KRISTEN SJELESORG 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN

Like dokumenter
KRISTEN SJELESORG 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN

LITTERATUR KRISTEN SJELESORG 2012

Revidert ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN

PENSUMLISTE, KRISTEN SJELESORG (rev 2014)

PENSUMLISTE, KRISTEN SJELESORG

KRISTEN SJELESORG 60 STUDIEPOENG LITTERATUR

Fakta om emnet Undervisning Praksis Emnekode: Undervisningsspråk: Norsk Praksisstudier: Nei

Fakta om emnet Undervisning Praksis Emnekode: Undervisningsspråk: Norsk Praksisstudier: Nei

PENSUMLISTE, KRISTEN SJELESORG

PENSUMLISTE, KRISTEN SJELESORG

Denne dokumentet inneholder emnebeskrivelse for fagene:

Studieplan. Kristen sjelesorg. Revidert juni RST

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG LITTERATUR

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

Studieplan 2017/2018

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG LITTERATUR

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

Studieplan 2014/2015

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer.

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Studieplan 2017/2018

PRAKSISDOKUMENT PLAN FOR

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2017/2018

Pedagogikk grunnleggende enhet

Systemisk familiearbeid

Pedagogikk 3. studieår

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2019/2020

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

Pedagogikk 1. studieår

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Oslo og Akershus

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2017/2018

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1

Studieplan 2017/2018

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

Studieplan 2017/2018

Sjelesorg, psykoterapi, ritual. Lars J Danbolt Religionspsykologisk senter / MF

Studieplan 2012/2013

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist Dette studiet er aktuell for barnehagelærere som ønsker mer kompetanse om de minste barna i barnehagen.

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

Studieplan 2019/2020

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Programme Description for one-year program in Pastoral Care and Counselling

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER

Veiledningspedagogikk 1, Levanger-Namsos

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2019/2020

Høgskolen i Oslo og Akershus

Frivillighetsledelse i kirkelige og diakonale organisasjoner

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Transkript:

KRISTEN SJELESORG 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN 1

INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning... 3 Kristen sjelesorg... 3 Begrepsavklaring... 3 Studiets fagforståelse og profil... 3 Målgruppe og opptakskrav... 3 Planens struktur... 4 2. Mål 4 Overordnede mål... 4 Læringsmål... 4 3. Arbeidsformer og organisering 4 Arbeidsformer... 4 Organisering... 5 4. Vurdering 5 Generelt... 5 Karakterskala... 5 Vurderingskriterier... 5 Vurderingsmappe... 5 Oppgavebesvarelser og karakterfastsetting... 6 5. Litteratur 6 6. Innhold og struktur 7 Emner... 7 Semesteroppsett... 7 7. Emner 8 Emnenes felles studiekrav:... 8 EMNE 1 HVA ER KRISTEN SJELESORG?... 8 Emnets studiekrav... 8 EMNE 2 GUDSBILDE OG IDENTITET... 9 Emnets studiekrav...10 EMNE 3 RELASJONER OG MAKT... 11 Emnets studiekrav...11 EMNE 4 I MØTE MED TAP, SORG OG SAVN... 13 Emnets studiekrav...13 EMNE 5 I MØTE MED SYKDOM, LIDELSE OG DØD... 14 Emnets studiekrav...14 EMNE 6 I MØTE MED KONFLIKTER OG EGNE GRENSER... 16 Emnets studiekrav...16 2

