Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner



Like dokumenter
Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv.

Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner

Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv.

Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv.

Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv.

Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner

Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner

Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner

Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner

Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner

Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner

asbjørn kjønstad, aslak syse og morten kjelland velferdsrett i grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

asbjørn kjønstad, aslak syse og morten kjelland velferdsrett i grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang

Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner

Nytt pensjonsregime fra Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Besl. O. nr. 81. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 81. Jf. Innst. O. nr. 67 ( ) og Ot.prp. nr. 37 ( )

Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning : Folketrygdens inntektsbegrep

ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

Tjenestepensjon og Folketrygd

Disposisjon til forelesninger i trygderett , og Imran Haider

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning : Folketrygdens inntektsbegrep

Disposisjon til forelesninger i trygderett , og LO-advokat ph.d. Imran Haider

Vi snakker om kvinner og pensjon

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Prop. 11 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

Lovvedtak 30. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L ( ), jf. Prop. 130 L ( )

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjonsreformen, hva og hvorfor

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Forskrift om endring i forskrift om alderspensjon i folketrygden

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars Geir Sæther, Danica Pensjon

Hva påvirker valget PENSJON OG VALGMULIGHETER. Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Oktober Torgeir Engebakken og Jon Rodvang

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Agenda. Pensjon og valgmuligheter MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE NOVEMBER Rachel Husebø Chambenoit Statens pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Ny alderspensjon fra folketrygden

Innhold. Innledning... 25

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

31. januar - 7. februar NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte februar Endre Lien, advokatfullmektig

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i

Utdanningsforbundet. Oktober Martin Bakke

Modalen kommune 16. juni 2008

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår

Ny alderspensjon fra folketrygden

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Lov om endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

Pensjon for dummies og smarties

NAV har endret alderspensjonen din fordi du har fått ny pensjonsopptjening

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter

Offentlig tjenestepensjon

Høringsnotat 24. juli 2009

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars Seniorrådgiver Arne Helstrøm

ALDERSPENSJON Beate Fahre

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Forskrift om alderspensjon i folketrygden

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Tjenestepensjon og AFP. Sveinung Remøy NAV Familie- og Pensjon

Lovvedtak 86. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 360 L ( ), jf. Prop. 107 L ( )

Innst. 146 L ( ), jf. Prop. 19 L ( ) lovvedtak I, III, IV, V og VIII. vedtak til lov

Hvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP

Alderspensjon og AFP

Høringssvar forslag til endringer i samordningsloven og forskrifter

Folketrygden Bokmål Uførepensjon. - elektronisk utgave

NY NORSK ALDERSPENSJON EN FREMSTILLING OG VURDERING, SAMT SAMMENLIGNING MED AUSTRALSK ALDERSPENSJON OG TRYGDEAVTALEN MELLOM NORGE OG AUSTRALIA

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

1. Innledning og sammendrag

FOR nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4

Ny tjenestepensjon i offentlig sektor

Alderspensjon og AFP

Søknaden din om alderspensjon er innvilget - melding om vedtak

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

1. Rettskildene i trygderetten 1.1 Lovbaserte (skrevne) rettskilder 1.2 Praksisbaserte rettskilder 1.3 Vurderingsbaserte rettskilder

Alderspensjon og AFP 2

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

- en publikasjon fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - sektor stat (YS Stat) #jegerstatsansatt

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Utkast til forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om alderspensjon i folketrygdloven

Høringsnotat. 5. juli Tilpasning av pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere til endret alderspensjon i folketrygden fra 2011

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.

