Arkiv nr.: 122. Kystverkets innspill til arbeidet med tiltaksprogram i vannregionene

Transkript

1 HOVEDKONTORET Se mottakerliste Deres ref.: Vår ref.: 2013/ Arkiv nr.: 122 Saksbehandler: Elisabeth Voldsund Andreassen Dato: Kystverkets innspill til arbeidet med tiltaksprogram i vannregionene I forbindelse med vedtak av regionale vannforvaltningsplaner skal sektormyndighetene bidra innenfor sine ansvarsområder som beskrevet i vannforskriften. Kystverkets fem regionkontorer har en regionkontakt hver som deltar i vannregionutvalgene i de ulike vannregionene. Kystverket har allerede gitt konkrete innspill i de fleste vannregionene, og en oversikt over tiltak er lagt inn i tiltaksmodulen i vann-nett. Data fra Kystverkets karttjeneste Kystinfo er nå lagt inn i vann-nett. I tillegg ønsker vi med dette å gi en generell fremstilling av våre arbeidsoppgaver og planlagte tiltak for å imøtekomme en del spørsmål og uklarheter knyttet til Kystverkets rolle. Kystverkets visjon er å utvikle kysten og havområdene til verdens sikreste og reneste. Blant annet gjøres dette gjennom forebyggende tiltak som tar sikte på å redusere risiko for alvorlige hendelser, for eksempel rutetiltak og farledstiltak, og gjennom å ha en dyktig og effektiv beredskapsorganisasjon som kan handle raskt og effektivt om uhellet skulle være ute. Havner og farvann - myndighet og forvaltning Lov 17.april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) har blant annet som formål å legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel, forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet, og effektiv og sikker havnevirksomhet og sjøtransport. Loven gjelder i Norge, herunder i territorialfarvannet. Myndigheten og forvaltningsansvaret etter havne- og farvannsloven er delt mellom departementet, Kystverket og kommunene. Kommunene har i utgangspunktet forvaltningsansvar og myndighet innenfor området kommunen har planmyndighet etter plan- og bygningsloven. Dette kalles kommunens sjøområde og strekker seg til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen. Kystverket har forvaltningsansvar og myndighet i hovedled og biled, jf. forskrift nr (farledsforskriften), og utenfor kommunens sjøområde ut til territorialgrensen. I tillegg har Kystverket fått myndighet til å gi tillatelse til visse typer tiltak uansett hvor de ligger, se nærmere nedenfor under Tillatelse til tiltak i sjø. Hovedkontoret - Kystforvaltningsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket, postboks 1502, 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: Bankgiro: Internett: E-post: Org.nr.: post@kystverket.no NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

2 Havne- og farvannsloven gir også regler om havner og havnevirksomhet. Dette omfatter blant annet organisering, vedlikehold, avgifter, havnekapital, og mottaksplikt. Kommunene eier og driver de fleste havnene i Norge. I tillegg til de kommunale havnene er det enkelte private havneterminaler. Havnestrukturen i Norge består av utpekte havner, stamnetthavner og øvrige havner. Det er syv utpekte havner (Oslo Havn KF, Kristiansand Havn KF, Stavangerregionen Havn IKS, Bergen og Omland Havnevesen, Trondheim Havn IKS, Bodø Havn KF, og Tromsø Havn KF), som anses som særlig viktige for å utvikle effektiv og sikker sjøtransport av personer og gods. De utpekte havnene inngår også i gruppen av totalt 32 stamnetthavner. Havnestrukturen og stamnettet til sjøs er nærmere beskrevet i Nasjonal transportplan. Statlige fiskerihavner Kystverket har over en periode på mer enn 150 år etablert over 500 statlige fiskerihavner som et tilbud til fiskerinæringen. Kystverket eier ofte moloer i fiskerihavnene, og har ellers bruksrett eller eiendomsrett til nærmere angitt landarealer i havnen og på land. Det vil si at Kystverket har en rolle både som eier og som myndighetsutøver. Når det gjelder myndighetsutøvelse etter havne- og farvannsloven er det Kystverket som skal vurdere om det skal gis tillatelse etter havne- og farvannsloven 28 til tiltak som kan ha betydning for fiskerihavnen, for eksempel etablering av flytebrygger og naust. Forvaltningsansvaret etter havne- og farvannsloven følger av loven på vanlig måte. Utgangspunktet er at kommunen har forvaltningsansvaret i havneområdet, jf. havne- og farvannsloven 9, 2. ledd, 15 og 40, 3. ledd. Unntaket er der hoved- eller biled er trukket inn til kai, jf. farledsforskriften. Da har staten ansvar for etablering og utbedring av leden, mens kommunen har resten av ansvaret. Ansvar for forurensning i statlige fiskerihavner må vurderes etter de alminnelige prinsipper Avbøtende tiltak i statlige fiskerihavner I noen statlige fiskerihavner er havn eller molo oppgitt som påvirkning som fører til moderat eller dårlig økologisk tilstand i en vannforekomst. I en havn kan det være foretatt utdyping og fjerning av grunner, både for å gi plass til større båter og for å sikre trygghet og fremkommelighet i innseiling og i havnebassenget. I tillegg vil det ofte være satt opp en molo for å skjerme havneområdet. Muligheten til å igangsette tiltak for å avbøte virkningen på økologisk tilstand fra havn, mudring og molo, avgrenses av hensynet til sikkerhet og fremkommelighet for skipstrafikken. I tillegg er det et spørsmål om hvilke tiltak som lar seg kombinere med bruken av havna, kostnader ved tiltaket, samt hvilken effekt tiltakene vil ha. Kystverket har per i dag derfor få forslag til gjennomførbare avbøtende tiltak knyttet til moloer og kaier som Kystverket eier, og som er upekt som årsak til at miljømål om god økologisk tilstand ikke vil nås. Sterkt modifiserte vannforekomster statlige fiskerihavner Kystverket har i liten grad kjennskap til økologisk tilstand i de statlige fiskerihavnene. Kystverket har levert lister over statlige fiskerihavner som oppfyller de retningsgivende kriteriene i karakteriseringsveilederen (2011) kapittel Der angis det fysiske kriterier for å gradere påvirkninger i kystvann dersom det er mangelfulle biologiske data om økologisk tilstand. Side 2

3 Fastsettelse av dagens økologiske tilstand bør i større grad basere seg på kunnskap, og ikke bare fysiske kriterier. Inndelingen av vannforekomster får også konsekvenser for vurderingen av påvirkningen av økologisk tilstand. Noen steder er forholdsvis små fiskerihavner en egen vannforekomst, og andre steder er fiskerihavnene en del av en større vannforekomst. Sjøsikkerhetstiltak Sikkerhetsbegrepet i sjøtransportsektoren omfatter tiltak som skal trygge liv og helse, hindre miljøødeleggelser til havs og langs kysten og sikre materielle verdier. I Kystverkets handlingsprogram fremkommer planlagte tiltak. Nytt handlingsprogram vil gjelde for Farleder Farledene er anbefalte seilingsruter langs kysten som er etablert for å forhindre ulykker knyttet til skipstrafikken. Kystverket har forvaltningsansvar for og myndighet i rundt 1075 hoved- og bileder, med en total utstrekning på nær nautiske mil / kilometer. Farledssystemet er grunnlaget for prioritering av ulike tiltak i kystsonen innen forvaltning, arealplanlegging, utbygging og operativ virksomhet i Kystverket. Standarder for farleder (farledsnormalen)er under utarbeidelse og vil være en veiledning til Kystverket. Areal og andre egenskapsdata om farledene vises i Kystverkets karttjeneste Kystinfo. Utbygging av fiskerihavner og farleder Kystverket har ansvar for utbedring og utbygging av statlige fiskerihavner og farledssystemet bestående av hoved- og biled langs norskekysten. Utbedringene blir utført ved farledsutdyping, farledsutviding, og molobygging. Formålet er å trygge de statlige fiskerihavnene og utbedre farledene for å bidra til sikrere og mer forutsigbar ferdsel, samt redusere risikoen for akutt forurensing. Alle Kystverkets