Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0



Like dokumenter
Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Connect 2.0: Pasient som ressurs i samhandlingsnettverket

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Ny teknologi nye muligheter Samhandlingsløsning med pasienten i sentrum

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

En App for det meste?

10 års forskning med pasienten som lederstjerne

Mestring og ehelse. InvolverMeg

Pasient- og sykepleiererfaringer med bruk av tjenesten WebChoice mot UNN

Bruk av digitale verktøy for læring og mestring

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling

Livskvalitet og helse krever bruk av egne ressurser

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Stressmestring via app? Resultat fra en studie

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.

Hva er egentlig kvalitet i pasientforløp?

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Program for workshop på Fagernes 28. august 2012

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT

Pasienter og pårørendes ressurser kan telemedisin og andre tekniske løsninger understøtte egenomsorgen? - Line Linstad, NST

Connect 2.0 og PsyConnect: Samhandling med pasienten i sentrum

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Veikart mot 3P helsetjenester 3P tjenester - Hva er det?

Evaluering av Pasientstyrt Oppfølging ved Revmatisk Sykdom (PORS) Kjersti Grønning, Sykepleier, PhD Revmatologisk avdeling, St.

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

United4Health Fagdag Telemedisin , Kristiansand

Telerehabilitering av KOLS-pasienter pasienter følges opp gjennom trening hjemme!

Pasientmedvirkning og oppfølging av diabetes på mobiltelefon

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Ny nasjonal helse- og sykehusplan Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019

for å kunne gjennomføre et

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Avansert hjemmesykehus

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR. Et arbeidsrettet tilbud som virker -kompetanse og samhandling Caroline Torskog Seksjonsleder

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

Helsetjeneste til personar med MS. Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder?

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken

Utvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma)

SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder?

I likevekt med IKT - IKT som verktøy ved livsstilsendring

God samhandling barn og unge

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Blankholmutvalget PRIORITERING I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN

T E L M A. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Avstandsoppfølging for personer med kronisk sykdom

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Kjernesettprosjektet

Risør Frisklivssentral

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

TELEMEDISIN I REHABILITERING

samhandlingen mellom kommuner og

Geriatri. Jurek 2016

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

BRUKERVEILEDNING Ny logo...

Fallforebygging for eldre med

TELEMEDISIN I REHABILITERING

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Ansvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim

Pårørende som ressurs

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0).

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS

Fortsett å bli bedre!

En helhetlig plan for pasientreisen hvordan optimalisere arbeidsflyten slik at planen kan virkeliggjøres?

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Transkript:

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN

De skjulte helsetjenester Lorig K, et al: Living a Healthy Life with Chronic Conditions, 2000 Profesjonelle helsetjenester 10% Egen-behandling (self-management) 90%

Egenomsorg ved kronisk sykdom Håndtering av sykdommen (medisiner, livstil, smerte, samhandling med helsetj, osv) Håndtering av hverdagen/roller (ektefelle, foreldre, arbeid) Egenbehandling 90% Håndtering av emosjoner (sinne, bekymringer, depresjon)

Sentrale komponenter i egen-behandling (self-management) Kunnskap og ferdigheter Mål og planer Kartlegginger som gir selv-innsikt Tilgang på ressurser relatert til å leve med Sosialt støtte erfaringskunnskap Team-basert organisering av helsetjenester Rett støtte til rett tid

Egenbehandling har effekt! Analyse av 67 review-studier (Coulter, BMJ, 2007) Prosent av studier som fant positive effekter: Pasient kunnskap Effekter på: Pasient tilfredshet Helsetjeneste forbruk/kostn. Helse Aktiv involvering i egenomsorg 100 % 60 % 56 % 78 %

Fremtidens samhandlingsmodeler? Organisering Systemer Kompetanse Økonomi Sikkerhet Ansvar/jus Egenbehandling 90%