Ny offentlig uførepensjon

Transkript:

Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 1

Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv. Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 2

«Aktør»-trekanten Trygdemyndigheter (NAV m.fl.) Skattemyndigheter Trygdemedlemmet Bank/ forsikring Alderspensjonssakene er komplekse Trygderett ( ) Alderspensjon Politikk - Ftrl. kap. 3, 19 og 20 - Særlovgivingen - Overgangsregler - Parti-/rettspolitikk - Juss som styrings-.. instrument Alminnelig forvaltningsrett ( ) - Lover/forskrifter - Forarbeider - Rettspraksis - Juridisk teori - Egne kurs/forelesninger Erstatnings-/ forsikringsrett ( ) - Alm. erstatningsrett - Yrkesskadeerstatning - Private forsikringer - Private pensjonsordning Økonomi - Inflasjonsregulering - Kapitalisering - Forholdstall/delingstall - Mv. Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 3

Mangfoldet av begreper Grunnpensjon/garantipensjon Minste pensjonsnivå/basispensjon Tilleggspensjon/inntektspensjon Ektefelletillegg/barnetillegg Alderspensjon Poengår/sluttpoeng Personinntekt/G-beløp/lønnsvekst Levealdersjustering/nøytralt uttak Forholdstall/delingstall Sentrale begreper forklares underveis Innledning den store pensjonsreformen (2010/2011) Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 4

Innledning den store pensjonsreformen (2010/2011) Samfunnsendringer Faktiske forhold Stigende levealder (= flere pensjonsår) Økning i opptjente pensjonsytelser Svekket inntektsgrunnlag - svak tilvekst i arbeidsliv - lavere pensjonsalder Verdioppfatninger Bedre sammenheng mellom innbetaling og utbetaling Økte incentiver til arbeid Økt premiering av omsorgsarbeid Regelforenkling Innledning den store pensjonsreformen (2010/2011) Levealdersjustering Lønnsvekstbasert indeksregulering «Alleårsregel», ikke «besteårsregel» Fleksibel pensjonsalder Arbeidshefte s. 126 f. Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 5

Innledning oversikt over de fire pensjonsordningene Betegnelse Personkrets Hovedinnhold og hjemmel «Gammel» ordning Født 1943 - Allerede fylt 67 år da revisjonsbestemmelsene trådte i kraft - Følger de gamle reglene i ftrl. kap 19 (og 3) - Men: Ny oppregulering: lønnsvekst minus 0,75 % Revidert ordning Født 1944 1953 - Levealdersjustering - Fleksibelt uttaksår (fra 62 år) - Lønnsvektregulering (lønnsvekst minus 0,75 %) - Reviderte bestemmelser i ftrl. kap. 19 Kombinert ordning Født 1954 1962 - Levealdersjustering - Fleksibelt uttaksår (fra 62 år) - Lønnsvektregulering (lønnsvekst minus 0,75 %) - Reviderte bestemmelser i ftrl. kap. 19 + 20 Ny ordning Født 1963 - Levealdersjustering - Fleksibelt uttaksår (fra 62 år) - Lønnsvektregulering (lønnsvekst minus 0,75 %) - Nye bestemmelser i ftrl. kap. 20 Innledning oversikt over de fire pensjonsordningene Betegnelse Personkrets Hovedinnhold og hjemmel «Gammel» ordning Født 1943 - Allerede fylt 67 år da revisjonsbestemmelsene trådte i kraft - Følger de gamle reglene i ftrl. kap 19 (og 3) - Men: Ny oppregulering: lønnsvekst minus 0,75 % Revidert ordning Født 1944 1953 - Levealdersjustering - Fleksibelt uttaksår (fra 62 år) Se Disposisjonen - Lønnsvektregulering (lønnsvekst minus 0,75 %) - Reviderte bestemmelser i ftrl. kap. 19 s. 3 Kombinert ordning Født 1954 1962 - Levealdersjustering - Fleksibelt uttaksår (fra 62 år) - Lønnsvektregulering (lønnsvekst minus 0,75 %) - Reviderte bestemmelser i ftrl. kap. 19 + 20 Ny ordning Født 1963 - Levealdersjustering - Fleksibelt uttaksår (fra 62 år) - Lønnsvektregulering (lønnsvekst minus 0,75 %) - Nye bestemmelser i ftrl. kap. 20 Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 6

Innledning flere samtidig gjeldende (simultane) pensjonsordninger I dag 2016 2025 2060 2070 «Gammel» ordning Revidert ordning Kombinert ordning Ny ordning Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 7

