Leder... s. 3 Referat fra sentralt næringspolitisk forum... s. 5 Høringsnotatet... s. 11 Referat fra medlemsmøte 1. sept... s. 16 Styret 2016-2017... s. 20 2
Leder oktober 2016 Kjære venner og kolleger, da er 1.oktober passert, og foreningen har levert sitt svar på det berømte "høringsnotatet". Jeg håper alle har tatt seg tid til å sette seg litt inn i saken, og at alle kommer til å følge den videre. Det kan sies mye, både positivt og negativt, om en eventuell overflytting av DOT fra fylkeskommunen til kommunene, men uten en konsekvensutredning er det svært risikabelt å gjennomføre. Nå starter arbeidet opp mot politikerne, for å påvirke og få oppmerksomhet rundt saken, så de i alle fall vet hva de stemmer for/imot når saken kommer opp i Stortinget. I høst holdes NTFs landsmøte i Stavanger, og dermed er det bare to år til Sør-Trøndelag skal arrangere! Komiteen er godt i gang, og har hatt møter med sekreteriatet og Fagnemnda i Oslo, og skal til Stavanger for å observere. STTF har også 125årsjubileum i 2018, så vi satser på et heidundrende Landsmøte, både fagmessig og sosialt. Og mens vi venter, får vi kose oss med tur til Stavanger og Oslo/ Lillestrøm igjen neste år. Ellers håper jeg å se flest mulig på medlemsmøtet 10.november, det siste i 2016. Mer info kommer pr mail senere. Håper alle har en fin høst. Anne Kristine (Tine) Solheim Leder, STTF 3
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge (TkMN) TkMN har følgende spesialister og kan ta imot henvisninger både for vurdering/behandling hos den enkelte spesialist og til tverrfaglig utredning: Oral kirurg Murwan Idris Pedodontist Runa Das Periodontist Olav Inge Larsen Kjeveortoped William H.Clark Endodontist Eivind Skaar Endodontist Tania Øystese TOO-team ved Geir Haukeland Spesialistkandidat i kjeve-og ansiktsradiologi Mats Säll Henvisninger sendes pr. post til TkMN, Klæbuveien 70,7030 Trondheim Hjemmeside: www.tkm-n.no SAMLE DINE INNKJØP FÅ ØKONOMISKE FORDELER FORBRUKSVARER KJEVEORTOPEDI TANNTEKNIKK 4 www.licscadenta.no - Tlf: 67 80 58 80
Nringspolitisk Forum 02.- 03.09.2016 Åpning v/ Ralf Husebø, leder SNU Flytting av tannhelsetjenesten fra fylkeskommunen til kommunen kommer forandre hverdagen for alle tannleger, kan forandre tannhelsetjenesten fundamentalt Strste endring i tannhelsetjenesten p 40 r Oppsigelse pga sykefravær, dårlig arbeid eller alder v/ advokat Nicolay Skarning Det fleste kan lses med mter, men oppsigelse kan bli ndvendig; de fleste kommer seg videre i livet etter en oppsigelse Nr kan sykefravr/ mangelfull arbeidsytelse/ slurv/ alder gi grunnlag for oppsigelse? Likhetspunkter sykefravr-arbeidsytelse: -pvirker hverandre -sykefravr ved innkalling til personalsamtaler -saksbehandlingen er ganske lik -stillingsvern til 70/72 -ingen oppsigelser fr tannlegeforeningen er kontaktet Hy alder og lang ansiennitet gir bedre stillingsvern 1. Sykefravr som oppsigelsesgrunn- og hvor mye m arbeidsgiver lpe etter arbeidstaker frst? Husk som arbeidsgiver: spr arbeidstaker hva som skal til for f tilbake arbeidstaker i jobb; saksbehandling og oppsigelsesvurdering; lettere for tannlegen si opp? Sm bedrifter har lettere si opp fordi sykefravr har strre konsekvenser i sm bedrifter; oppsigelse p grunn av hyt sykefravr er mulig; viktig: hvordan meldes sykefravret inn: bedriftens styringsrett, still krav, f eks be om prognose hvor lenge arbeidstaker antar vre syk eller om arbeidstaker kan jobbe i redusert stilling; det stilles krav til den ansatte; det gr an kalle inn sykmeldt arbeidstaker til mte selv om arbeidstaker er sykmeldt; det gr ogs an ha telefonmte ogs; ansatte kan sies opp hvis de ikke gir ordentlig beskjed om sykdom; dokumentasjon! Send epost ('dette er fjerde gangen du kommer for seint, dette skaper problemer for bedriften') 2. Varsel om sykefravr: hva krever bedriften og hvem skal varsles; tilrettelegging: hva kan bedriften tilby? Intet? Noter? Egenmeldinger IA-bedrift: 8 egenmeldinger: man har ikke 5
