Markedssyn: oktober 2012
Markedssyn Allegro Finans ASA september 2012
1. Oppsummering 2. Makro: 3. Aksjemarkedet 4. Konklusjon Innhold i presentasjonen forrige periode USA EUROPA ASIA NORGE allokering
Utvikling i aksjemarkedene Endring siste måned Endring hittil i år 15 25 10 20 15 5 10 0 5-5 0-5 -10-15 MSCI World, MSCI EM (valuta/nok) MSCI EMU/FTSE 100 UK (Valuta/NOK) S&P 500/Nasdaq (USD/NOK) Nikkei 225, Shanghai, Hang Seng (Valuta/NOK) OSEBX -10-15 MSCI World, MSCI EM (valuta/nok) MSCI EMU/FTSE 100 UK (Valuta/NOK) S&P 500/Nasdaq (USD/NOK) Nikkei 225, Shanghai, Hang SengOSEBX (Valuta/NOK) september 12 september 12 En usedvanlig flat og kjedelig børs den siste måneden med lav omsetning og realtivt små utslag Noen gode måneder har gjort underverker for avkastningen året sett under ett Oslo børs er av de sterkeste, i alle fall i NOK Med unntak av Asia er alle regioner godt i pluss En generell styrking av den norske kronen har gjort at avkastningen har vært noe svakere internasjonalt for norske investorer
IMF tar ned sine forventninger ytterligere Nedjusteringen baseres på at oppbremsingen har vært mer omfattende enn de så for seg i april, og den var egentlig ventet i markedet Fiscal Consolidation - Svake finansielle system - Økt usikkerhet i seg selv I tillegg påpeker IMF at risikoen er på nedsiden, men at det verste kan være over
Makro 2 USA EUROPA ASIA - NORGE
Konklusjon USA Fristende å si at faren er over for USA denne gangen De siste månedene har de fleste nøkkeltallene kommet inn sterkere enn opprinnelig forventet, og veksten synes å finne feste igjen, dog uten at det gnistrer Boligmarkedet virker stadig sterkere, ISM både for service og industrien stiger og arbeidsmarkedt bedres- Alle de tre viktigste komponentene er på plass Bedringen i boligmarkedet fortsetter Myndighetene har vilje til å gi gass, men evnene er svekket Det offentlige må fortsatt spare, og USA er trolig avhengig av vekst ute for å kunne vokse noe særlig Bernanke er klar til å gjøre mer, om det trengs. Han er urolig for veksten, men ikke så mye at han signaliserte nye tiltak nå Basert på hvor USA er i syklusen, og relativt sunne balanser både hos husholdningene og bedriftene tror vi ikke på en alvorlig sprekk
USA: Svak vekst i 2.kvartal Som ventet var veksten i 2.kvartal ganske svak, og den annualiserte veksten kom inn på 1,5% fra 1.kvartal Det offentlige forbruket falt som det har gjort de foregående 7 kvartalene Den viktigste bidragsyteren til vekst var konsumentenes forbruksvekst, men her var også den største skuffelsen Bedriftsinvesteringen og boliginvesteringene økte omtrent som ventet Det offentlige kommer trolig til å være svakt også framover, men vi ser mulighet for vekst i både boliginvesteringene og det private forbruket 5 4 3 2 1 0-1 -2 Bidrag til BNP-vekst i USA (k/k) Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 09 10 11 12 Offentlig forbruk Privat forbruk Bedriftenes investeringer Boliginvesteringer Netto eksport Lagerendring Totalt Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans
USA: Tilliten har snudd oppover igjen ISM har kommet opp igjen, og ble i september notert til 51,5, hvilket er omtrent på gjennomsnittlig nivå siden 1948 noe som tilsvarer en vekst i industriproduksjonen på 2% i årlig rate I tillegg var det meste som var galt i august bra nå Lagerkomponenten falt som den eneste delkomponenten i hovedindeksen Sysselsetting, nye ordre og produksjon steg alle kraftig 12 8 4 0-4 -8-12 -16 67.5 65.0 ISM vs industriproduksjon 65 Industriproduksjon, endring 6m, årlig rate 60 55 50 45 ISM (2 mnd ledende) 40 35 30 25 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans ISM, dekomponert Aktivitetskomp 62.5 60.0 57.5 55.0 52.5 ISM 50.0 47.5 Flaskehalser 45.0 okt des feb apr jun aug okt des feb apr jun aug okt des feb apr jun aug 09 10 11 12
Indeks Endring, å/å USD (billions) billions USA: industriproduksjon og -ordrene Det er likevel bekymringsfullt at ordrene har vært så svake Nedgangen i ordrene har blitt kamuflert av en sterk utvikling i transport og forsvar, men sist kom smellen også der De lange brillene viser at industriordrene toppet ut rundt årsskifte, og deretter har trendet nedover. Veksten eks transport og forsvar det siste året er på 0 Rekkefølgen er som regel at svakheten/styrken først vises i tillitsindikatorene, så industriordrene og til slutt i produksjonen Etter finanskrisen bunnet årsendringen til ISM i desember 2008, ordrene 4 mnd senere og produksjonen 2 måneder etter det igjen ISM har snudd oppover igjen nå, men det er ingen garanti mot falske starter. En svale gjør ingen sommer Nå har ISM snudd, men ordre og produksjon lar vente på seg. Vi har ingen garanti mot falske starter 190 180 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 102.5 100.0 Industriordre for varige goder i USA okt feb jun okt feb jun okt feb jun okt feb jun okt feb jun 07 08 09 10 11 12 Kilde: Reuters EcoWin,Allegro Finans 97.5 95.0 92.5 90.0 87.5 85.0 82.5 Indeks Totalt Eks transport Industriproduksjon i USA Indeks og endring, m/m Eks transport og forsvar Endring, m/m okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul 07 08 09 10 11 12 Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans 250 240 230 220 210 200 190 180 170 160 150 140 2 1 0-1 -2-3 -4-5