Fremtidens samhandlingsmodeler? Organisering Systemer Kompetanse Økonomi Sikkerhet Ansvar/jus Connect 2.0 Egenbehandling 90% Pasienter/pårørende/brukere

Utvikling gjennom fortløpende brukermedvirkning og forskning Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning Samarb med pasientorg. Evaluering underveis Gjenntatte brukertester i brukertestingslab Moderne metoder for programvareutvikling Samarbeidende forskning.. I tillegg til kontrollerte studier

Ulike verktøy for pasientmedvirkning og samhandling SISOM: Kommunikasjonsverktøy for barn ifm konsultasjon CHOICE: Forberedelse ifm konsultasjon WebChoice: Skreddersydd hjelp og oppfølging via Internett Connect: 2.0 Samhandling på tvers av tjenestene www.communicaretools.org Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

CHOICE: Kartlegging, monitorering av helseproblemer og forberedelse til konsultasjon Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Forskningsresultater CHOICE (randomiserte studie) 145 pasienter med leukemi eller lymfom fulgt i ett år: Signifikant reduksjon av symptomer og plager gjennom behandlings- og rehabiliteringsforløpet Signifikant mindre behov for hjelp gjennom forløpet Bedre livskvalitet og mestring Indikasjon på kostnadseffektivt tiltak (Ruland et al, JAMIA 2010)

Forklaringer fremmer kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell (Heyn et al, patient Educ Couns 2011) (Sandbæk, Duo 2009) øker bevisstgjøring og innsikt i egen helsetilstand øker forutsigbarhet og styrker opplevelsen av å ha kontroll (Sandbæk, Duo 2009) Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Pasienter rapporterer at.. Føler seg bli tatt på alvor Bedre innsikt og perspektiv på egen tilstand Kunnskap om som er normalt Lettere å vite hva man skal spørre om Bedre forberedt til konsultasjon Tar mer initiativ Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Helsepersonell rapporterer Mer effektiv rett på sak Å løse det viktigste løser det meste Fanger opp problemer som ellers lett blir oversett Pasientens rolle endrer seg tar mer ansvar Nå i rutinedrift i 4 avdelinger ved OUS Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

WebChoice Internettstøtte i pasienters hjem Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Choice Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Kartlegging Tiltaksliste Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Kvalitetssikrede råd Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Forum sosialt støtte I Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Blogg I Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Meldinger pasient-helsepersonell Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

WebChoice: Studieresultater RCT: 325 bryst- og prostatakreftpasienter fra hele landet Intervensjonsgruppen: Signifikant mindre symptomer Minsket depresjon Oppretteholdt livskvalitet og mestring (selfefficacy), mens kontrollgruppen ble verre (Ruland in press, Grimsbø et al, Cancer nursing 2011, Andersen & Ruland, Stud Health Technol Inform 2009)

Connect 2.0: Integrasjon av verktøyene i en samhandlingsløsning Inkorporerer kommunehelsetjenesten Generisk sykdomsuavhengig Mobilitet, multimedia Samspill med andre systemer Sikkerhet/jus Organisering/implementeringsproblematikk Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

CONNECT 2.0 NFR/VERDIKT 2010-2014 Partnere: OUS NST Balsfjord kommune UNN, Kreftavd UiO/Informatikk Helse Nord IKT Columbia Univ., New York

Pasient/bruker Meldingsmottak Mottaksansvarlig Meldinger Meldinger Meldinger Primærlege Sykepleier / Legespesialiter Fysioterapeut, mm. Sosionom/ NAV

Connect Mobile Tilgang hvor som helst, når som helst Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Oppsummering Connect 2.0 Pasienter som ressurs i fremtidens samhandlingsmodeller Forskning- og utvikling fra pasientens ståsted Connect 2.0 er en plattform som mange kan dra nytte av og bidra til.

Kontakt: Cornelia Ruland (Forskningssjef) cornelia.ruland@rr-research.no Per Tømmer (IT-sjef) Per.tommer@rr-research.no Deede Gammon (forsker) Deede.gammon@telemed.no www.communicaretools.org Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning