Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene 2012 Prosjektleder Bård Pedersen
Overordnede problemstillinger 1. Hvordan kan vi best mulig forvalte eksisterende konstruksjoner? Overvåkning, rehabilitering etc 2. Hvilke lærdommer kan vi trekke av eksisterende konstruksjoner? De er vårt beste laboratorium for kalibrering av regelverk! Ta med oss gode løsninger videre, luke bort de dårlige løsningene
Noen fakta om bruene Vi har nærmere 17 000 trafikkerte bruer i vegsystemet (inkluderer 368 ferjeleier) Total lenge er ca 430 km Gjennomsnittlig lenge er 25 m Færre enn 800 bruer har en lengde over 100 m Brumassen representerer store samfunnsverdier, stipulert til 74 milliarder NOK i 2004.
Ullasund bru, 1970
Helgelandsbrua, 1991 Hva vet vi om tilstanden for nyere bruer? Er betongtyper og konstruksjonsløsninger tilpasset aktuelle klimalaster? Raftsundbrua, 1998
Alkalireaksjoner i betong - Fetsund bru
Stålkonstruksjoner - korrosjonsbeskyttelse Har vi gode nok systemer og rutiner for inspeksjon og vedlikehold?
Igangsatte aktiviteter TB 1: Tilstandsutvikling nyere betongbruer TB 2: Alkalireaksjoner i betong TB 3: Overflatebehandling av betong TB 4: Overflatebehandling av stål TB 5: Riss og korrosjon
TB1: Tilstandsutvikling nyere betongbruer Innføring av «SV-40» som kom i revidert HB026 i 1989 var ett viktig tiltak for å øke motstanden mot kloridinntrengning I tillegg kom endringer i HB185 med krav til økt overdekning for utsatte konstruksjonsdeler. Hovedmålet med aktiviteten er å verifisere hvilken effekt disse tiltakene har hatt Det vil bli gjennomført undersøkelser av et lite utvalg av 10-15 år gamle kloridutsatte betongbruer. Aktivitetsleder: Claus K. Larsen
Prøveopplegg Bakkasundbrua (Austevoll, Hordaland) Totalt 32 Kjerner på 12 lokaliteter Måling av: - Kloridprofil - DS (profil), porøsitet - Resistivitet - Bulkdiffusjon - 1-årig felteksponering av «snudde kjerner»
TB2: Alkalireaksjoner i betong Stort antall bruer i det norske vegnettet med skadeutvikling som følge av AR Alkalireaksjoner utvikles langsomt i Norge. Skadetypen har vært ansett som mindre alvorlig og fått relativt liten oppmerksomhet i SV Mål med aktiviteten: Etablere systemer for kartlegging og oppfølging av skader Vurdere mulige tiltak som kan bremse reaksjonshastighet Belyse konstruktive effekter samt mulige forsterkningstiltak Aktivitetsleder: Eva Rodum
TB3: Overflatebehandling av betong SV har i de siste 15-20 årene etablert flere feltstasjoner for oppfølging av effekten av ulike typer overflatebehandling. Formålet med feltforsøkene har vært todelt: Undersøke kloridbremsende effekt av ulike typer overflatebehandling Identifisere kritiske parametere mhp produktenes tekniske levetid og langtidseffekt. Målsetning: I første omgang utarbeide oppsummeringsrapport for alle feltforsøk (1993-2009) med kloridbremsende overflatebehandling. Aktivitetsleder: Eva Rodum
TB4: Overflatebehandling av stål Stort antall bruer med hovedbæresystem av stål (ca 25 %). I tillegg mange sekundære bruelementer av stål. Korrosjonsbeskyttelse av nyere stålbruer etter ca 1967 utføres som såkalt Duplex-system, dvs. metallisering + malingssystem, mens eldre bruer har grunnmaling av blymønje. Målsetning: Etablere en oversikt over problemstillinger og omfang av problemer knyttet til overflatebehandling av stål (begrenses til bruer med Duplex-system) Legge grunnlag for forbedrede inspeksjons- og vedlikeholdsrutiner Aktiviteten ledes av Anne Margit Fjeldstad
TB5: Riss og korrosjon Det er knyttet noe usikkerhet til hvilken negativ effekt riss har på korrosjon av armering, og dermed i hvilken grad riss bidrar til redusert levetid. Aktiviteten skal i første omgang samle nåværende kunnskap om temaet i en state-of-the-art rapport (STAR). Samarbeid med ETH i Sveits Aktiviteten ledes av Claus K. Larsen
Aktiviteter «på vent» Trebruer Fuger Katodisk beskyttelse
Takk for oppmerksomheten!