Index Percent Index USA: ISM non manufacturing Veldig sterk ISM for service. Topplinjen steg mye til 55,1, noe som er litt høyere enn gjennomsnittlige nivå Har steget de siste 3 månedene fra 52,1 62.5 60.0 57.5 55.0 52.5 USA, ISM, servicenæringer Detaljene var også solide, og både nye ordre og produksjon steg med over 4 poeng Sammenhengen mot BNP-veksten er god, og det indikeres en BNP-vekst på rundt 5% 50.0 47.5 45.0 42.5 40.0 37.5 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 Husk! Industrien utgjør omtrent 10% av sysselsettingen 65.00 60.00 USA: ISM Non-manufacturing vs BNP BNP qq, annualisert 9.0 7.0 55.00 5.0 50.00 3.0 1.0 45.00 40.00 35.00 30.00 ISM Non-Man 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12-1.0-3.0-5.0-7.0-9.0
Percent Percent Med litt lengre briller er trenden god hos småbedriftene Nivået er imidlertid fortsatt ganske svakt USA: Bedriftstillit Normalisert 2 Tilgangen på kapital bedres imidlertid stadig, dvs. forverringen blir mindre. Et netto tall på -6 viser at det en overvekt på 6% av bedriftene synes tilgangen på kapital blir verre 1 0-1 -2-3 ISM, tjenesteytende NFIB, små bedrifter ISM, industri Det er vanskelig å forholde seg til nivået på denne indeksen Siden indeksen startet i 1986 har den kun vært høyere enn 0 i 1 måned, og da 1% i desember 1998 Gjennomsnittlig verdi er på på -6,1%, med et standardavvik på 3,3%, så dagens måling er marginalt bedre enn gjennomsnittet -4 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 2.5 0.0-2.5-5.0-7.5 USA: Lån til små bedrifter 45.0 Tilgjengelighet av lån, endring siste 3 mnd 42.5 40.0 37.5 35.0-10.0 32.5-12.5-15.0 Fylte lånebehov siste 3 måneder 30.0 27.5-17.5 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 12 25.0
Personer (thousands) Prosent USA: Arbeidsmarkedet sliter fortsatt Det siste halve året har sysselsettingsveksten vært skuffende, men det har tross alt blitt skapt 1.9 millioner nye jobber i det private det siste året Etter den siste revideringen er det nå bare tapt 50 jobber i det offentlige det siste året Noe positivt er det: Jobless claims har etablert seg på et nivå som er lavere enn det har vært de siste 5 årene Siste målingen var på 339, den laveste siden starten av 2008 Ledighetsraten falt dramatisk ved siste måling Ledigheten er likevel ganske høy Oppsigelsene er på sitt laveste nivå siden 90-tallet Antallet midlertidige ansatte er nå på omtrent samme nivå som det var på toppen før finanskrisen 225000 200000 175000 150000 125000 100000 75000 50000 25000 0-25000 -50000 700000 650000 600000 550000 500000 450000 400000 350000 Amerikansk arbeidsmarked Månedlig endring okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep 11 12 Bygg & anlegg [c.o.p val 1 month] Industri [c.o.p val 1 month] Finans [c.o.p val 1 month] Offentlig [c.o.p val 1 month] Øvrig service [c.o.p val 1 month] Arbeidsledighet i USA Arbeidsledighetsrate 11 10 9 8 7 6 300000 250000 200000 Nye arbeidsledige (4-ukers snitt) 150000 65 70 75 80 85 90 95 00 05 10 5 4 3 Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans
Prosent Index Prosent USA: Boligentreprenørene viser veien Boligentreprenørene har historisk vært veldig gode til å predikere utviklingen i BNP også. Varslet allerede tidlig i 2006 at vi kunne vente oss en resesjon 35 25 15 5 Boligmarkedet i USA BNP, å/å 6 5 4 3 2 Bommet litt på styrken i fallet pga kapitaltørken, men var tidlig på ballen Nå varsles det en ganske kraftig vekst, som er for god til å være sann, som nedturen var for stygg til å være sann -5-15 -25-35 -45 Boligentreprenørenes index, å/å, 12 mnd ledende 1 0-1 -2-3 -4 En vekst i BNP på 4% er langt høyere enn forventningene i markedet (IMF ligger på 2,2% og 2,1% i hhv 2012 og 2013) men hva skjer hvis boliginvesteringene normaliserer seg i løpet av 2 år? Det vil alene utgjøre nesten 2,5% av BNP, og i tillegg kommer multiplikatoreffektene som er ganske store ved husbygging (omtrent 2) -55 6.5 6.0 5.5 5.0 4.5 4.0 3.5 3.0-5 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 12 14 Kilde: Allegro Finans Reuters EcoWin Boliginvesteringer som andel av BNP i USA 2.5 2.0 55 60 65 70 75 80 85 90 95 00 05 10 15 Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans
USA: Hvorfor kan vi ikke tro på normalisering? Antall personer pr boenhet 3.7 3.6 3.5 3.4 3.3 3.2 3.1 3.0 2.9 2.8 2.7 2.6 2.5 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 00 05 10 Det er allerede bygget for mange boliger, og lageret av usolgte enheter er kjempestort Demografien er annerledes nå. Befolkningen vokser ikke like mye lengre Megatrenden med at folk stadig bor i mindre husstander snur, slik at behovet for enheter blir mindre Det var riktig, men lagrene har falt mye de siste årene, med dagens byggetakt vil de fortsette å falle Befolkningsveksten i USA har vært omtrent konstant de siste 50 årene Det kan være, men den trenden har vært sammenfallende med at størrelsen på enhetene har gått ned
Index Enheter (millions) Indeks USA: Boligmarkedet United States, Housing Affordability Boligmarkedet i USA 225 7.5 200 175 7.0 6.5 6.0 125 115 150 5.5 105 125 100 5.0 4.5 4.0 Avtalte salg 2 mnd ledende 95 85 75 3.5 3.0 Boligsalg 75 50 2.5 65 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 12 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans Boligene er billigere enn på lenge Hva husstandene har råd til bestemmes i hovedsak av rentenivå, boligpriser og lønninger Siden indeksen var på 100 i 2006 har prisene falt med 19% og husholdsinntekter steget med 4%. Resten har rentene og skatteendring stått for Salget har begynt å ta seg opp Omsetningen er ikke så mye lavere enn den var i 2000, som riktig nok var et nivå som da var veldig høyt Hvis vi skal tilbake til gjennomsnittlig omsetning i forhold til antall husstander, så skal omsetningen stige med ytterligere 1 million