krav p 24 dager bare fordi maks antall er 8x3, send epost nr maks antall er oppndd! Godt argument mot fravrende tilretteleggingsmuligheter: sykefravr frer til at det m leies inn ekstra arbeidskraft; manglende medvirkning i oppflging fra arbeidstaker kan vre selvstendig oppsigelsesgrunn 3. Fungerer systemet p de som gjr en drlig jobb ogs? Ja, men tettere oppflging Oppsigelse ved sykefravr 1. Forbud mot oppsigelse p grunn av sykdom jfr arbeidsmiljloven 15-8 i inntil et r, men lov etterp og ved p og av ved fravr 2. Ikke vernet mot oppsigelse pga nedbemanning eller manglende varsel om sykefravr, manglende deltagelse i oppflgingen mv. 3. Etter 12 mneders fravr kan arbeidsgiver g til oppsigelse pga sykefravr, men m ha saklig grunn 4. Bevisbyrde, har arbeidsgiver fulgt opp, har arbeidsgiver opptrdt korrekt, hvilke muligheter finnes, prognoser? 5. Dem som er gode p oppflging og dokumentasjon kan lettere g til oppsigelse- bruk NTF Momenter i oppsigelsesvurderingen: 1. Prognose for fremtidig fravr. 2. Hva slags stilling er det? 3. Er det lett (og rimelig) skaffe vikar? 4. Har den ansatte sagt ifra i rett tid og dokumentert skikkelig? 5. Har den ansatte vrt medvirkende og aktiv i oppflgingen? 6. Har bedriften fulgt saksbehandlingen for sykefravrsoppflgingen og er denne dokumentert? 7. Har bedriften gjort nok i henhold til tilpasninger? 8. Finnes det gode alternativer for den ansatte? 9. Er det tilbudt annen stilling/ omplassering? 10. Har bedriften hjulpet den ansatte med eksterne muligheter? 11. Stor eller liten bedrift 12. Pvirkningen p andre+ andre momenter: tungtveiende argument fordi sykefravr gr ut over de andre sekretrene og eget arbeidsmilj Oppsummering: Varsel om sykefravr og angivelse av fravrslengde Arbeidsgivers oppflging Arbeidstaker har en rekke plikter som glemmes: korrekt varsel, angivelse av fravrets lengde, kan han jobbe litt, delta i mter, fremskaffe informasjon Arbeidsgivers plikt er oppflging og tilrettelegging. Dokumenter hvis tilrettelegging ikke er mulig. 6
Oppsigelse pga drlig arbeidsytelse En arbeidstaker kan sies opp pga forsentkomming En arbeidstaker m jobbe spass raskt at timeboken kan opprettholdes; hvis treghet indikerer mangelfull motivasjon s kan vedkommende sies opp; ha dette i arbeidsavtalen; krav om tilstrekkelig effektivitet! Krav om service-innstilling og hyggelig opptreden mot pasientene- ha dette i arbeidsavtalen; vr nye med stillingsbeskrivelsen! Prvetid p 6 mneder Prvetid m avtales skriftlig og det m ogs st at prvetiden kan forlenges ved arbeidstakers fravr Ved fravr i prvetid fr arbeidstaker epost/ brev om at 'din prvetid forlenges tilsvarende fravret' Misfornyd i prvetiden: g til oppsigelse Ta opp samtale med arbeidstaker med en gang man registrerer avvik og dokumenter! Oppsigelse i prvetid: tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet. Rd: ha 2-3 mter i prvetiden og gi mulighet til forbedring hvis behov Hyppige feil: Lite oppflging, drlig dokumentasjon Ingen forbedringsmulighet Uklare stillingskrav Hastemter mot slutten av prvetiden Manglende drftelsesmter fr oppsigelse Oppsigelse overleveres for sent, husk rekommandert tar 2-3 dager og mottaket er det avgjrende Oppsigelsesgrunnlaget i prvetiden: tre kriterier Kriteriene gr i hverandre, og utgjr kjernen i arbeidsgiverens krav, ogs etter prvetidens slutt (men da er det vanskeligere si opp) 7