Innledning oversikt over de fire pensjonsordningene Oversikt over forelesningen - hoveddelene Opparbeidelse av alderspensjonsrettigheter I Utbetaling av alderspensjon uttak/«utporsjonering» og videre reguleringer II Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 8

I Opparbeidelse av alderspensjonsrettigheter hovedordningene (strukturen i forelesningen ) Gammel/revidert ordning Ny ordning Kombinert ordning Se Disposisjonen s. 4 Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 9

hovedordningene (strukturen i forelesningen ) Gammel/revidert ordning Ny ordning Kombinert ordning hovedmåter å opparbeide rettigheter Opptjeningsmåter «Passivt medlemskap» - Beveridge-modellen. (britisk trygdeplan) - Hindre fattigdom «Aktivt medlemskap» - Bismark-modellen (tysk trygdesystem, slutten av 1800-tallet) - Inntektsbasert, opprettholde tilvant levestandard Den nordiske modellen (= «syntesemodell», Kjelland 2013) Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 10

Innledning oversikt over pensjonsytelsene Grunnpensjon Alderspensjon (folketrygdens grunnytelser) Tilleggspensjon/ pensjonstillegg Forsørgertillegg - Passivt medlemskap - Eksistensminimum og inntektsutjevning - Solidaritetsprinsipp - Ftrl. kap. 3 og 19 - Aktivt medlemskap - Tilvant levestandard - Forsikringsprinsipp - Ftrl. kap. 3 og 19 - Behovsorientert - Ektefelletillegg - Barnetillegg - Ftrl. 3-24 tom 3-26 flerkomponentsystemet Forsørgertillegg Tilleggspensjon Grunnpensjon «basispensjon», jf. ftrl. 19-5 første ledd Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 11

flerkomponentsystemet Forsørgertillegg Tilleggspensjon Grunnpensjon grunnpensjon Formål Sikre eksistensminimum (individnivå) + utjevne (systemnivå) Vilkår Hovedregel: Minstetid på 3 år trygdetid, jf. ftrl. 3-2 (2), 1.p. Definert i ftrl. 3-5 (og 3-6 og 3-7) Faktisk opparbeidet trygdetid: passivt medlemskap (16 66 år) + aktivt medlemskap (67 75 år) Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 12

grunnpensjon Formål Sikre eksistensminimum (individnivå) + utjevne (systemnivå) Vilkår Hovedregel: Minstetid på 3 år trygdetid, jf. ftrl. 3-2 (2), 1.p. Unntak: Flyktninger, jf. ftrl. 3-2 (6) Utmåling Full grunnpensjon (40 år trygdetid) = 1 G (88 370 kroner), jf. ftrl. 3-2 (3) Forholdsmessig reduksjon pga. redusert trygdetid, jf. ftrl. 3-2 (2), 3.p. Fast reduksjon (85 % av G) pga. samlivssituasjon, jf. ftrl. 3-2 (4)-(5) oversikt over grunnytelsene Forsørgertillegg Tilleggspensjon Grunnpensjon Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 13

oversikt over grunnytelsene Forsørgertillegg Tilleggspensjon Grunnpensjon «Aktiv» forelesningsdel opparbeidelse av rettigheter Diskuter to og to: hva som er formålet med tilleggspensjonen/pensjonstillegget (ca. 1 minutt) hvilke faktorer/forhold som inngår i beregningen av tilleggspensjon (ca. 4 minutter) Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 14

tilleggspensjon: den «gamle»/reviderte ordningen Formål og anvendelsesområde Sikre inntekt Gjelder for personer født før 1963 Vilkår Kreves 3 poengår, jf. ftrl. 3-8 (2), 1.p. Utmåling En rekke elementer for beregningen, jf. ftrl. 3-8 f. Kan sammenfattes og uttrykkes i en formel tilleggspensjon: presentasjon av formelen T = G x SP x PP x PÅÅ 100 x 40 Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 15

tilleggspensjon: forklaring av «G» T = G x SP x PP x PÅÅ 100 x 40 Se Arbeidshefte s. 249 tilleggspensjon: forklaring av «G» T = G x SP x PP x PÅÅ 100 x 40 Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 16