USD (thousand billions) USA: Hva gjenstår for det offentlige 7.5 5.0 Voldsomme stimulanser etter finanskrisen har medført at den offentlige gjelden har skutt i været i USA. Økningen har så langt vært på 35% av BNP (Fra 47% til 82%), og andelen stiger fortsatt Noen bremser er imidlertid satt på, men det går ikke veldig fort De offentlige utgiftene har vært stabile de siste 6 kvartalene, og kun økt med 7% de siste 3 årene De offentlige inntektene stiger mer, men forholdet mellom de to er fortsatt på 1,4 USA: Offentlig underskudd 7.5 5.0 1.1 1.0 0.9 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 USA: Federal gjeld Som andel av BNP 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 00 05 10 4.00 3.75 3.50 USA: Budsjettbalanse 1.7 1.6 1.5 2.5 0.0 2.5 0.0 3.25 3.00 Utgifter / Inntekter Statsbudsjettets utgifter 1.4 1.3-2.5-2.5 2.75 2.50 1.2 1.1-5.0-5.0 2.25 1.0-7.5-7.5-10.0-10.0 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 00 05 10 Kilde: Reuters EcoWin,Allegro Finans 2.00 1.75 0.9 Statsbudsjettets inntekter 0.8 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12
Konklusjon Europa Den europeiske økonomien balanserer åpenbart på en knivsegg, og det veksler mellom håp og fortvilelse Muddle trough framstår fortsatt som det mest sannsynlige scenariet Bremsene er satt på for fult i sør, og også landene i nord merker oppbremsingen Det finnes imidlertid lyspunkt, selv om finansmarkedene ikke velger å fokusere på disse Forventningene til hva Draghi faktisk kan gjøre virker mer avstemt nå. Han lover å hjelpe, men det er fortsatt opp til politikerne å få en løsning på bordet Målingene fra den europeiske økonomien viser at nåsituasjonen er ganske svak, men pilene peker ikke veldig mye nedover Slik vi ser det må to viktige forutsetninger på plass for at den europeiske økonomien skal oppnå den ønskede utviklingen: Statsrentene må holdes ned og tilgangen på kapital må holdes oppe. Er disse to faktorene tilstede så kan jobben begynne. Det er ingen tvil om at Draghi ser det samme, spørsmålet er bare hvor mye det vil koste Utviklingen i marginene til statsgjelden for Italia og Spania er gode indikatorer på markedets kollektive vurdering av situasjonen, og den vurderingen blir mest sannsynlig selvoppfyllende Tilgangen på kapital i Europa forteller oss om bankenes vilje og evne til å låne ut penger, samt om bedrifter og husholdningers vilje og evne til å låne penger. Ingen kapital, ingen vekst
Europa: Offentlig gjeld- I et historisk perspektiv Det er ingen tvil om at gjelden til de industrialiserte økonomien er svært høy, også sett i forhold til historiske nivå Historiske tall viser at i omtrent 15% av observasjonene, er gjelden over 100% av BNP. Nå er snittet over 100% av BNP Av de 22 landene i utvalget, opplevde over halvparten å nå den magiske grensen på 100% minst en gang i løpet av en periode på 120 år (mellom 1875 og 1997) Noen land kom over den grensen flere ganger Det er stor spredning mht hva som skjedde med gjelden etter at 100% grensen ble passert
Europa: Offentlig gjeld- I et historisk perspektiv Periodene hvor gjelden oversteg 100% av BNP isolerer seg typisk til 4 perioder: 1. Siste kvartal av 1800 2. Perioden etter 1.verdenskrig 3. Perioden etter 2.verdenskrig 4. Siste kvartal av 1900 Denne perioden synes visuelt ikke å være noe verre enn de foregående, verken mht antall land med høy gjeld, eller hvor høy gjelden er
Europa: Offentlig gjeld- Hva har virket før Først kan vi se på de matematiske sammenhengene: Gjeld = Gjeld som andel av BNP r = Rentefot på gjelden i = Inflasjon g = vekst Pb = Primærbalanse som andel av BNP Gjelden øker med økende rentefot (Naturlig nok) Inflasjon og vekst vil redusere gjelden Primærbalansen går rett igjennom (Spanias problem)
Europa: Offentlig gjeld- Hva har virket før IMF har sett nærmere på et utvalg av hendelsene hvor gjelden kom over 100% for på den måten å finne et mønster for hva som virker, og hva som ikke virker. Utvalget er UK(1918), US(1946), Belgia(1983), Italia(1992), Canada(1995) og Japan(1997), og omfatter både suksessfulle reduksjoner av gjeld og dramatisk økning av gjelden fra 100% Hovedkonklusjonene er at veksten er svært viktig, og at en ekspansiv pengepolitikk er nødvendig for å oppnå dette. UK er et godt eksempel på det motsatt som til tross for en gjennomsnittlig primærbalanse på 7% opplevde at gjelden steg til nesten 200% på de 15 årene etter 1918 Det er et problem å få til en ekspansiv pengepolitikk så lenge inflasjonen er så lav som nå, herav QE Finanspolitikken bør også være inn rettet med varige strukturelle endringer for å bedre på primærbalansen En tredje erfaring er at ting tar tid, så også når det gjelder gjeldsreduksjon. This is marathon, not a sprint, Olivier Blanchard
Percent Percent Index Percent EMU: Tilliten sklir og sklir Det som så ut som en stabilisering på slutten av året i fjor har vist seg kun å være et trappetrinn på veien ned Indeksene ligger nå omtrent 1,5 standardavvik under sitt gjennomsnitt Bekymringsfullt at vi ikke ser antydninger til at bunnen begynner å bli nådd Den overordnede sentimentsinikatoren i Europa falt i august tilbake til 86,1 40% industri 30% service næringer 20% konsumenter 5% detaljhandel 5% byggenæringen Gjennomsnitt på 100, stdav på ca 10 Begge indikatorene peker mot en mild resesjon i hele euro-området Dette er i samsvar med IMF sitt estimat som forventer et fall på 0,4% i 2012 120 115 110 105 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 1.25 1.00 0.75 0.50 0.25 0.00-0.25-0.50-0.75-1.00-1.25-1.50-1.75-2.00-2.25 Euro Zone BNP vs sentimentsindikatoren BNP, 6 mnd endring, annualisert sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun 07 08 09 10 11 12 Euro Zone BNP vs CEPR EuroCOIN CEPR EuroCOIN idx Sentimentsindikatoren BNP, 6 mnd endring, annualisert sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun 07 08 09 10 11 12 6.5 4.5 2.5 0.5-1.5-3.5-5.5-7.5-9.5 6.5 4.5 2.5 0.5-1.5-3.5-5.5-7.5-9.5
Periode Forventninger Europa: Samling i bunn Det var i en periode noe mismatch mellom de forskjellige tillitsindikatorene, hvor PMI indikerte fallende aktivitet, mens Ifo og ZEW fortsatt bar løfter om vekst i Tyskland Disse forskjellene er nå mindre, og dessverre har det blitt en samling i bunn Pga at utslagene under finanskrisen var såpass stor blir skalaen litt ødelagt Geografisk går det også mot en samling i bunn, i alle fall når det gjelder industrien Næringslivet for øvrig har vist en noe mer blandet utvikling, men nivået var svakere i utgangspunktet 2 1 0-1 -2-3 -4 Gryende vekst Resesjon Tysk industritillit, ZEW vs IFO Normalisert. Siste 2 år heltrukket linje, og siste 4 år stiplet Høykonjunktur Siste måling -2-1 0 1 2 3 Nåsituasjon IFO ZEW Oppbremsing PMI har riktignok vendt oppover de siste 2-3 månedene Gjennomsnittlig vekst i industriproduksjon, # mnd etter observasjon Kolonne1 0 mnd 3 mnd 6 mnd 9 mnd 12 mnd Gryende vekst 1.1 % 2.1 % 2.8 % 3.1 % 2.9 % Høykonjunktur 3.9 % 4.0 % 3.6 % 2.8 % 1.8 % Oppbremsning 2.7 % 1.1 % -1.0 % -2.5 % -3.3 % Resesjon -4.2 % -5.1 % -3.7 % -1.7 % 1.4 %
billions Index Europa: Industriproduksjonen trender nedover For EMU som helhet trender industriproduksjonen nedover. Utviklingen i Tyskland er omtrent flat, mens Italia og Spania faller 120 115 Industriproduksjon, diverse land i Europa indeksert i 2005 og sesongjustert Ordrene er godt på minussiden, mens produksjonen faller noe mindre Det er liten etterspørsel innenlandsk, men det kompenseres av et stadig økende handelsoverskudd Selv om Tyskland (som ikke trenger det) øker sitt overskudd, har bedringen vært større i landene som virkelig trenger det PIIGS var i pluss i juli for første gang siden 1998 EMU har samlet det største overskuddet siden pengeunionen ble opprettet for drøyt 10 år siden Det har historisk vært et problem å få overskuddet kanalisert over til det offentlige, men når kaken øker vil pengene etter hvert komme fellesskapet til gode 110 105 100 95 90 85 80 75 20 15 10 Frankrike Italia Tyskland Spania jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr 07 08 09 10 11 12 EMU: Handelsoverskudd Endring å/å Tyskland EMU 5 EMU 0-5 -10-15 PIIGS 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 Source: Reuters EcoWin
Index Europa: Sammenhengen er egentlig ganske enkel Produksjonen gjøre der den er billigst, enten ved at produksjonsmidlene for eksisterende bedrifter flyttes, eller ved at høykostprodusenter taper markedsandeler Sammenhengen mellom industriproduksjon og unit labour cost er veldig bra. Med felles valuta er det lite annet som skiller 160 150 140 130 120 110 100 EMU: Unit Labour Cost, 2000 =100 Irland Italia EMU Tyskland Spania Utviklingen i Unit Labour Cost i EMU totalt sett har omtrent vært på linje med USA, men USA omstilte seg raskere i forbindelse med finanskrisen Den krisen som Europa nå går igjennom vil garantert bedre konkurransekraften på sikt. Er ikke mulig med en devaluering for landene som trenger det i EMU, men det skjer interne devalueringer 90 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12
billions Percent EMU: Er alt håp ute for Spania? Spania har et problem med for store underskudd. Gjelden er i utgangspunktet håndterbar, men det hjelper ikke så lenge det årlige underskuddet er på 5-6% av BNP Selv om det åpenbart vil ta tid er det noe som Spania jobber med, og mye av jobben er gjort selv om det hele drukner i en situasjon hvor arbeidsledigheten skyter i været og BNP bremser voldsomt Hvis vi ser på hele økonomien som en helhet (slår sammen offentlige og private), er det en forutsetning at det produseres mer enn det forbrukes for å gå med overskudd, et annet mål på dette er handelsbalansen 5 0-5 -10-15 -20-25 -30-35 2 1 0-1 -2-3 -4 DG ECFIN, Forecast, General government deficit/surplus, % of GDP Irland Portugal Italia Hellas Spania 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 Spania: Nettoeksport Nettoeksport, eks energi Nettoeksport (eks energi) har vokst jevnt og trutt de siste 4-5 årene, og var i vår på pluss for første gang siden 1987 Ting går overraskende fort i Spania Eksporten har økt med nesten 20 i forhold til nivået før finanskrisen og med 50% siden bunnen -5-6 Nettoeksport -7-8 -9-10 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 12 Source: Reuters EcoWin