Slurv har konsekvenser for arbeidsplassen og for pasientene, presiser konsekvensene av slurv! Risikoen for pasienter vil vre en vesentlig faktor. Dokumenter opplring! Fallgruver: Skriftlig prvetid med forlengelsesadgang Ikke forlenget prvetiden skriftlig ved fravr Manglende oppflging, manglende dokumentasjon Arbeidstaker har sterkere stillingsvern etter prvetiden Si ifra ved kritikkverdige forhold, f eks epost Den 'vanskelige' medarbeidersamtalen Generelt: begynn med lette, muntlige veiledninger Ved drlig arbeidsytelse: prestasjonene m ligge godt under det normale fr oppsigelse Det handler om gi en sjanse, gi tilstrekkelig opplring, og deretter dokumentere manglene Advarsel og eldre forhold Advarsel er ikke regulert i arbeidsmiljloven, men kan ha betydning- kan vre lurt: fra muntlige tilrettevisninger til skriftlige advarsler Oppsigelse/ avskjed: uhederlighet, tyveri, trusler, vold, ordrenekt, sikkerhetsbrudd, fare, instruksbrudd, skoft, missbruk av egenmelding, samarbeidsproblemer, mengde forsentkomming; generelt: giddeslshet og umotiverthet Manglende prestasjoner: hvis den ansatte ikke kan bebreides: krav til oppflging og opplring, samarbeid gjerne med NAV Som flge av slurv ligger arbeidsoppgavene ulst eller blir overtatt av andre Valg av valgkomite SNU Niklas Angelus, Nord-Trndelag TF (gjenvalg) Christine Jonsgar (Bergen TF) Janne Buer (Oslo TF 8
HELFO v/ rådgiver Sverre Aarhus Gulbrandsen og jurist Elin Leidalen Helfo-kontroll: mlrettede kontroller basert p risiko og vesentlighet, kontrollrettede analyser Helfo- klage blir flyttet til helse-klage i Bergen fra og med 1.1.2017 I 2015 utbetaling av 2,3 mrd (7% av de totale utbetalingene) Ca 25% av utbetalingene til punkt 8 og 25% til punkt 6 90% av tannlegene fr utbetalt under 825000,- NOK/ r 66 tannleger sender refusjonskrav p over 1,5 mio/ r Kartleggingskontroll 2015 takst 304 hos 94 unike tannleger: attrisjon/ erosjoner 33% krav om tilbakebetaling, hyposalivasjon 16,7% krav om tilbakebetaling Mangler, men ikke tilbakebetaling: manglende begrunnelse for valg av kronebehandling, drlig dokumentert men godkjent etter helhetsvurdering, nye opplysninger Krav om tilbakebetaling: svrt mangelfull eller fravrende dokumentasjon p hyposalivasjon eller attrisjon/ erosjon, drlig dokumentert klinisk dokumentasjon, hovedfeil ved punkt 9: attrisjon/ erosjon er ikke grav Nr du er i tvil: vr ekstra nye med journalfring! Innslagspunkt 9, 10 og 14 str for 80% av veksten p tannomrdet Kontrollfokus i 2016 Risikofaktorer, Punkt 14, 6b, 8 I 2016 15 tilbakekrevingssaker, totalt 4,9 mio NOK Helfos saksbehandling er regulert av forvaltningsloven. Man kan klage mot Helfos vedtak: KAR, helseklage, sivilombudsmannen En behandling m vre ndvendig! kende problem: fiktive regninger, fiktive journalnotater; her blir det anmeldelse og straffeforflgelse Sentralt lovverk: Folketrygdloven, forvaltningsloven, helsepersonell-loven, offentleglova Tap av retten og anmeldelse har som regel lang forhistorie bak, der tannlege har hatt flere muligheter rette opp kritikkverdige forhold, men det er ogs mulig at en enkel kontroll avdekker spass grave overtredelser (veldig ofte fiktive regninger) at pasient mister retten eller blir anmeldt; poenget er at Helfo tyr til slike sanksjoner nr Helfo mister tilliten til tannlegen Sprsml hvorfor Helfo ikke refunderer for forebygging: inngangsporten til Helfo-refusjon er misstanke om sykdom, ved forebyggende behandling er det ikke misstanke om sykdom; men muligens kommer Helfo bevege seg i den retning fremover i tid; forebygging gir kostnadsbesvarelse og bedre livskvalitet 9