tilleggspensjon: forklaring av «G» T = G x SP x PP x PÅÅ 100 x 40 Generelt «G» er en forkortelse for grunnbeløpet Hjemlet i ftrl. 1-4, oppjusteres «i samsvar med lønnsveksten» Både en beregningsfaktor (jf. bl.a. 3-12) og en reguleringsfaktor Betydelig utvikling i nominelle G-beløp Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 17

tilleggspensjon: forklaring av «G» T = G x SP x PP x PÅÅ 100 x 40 Generelt «G» er en forkortelse for grunnbeløpet Hjemlet i ftrl. 1-4, oppjusteres «i samsvar med lønnsveksten» Både en beregningsfaktor (jf. bl.a. 3-12) og en reguleringsfaktor Betydelig utvikling i nominelle G-beløp Særlig om G som beregningsfaktor for tilleggspensjon (T) Personinntekten må omregnes til pensjonspoeng som igjen har betydning for sluttpoengtallet (SP) G brukes for selve omregningen fra kroner til pensjonspoeng Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 18

tilleggspensjon: forklaring av «SP» T = G x SP x PP x PÅÅ 100 x 40 Generelt «SP» er en forkortelse for sluttpoengtallet Fastsettes ut fra en totrinns-modell Trinn Beregning av de enkelte pensjonspoengene Regulert i ftrl. 3-13 Generelt: [Personinntekt 1G] : G = årets pensjonspoeng Eksempel: [400 000 88 370] : 88 370 = 3,52642299 tilleggspensjon: forklaring av «SP» T = G x SP x PP x PÅÅ 100 x 40 Generelt «SP» er en forkortelse for sluttpoengtallet Fastsettes ut fra en totrinns-modell Trinn Beregning av de enkelte pensjonspoengene Regulert i ftrl. 3-13 Generelt: [Personinntekt 1G] : G = årets pensjonspoeng Eksempel: [400 000 88370] : 88 370 = 3,53 Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 19

tilleggspensjon: forklaring av «SP» T = G x SP x PP x PÅÅ 100 x 40 Presisering 1. Personinntektsbegrepet Relevante typer arbeidsinntekt Utgangspunkt: skattelovens personinntektsbegrep, ftrl. 3-15 (1), jf. sktl. 12-2 Ytelser som trer i stedet for inntekt (type «surrogatsynspunkt») Avgrensning mot kapitalinntekt (renter, aksjeutbytte, leieinntekt mv.) Bruttoinntekt er pensjonsgivende ikke netto (derfor ikke fradrag for fagforeningskontingent, reiseutgifter i forbindelse med arbeid mv.) Tidsperiode for mulig opptjening Fra om med 13 år til og med 75 år, jf. ftrl. 3-15 (3) tilleggspensjon: forklaring av «SP» T = G x SP x PP x PÅÅ 100 x 40 Presisering 2. Knekkpunkter, «gulv» og «tak» Inntekter under 1 G Utgangspunkt: inntekt < 1 G gir ikke pensjonspoeng («gulvet»), ftrl. 3-13 (1) Særregler, f.eks. omsorgsarbeidere ( 3-16) og uføre (ftrl. 3-17 3-19 + 3-21) Inntekter mellom 1 G og 6 G Gir full uttelling, jf. ftrl. 3-13 (2) sammenholdt med (3) og (4) Inntekter mellom 6 G og 12 G Gir uttelling med bare 1/3 («knekkpunktet»), jf. ftrl. 3-13 (4), 2.p. Inntekter over 12 G Gir ingen uttelling («taket»), jf. jf. ftrl. 3-13 (4), 1.p. Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 20