Index Europa: men innenlandsk forbruk er svakt Europa er på sparebluss, og det innenlandske forbruket vokser ekstremt lite Det offentlige sparer Konsumentene er skeptiske til framtiden Bedriftene er rammet av manglende framtidstro og kapitaltørke Slik det nå ser ut er regionen svært avhengig av vekst ute 105 100 95 90 85 EMU, Detaljhandel, reelle verdier +1,3% 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans 3 2 1 0-1 -2-3 -4-5 Bidrag til BNP-vekst i EMU (å/å) konstante priser Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 09 10 11 12 Offentlig Privat forbruk Private investeringer Handelsbalanse Lagerendring Total BNP Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans
Personer (thousands) Prosent Europa: Ledigheten stiger videre men litt saktere Spansk og gresk ledighet stiger videre, men spansk litt saktere. Ledigheten opp også mange andre land, som Italia og Frankrike. Men tysk ledighet lavest på 20 år. Ledigheten har steget raskt, mest trukket opp av landene i sør. Innstrammingene i finanspolitikken biter og privat sektor kompenserer ikke med økt etterspørsel. Tyskland holder ledigheten på 5,5% som er det laveste nivået på 20 år Godt ledigheten ikke stiger like raskt, men vi har ikke sett toppen ennå. Med fall i BNP vil sysselsettingen bli kuttet og ledigheten vil stige videre. 12 11 10 9 8 7 6 5 Europa, Ledighetsrate jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul 08 09 10 11 12 Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans 500 400 300 200 100 0 Hartz-reformen Frankrike Tyskland EMU Spania Tysk arbeidsledighet Endring siste 3 måneder Italia UK 27.5 25.0 22.5 20.0 17.5 15.0 12.5 10.0 7.5-100 -200-300 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans
Percent Europa: Viktig indikator I Fokus har snudd bort fra de små grisene som allerede har fått støtte fra EMU/IMF og mot Italia og Spania gjennom sommeren Irland har faktisk lavere rente både Italia og Spania hvis vi ser på et snitt over kurven, og Portugal nærmer seg Gapet har i hovedsak tette seg ved at rentene i Portugal og Irland har falt 22.5 20.0 17.5 15.0 12.5 10.0 7.5 EMU: Gjennomsnittlig statsrente Enkelt snitt av yield for 2, 3, 5 og 10 år Spania Irland Portugal Markedet synes nå å ha avstemt forventningen til hva ECB kan gjøre Det forventes at ECB vil være der, selv om det ikke er klart hvordan tiltakene vil komme Nedgangen i den korte enden har vært veldig stor for både Italia og Spania, og 2-års renten har halvert seg siden slutten av juli 5.0 2.5 0.0 okt 7.0 6.5 6.0 des 09 feb apr jun aug okt des 10 Italia feb apr jun aug okt des feb apr jun aug okt 11 12 Government Benchmarks, Bid, 2 Year, Yield, Close, EUR Neste steg nå er at Spania vil søke om støtte fra ECB/IMF 5.5 5.0 4.5 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 april mai juni juli august september oktober 12 Italy Spain
billions Europa: Viktig indikator II Utlånsmengden ses best gjennom veksten i pengemengden, M1, M2, M3. Størrelsene vil avhenge av faktorer som blant annet: Låneetterspørsel blant kundene Bankenes vurdering av kredittrisiko Bankenes fundingsituasjonen Veksten i M3 er ganske høy, oppgangen har vært på omtrent 3,5%. Med en BNP-vekst på nær null, så er det altså mer penge pr BNPenhet nå enn det var for ett år siden EMU (M3) Sesongjustert, beløp M3 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep 11 12 9750 9700 9650 9600 9550 9500 9450 9400 9350 9300 Fortsatt strammere utlånsmarked, men andelen finansinstitusjoner som strammer til er avtakende Normalen er innstramning, og dagens situasjon er bedre enn normalt. Historikken er riktignok svært kort og påvirket av noen ekstreme topper 70 60 50 40 30 20 10 0 EMU, långivere som strammer til betingelsene ved utlån Fordelt på låntagere Husholdninger Store bedrifter -10 Små bedrifter -20 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12
Konklusjon Asia Veksten i Kina har falt en god del, men det er grunn til å tro på myndighetene når de sier at målet er 7,5% BNP-vekst Det er vesentlig svakere enn de siste 10 årene, men omtrent på linje med det forventningen har kommet ned på, og der veksten har vært det siste kvartalet De korte indikatorene fra Kina viser oppbremsning, og det synes som om bremsene har blitt satt ganske kraftig på de siste månedene Importen av viktige innsatsfaktorer faller Produksjon av elektrisitet og jernbanefrakt faller begge mye Myndigheten har et rikholdig arsenal av midler som kan benyttes for å stimulere veksten om den blir for lav Renten ble kuttet med 0,56, til 6,0% for 1 års utlån fra bankene i sommer Bankenes reservekrav har blitt satt ned i flere omganger fra med 1,5 prosentpoeng fra 21,5% til 20,0% det siste året
Percent Percent Index Asia: Eksport fra asiatiske land Grafen indikerer at vi hadde en oppbremsing i 2011, og at veksttakten falt ytterligere i 2012 Siste observasjon består av Sør Korea, Vietnam, Taiwan og india (Ikke Kina som utgjør 45%) 140 70 Asia, eksport fra diverse asiatiske land Fremvoksende økonomier i Asia ga et betydelig bidrag til global BNP-vekst i 2011 Foruten Kina vil de andre landene stimuleres av fortsatt ekspansiv penge- og kredittpolitikk så lenge myndighetene forsøker fortvilt å holde valutakursene stabile 35 18 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 Disse observasjonene svinger en del, men det er vanskelig å komme utenom at eksporten bremser opp. Nivåmessig er vi omtrent på linje med samme tid i fjor Basert på denne observasjonen kan altså fallet i industriproduksjonen bli verre 50 40 30 20 10 0-10 OECD industriproduksjon, å/å Eksport fra asiatiske land, å/å 12 10 8 6 4 2 0-2 -4-6 -20-8 -10-30 -12-40 -14-16 -50-18 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12
