer er en god og effektiv måte å spre kunnskap mellom tillitsvalgte og skape engasjement. Norsk Fjørfelag sitt innspill til Jordbruksforhandlingene er også tema på samlingene. I 2016 ble det avholdt to møter for våre lokallagsledere i Norsk Fjørfelag, ett i januar og ett i desember. Møtet i januar er omtalt i Fjørfe nr. 2 2016. Tillitsvalgte i Norsk Fjørfelag, både sentral og lokalt, skal ivareta alle fjørfeproduksjoner og fjørfeprodusenters interesser. De tillitsvalgte skal ivareta også andre produksjoner og driftsformer enn hva de nødvendigvis driver med selv, og innebærer også å snakke på vegne av produsenter som kanskje leverer til en annen varemottaker enn hva du selv gjør. For å få mest mulig variert kompetanse blant de tillitsvalgte i NFL skal det legges opp til best mulig representasjon fra alle produksjonsformene innen fjørfe. Tilknytning til både samvirke og private varemottakere blant de tillitsvalgte skal prioriteres. Men som nevnt tilstreber vi også at lokallagsledersamlingen skal gi kompetanseheving slik at alle spiller på lag i organisasjonen. Vi gjengir i korthet temaene på de neste sidene og innspillet til Jordbruksforhandlingene i sin helhet. Lokallagsledermøtet ble avholdt hos Jarle Hole i møtefasiliteter over storfefjøset. Det ble også tid til omvisning i det nybygde slaktekyllinghuset på gården. Foto: KFI 15

TEMA 1: Produsentøkonomi I arbeidsplanen for Norske Fjørfelag 2016/2017 har vi to fokuspunkter som gjelder økonomi: Ha fokus på produsentøkonomi ved å ha tilgang til dekningsbidragskalkyler og lønnsomhetsanalyser. Videreføre arbeidet med å utarbeide dokumentasjon for utviklingen i produsentøkonomien for egg og kjøtt i forhold til jordbruksforhandlingene. På lokallagsledermøtet ble det vist sammenstilling av offentlige tall som hvert å publiseres i Handbok for driftsplanlegging. I tillegg ble det vist til arbeidet med tilsvarende oversikter fra Rogaland Fjørfelag som har arbeidet med dette en tid. Sammenligning av dekningsbidragskalkylene siste år viser klart at økonomien ikke har utviklet seg i riktig retning for produsentene, i noen av produksjonsformene for fjørfe. TEMA 2: Omdømmebygging Styret i NFL ønsker å starte arbeidet med hvilken strategi vi skal ha for å skape et godt omdømme for NFL og fjørfenæringen. I lokallagledermøtet var veterinær Celine Heimberg invitert for å dele sine erfaringer fra sin tid som ansatt i pelsdyrnæringen. Hun var opptatt av at fjørfenæringen bør vise åpenhet rundt produksjonen. Hun var tilhenger av å invitere folk på gården og vise frem næringen til både barn og voksne. La de få et forhold til produksjonen, til dyra og til maten de skal spise. Selvsagt under næringens overholdelse av smitteslusing. Hun oppfordret til å fremstå troverdig og som stolte produsenter - for vi har mye bra å vise frem. Vi er en næring som er fremoverlent og selv initierer dyrevelferdsprogram og tiltak for å bedre egen produksjon. Det er så mye bra å snakke om å vise frem. Men ingen produksjon er ufeilbar. Bruk de, både produsenter og fagfolk, som kan sitt fag og produksjon og som har god faglige tyngde. Troverdighet ut i media og mot forbruker er viktig. TEMA 3: Gode fagmøter På møtet ble det vist til Handbok for driftsplanlegging med tall for fjørfeproduksjonene. For kylling vises det at fra 2012 til 2016 skjer det en nedgang i dekningsbidraget fra 5,28 kr til 3,69 kr per kylling. Det ble foreslått i møtet at NFL sentralt holder seg fortløpende oppdatert med sammenstilling av dekningsbidragskalkyler basert på offentlige tall. I tillegg var det forslag om at lokallag i ulike deler av landet samarbeider med produsentlag i områdene Trøndelag, Rogaland og Østlandet om å spille på lag for å innhente godt tallmateriale. I samarbeid med styret i NFL sentralt og administrasjonen så kan vi sammen få til tallmateriale som følger med på utviklingen i produsentøkonomien. Det ble videre foreslått at temaet produsentøkonomi og dekningsbidragskalkyler fast