t, 10
11
12
13
Øverst fra venstre; Bjørn Thunold, Jan Stølen, Jan H. Parow, Knut Roger Eidshaug, Mari B Dreier, Marianne Gätzschmann, Andrea Solheim. 15
Noen kom en fin sommerdag i august for å høre om og gi innspill til styret om utforming av svar på Høringsnotatet. Øverst fra venstre, Odd Bjørn Lutnæs, Tine N. Rønne, Eivind Skaar. Glad for å være ferdig med møtet: Tuva og Tine N. Rønne, Eivind Skaar, Tore Andre Ohm, Knut R. Eidshaug. Nederst: Eivind Skaar, Knut R. E. Kai Sandvik, Tore A. Ohm, leder Tine Solheim 16
o o o o o o For at en rotresorpsjon skal kunne skje og deretter progrediere trenger den to ting. Det ene er en mekanisk eller kjemisk skade på beskyttende vev og det andre er stimulering fra infeksjon eller trykk. Skaden er relatert til ikke-mineraliserte vev som presement, som dekker den eksterne overflaten av roten, og predentin, som dekker den indre overflaten av rotkanalen. Skadene som kan indusere rotresorpsjon er tanntraumer, kirurgiske inngrep, trykk fra en impaktert tann eller tumor og kjeveortopedisk behandling. Rotresorpsjoner kan også skje som følge av kjemisk irritasjon som for eksempel blekeprosedyrer. Den mest vanlige stimulerende faktoren for rotresorpsjon er infeksjon. Skade på predentin eller presement kan følges av at dentinkanaler blir infiserte og dette vil stimulere den inflammatoriske prosessen ved blant annet økt osteoklastaktivitet. I cervicale rotresorpsjoner skjer den opprinnelige skaden av presementen under det epiteliale festet. Det skadede området hvor resorpsjonsprosessen starter er i utgangspunktet veldig lite. De resorberende cellene vil migrere apikalt uten at pulpa blir affisert initielt. Dette er fordi pulpa beskyttes av predentinet som gjør at resorpsjonsprosessen vil spre seg rundt pulpa på en irregulær måte. På grunn av spredningsmønsteret inne i roten kalles denne resorpsjonen også for ekstern-intern (6) og invasiv resorpsjon. I ny litteratur kalles nå en slik prosess ekstern infeksjonsrelatert rotresorpsjon utgående fra sulcus (EIRR-S). Heitersays har presentert en klassifikasjon av eksterne cervikale rotresorpsjoner basert på lesjonens utbredelse (Figur 1). Disse er basert på både klinisk og røntgenologisk undersøkelse. Kategoriene er som følger: 17
Klasse 1: en invasiv lesjon i cervikalområdet med kun liten utbredelse inn i dentin. Klasse 2: en veldefinert invasiv lesjon som penetrerer godt inn i dentin i nær relasjon med den koronale delen av pulpa, men viser kun liten eller ingen ekstensjon inn i redikulært dentin. Klasse 3: en dyp invasiv lesjon i dentin som ikke bare involverer koronalt dentin, men sprer seg inn i rotens koronale 1/3 del. Klasse 4: en stor invasiv lesjon som sprer seg apikalt i roten utover den koronale 1/3 del (1). Figur 1: Heithersays klassifisering av cervikale invasive rotresorpsjoner. Behandling av klasse 1 er uvanlig, da resorpsjon sjelden oppdages på dette stadiet. Dette fordi disse er små og sees ikke på røntgen for det utrenede øyet. Behandling av