prosjekter blir gjennomført på en slik måte at de utgjør minst mulig ulempe for miljøet og i tråd med miljøvernmyndighetenes veiledning og vilkår. I planleggingsfasen blir det blant annet gjennomført undersøkelser for å avdekke omfanget av forurensede sedimenter, strømhastigheter og viktige naturverdier. Mange prosjekter har positiv effekt på vannmiljøet fordi forurensede sedimenter blir fjernet og gjort utilgjengelige for marine organismer. Kunnskap om rådende sedimentforhold etter gjennomføring blir etter krav fra miljøvernmyndighetene lagt inn i fagdatabasen Vannmiljø. Tiltakene i tabellen vedlegg 2 er hentet fra Kystverkets handlingsprogram, og viser Kystverkets planlagte prosjekter i fiskerihavner og farleder i Handlingsprogrammet er utarbeidet i tråd med gjeldende Nasjonal transportplan(ntp). I noen tilfeller har Kystverket samarbeidet med kommuner om å gjennomføre opprydding av miljøgifter i havnebasseng. Et eksempel på slik samarbeid er prosjektet Ren Harstad havn. Navigasjonsinfrastruktur Farvannsskilt og navigasjonsinnretninger skal gi veiledning til fartøy slik at de sikkert og effektivt kan bevege seg fra et punkt til et annet. Disse skal kunne gi brukeren informasjon Side 3

4 til å finne sin plassering i farleden eller kystfarvannet med en tilstrekkelig nøyaktighet, og om hvor det er trygt å passere i forhold til grunner/navigasjonsfarer. Staten ved Kystverket har det overordnete forvaltningsansvaret for og skal føre kontroll med og registrere fyrlys, sjømerker, farvannsskilt og andre innretninger og anlegg. Ansvaret gjelder når disse har funksjon som navigasjonsveileder for trafikk og ferdsel til sjøs. Kystverket gir også tillatelser til etablering endring, fjerning eller flytting av navigasjonsinnretninger og farvannsskilt, herunder bestemmer tekniske krav til og bruk av slike. Per i dag har Kystverket om lag navigasjonsinnretninger i farledene og øvrig kystfarvann. Planlagte tiltak fremgår av Kystverkets handlingsprogram. Los Lostjenesten er regulert av lov nr.59 om lostjenesten (losloven). Lostjenesten skal bidra til høy sikkerhet og god fremkommelighet i norske farvann, og beskyttelse av det marine miljøet mot akutt forurensning. Tjenesten er brukerfinansiert. Sjøtrafikksentraler Sjøtrafikksentraltjenesten er en internasjonal tjeneste for å redusere risikoen for skipsulykker og bidra til effektiv trafikkavvikling i farvann som representerer en spesiell risiko enten på grunn av trafikktype, farvannets beskaffenhet eller trafikkmengde. Kystverket opererer i dag fem sjøtrafikksentraler. Disse er lokalisert i Horten, Brevik, Kvitsøy, Fedje og Vardø. I tillegg driver Oslo kommune en sjøtrafikksentral i Oslo havn. Sjøtrafikksentralene overvåker og regulerer skipstrafikken i definerte geografiske områder langs norskekysten, omtalt som sjøtrafikksentralenes virkeområde. Sjøtrafikksentralenes virkeområder er definert i forskrift 15. desember 2009 nr om sjøtrafikk i bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften). I disse områdene skal sjøtrafikksentralene bidra med informasjon til støtte for navigasjonen om bord, samt navigasjonsassistanse og trafikkregulering ved behov. For fartøy som er omfattet av sjøtrafikkforskriften vil seilas innenfor sjøtrafikksentralenes virkeområder kun foretas etter en tillatelse fra sjøtrafikksentralen. Forskriften regulerer også eventuelle begrensninger innenfor virkeområdet, herunder kapasitetsbegrensninger, siktbegrensninger, krav til taubåt osv. Vardø VTS har i tillegg som oppgave å overvåke norsk økonomisk sone, spesielt med tanke på å overvåke risikotrafikken her, og å administrere den statlige slepebåtberedskapen i Norge. Sjøtrafikksentralene har myndighet til å gripe inn ovenfor fartøy i fare. Dette innebærer at fartøyet kan pålegges å iverksette tiltak når det er påkrevd for å hindre tap av liv eller skade på person, miljø eller eiendom eller for å sørge for sikkerhet og fremkommelighet i farvannet. Denne myndigheten er ikke begrenset til sjøtrafikksentralens virkeområde, men til havne- og farvannslovens virkeområde. Rutetiltak Som et ledd i arbeidet med forebyggende sjøsikkerhet, er det etablert rutetiltak i økonomisk sone. Disse er godkjent av FNs maritime organisasjon IMO (International Maritime Organization), og gjelder for nærmere definerte risikofartøy som går i transitt eller internasjonal fart til eller fra norske havner. Side 4

