Hovedkontor. Rescon Mapei AS Vallsetvegen Sagstua, Norway. Tel.: Fax: post@resconmapei.no

Transkript

1 Hovedkontor Produksjon: Gandalf Kommunikasjon AS, Trykk: Grafisk Senter Grøset Rescon Mapei AS Vallsetvegen Sagstua, Norway Tel.: Fax: post@resconmapei.no Rescon Mapei AS kvalitets- og miljøstyringssystem er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9001, 1994 samt godkjent etter EMAS i 1996.

2 Betongrehabilitering Rescon Mapei AS

3 Rescon Mapei AS Betongrehabilitering 3 Nedbrytningsmekanismer 4 Tilstandskontroll 5 Forbehandling 5 Reparasjonsmetoder 6 Overflatebehandling 8 Produkter for sårutbedring 8 Produkter for overflatebehandling 8 Reparasjonsguide 10 Malingsguide 10 Rescon Mapei AS er en del av Mapei-gruppen som ble grunnlagt allerede i Rescon Mapei AS har hatt sin virksomhet i Norge og de nordiske land siden Bedriften arbeider innenfor følgende produktgrupper: Produkter for sparkling og behandling av gulv i industrien Spesialmørtel for betongrehabilitering Produkter for overflatebehandling av betong Tilsetningsstoffer til betong og mørtel Produkter for vanntetting, injeksjon og beskyttelse Produkter for trinnlydisolasjon og våtrom Produkter for tunnel og anlegg Fugemasser og lim til keramiske fliser og naturstein Lim for alle typer gulv- og veggbelegg Mapei er representert i over 80 land og har 28 fabrikker spredd over hele verden. Mapei-gruppen har nær ansatte, og en omsetning på omlag 5 milliarder kroner. Mapei har 5 forskningssentra, hvorav ett er hos Rescon Mapei i Nord-Odal. 5 % av omsetningen går til FoU, og 12 % av de ansatte arbeider innen forskning og utvikling. Rescon Mapei AS kvalitets- og miljøstyringssystem er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9001, 1994 samt godkjent etter EMAS i

4 Betongrehabilitering Betong har tradisjoner tilbake til romertiden og er i dag verdens mest brukte byggemateriale. Over tid blir betong utsatt for ulike nedbrytningsmekanismer, avhengig av hvilke påkjenninger den blir utsatt for. Materialet har derfor behov for vedlikehold og tilsyn. Mange av betongskadene vi ser i dag skyldes manglende erfaring og kunnskap om ulike påkjenninger fra miljøet. En oppfatning av betong som et evigvarende materiale har vært medvirkende til dårlig prosjektering og utførelse. Det finnes i dag en rekke produkter og metoder som kan benyttes i forbindelse med utbedring av betongskader. Disse produktene videreutvikles kontinuerlig. Retningslinjer for produktvalg, prosjektering og metoder for utførelse er nøye beskrevet i faglitteratur som RIF-norm, Norsk Standard, Betongrehabilitering BA-forlaget 1998 etc. 3

5 Nedbrytingsmekanismer Korrosjon Konstruktiv utforming, betongkvalitet, materialsammensetning og arbeidsutførelse er alle viktige faktorer som påvirker betongens bestandighet. I god betong er armeringen beskyttet mot korrosjon. Armeringen passiviseres som følge av betongens høye ph verdi på ca. 13. Det dannes et beskyttende lag på den innstøpte armeringen som igjen hindrer rustangrep. Denne passiviseringen blir ødelagt når ph verdien reduseres til under 9, eller ved inntrenging av klorider. Karbonatisering FRISK BETONG PH 13 Stålets oksidsjikt er helt intakt Kloridinntrengning Korrosjon på grunn av kloridinntrengning er farligere enn ved karbonatisering, fordi korrosjonen foregår lokalt og dermed med større hastighet, og det oppstår groptæring. KARBONATISERT BETONG CO2 CO2 CO2 PH 8,5 PH 13 Betongoverdekkingen sprenges av PH 8,5 PH 13 Karbonatiseringsfront Stålets oksidsjikt blir brutt ned og armeringsjern kan korrodere Volumøkning på armeringsjern pga. korrosjon Frost Vann utvider seg cirka 9% når det fryser til is. Det fører til stor sprengvirkning. Økt porøsitet betyr at betongen blir mer åpen. Dermed kan fuktighet og skadelige gasser og/eller væsker lettere trenge inn i betongen. I tillegg kan det også oppstå skader som følge av alkalireaksjoner, kjemisk/biologisk nedbrytning og forskjellig varianter av mekanisk nedbrytning. 4