klasse 1 og 2 er relativt lik. I klasse 1 og 2 er oftest tilnærmingen ekstern, mens det i klasse 3 og 4 ofte må løses internt eller i en kombinasjon av ekstern og intern tilnærming. Det gjelder for alle kategoriene å få tilkomst til resorpsjonsdefekten og få kyrettert ut resorpsjonsvevet. Da dette vevet er rikt vaskularisert kan det være lurt å presse bomullspellet med trikloreddiksyre mot vevet, slik at det nekrotiserer. En får da mindre problem med blødning under fjerning. Dette gir bedre oversikt over arbeidsfeltet og en kan lettere kontrollere at en har fjernet alt resorpsjonsvev. Til slutt legges en tett fylling i defekt. Kjeveortopedisk ekstrusjon kan også benyttes i tilfeller med klasse 3 resorpsjoner for å oppnå en supragingival plassering av defekten. I tilfeller hvor resorpsjonsdefekten involverer pulpa eller lokalisering av resorpsjondefekten er slik at den ikke kan behandles eksternt fra, må endodontisk behandling utføres og defekten behandles med en intern tilnærming. Resorpsjoner kategorisert som klasse 4 har stort omfang og prognosen er dårlig. Anbefalt behandling blir i slike tilfeller ofte ekstraksjon grunnet multiple subcrestale kommunikasjoner ut i rothinnen. 18
Medlemsmøte 1. september 2016 Info fra kompetansesenteret, TOOteam. Ingrid B Johnsen, Psykolog. Under tannlege Geir Haukeland. Kurs med Asgeir Bårdsen 19
Velkommen til vår nettbutikk! BLI INSPIRERT! www.dentalnet.no Aldri har det vært enklere å handle tannlegeutstyr og tilbehør på nett! Ett servicesenter - ett telefonnummer! ENKLERE - SIKRERE - ALLTID SVAR RING: 38 27 88 88 Vi vil at du som kunde skal få den beste oppfølging, fra du løfter av røret - til jobben er ferdig utført. Kontakt derfor vårt servicesenter, som straks vil aktivere oppdraget ditt. Ørjan og Jan Logg deg inn, eller send mail for passord til: post@dentalnet.no Ring gjerne Ørjan direkte på 951 52 822 for brukernavn, passord - eller hjelp. Åse og Jorun facebook.com/dentalnet.no f 20 Dental Sør AS - Postboks 901, Saltverket 6-4509 Mandal - Tlf. 38 27 88 88 - post@dentalnet.no - www.dentalnet.no
B Economique Avsender: Sør-Trøndelag tannlegeforening Postboks 2100 Sentrum 7411 Trondheim Leder Nestleder Kasserer Sekretær Styrem. Styrem. Styrem. UTVrepr. Varam. STYRET I STTF 2016-2017 Anne Kristine Solheim Innherredsveien 2 c 7014 Trondheim tine.solheim@gmail.com Patrik Simon Cetrelli Skyttarveien 29 7290 Støren patrik.cetrelli@stfk.no Marianne Strømme 7023 Trondheim stroemme@hotmail.com Mari Brenne Dreier Nardovegen 15A 7032 Trondheim mbrdrei@gmail.com Eivind Skaar Eilert Sundts gate 7 7043 Trondheim eivos1982@hotmail.com Knut R. Eidshaug Heggvegen 4 7059 Jakobsli knuteidshaug@hotmail.co Kai Sandvik Markaplassen 44 7054 Ranheim kaisandvik@yahoo.com Tor Olav Sølberg Nordre Husebytun 5c, 7097 Saupstad tor.olav.solberg@stfk.no Odd Bjørn Lutnæs Bakkaunevegen 6 7068 Trondheim oddlut@gmail.com a. p. a. a. p. a. a. a. a. a. p. a. 73 99 19 99 970 35 609 72 43 11 76 959 49 362 73 80 67 60 48 21 456 73 51 26 90 41 63 66 67 73 80 78 80 474 00 997 72 87 11 70 975 45 113 73 56 88 00 926 12 976 72 56 70 40 72 58 65 71 92 01 65 55 72 56 70 41 73991999 og 72871170 92409097 Varam. Tine Nergård Rønne Blusuvollsbakken 4 7052 Trondheim tineronne@yahoo.no a. 72 85 29 00 480 75 047 Infosekr: Vara infosekr: Tore Andre Ohm Dr. Sands vei 2a 7052 Trondheim t-ohm@online.no Tuva Nergård Rønne Båhus gate 7 7014 Trondheim tuvamor@hotmail.com a. a. 73 99 19 99 906 50 892 73 19 17 00 980 19 945