5 Rutetiltakene består av trafikkseparasjonssystemer (TSS) og tilhørende anbefalte ruter mellom disse. I korthet innebærer rutesystemene at risikotrafikken flyttes lengre ut fra kysten, samtidig som det innføres en trafikkseparering mellom møtende trafikk. Dette bidrar til å redusere faren for ulykker og gir bedre tid til å treffe nødvendige tiltak dersom et fartøy skulle komme i vanskeligheter. Rutetiltakene bidrar dermed også til å gi andre sjøsikkerhets- og oljeverntiltak økt effekt. Rutetiltaket i nord, på strekningen Vardø-Røst, ble etablert i I 2011 trådte rutesystemene for skipstrafikk utenfor sør- og vestkysten av Norge i kraft. Meldings- og informasjonstjenester Kystverket drifter meldings- og informasjonssystemer for registrering og sporing av skipsrelatert informasjon, med spesiell fokus på informasjon knyttet til farlig eller forurensende last. Dette gjelder blant annet SafeSeaNet Norway og automatisk identifikasjonssystem (AIS). Se vedlegg 1 for mer informasjon om de ulike tiltakene. Tillatelse til tiltak i sjø Alle tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet krever tillatelse etter havne- og farvannsloven 27. Eksempler på tiltak som krever tillatelse er bygging av kaier, brygger og moloer, etablering av akvakulturanlegg, bygging av bruer, legging av ledninger eller rør med mer i sjøen, mudring og dumping, og tidevannskraftverk. I hovedsak behandler kommunen søknader om tiltak i kommunens sjøområde, og Kystverket behandler tillatelser i hoved- eller biled og utenfor kommunens sjøområde. I henhold til forskrift nr om tiltak som krever tillatelse fra Kystverket (tiltaksforskriften) behandler Kystverket blant annet tillatelser knyttet til akvakulturanlegg, kraftproduserende anlegg i sjø, rørledninger for olje og gass, broer, seismiske undersøkelser, sprenginger og diverse tiltak knyttet til petroleumsvirksomhet. Tiltak som vil ha betydning for Kystverkets anlegg behandles av Kystverket jf. havne- og farvannsloven 28. Vilkår i tillatelser, pålegg om undersøkelser og alminnelige krav til tiltak Havne- og farvannsloven 26 stiller krav om at tiltak skal planlegges, gjennomføres, drives og vedlikeholdes slik at hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier blir ivaretatt på forsvarlig måte. Kravene knytter seg til alle faser ved tiltaket. Havne- og farvannsloven 29 gir hjemmel for å stille vilkår til tillatelsen og ved fastsettelsen av vilkår kan det blant annet legges vekt på hensynet til miljø. Første ledd bokstav a gir hjemmel til å sette vilkår om «undersøkelser, herunder om virkninger av tiltaket». Etter første ledd bokstav f kan det settes vilkår om at tiltakshaver forplikter seg til «miljøovervåkning». Her angir forarbeidene at bokstav f også skal oppfylle Norges forpliktelser etter EUs rammedirektiv om vann (2000/60/EC). Også før tillatelse blir gitt, kan myndigheten etter loven pålegge tiltakshaver å sørge for og bekoste nødvendige undersøkelser for å klarlegge konsekvenser av at tiltaket gjennomføres, jf. havne- og farvannsloven 33. Endring av tillatelser Havne- og farvannsloven 61 omhandler endring og tilbakekall av tillatelse etter loven. Det vil si tillatelser gitt etter at loven trådte i kraft Bestemmelsen regulerer Side 5