Japan: Etter gjenoppbyggingen var det ikke mye vekst De vekstimpulsene som oppbyggingen etter trippelkatastrofen i 2011 ga er nå i ferd med å svinne ut av kvartalstallene, og landet sitter igjen uten vekstimpulser og med en statsgjeld som har økt far 195 til 212% av BNP 30 20 10 0-10 -20-30 Store bedrifter, industri Totalt Japan: TANKAN Små bedrifter, eks industri Store bedrifter, eks industri Tillitsindikatorene har stadig blitt nedjustert, og bedriftene selv har bommet på sine estimater Fasiten blir trolig et fall i BNP i 3.kvartal -40-50 -60 Små bedrifter, industri 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans
Index JPY (billions) Japan: Industrien vakler I alle de tre månedene, juni, juli og august, har bedriftene vært for optimistiske. Samlet bom mellom oppnådd vekst og estimat 2 måneder før er forskjellen mellom 4,2% og - 1,8% Industriproduksjonen er lavere nå enn for 3 år siden, og ordrene trender klart nedover 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 -4-5 Japan: Industriproduksjon Endring m/m vs estimater nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt 11 12 Industriproduksjon [c.o.p 1 month] Estimat 1 måned før perioden Estimat 2 måneder før perioden 110 105 100 95 Japan, Industriproduksjon Indeks, å/å, 3 months MA Industriproduksjon 600 550 500 450 90 85 80 75 70 Industriordre 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 400 350 300 250 200
Prosent Prosent Kina: Myndighetene gir gass Kinesiske myndigheter har begynt å lette på bremsen, og i løpet av relativt kort tid har de gjennomført 3 pengepolitiske lettelser 22.5 20.0 Kina: Reservekrav vs utlånsrente Reservekrav, store banker Samlet effekt av disse er beregnet til rundt 1300 milliarder yuan 17.5 15.0 Selv om reservekravet har blitt redusert med 1 prosentpoeng i løpet av denne perioden, er det fortsatt et stykke å gå før kravet er tilbake dit vi startet. 1 prosentpoeng frigjør omtrent 800 milliarder yuan 12.5 10.0 7.5 Utlånsrente Reservekrav, små banker Veksten i pengemengden har de siste månedene, i nominelle termer, nesten vært tilbake til nivået vi hadde etter finanskrise 35 5.0 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans Kina: Pengemengde og Kredittvekst 9 Det hjelper myndighetene at inflasjonen har begynt å falle litt. Målet for inflasjonen i 2012, dvs. vi er godt innenfor med dagens nivå 30 25 20 Pengemengde (M2) 8 7 6 5 4 3 15 2 1 10 0 5 Kredittvekst KPI -1-2 0 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12-3 Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans
Prosent Ton (metric) (millions) Ton(metric)-kilometre (billions) Percent Percent Kina: for at veksten ikke skal falle mer Sammenhengen mellom BNP-veksten og produksjonen av elektrisitet er høy, likeså viser jernbanefrakt og antall containere fra større havner 15 14 13 12 11 China, Chg Y/Y 35 30 25 20 15 Alle disse indikatorene er normalt pålitelige og ledende for industriproduksjonen i Kina, og det underbygger dermed at industriproduksjonen er under press 10 9 8 7 6 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 Production, By Commodity, Electricity Production Approach, Gross Domestic Product, Total, growth rate, Constant Prices 10 5 0-5 -10 35 Kina, endringer å/å 6 m glattet 600 China 260 250 30 240 25 Investeringer, totalt 500 230 220 20 210 15 400 200 10 Industriproduksjon 190 180 5 okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul 07 08 09 10 11 12 Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans 300 sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun 07 08 09 10 11 12 Freight Transport Turnover, Railway, volume Cargo handled at major seaports 170
Konklusjon Norge Industrien bremser også her hjemme nå Økonomien bremset mindre enn andre, men opplever også lavere innhenting nå. Videre vekst avhenger av global vekst Penge- og finanspolitiske stimuli har sammen med lav prisvekst og kraftig reduserte lånekostnader gitt husholdningene økt kjøpekraft, samtidig som den sterke veksten i offentlige utgifter er med på å holde arbeidsledigheten svært lav Konsumentene er tilbake på den gamle veksttaktene Konsumenttilliten er tilbake, og boligprisene skyter i været Kredittindikatoren viser at låneopptaket fortsatt er sterkt hos husholdningene For tiden virker Norge å være skjermet fra uroen ute i verden, men det spørs om det kan vare. Våre viktigste handelspartnere gjennomgår voldsomme innstramninger, noe som medfører at vi enten må gjøre det samme eller akseptere at norsk konkurransekraft svekkes ytterligere
Net balance Percent Percent Percent Net balance Norge: Forferdelig PMI Svigningene i PMI gjør det vanskelig å stole på den. Indeksen har gått fra 47 til 60 og ned igjen på 6 måneder Et slikt utslag er forskjellen på å predikere et fall i industriproduksjonen på 0,5% eller en vekst på 2,0% på 6 mnd basis. Nå ligger vi dessverre i nedre del av dette båndet 21.0 16.0 11.0 6.0 1.0-4.0-9.0 Industritillit Norway, Business Surveys, SA PMI 65 60 55 50 45 Nivået er elendig og langt under faktisk produksjon og andre indikatorer 65.0 62.5 60.0 57.5 55.0 52.5 50.0 47.5 45.0 42.5 40.0 SSB sin indeks har kun kvartalsvis rapportering, så her må vi avvente noen uker, men den er generelt langt mindre volatil, og befinner seg nå i øvre del av båndet som PMI svinger i Norge, PMI, Manufacturing Sector okt des feb apr jun aug okt des feb apr jun aug okt des feb apr jun aug 09 10 11 12 Employment New orders, total Output -14.0-19.0-24.0 12.5 10.0 7.5 5.0 2.5 0.0-2.5-5.0-7.5-10.0-12.5 40 35 04 05 06 07 08 09 10 11 12 Norway, industritillit vs industriproduksjon å/å 25 20 industritillit 15 10 5-10 -15 Industriproduksjon, å/å -20-25 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 0-5