6 Tilstandskontroll En tilstandskontroll kartlegger skadeomfanget og skadeårsakene. Ved en tilstandskontroll bør det foretas målinger av armeringsoverdekning, betongkvalitet, karbonatiseringsdybde og kloridinnhold. Armeringsoverdekning Kontroll av armeringsoverdekning gjøres ved hjelp av et covermeter som måler avstanden fra betongoverflaten inn til armeringsjernet. Kloridinnhold Måling av kloridinnhold kan gjøres på flere måter. Den minst nøyaktige metoden er quantab-metode. Kloridtester bør utføres på et laboratorium for å oppnå nøyaktige verdier. Det finnes øvre grenser for hvor mye klorider betong kan inneholde før korrosjon inntrer. I tillegg til disse kontrollmetodene bør det foretas visuell kontroll av betongen. (Riss, sårskader etc.) Betongkvalitet Måling av betongkvaliteten gjøres mest hensiktsmessig ved uttak av borkjerne. Karbonatisering Til måling av karbonatiseringsdybde benyttes fenoftalein-løsning som angir betongens ph-område. Ved påføring av fenoftalein blir karbonatisert betong fargeløs, mens betong med høy ph blir rød. Kontrollen foretas på en frisk bruddflate eller på en utboret kjerne. Forbehandling Skikkelig rengjøring er avgjørende for å oppnå gode resultater ved en betongrehabilitering. Det er viktig å velge en rengjøringsmetode som er skånsom mot underliggende betong, samtidig som betongen avskjermes slik at omkringliggende miljø ikke skades. Ulike metoder gir ulike resultater. Utstyret må være riktig dimensjonert i forhold til arbeidet som skal utføres. Det er viktig at all skadet betong fjernes og at all korrodert armering blir frilagt. Ferdig forbehandlet flate skal gi tilstrekkelig heft for videre bearbeiding. Retningslinjer er gitt i NS 3420 kapittel L8. 5

7 Reparasjonsmetoder Håndapplikasjon Etter at skaden er analysert, skadet betong fjernet og armeringen er renset, skal såret mørtles ut til opprinnelig veggflate. Ved håndapplikasjon er det avgjørende at jernet blir påført en korrosjonsbeskytter, da det er vanskelig å sikre fullstendig omslutning mellom jern og mørtel. Videre påføres en sementbasert heftbro i sårflaten. Ved valg av reparasjonsmørtel er det viktig at denne har egenskaper som står i forhold til underliggende betong. Ved utfylling av skaden med reparasjonsmørtel er det viktig å bygge opp mørtelen i flere sjikt, der sjikttykkelsen ikke overstiger mm. Når skaden er ferdig utfylt og pusset er det viktig å hindre uttørking i reparasjonsmørtelen ved påføring av membranherdner. Støpe/forskaling Dersom skaden er av en slik karakter eller størrelse at det ikke er fornuftig med håndmørtling, bør man vurdere tradisjonell forskaling og støping. Ved tykkere støp (10-20 cm) bør støpemassen vibreres. Når skaden er ferdig utstøpt og pusset er det viktig å behandle støpeflaten med membranherder. Etter at forskalingen er fjernet bør behovet for poresparkling og overflatebehandling vurderes. Tørrsprøyting Tørrsprøyting er en meget rasjonell metode for reparasjon av større sår. Metoden egner seg også utmerket til store konstruksjoner med flere skader der kravene til egenskaper er store, for eksempel innen kai-, dam- og brureparasjoner. Tørrsprøyting er effektiv fordi den ved korrekt utførelse sikrer 6

8 Andre metoder for betongrehabilitering: fullstendig utfylling, god heft, høy fasthet, lavt prelltap og lav støvutvikling. Tørrsprøyting krever ikke påføring av heftbro, men armeringen bør likevel behandles når det går flere dager mellom frigjøring/rengjøring og oppsprøyting. Sprøytede flater kan pusses og filses på lik linje med annen reparasjonsmørtel. Ferdig behandlede flater påføres umiddelbart en membranherdner. Det finnes også andre metoder for rehabilitering av betong, for eksempel elektrokjemiske metoder: Realkalisering Ved realkalisering benyttes påtrykt spenning, og en masse med høyt alkalinivå til å heve betongens phverdi. Armeringen får da tilbake sitt beskyttende oksidsjikt. Kloriduttrekk Kloriduttrekk foregår også ved hjelp av påtrykt spenning. Her er hensikten å trekke klorider ut av betongen. Katodisk beskyttelse Det settes påtrykt spenning fra likeretter. Ved å montere en "offeranode" vil det dannes et anode/katodesystem hvor den monterte anoden korroderer. 7