6 myndighetenes adgang til å omgjøre egne eller underliggende organers vedtak uten at det er nødvendig at det foreligger en klage, sammen med de alminnelige reglene om omgjøring i forvaltningsloven og ulovfestet rett. Dette kommer i tillegg til eventuelle krav i tillatelser om revisjon etter en viss tid, eller at tillatelsens varighet er tidsbegrenset. Bestemmelsens første ledd bokstav a gjelder endring i tilfeller der sikkerhet og fremkommelighet blir vesentlig dårligere enn forventet. Andre hensyn, eksempelvis miljøhensyn, kan tenkes ivaretatt av første ledd bokstav b, men dette forutsetter at "skade eller ulempe ved tillatelsen kan reduseres uten nevneverdig kostnad". Beredskap mot akutt forurensning Beredskap og aksjonsplikt Kystverket er gjennom delegasjon av myndighet etter forurensningsloven gitt ansvar og myndighet for statens beredskap og fører tilsyn med at ansvarlig forurenser gjennomfører tilstrekkelig og nødvendige tiltak ved akutt forurensning. Dersom ansvarlig forurenser ikke selv er i stand til å aksjonere, kan Kystverket om nødvendig på vegne av den ansvarlige overta aksjonsansvaret. Kystverket er ansvarlig for å samordne beredskapen mot akutt forurensning i et nasjonalt system. Kystverket har beredskaps- og aksjonsplikt overfor større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat eller kommunal beredskap. I hovedsak dreier dette seg om innsats mot akutt forurensning fra skip, skipsvrak eller ukjente kilder. Under statlige aksjoner samarbeider og koordinerer Kystverket innsatsen med mange andre myndigheter. Kystvakten, Sjøfartsdirektoratet og Rådgivende gruppe med medlemmer fra Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, NIFES, NP, Mattilsynet og Folkehelseinstituttet er viktige etater og fagmiljøer å trekke på. En viktig del av en statlig oljevernaksjon er gjennomføring av miljøundersøkelser for å se på effekter på miljøet under aksjoner. Planlegging av undersøkelsen starter umiddelbart og bruk av Rådgivende gruppe står sentralt. Det er spesielt de fire siste aksjonene ( Rocknes, Server, Full City og Godafoss ) hvor det er gjennomført betydelige miljøundersøkelser. 1 Når det gjelder regelmessig miljøovervåkning av kyst- og havoverflaten benytter Kystverket seg av et spesialutrustet fly og de satellittjenestene som er etablert både nasjonalt og internasjonalt. Siden 1980 har det vært gjennomført 30 større eller mindre statlige oljevernaksjoner, hvorav 13 siden år Oljeutslippene har vært begrenset i mengde, men oljetype og oljedrift har ført til langvarige aksjoner. Kystverket sitter i dag med betydelig kompetanse og har styrket og dimensjonert beredskapen med bakgrunn i miljørisiko- og beredskapsanalyser i Basert på resultatene fra analysene er det utarbeidet en handlingsplan som følges opp av Fiskeri- og kystdepartementet. Handlingsplanen omfatter både nytt oljevernutstyr med tanke på rask respons og kompetansestyrking gjennom kurs og øvelser. Siktemålet er å 1 Havforskningsinstituttet rapport nr Side 6

7 bidra til at kystkommunene er bedre i stand til å bistå under statlige aksjoner, samtidig som kommunene også øker egen beredskapsevne ved mindre tilfeller av akutt forurensning. Kystverket har hjemmel til å be om bistand fra både privat og kommunal beredskap ved statlige aksjoner, og kan også be om bistand gjennom internasjonale beredskapsavtaler. Skipsvrak Forurensningsloven danner grunnlaget for at Kystverket kan kreve at eier av skip eller skipsvrak som representerer en forurensning iverksetter tiltak for å rydde opp og hindre akutt forurensning. Det ble på 1990-tallet igangsatt et kartleggingsprogram for å identifisere risiko for akutte oljeutslipp fra skipsvrak og et system for registrering, kategorisering og prioritering av tiltak skip med tonnasje over 100 brutto registertonn som hadde forlist etter 1914 ble kartlagt.28 skipsvrak ble vurdert som potensielt miljøfarlige og valgt ut for nærmere fysiske undersøkelser som omfattet