skal stå på agendaen på Lokallagsledermøtet hvert år. Dersom vi får til gode sammenstillinger fra år til år kan disse publiseres i Fjørfe og brukes i ulike sammenhenger. Vi sikrer på denne måten en god kilde til informasjon og historikk på økonomisk utvikling. Administrasjonen, styret sentralt og lokallaga arbeider videre med å lage disse oversiktene slik at de kan publiseres i 2017. Celine Heiberg, Ole-Petter Riis og Tone Steinsland sjekker teknikken. Foto: KFI Heimberg oppfordret også til å ikke være en bakstreversk næring. Om man liker det eller ei så går det mot bås-fritt og bur-fritt. Vær forberedt på at det skjer, men arbeid for gode overgangsordninger isteden for å prøve å motsette seg at det går den veien. Omdømmebygging er en omfattende og tidkrevende prosess. NFL startet så smått med bevisstgjøring omkring temaet på lokallagsledersamlingen. På årsmøtet i Egersund har vi også fokus på temaet, som vi vil arbeide videre med inn i 2017. I Lokallagsledermøtet diskuterte vi også hva som skal til for å arrangere gode fagmøter. Det ble vurdert hvor mange møter en kan forvente at en fjørfeprodusentent ønsker å reise på i løpet av ett år. Det er ikke alltid enkelt å kombinere gårdsdriften med mange og lange møter. Det ble videre understreket at NFL må prioriterer dagsaktuelle temaer, men det må ikke bare omhandler politikk og de grunnleggende rammebetingelsene. Den mer praktiske hverdagen til produsentene, tips til egen produksjon, er noe man som produsent verdsetter å få input på og som gjør at man ønsker å delta på møter. Det sosiale rundt møtearenaen skal ikke undervurderes. Det skal være kjekt å treffe fjørfekollegaer. NFL ønsker å bli enda bedre på å skape de gode møtearenaene. 16

TEMA 4: Krav om egg fra frittgående høner Nortura har startet en kartlegging av miljøinnredninger hos eggprodusentene, og signalisert omstilling til frittgående. Rogaland Fjørfelag har i den anledning sendt inn et innspill vedrørende en eventuell omstillingsprosess til styret i NFL. Styret i NFL sentralt ønsket en diskusjon om denne saken sammen med alle lokallagene, slik at alle får anledning til å si sin mening. NFL tar utgangpunkt i at dette er et kjedestyrt ønske hvor forbruker blir fratatt valgmulighetene til selv å velge om de ønsker egg fra driftsformen miljøinnredning. Dette mener NFL er svært uheldig. Vi har flere gode og lovlige produksjonsformer i Norge. Fjørfenæringen er ikke bakstreversk, men sett i lys av ønske om kun egg fra frittgående høner er det lov å spørre seg hva som ville skje hvis kjedene kun ønsker å selge melk fra løsdriftsfjøs. Det er ikke rart det kommer sterke reaksjoner på at en lovlig driftsform nesten blir pålagt å fase ut. Det er ikke lenge siden eggnæringen omstilte i 2012. Enda en omstilling innen så kort tid vil være økonomisk belastende for mange produsenter med TEMA 5: Jordbruksforhandlingene 2017 Lokallagsledersamlingen i NFL er et nødvendig fora for diskusjon om NFL sitt innspill til jordbruksforhandlingene. Det er helt avgjørende at vi har tilnærmet nye og moderne innredninger. I møtet ble det konkludert med at: Varemottaker på forhånd må gjøre kjedene/ markedet oppmerksom på både priskonsekvens og risikobildet, knyttet til en omstilling. Eggprodusentene har en klar forventning om økt eggpris for å kompensere både omstilling og mer-arbeid i frittgående produksjonen. En investering til ombygging kan betraktes som urimelig tatt i betraktning omstillingen i 2012. Det er behov for en lang overgangsperiode som koordineres med reell etterspørsel hos forbruker. Det ble forfattet og oversendt et brev til styret i Nortura, hvor det oppfordres til å nøye vurdere og formidle konsekvensene ovenfor kundene. NFL inviterte til en tett dialog i en eventuelt forestående prosess. NFL arbeider etter Lokallagsmøtet fortsatt med saken. Det har vært dialog både mellom lokallag og NFL og mellom NFL og Nortura. Ønsker du som medlem mer informasjon så ta kontakt med