Index Index Norge: Også vi er avhengig av utlandet Veksten i ordrene er fortsatt til stede, men den er isolert til enkelte sektorer Oljen redder bildet 250 225 200 175 150 Norway, New Orders, Index, 2005=100 125 100 75 50 25 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 Q3 Q1 05 06 07 08 09 10 11 12 Building and construction Export market Ships, boats and oil platforms 180 Norway, Production, SA, Index, 2005=100 170 160 150 140 130 120 110 100 90 05 06 07 08 09 10 11 12 Building of ships and boats, Ships, boats and oil platforms Construction, total Buildings, total Manufacturing, Manufacturing
Index Percent Norge: Men bra aktivitet ennå Industriproduksjonen steg 0,8% i juni og trenden er omtrent flat. Årsveksten er på beskjedne 4,3%. En høy og stabil oljepris har utløst et skred av nye feltutbygginger, som igjen gir rekordhøye investeringer Estimatet for 2012 ligger nå på rekordhøye NOK 185 milliarder (ca 30% av fastlands BNP), over NOK 40 milliarder høyere enn i 2011. 2013 ligger 20 milliarder over det igjen Norge er i en fantastisk situasjon, og trenger på kort sikt ikke å bry seg om uroen ute i verden Det er med andre ord ikke bare bruken av oljepenger som virker ekspansivt på økonomien i Norge Til sammenligning bikket statsbudsjettet 1000 milliarder for 2013, dvs investeringene tilsvarer 20% av statsbudsjettet 119 118 117 116 115 114 113 112 111 110 109 108 Norge: Industriproduksjon Endring y/y og indeks sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul 09 10 11 12 15.0 12.5 10.0 7.5 5.0 2.5 0.0-2.5-5.0-7.5-10.0-12.5 Kilde: Statistisk Sentralbyrå
Norge: inntil det stopper brått Oljen vil redde deler av den norske økonomien, men konkurransekraften til norske bedrifter svekkes Valutakursen er rekordhøy 115.0 112.5 110.0 107.5 105.0 10 9 8 7 6 Norske lønninger er høye, og økningen er høyere enn de fleste andre land 102.5 100.0 5 4 Produktivitetsøkningen er lav 97.5 3 95.0 2 Summen er at norsk konkurranseutsatt industri åpenbart svekker sine evner år for år 92.5 90.0 Konkurransekursindeks 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 1 0 Selv land vi liker å harselere med har en høyere produktivitetsøkning enn oss, og hvis vi tar hensyn til lønnsøkningen i tillegg, ser det virkelig ille ut Europa er vår viktigste handelspartner, men siden 2000 har unit labour cost økt med 30% mer en snittet i EMU, og kronen har styrket seg med rundt 15% Det er ikke rart at norsk konkurranseutsatt industri sliter, men valutakursen er bare en liten deler av årsaken 160 150 140 130 120 110 100 90 Europa: Unit Labor Cost Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 ECB, Euro Zone, Labour Productivity, Unit labour costs, total, SA, Index, 2005=100 [rebase 01.2000 = 100.0] Italy, Labour Productivity, Unit labour costs, total, SA, Index, 2005=100 [rebase 01.01.2000 = 100.0] Spain, Labour Productivity, Unit labour costs, total, Cal Adj, SA, Index, 2005=100 [rebase 01.01.2000 = 100.0] Germany, Labour Productivity, Unit labour costs, total, SA, Index, 2005=100 [rebase 01.01.2000 = 100.0] Ireland, Labour Productivity, Unit labour costs, total, Index, 2005=100 [rebase 01.2000 = 100.0] ew:nor10005/ew:nor09844 [rebase 01.2000 = 100.0]
Percent Personer (thousands) thousands Norge: Bedring i arbeidsmarkedet Sysselsettingen i Norge fortsetter å stige, og ledigheten er svært lav 2700 2650 Sysselsetting og ledige jobber 33 30 Sysselsettingsveksten var høy også i mai, og det siste året har sysselsettingen vokst med 66. Den verste perioden under finanskrisen ga et fall på omtrent det halve 2600 2550 2500 2450 Ledige stillinger Sysselsetting 28 25 23 20 2400 18 Siden mars 2009 har ledighetsraten vært ganske stabil og fluktuert mellom 2,5% og 3,0%. Det medfører at lønnsveksten fortsatt vil være relativt høy i Norge, som i tillegg til sterk krone rammer norske eksportbedrifter Året vil trolig ende på en gjennomsnittlig lønnsvekst i overkant av 4,0% i Norge, noe som er vesentlig høyere enn inflasjonen som trolig blir under 2,0 Kjøpekraften øker med andre ord også godt i 2012 2350 2300 2250 2200 7 6 5 15 13 10 8 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans Norge: Ledighetsrater SSB (AKU) 4 3 2 NAV (Aetat) 1 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 12
Number of Index Norge: Konsumentene holder forbruket oppe Detaljomsetningen har roet seg litt i sommer, og årsveksten er nå nede i 4% i realtermer Forbruksveksten er i gang samtidig som boligprisene stiger raskt Et sterkt arbeidsmarked, kombinert med sterk boligmarked og lave renter gjør at pengene sitter løst Bilsalget følger en pen trendvekst Salgstakten i år er over gjennomsnittet. En raskere befolkningsvekst taler også for et noe høyere bilsalg enn før Det er imidlertid lenge til nivåene fra jappetiden blir matchet 126 125 124 123 122 121 120 119 118 117 116 115 18000 17000 16000 15000 Norge: Detaljhandel Sesongjusterte tall og 3 måneders glidende gjennomsnitt okt des feb apr jun aug okt des feb apr jun aug okt des feb apr jun aug 09 10 11 12 Norge, nybilomsetning 14000 13000 12000 11000 10000 9000 8000 7000 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12
