Vurdering av nødhavner i Troms og Finnmark Rakel Hagen Olsen Rådgiver Kystverket Troms og Finnmark
Oppdrag St.mld nr 14 (2004 2005) På den sikre siden sjøsikkerhet og oljevernberedskap Kystverket er gitt i oppdrag å vurdere mulige nødhavnlokaliteter langs norskekysten basert på dagens risiko for miljøskade som følge av akutt forurensning Krav fra IMO at medlemslandene skal foreta vurdering av konsekvenser knyttet til bruk av nødhavner
Foreslåtte nødhavner i Troms og Finnmark 60 i Finnmark 30 i Troms
Hva er en nødhavn? Sted hvor skip i nød kan gjennomføre tiltak for å stabilisere skipets tilstand, for å ivareta sjøsikkerhet og for å sikre liv, helse og miljø (IMO)
Hva er en nødhavn? Formålet med nødhavner er å forhindre eller begrense omfanget av akutt forurensning og andre negative konsekvenser som følge av uønskede hendelser hvor fartøy er involvert.
Hva er en nødhavn? Forhåndsutpekte nødhavner skal IKKE juridisk binde opp eller regulere kystarealer, men er ment som et sikkerhetstiltak for fartøy i havsnød. Kystverket vil likevel tydeliggjøre at dersom nødhavner blir benyttet, kan dette innebære risiko for naturvernområder og næringsvirksomhet i området.
Eksempler på situasjoner John R Det kypriotiske lasteskipet John R grunnstøtte 25.12 2000 3,5 nautiske mil vest for Grøtøy i Nord-Troms. Totalt ble 820 tonn olje nødlosset. Etter at skipet brakk i to ble ytterligere 100 tonn olje pumpet ut.
Server 12. januar 2007 brakk MS Server i to deler utenfor Fedje. Forskipet ble slept inn til nødhavn ved CCB Ågotnes. Full City Lasteskipet Full City gikk på grunn utenfor Langesund 31. juli 2009. Til sammen ble 728 kubikkmeter olje tatt opp fra strand, sjø og havarist.
Risikobilde (hentet fra Rapport for nasjonal slepeberedskap 2006)
Kriterier for en god nødhavn God innseiling Gode navigasjonsmessige hensyn. Godt manøvreringsrom i nødhavnen. Mulighet for begrensning av eventuell akutt forurensning ved å stenge av et område rundt nødhavnen. Tilgjengelighet på oljelenser og oljevernutstyr. Er den egnet for ulike typer fartøy. Hvor eksponert er nødhavnen for vind og sjø. Mulighet for strandsetting (kontrollert nedsenking) på vei til eller ved nødhavnen. Gode bunnforhold for ankring av fartøy og oljelenser. Tidevann/tidevannsstrømmer. Kommunikasjonsforhold. VHF/mobil. Aktuelle havnefasiliteter. Dokk, etc. Bebyggelse i området m.m
Fem trinn 1. Nautisk gjennomgang 2. Interessekartlegging 3. Befaring 4. Konfliktanalyse 5. Høring
Nautisk vurdering Adkomst til nødhavn Navigasjonsforhold Dybdeforhold i innesiling og nødhavn Ankrings- og bunnforhold Kaiforhold Avsperringsmuligheter Nedsenkningsmuligheter Eksponering Strømforhold Tidevann Is VHF/mobildekning Bebyggelse i området
Befaring 2004 KV Barentshav KV Sjøveien Skandi Beta
Beredskapsmessig informasjon Vei/adkomst Oljevernutstyr Dokk/verft/verksted slepebåter Annet: Posisjon Dimensjonerende fartøy Beskrivelse IUA-region Bilder
Konfliktanalyse Gjennomført for hver lokalitet Basert på veiledning til valg av nødhavner utarbeidet av DNV i 2006 Omfatter bosetning, virksomheter, fysiske hindringer, friluftsområder og naturbasert næring Analysen er gjennomført ved hjelp av GIS og KystInfo Eks: Kasfjord - Harstad
3 ulike scenarier/faresituasjoner: 1) Ikke forurensningsfare: Fartøy som ber om å komme inn til nødhavn, pga dårlige værforhold, mannskapsforhold, eller annet, uten at fartøyet representerer spesiell miljørisiko 2) Forurensningsfare: Fartøy som representerer akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Eksempelvis med begrenset sjødyktighet, forskjøvet last, maskinproblemer, skader på konstruksjon, og åpenbare muligheter for akutt forurensning 3) Brann/eksplosjonsfare: Fartøy i brann eller med betydelig fare for at brann/eksplosjon skal oppstå
Bebyggelse Tettsteder, definert av statistisk sentralbyrå Spredt boligområde Enkelthus/fritidsbebyggelse Skjønnsmessig vurdering for de to siste
Fysiske hindringer Havneterminaler, kaier, verft ect. Naturområder Basert på MOB-modellen (miljøprioriterte områder) Fra MOB A til MOB E, kun A og B regnes i konfliktanalysen Naturbasert næring Akvakultur, havbruk, turisme, reiseliv
Konfliktanalyse
Høring Det kom inn i alt 20 uttalelser ved høring fra lokale og regionale myndigheter Høringsuttalelser er viktige bidrag når Kystverket foretar endelig vurdering av aktuelle nødhavner Forslag fra regionkontoret er oversendt Kystverkets beredskapsavdeling for endelig vedtak Vedtatte nødhavner vil inngå i Kystverkets beredskapsplan og beslutningsplanen til de interkommunale utvalgene for akutt beredskap IUA
To nødhavnkategorier: Bulkskip (Narvik): 500 000 dwt LOA 380 m Bredde 60 m Dypgang 18 m Kategori 1 Tankskip: 350 000 dwt LOA 330 m Bredde 60 m Dypgang 18 m Kategori 2 LOA 200 m Bredde 25 m Dypgang 10,5 m Fartøystype: tankskip som frakter råolje og tyngre brenselolje, og produkttankere over 10 000 BT
Kun fire nødhavner egnet som kategori 1
Regionkontorets forslag til beredskapsavdelingen Etter høring er 14 nødhavner foreslått tatt ut Flere nærliggende nødhavner er forslått slått sammen Fra 90 foreslåtte nødhavner er det endelige forslaget til beredskapsavdelingen nå 70 nødhavner 50 i Finnmark 20 i Troms
Veiledning til KystInfo
Veiledning til KystInfo
Veiledning til KystInfo
Takk for oppmerksomheten