styret, kontaktinformasjon finner du på s. 6 i Fjørfe. representasjon fra alle deler av landet, og aktive bidragsytere fra lokallagene i dette arbeidet. I 2017 ønsket vi å komme tidlig på banen og innspillet ble behandlet allerede i desember. NFL sitt innspill gjengis i sin helhet nedenfor. Norsk Fjørfelag sitt innspill til Jordbruksforhandlingene 2017 Foto: KFI Fjørfeprodusenter, organisert i Norsk Fjørfelag (NFL), vil med denne henvendelsen be Norges Bondelag ta med seg følgende momenter i arbeidet med landbrukets krav ved årets jordbruksforhandlinger. Markedsregulering på egg Volummodellen, med en markedsregulator, er et godt verktøy for å sikre bondens avsetning i et sesongbetont marked, samt gi forbrukerne stabil forsyning og pris gjennom året. Produsentene finansierer avsetningstiltak via omsetningsavgiften. Det er blitt lagt frem en rapport som foreslår 3 hovedmåter å regulere markedet på. Tiltak som rapporten konkluderer med er virkningsfulle for å sikre prisambisjon og stabile priser. Imidlertid har verktøyene til markedsregulator blitt reduserte over tid. Dette er utfordrende når nyetableringer skjer i overskuddssituasjoner. Ny Landbruksmelding som ble lagt frem i desember 2016, har ikke endret NFL sin mening vedrørende dette tema. Markedbalanseringsordningen må opprettholde. Se også NFL sitt høringsinnspill til Landbruksmeldingen. NFL ønsker at markedsreguleringsordningen opprettholdes og at markedsregulator bør ha anledning til å bruke mer nyanserte og produksjonsregulerende virkemidler for å balansere markedet i overskuddssituasjoner. Konsesjonsgrenser Slaktekylling og kalkun Konsesjonsgrensene for slaktekylling og kalkun ble vedtatt doblet i 2014. Markedet var fra før av i ubalanse, med mye kyllingkjøtt på lager. Slaktekyl- 17

lingproduksjonen er blitt gjenstand for en uheldig kombinasjon av omstendigheter og salget har enda ikke tatt seg helt opp. Markedet for kalkunkjøtt er i ubalanse og det produseres for tiden med reduksjoner. Dette påvirker produsentenes sitt økonomiske resultat negativt. Forutsigbare rammebetingelser er nå meget viktig for produsentene. NFL poengterer at konsesjonsgrensene for hvitt kjøtt må opprettholdes. Konsumegg Konsesjonsgrensene bidrar i dag blant annet til en spredning av produksjonen over hele landet, hvilket er en viktig del av verdiskapingen landbruket. Videre bidrar en spredning av produksjonen til å opprettholde en dyrehelse i verdensklasse. En eventuell økt etterspørsel av egg klarer eksisterende produksjon og moderat etablering av nye produsenter å dekke inn. Det er med andre ord ikke behov økte konsesjonsgrenser. Ved en endring av konsesjonsgrensene vil vi risikere at markedet kollapser og at økonomien i næringa blir enda dårligere. NFL poengterer at konsesjonsgrensene for konsumegg må opprettholdes. Direkte tilskudd - Egg Økonomien i eggproduksjonen har siden omstillingen i 2012 vært synkende. Satsen for produksjonstilskudd til høner over 20 uker er også blitt redusert fra 12 kr/høne til 10 kr/høne. I tillegg gis det kun tilskudd til maksimalt 5.000 høner. Dette er historisk knyttet til den gamle konsesjonsgrensen på 5.000 høner og er en ulogisk differensiering. NFL foreslår derfor en forenkling i tildelingen av produksjonstilskuddet. NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen, 7.500 stk, blir berettiget produksjonstilskudd og at satsen økes fra 10 kr/høne til 12 kr/høne. Det ekstra tilskuddet for produksjon i Nord-Norge, 24 kr per høne for de første 1.000 hønene, opprettholdes. Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Den nye landbruksmeldingen foreslår å fjerne tilskudd til ferie- og fritid og utbetale tilsvarende beløp via husdyrtilskuddet. Kylling og kalkun er ikke berettiget tilskudd til husdyr, hvilket innebærer at disse produksjonene risikerer å ende opp med et økonomisk tap. NFL ser det også som en fordel at midlene er øremerket til avløsning, slik at bonden prioriterer å ta seg fri. NFL mener at hvis endringen blir aktuell, må produksjoner som per i dag er berettiget tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, men ikke husdyrtilskudd, kompenseres for dette. NFL ønsker at tilskudd til avløsning ved ferie og fritid opprettholdes og at satsen per dyr minimum bør justeres opp tilsvarende den generelle lønnsøkningen. Videre ønsker NFL at eventuelle endringer i tilskuddet tilpasses de dyreslag som per i dag ikke er berettiget produksjonstilskudd. Avløsertilskudd for rugeeggproduksjon I jordbruksavtalen er verpehøne klassifisert som «høne over 20 uker». Det innebærer at rugeggprodusentene er berettiget tilskudd for sine høner. Hvis man ikke har verpehøner på telledato så er man allikevel berettiget tilskudd på grunnlag av antall høner i forrige innsett. Oppholdet kan i normale tilfeller ikke være lengre enn 12 uker, med mindre omsetningsrådet har fattet vedtak om fortidsslakting. Da kan oppholdet være lengre. Det står følgende i jordbruksavtalen: For foretak med konsumeggproduksjon som på registreringsdato har opphold mellom to innsett av høner og som med kontrakt kan dokumentere kjøp av nye høner, beregnes tilskuddet ut fra antall høner oppgitt ved forrige registreringsdato. Oppholdsperioden mellom innsettene kan ikke være lenger enn 12 uker, regnet fra slakting av forrige besetning til nytt kull er 20 uker gamle. Foretak som slakter ut dyrene før ordinær slakteuke for innsettet, kan gis tilskudd for en lengre oppholdsperiode enn 12 uker dersom tiltaket gjennomføres etter vedtak i Omsetningsrådet. Denne formuleringen er uheldig for rugeeggprodusentene ettersom vedtak i omsetningsrådet ikke gjelder for rugeeggprodusentene. NFL mener at dersom en rugeeggprodusent, grunnet markedssituasjonen, slakter ut sine dyr før planlagt dato så bør vedkommende også være berettiget tilskudd, selv med lengre oppholdsperiode enn 12 uker. NFL foreslår at teksten endres til følgende: For foretak med konsumeggproduksjon som på registreringsdato har opphold mellom to innsett av høner og som med kontrakt kan dokumentere kjøp av nye høner, beregnes tilskuddet ut fra antall høner oppgitt ved forrige registreringsdato. Oppholdsperioden mellom innsettene kan ikke være lenger enn 12 uker, regnet fra slakting av forrige besetning til nytt kull er 20 uker gamle. Foretak som slakter ut dyrene før ordinær slakteuke for innsettet, kan gis tilskudd for en lengre oppholdsperiode enn 12 uker dersom tiltaket gjennomføres etter vedtak i Omsetningsrådet eller grunnet markedssituasjonen for hvitt kjøtt. Frivillige tiltak innen fjørfenæringen Norsk fjørfenæring ligger i verdenstoppen vedrørende dyrevelferd og ønsker å fortsette med dette, både for å beholde tillit i det norske markedet, men også fordi at god dyrevelferd gir god produksjonsøkonomi og godt arbeidsmiljø. I tillegg er hensynet til dyrene en verdifaktor. Norge har verdens beste fjørfeproduksjon hvor gode produksjonsresultater kombineres med god dyrehelse, dyrevelferd og svært lavt antibiotikaforbruk. Dette er resultat av god dialog og arbeid utført av næringen i samarbeid med det offentlige. Et samarbeid som danner et godt grunnlag for å videreutvikle norsk fjørfeproduksjon. 18

Til tross for at dyrevelferd vektes tungt av forbruker viser det seg at et fellesgode som dyrevelferd er en kostnad det kan være vanskelig å hente ut i markedet, særlig dersom hensikten er å bedre dyrevelferd i majoriteten av dyreholdene. I Norge har vi praksis med å bruke tilskudd til å stimulere adferd, som for eksempel økt beiting, men det er per i dag ikke tilskudd knyttet til dyrevelferd. EU har tilskuddssystemer som kan finansiere tilskudd til produsenter som gjør tiltak for å bedre dyrevelferden utover minimumskrav i regelverket i hvert enkelt land. Dette blir for eksempel gjort i Finland. NFL foreslår at det etableres er offentlig program hvor bøndene som bruker sysselsettingstiltak i husene kan søke om tilskudd for å dekke den merkostnad tiltakene medfører, både