NOK Percent Norge: Boligmarkedet har en veksttakt på nesten 10% 31000 30000 29000 28000 27000 26000 25000 24000 23000 Norge: Boligpriser Kvadratmeterpris og endring m/m 2 1 0-1 -2-3 22000-4 sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun 07 08 09 10 11 12 Boligprisene har nesten 8% årsvekst her er det ingen tegn til at usikre tider har dempet kjøpelysten En verdistigning på 8% i året på en bolig med verdi på NOK 3 mill tilsvarer NOK 240.000, så det er kanskje ikke så rart at vi føler oss rike Statistikken viser at mesteparten tas ut i forbruk
NOK Norge: Boligmarkedet suser avgårde Boligprisene i Norge har steget som en rett strek de siste 20 årene, med en stigningstakt på 10,2% i året (Stavanger på 12%) 80000 40000 Kvadratmetertpriser, NOK Oslo Det er mye mer enn det meste det er naturlig å sammenligne med, med unntak av gjelden som er en følge av de høye boligprisene 20000 10000 Trondheim Stavanger Bergen 5000 Dette gir opphav til flere interessant spørsmål Hvorfor har boligprisene steget så mye? Vil de fall igjen, og i såfall når og hvor mye? Hva vil de eventuelle konsekvensene av et slikt prisfall være? 2500 325 300 275 250 225 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 Vekst i kreditt, boligpriser, industrilønninger og inflasjon 2000=100 K2-husholdningene Kilde: Allegro Finans Reuters EcoWin Boligpriser 200 175 150 125 Industrilønninger Inflasjon 100 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans
Person (millions) Percent Norge: Boligpriser. Hvorfor den voldsomme prisstigningen Den enkle forklaringen er selvsagt tilbud og etterspørsel. Det er ikke nok billige boliger i forhold til etterspørselen byggebransjens yndligsforklaring er at det ikke blir regulert nok tomter til boligformål i byene Viktige årsaker er lav rente, høy reallønnsvekst og høy befolkningsvekst Problemet er at renten skal opp igjen, og da vil gjelden plutselig være verre å betjene Andre årsaker er softe sammenhenger som at boligmarkedet har steget i 20 år, noe som har gitt forventninger om at det skal fortsette å stige Slike argumenter er ofte brukt som selve definisjonen på en boble 3.9 3.8 3.7 3.6 3.5 3.4 Norway, Population aged 15-74 years 10 9 8 7 6 5 3.3 3.2 3.1 3.0 2.9 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 12 4 3 2 1 0
Norge: Boligpriser. Vil det falle? Ja, det er åpenbart at boligprisene skal falle igjen Det er en kjensgjerning at boligprisene i Norge nå har steget mer enn noen gang de siste 100 år Historien viser at boligprisene i realtermer har vært stort sett stabile, for så å eksplodere de siste 20 årene Den samme boligboblen opplevde også USA, og de fleste andre vestlige land, og vi vet alle hvordan det har gått I hht en beregning gjort av First Securities, så har boligverdien i forhold til inntekten steget med 125% siden 1993. Boligverdiene i forhold til inntekten er nå 25% høyere enn den var på toppen i jappetiden på slutten av 1980-tallet Kilde: First Sec
Norge: Dette kan ikke fortsette? Uansett hva som skjer, så kan ikke den voldsomme veksten i boligprisene fortsette Slingringsmonnet til sentralbanken er allerede dramatisk innskrenket. Vi husker hva som skjedde i 2007, sist den norske renten var på normaliserte nivå- Gjeldsoffer ble igjen et begrep i dagligtalen 325 300 275 250 225 200 175 150 125 Vekst i kreditt, boligpriser, industrilønninger og inflasjon 2000=100 K2-husholdningene Inflasjon Boligpriser Industrilønninger 100 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans
Norge: Gjelden blir skjevere og sikkerheten mindre Problemet er ikke at gjennomsnittsgjelden har økt mye, men at de med høy gjeld har økt gjelden mye, og at de har blitt flere Det er heller ikke slik at de som kjøper bolig i dag lett betjener renter og avdrag, selv med dagens svært lave rentenivå Høsten 2011 ble omtrent 1 av 4 boliglån gitt med avdragsfrihet Beregninger utført av SSB og Finanstilsynet viser at 179 husstander vil ha over 30% rentebelastning (av disp inntekt) ved en rente på 6,7% (var 4,4 i 2011) i 2013
Norge: Når det først faller, så faller det mye En historisk oversikt viser at boligmarkedet i snitt faller hvert 30. og da med et gjennomsnitt på 25% men det kommer selvsagt ikke til å skje nå
Norge: Bufferen er vel stor? Bruttogjelden har holdt seg omtrent konstant i forhold til boligformuen de siste 40 årene, og netto finansformue har også vært omtrent stabil Burde ikke den enorme verdiøkningen gitt et litt annet bilde? Boligformuen er den desidert viktigste formuesarten til norske husholdninger, og den utgjør 60% av formuen Problemet er at denne vridningen har økt risikoen Gjelden er like stor i forhold til boligverdien, men lønnen er omtrent halvert (både i forhold til bolig og gjeld) siden 1980. Konsekvensen av en boligprisfall vil altså være langt større nå enn for noen tiår siden Scenario: Boligprisene faller med 30% Bruttogjelden vil øke fra 100% til ca 160% av boligverdien Bruttoformuen vil falle med 1350 milliarder (18%) Og husk. Dette er gjennomsnittstall
Allokering 4 Konklusjon
Allokering i november 2012 Med utgangspunkt i referanseportefølje (venstre)