tilleggspensjon: forklaring av «SP» T = G x SP x PP x PÅÅ 100 x 40 Presisering 2. Knekkpunkter, «gulv» og «tak» Maksimalt 7 pensjonspoeng per år tilleggspensjon: forklaring av «SP» T = G x SP x PP x PÅÅ 100 x 40 Trinn Beregning av sluttpoengtallet (SP) Sluttpoengtallet er en form for gjennomsnitt av pensjonspoengene Uttrekk av de 20 beste årene «besteårsregelen», jf. ftrl. 3-11 Eksempel: 1, 1, 1, 2, 2, 3, 3, 2, 3, 3, 3, 3, 4, 4, 4, 4, 4, 4, 4, 5, 5, 5, 6, 7, 7, 7, 7, 7, 7, 6, 6, 6, 6, 6, 6, 4, 4, 6, 7, 5, 3, 2, 1, 1, 1 Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 21

tilleggspensjon: forklaring av «SP» T = G x SP x PP x PÅÅ 100 x 40 Trinn Beregning av sluttpoengtallet (SP) Sluttpoengtallet er en form for gjennomsnitt av pensjonspoengene Uttrekk av de 20 beste årene «besteårsregelen», jf. ftrl. 3-11 Eksempel: 1, 1, 1, 2, 2, 3, 3, 2, 3, 3, 3, 3, 4, 4, 4, 4, 4, 4, 4, 5, 5, 5, 6, 7, 7, 7, 7, 7, 7, 6, 6, 6, 6, 6, 6, 4, 4, 6, 7, 5, 3, 2, 1, 1, 1 tilleggspensjon: forklaring av «SP» T = G x SP x PP x PÅÅ 100 x 40 Trinn Beregning av sluttpoengtallet (SP) Sluttpoengtallet er en form for gjennomsnitt av pensjonspoengene Uttrekk av de 20 beste årene «besteårsregelen», jf. ftrl. 3-11 Eksempel: 7 x 7-ere = 49 7 x 6-ere = 42 4 x 5-ere = 20 2 x 4-ere = 8 119 poeng: 20 år = 5,95 i SP Presiserende regler i bl.a. ftrl. 3-12 (2) for uføre og omsorgsarbeidere. Se også ftrl. 3-14 Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 22

tilleggspensjon: forklaring av «PP» T = G x SP x PP x PÅÅ 100 x 40 Generelt «PP» er en forkortelse for pensjonsprosent Regulert i ftrl. 3-8 tredje ledd Differensierte prosenter For poengår til og med 1991: 45 prosent Se ftrl. 3-8 tredje ledd a) For poengår fra og med 1992: 42 prosent Se ftrl. 3-8 tredje ledd b) Hensyn: Unngå at lovendringen får problematisk forhold til Grl. 97 og 105 (utdypes mer generelt velferdsrettskursene) særtillegg (etter den «gamle» ordningen) Bakgrunn og formål Innført ved lov 19. juni 1969 nr. 61 ftrl. 1966 ftrl. 1997 3-3 Virker som en «garantert minste tilleggspensjon» Sentral gruppe: Deltidsansatte og hjemmearbeidende personer Vilkår Krav om at pensjonisten har rett til grunnpensjon Fremgår av ftrl. 3-3 andre ledd Begrunnelse: Særtillegget er en supplerende («aksessorisk») ytelse Konsekvens: Pensjonisten må som hovedregel ha 3 år trygdetid, jf. ftrl. 3-2 Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 23

særtillegg (etter den «gamle» ordningen) Utmåling plassering i satsgruppen Ordinær sats = 100 prosent av G (88 370 kroner) Hovedregel: Denne satsen som anvendes ved beregningen Særregel: Pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år: 2 x ordinær sats Minstesats = 74 prosent av G (65 394 kroner) Pensjonist som lever med ektefelle (med tilleggspensjon utover ordinær sats) Utmåling reduksjonsfaktorer Forholdsmessig reduksjon ved kortere trygdetid enn 40 år, jf. ftrl. 3-3 (2) «Krone for krone»-fradrag for eventuell tilleggspensjon, jf. ftrl. 3-3 (1), 2.p. pensjonstillegg (etter den reviderte ordningen) Generelt Hjemmel i ftrl. 19-9 Formål: sikre personer med lav opptjening av tilleggspensjon Utmålingen To beregningsfaktorer Basispensjon Minste pensjonsnivå Ulike satser Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 24