lokalisering, beskrivelser av vrakene og målinger av gjenværende platetykkelser. Det ble deretter utarbeidet en prioritert liste over de mest miljøfarlige vrakene med anbefaling om videre tiltak. Ulike miljøtiltak ved den tyske ubåten U-864 utenfor Fedje er vurdert. Ubåten kan inneholde ca 65 tonn metallisk kvikksølv. To alternativ tiltak utredes videre: Heving av last Tildekking av vraket Det skal gjennomføres en ny undersøkelse av vrakdelene i Fjerning av olje fra vrakseksjonene ble gjennomført i Effekter av et eventuelt punktutslipp av olje fra vrak, forventes å være av lokalt omfang og av relativt kort varighet. Med tanke på de fleste vrakenes kystnære plassering, vil tilgrising av tilstøtende strandlinje være unngåelig. Enkelte vrak ligger i eller i nærhet til foreslåtte nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Det er ut fra dagens kunnskap vanskelig å vurdere om, og eventuelt i hvor stor grad, et eller flere skipsvrak (uten vurdering av lasten) utgjør noen stor forurensningsbelastning, sammenlignet med total mengde miljøgifter i eksempelvis et havnebasseng fra ulike andre kilder. Kystverket mener derfor det nødvendig å gjennomføre miljøtekniske undersøkelser av sediment og organismer rundt utvalgte skipsvrak i samarbeid med andre fagetater. Det er spesielt viktig å se undersøkelsene i sammenheng med Miljødirektoratets arbeid med forurensede sedimenter. Kystverket anser fortsatt akutte oljeutslipp som den største forurensningsfaren fra skipsvrak. Overvåkning og tømming av olje fra prioriterte vrak er dermed fortsatt det viktigste tiltaket for å redusere forurensningsfaren fra skipsvrak. Statlig slepeberedskap Helårig, statlig slepeberedskapstjeneste er etablert langs deler av norskekysten for å kunne assistere fartøy i drift for å forhindre akutt forurensning. Fartøyene er dimensjonert, utrustet og trenet for slepeoperasjoner, men har også noe oljevernkapasitet. I 2013 er fem slepefartøy tilknyttet statens slepeberedskap og det geografiske dekningsområde for disse fartøyene er: Side 7

8 Nord, tre fartøy* Sone 1: Russergrensen - Fruholmen Sone 2: Fruholmen Andenes Sone 3: Andenes Røst *Antall fartøy i nord er under vurdering. Vest, ett fartøy Kristiansund Fedje Sør, ett fartøy Egersund - Risør Nødhavner Kystverket kan gripe inn ovenfor nødstedte fartøyer som truer sjøsikkerheten eller representerer en miljørisiko i norske farvann. Å lede et skip til nødhavn kan være et viktig tiltak for å unngå eller begrense skader som følge av eventuell akutt forurensing. Kystverkets beslutning om bruk av nødhavn eller strandsetting blir tatt i samråd med en rekke lokale, regionale og sentrale myndigheter dersom tiden tillater det. Kystverkets beredskapsdirektør har endelig beslutningsmyndighet. Flere steder langs kysten er det plukket ut egnede nødhavner etter en grundig vurderingsog høringsprosess som omfatter både nautiske og miljømessige forhold og konfliktpotensial med tanke på arealbruk. For nærmere informasjon om lokalisering, se Kystinfo. Kontakt Vi håper informasjonen er til nytte for arbeidet som vannregionmyndighetene skal utføre videre. Dersom dere har spørsmål, ta kontakt med Kystverkets deltager i vannregionutvalget. Med hilsen Per Jan Osdal assisterende kystdirektør Elisabeth Voldsund Andreassen rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1 Oversikt over Kystverkets virkemidler 2 Planlagte utbyggingsprosjekter Side 8

9 Eksterne kopimottakere: Miljødirektoratet Fiskeri- og kystdepartementet Tilsvarende brev sendt til: Vannregionmyndigheten Finnmark Vannregionmyndigheten Troms Vannregionmyndigheten Nordland Vannregionmyndigheten Trøndelag Vannregionmyndigheten Møre og Romsdal Vannregionmyndigheten Sogn og Fjordane Vannregionmyndigheten Hordaland Vannregionmyndigheten Rogaland Vannregionmyndigheten Agder Vannregionmyndigheten Vest-Viken Vannregionmyndigheten Glomma Side 9