9 PRODUKTER FOR SÅRUTBEDRING Produkt Type Overflatebehandling Erfaring tilsier at betong ikke er evigvarende. Gjennom årenes løp finnes det mange eksempler på hvor raskt betong forringes når den ikke vedlikeholdes på en ordentlig måte. Det finnes imidlertid en rekke mer eller mindre gode metoder for å sikre at betongen oppnår forventet levetid. Metodene går i hovedsak ut på å gi betongen beskyttelse mot påkjenningene den daglig utsettes for. Slike påkjenninger omfatter inntrengning av vann, CO 2, klorider og lignende miljøbelastninger. Ved valg av produkter for å beskytte betong må det legges vekt på egenskaper som, i tillegg til å hindre inntrengning av aggressiver og lignende, gir betongen anledning til å puste. Vi har i disse tabellene forsøkt å gi en indikasjon på hvilke egenskaper de forskjellige produktene har. Redisit Heftbro Mapefer 2-komp. korrosjonsbeskytter Redirep 45 RSF Fiberarmert rep.mørtel Mapegrout T 40 Rep.mørtel Mapegrout BM 2-komp. fiberarm. rep.mørtel C-35 Støpemørtel DS Tørrsprøytemørtel DS-RSF Svinnkompensert tørrsprøytemørtel Redisparkel Monofinish PRODUKTER FOR OVERFLATEBEHANDLING Produkt Redisan Protect Coating Cem-Elastic Elastocolor Elastic Protect Lasur Cur-Imp Cl-Brems Silimp 100 Finsparkel Finsparkel Type Akrylbasert maling Metakrylatbasert maling Sement/akryl coating Akrylbasert maling Akrylbasert maling Silan/metakrylat maling Metakrylatbasert impregnering Silanbasert impregnering Silanbasert impregnering 8

10 Trykkfasthet Bøyestrekk- E-modul Egenvekt Brukstid D max (MPa) fasthet (MPa) (MPa) (kg/dm 3 ) (min) (mm) 30,0 5, ,1 2, ,1 40,0 8, , ,0 40,0 7, , ,5 50,0 11, , ,5 35,0 4, ,8 65,0 13, ,29 4,0 60,0 10, ,31 4,0 37,0 4, , ,5 20, , ,4 Tørr- For- Egen- CO 2 Vanndamp Klorid- Smussstoff bruk vekt motstand diffusjon bremsende avvisende (%) (kg/m 2 ) (kg/dm 3 ) (%) effekt (%) effekt 62 0,4 1,4 95 Åpen Noe 56 0,4 1,2 95 Tett 95 God 80 2,5 1,8 90 Åpen 95 Noe 70 0,6 1,4 Åpen God 62 1,2 1,3 Åpen 90 God 45 0,25 1,1 Tett 95 God 15 0,2 1,0 80 Tett God 25 0,3 0,95 Åpen 88 Noe 100 0,4 1,0 Åpen 95 Noe 9

11 REPARASJONSGUIDE = velegnet = egnet Skade Korrodert Uarmerte Armerte Flateskader Type Produkt armering småsår småsår <0,5 m 2 Korrosjons- Redisit beskyttelse Mapefer Heftbro Redisit Håndapplisering Redirep 45 RSF Mapegrout T 40 Mapegrout BM Støping C-35 Sprøyting DS DS-RSF Poresparkling Redisparkel Monofinish MALINGSGUIDE = velegnet = egnet Egenskaper Motstand Motstand Motstand mot Produkt mot klorider mot CO 2 svoveldioksyd UV-bestandig Redisan Protect Coating Cem-Elastic Elastocolor Elastic Protect Lasur Cur-Imp CL-Brems Silimp

12 Flateskader Forkant/hjørne- Forkant/hjørne- Øke armerings- Porer, sprang >0,5 m 2 skader, små skader, store overdekning og grater Rissover- Diffusjons- Vannavisende Motstand byggende åpenhet evne mot alkalier Fargeutvalg 11