Minste pensjonsnivå satser etter revidert ordning ( 19-8) Betegnelse Personkrets G-andel Nominelt beløp Lav sats Gift pensjonist som bor sammen med ektefelle som har alderspensjon, uførepensjon eller avtalefestet pensjon (AFP) 159 % av G (grunnpensjon på 85 % av G + særtillegg med minstesats på 74 % av G) 140 508 kroner Ordinær sats Gift pensjonist som bor sammen med ektefelle uten alderspensjon, uførepensjon eller AFP, og heller ikke har inntekt over 2 G. Samboere er likestilt etter 1-5. 185 % av G (grunnpensjon på 85 % av G + særtillegg etter ordinær sats på 100 % av G) 163 485 kroner Høy sats De som verken omfattes av «lav sats»-gruppen eller «høy sats»- gruppen, se rett foran. 200 % av G (grunnpensjon på 100 % av G og særtillegg på 100 % av G) 176 740kroner Særskilt sats Pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år (og som ikke mottar uførepensjon, alderspensjon eller AFP) 300 % av G (grunnpensjon på 100 % av G + særtillegg på 100 % av G + ektefelletillegg på 50 % av G) 265 110 kroner pensjonstillegg (etter den reviderte ordningen) Generelt Hjemmel i ftrl. 19-9 Formål: sikre personer med lav opptjening av tilleggspensjon Utmålingen To beregningsfaktorer Basispensjon Minste pensjonsnivå Differanse gir grunnlag for «påfyll» = selve pensjonstillegget En illustrasjon Pensjonstillegg («påfyll») Basispensjon - grunnpensjon - tilleggspensjon Minste pensjonsnivå Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 25

pensjonstillegg (etter den reviderte ordningen) Generelt Hjemmel i ftrl. 19-9 Formål: sikre personer med lav opptjening av tilleggspensjon Utmålingen To beregningsfaktorer Basispensjon Minste pensjonsnivå Differanse gir grunnlag for «påfyll» = selve pensjonstillegget En illustrasjon Pensjonstillegg («påfyll») Basispensjon - grunnpensjon - tilleggspensjon Minste pensjonsnivå oversikt over grunnytelsene Forsørgertillegg Tilleggspensjon Grunnpensjon Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 26

forsørgertilleggene: generelle utgangspunkter Ftrl. 3-24 Ektefelletillegg 25 % av minste pensj.nivå, høy sats Barnetillegg Ftrl. 3-25 20 % av minste pensj.nivå høy sats Animasjon på nettsiden (+ Arbeidshefte s. 142 f.) oversikt over grunnytelsene Forsørgertillegg Tilleggspensjon Grunnpensjon Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 27

hovedordningene (strukturen i forelesningen ) Gammel/revidert ordning Ny ordning Kombinert ordning garantipensjon: oversikt over den nye ordningen To-komponentsystem Inntektspensjon Ftrl. 20-4 tom. 20-8 Opprettholde tilvant levestandard Opptjenes ved arbeidsinntekt mv. 18,1 % av inntekt opp til 7,1 G Inntektspensjonsbeholdning - summert opptjening - «innskuddskonstruksjon» Garantipensjon Ftrl. 20-9 tom. 20-11 Sikre minsteinntekt for alle Minstekrav: 3 år trygdetid; reduksjon ved kortere tid enn 40 år To satser: ordinær sats (185 % av G) og høy sats (200 % av G) Garantipensjonsbeholdning - Omregningsoperasjon - Samordning med inntektspensjon Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 28

garantipensjon: samordningsregelen FØR samordning (utbetales i sin helhet) garantipensjon: samordningsregelen SELVE samordningen 80 % Avkortes Garantipensjon Inntektspensjon (utbetales i sin helhet) 80 % Garantipensjon Inntektspensjon Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 29

garantipensjon: samordningsregelen ETTER samordning (utbetales i sin helhet) Garantipensjon garantipensjon: samordningsregelen ETTER samordning Inntektspensjon Inntektspensjon (utbetales i sin helhet) + Garantipensjon Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 30