i form av materiell og tidsbruk. Se også vedlagte dokumenter for en nærmere beskrivelse av programmet i Finland og hvordan et slikt program kan etableres i Norge. NFL foreslår at det avsettes midler over jordbruksavtalen til en bredt sammensatt kompetansegruppe som utreder/utvikler/etablerer et program som premierer sysselsettingstiltak også i Norge. En slik gruppe bør inkludere både næringen og forsknings-miljøene. Korn og kraftfôr Geno, Norsvin og Norsk Fjørfelag kommer med følgende innspill til jordbruksforhandlingene i 2017 når det gjelder korn og kraftfôrkvalitet, i prioritert rekkefølge. 1. Sikre økt selvforsyning av proteinråvarer. Vi er nå kritisk avhengige av import. Viktig å støtte videre forskning for utvinning av protein fra havog skogråstoff, «Foods of Norway» er et godt eksempel. 2. Det er en kjensgjerning at endring i klima vil påvirke oss i framtida, det vil bli varmere og våtere. Derfor prioriteres fortsatt FoU innsats innen hygienisk kvalitet/mykotoksiner, herunder: Dyrkingsråd/teknikk Sortsutvikling Hurtiganalyser 3. Det bør stimuleres til økt dyrking av økologisk korn, økonomien i økologisk kornproduksjon burde være interessant for flere enn de som i dag dyrker økologisk. Husdyrorganisasjonene ber fortsatt Felleskjøpene og bransjen være aktive i veiledning og rådgivning mot bonde for å vri dyrking av kornslag, sorter og kvalitet i ønsket retning. Prisnedskriving på korn I fôr til fjørfe brukes en stor andel norske råvarer. Produsentene ønsker å produsere fjørfeprodukter på norsk fôr. Det er svært avgjørende for økonomien at kraftfôrprisene ikke øker. Prisnedskriving på korn er den mest effektive måten å gi kornbøndene nødvendig løft og samtidig demme opp for en stadig økende kraftfôrpris. NFL ber innstendig om at dersom kornprisen økes så skal prisnedskrivingen på korn forandres tilsvarende. Frakttilskudd for kraftfôr, slakt og egg Fjørfe har en viktig plass i store deler av distriktslandbruket. Innfrakttilskudd for egg er et viktige distriktspolitisk virkemiddel. Det bidrar til at det blir lønnsomt for varemottakerne å hente inn egg fra produsenter lenger unna eggpakkeriene. Distriktstilskudd på egg og fjørfekjøtt og frakttilskuddet på kraftfôr bør sees i lys av hvilke ekstra kostnader distriktslandbruket har, som sonetilleggene på kraftfôret, ulik nettleie og forbruk av energi, samt andre forhold. Målet må være et rettferdig landbruk med tilnærmet like rammevilkår uavhengig av geografi og avstander til leverandører og varemottaker. NFL foreslår at ordningen med frakttilskudd opprettholdes. Avskrivningssats for husdyrbygg Det skjer en stadig utvikling i kravene til husdyrnæringen. Nye krav gjør husene ubrukelige til fjørfeproduksjon etter 20 år. Det er ikke mange 20 år gamle fjørfehus som fremdeles er i produksjon i dag, og man kan ikke forvente at utviklingen kommer til å stoppe. Eldre husdyrbygg er vanskelige å omdisponere til annen bruk. Dette er bygningsmasse dedikert til fjørfehold. Skal man fortsette med husdyrproduksjonen i et fjørfehus utover 20 år må bygningen totalrenoveres for å opprettholde tilfredsstillende biosikkerhet. I bygg for slaktekyllingproduksjon medfører dyreholdet en særlig slitasje pga. krav til vask og desinfeksjon. Et slaktekyllinghus blir vasket ned og desinfisert 160 ganger i løpet av 20 år med 8 innsett i året. Avskrivningssatsen for husdyrbygg ble i 2012 økt fra 4% til 6%. Denne økningen reduserte avskrivningstiden for husdyrbygg fra 35-40 år til 25-27 år. NFL forslår at satsen i det minste opprettholdes eller endres til 8%, slik at avskrivningstiden blir ca. 20 år. Tollvern Et sterkt tollvern er viktig for at norske produsenter kan produsere norsk hvitt kjøtt og egg på mest mulig norske råvarer. NFL mener at det må opprettholdes et sterkt tollvern på landbruksprodukter for å sikre avsetning og pris til produsent, samt høy matvaresikkerhet til forbruker. For Norsk Fjørfelag Bernt Mikalsen Styreleder Ylva Freed Daglig leder 19