hovedordningene (strukturen i forelesningen ) Gammel/revidert ordning Ny ordning Kombinert ordning den kombinerte ordningen: hovedtrekk Generelt En mellomvariant/hybrid mellom den «gamle» og den nye ordningen Gjelder for personer født i årene 1954 1962 Beregningsmodellen Delytelser fra ftrl. kap. 19 og delytelser fra kap. 20 Må regne ut full pensjon etter begge regelsettene Fordele forholdsmessig, jf. ftrl. 19-15 og 20-19 Kompliserte og beregningskrevende regler Mange pensjonselementer involvert: Grunnpensjon, tilleggspensjon, inntektspensjon, særtillegg, minstepensjon, minste pensjonsnivå, pensjonstillegg, ektefelletillegg og barnetillegg Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 31

II Utbetaling av alderspensjon «Aktiv» forelesningsdel - sentrale begreper i utbetalingsfasen Diskuter to og to: hva som menes med «levealdersjustering» og «nøytralt uttak» hvorfor vi har regler om levealdersjustering og nøytralt uttak Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 32

Utbetaling av alderspensjon levealdersjustering Fellesregler for revidert og ny ordning Ftrl. 19-6 første ledd og 20-12 første ledd: «Alderspensjon skal levealdersjusteres. Levealdersjustering vi si at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder.» Pensjonen justeres etter forventet levealder for pensjonistens årskull Høyere levealder enn tidligere = flere år med pensjon enn tidligere Flere pensjonsår sammenholdt med innsparingsmål har gjort at lovgiveren har innført levealdersjustering av pensjonen Jo flere pensjons-/leveår, dess mindre blir den årlig (fordelte) pensjonen Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 33

Se utdelt materiale s. 136 (slå opp) Utbetaling av alderspensjon fleksibel pensjonsalder & nøytralt uttak «Fleksibel pensjonsalder» (hensynet til den enkelte/individet) Hovedregel: valgfrihet, innen aldersspennet 62 75 år ( 19-4 og 20-2) Presisering 1: krav om minstenivå ved fylte 67 år ( 19-11 og 20-15) Presisering 2: kan gradere ytelsen ( 19-10 tredje ledd og 20-14 tredje ledd) «Nøytralt uttak» (hensynet til likebehandling) Formål: den samlede nåverdien pensjonen skal være konstant, dvs. uavhengig av når pensjonisten velger å ta ut sin pensjonen ( 19-6 og 20-12) Nåverdien er den samlede verdien i dag av fremtidige utbetalinger Jo tidligere pensjonsalder, dess lavere årlig pensjon og omvendt Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 34

Utbetaling av alderspensjon kort om begrepet «delingstall» Virkeområde Den nye ordningen Formel & formål Utbetalt årspensjon = pensjonsbeholdningen : delingstallet ( 20-12) To komponenter i delingstallet Komponent 1: Levealdersjusteringen en generell faktor - Høyere delingstall for senere årskull (høyere levealder=flere år) - Formell kjønnslikestilling Komponent 2: Uttakstidspunktet en individuell faktor Se Arbeidshefte s. 140 - Uttak over flere år gir lavere årlige utbetalinger - Uttak over færre år gir høyere årlige utbetalinger Dagens fremstillingstips teorioppgaver Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 35

Litt fremstillingsteknikk teorioppgaver: noen utvalgte skriveråd Skriv klare & dekkende overskrifter (om det brukes) Bruk gjerne eksempler i teorioppgave; ulike typer Forklar begreper og da helst rett etter de er presentert Ikke bruk (en rekke) farger i besvarelsen Og igjen: Bruk rettskildene aktivt. NB! En gåte Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 36

Hva er dette? (!) Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 37

Sigbjørn er i en klasse for sei Gamle tante Astrid husker alltid på bursdager Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 38

Det var ikke akkurat dette Stian så for seg da han bestilte rom og Cola Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner Trygderett - alderspensjon, Oslo V2015 39