1. Innledning Kristen sjelesorg Kristen sjelesorg er et studium på 60 studiepoeng (som tilsvarer ett års fulltidsstudium) på bachelornivå. Studiet gjennomføres over 2 år, med 6 emner à 10 studiepoeng. Studiet kvalifiserer til å utøve kristen sjelesorg i møte med mennesker generelt, og spesielt i kristne fellesskap og innenfor skole og institusjon som er basert på et kristent livssyn. Begrepsavklaring Med kristen sjelesorg forstår vi omsorg for menneskets forhold til Gud, til seg selv og til andre mennesker, i en sosial og kulturell sammenheng. Grunnleggende i kristen tro er at mennesker er skapt til fellesskap med Gud. Det er derfor en sentral målsetting for sjelesorgen å se andre menneskers grunnleggende behov - lytte, samtale og føre mennesker inn i menighetens liv og til et trygt tillitsfullt forhold til Gud (jfr. Plan for Diakoni i Den norske kirke, 1999 s. 8). Studiets fagforståelse og profil Studiet er et praktisk diakonalt og teologisk studium. De sentrale tema og spørsmålsstillinger som studiet tar opp, springer ut av den tjeneste for medmennesker som studiet sikter mot. Målet med studiet er å dyktiggjøre til sjelesørgerisk tjeneste. Studiet skal stå i dialog med teologiske, helsefaglige og samfunnsvitenskapelige forskningsfag og teoriperspektiver. Planen legger til grunn at teori og praksis skal samvirke til en allsidig og helhetlig tilnærming i møte med menneskelige livssituasjoner. Studiets profil kan oppsummeres i følgende hovedpunkter: - Studiets grunnleggende forståelse av sjelesorg er at den er forankret i kirkens tros- og læregrunnlag og er en nødvendig del av kirkens oppdrag. - Studiet er økumenisk orientert. Sjelesørgerisk teori og praksis har historisk vokst fram i ulike kirkelige tradisjoner, noe studiet avspeiler. - Studiet er praksisorientert i den forstand at den sjelesørgeriske praksis er i fokus og bestemmer valg av teoretiske perspektiver. Gjennom utstrakt bruk av PBL (problembasert læring) som undervisningsmetode vil det praksisorienterte perspektivet bli fokusert. - Studiet er tverrfaglig. En søker å integrere ulike faglige metoder og perspektiver i undervisningen for å analysere og drøfte hvordan en best kan møte aktuelle sjelesørgeriske utfordringer. - Studiet sikter mot å virke personlighetsdannende og inviterer til en prosess der studenten gis muligheter til å integrere tro og erfaring, kunnskaper og ferdigheter med sikte på utøvelse av kristen sjelesorg. Dette skjer gjennom samhandling og dialog, refleksjon over egen tro og bearbeiding av egen livserfaring og sjelesorgspraksis. Målgruppe og opptakskrav Studiet er utarbeidet som et tilbud til dem som i yrkesmessig sammenheng eller på frivillig basis har behov for å øke sin sjelesørgeriske kompetanse. Opptak til studiet forutsetter generell studiekompetanse. 3

Planens struktur Studiet består av 6 emner som utgjør 10 studiepoeng hver og er fordelt med tre emner hvert år. Emne 1 gir en grunnleggende innføring i kristen sjelesorg, og er en forutsetning for deltagelse i de øvrige emnene. 2. Mål Overordnede mål Studiet i kristen sjelesorg tar sikte på å utvikle forståelse, ansvar og kompetanse i forhold til sjelesørgeriske utfordringer og oppgaver. Undervisningen vil legge til rette for at studentene skal a) ha kunnskaper og ferdigheter i å utøve sjelesorg, b) ha evner til refleksjon over teori og praksis, c) ha bevissthet om personlig utvikling med spesiell vekt på troshistorie d) øke forståelsen av kristen tro som basis for sjelesørgerisk kompetanse og utøvelse Dette fordrer at studenten - tar del i studiets program for personlig utvikling og økt selvinnsikt, - viser vilje og evne til å relatere studiets innhold til sitt eget liv, og avklare egen livserfaring innenfor en sjelesørgerisk ramme. Læringsmål For hvert emne er det formulert læringsmål der studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger knyttes til temaer emnet omhandler. Kunnskapsmål er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, god kunnskap og innsikt. Ferdighetsmål er formulert med uttrykket evne til. Det er samtidig satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra til å nå læringsmålene og er utgangspunktet for vurderingen. 3. Arbeidsformer og organisering Arbeidsformer Studiet legger opp til varierte og studentaktive arbeidsformer som skal bidra til å stimulere læringsprosessen. I de enkelte emnene veksler arbeidsmåtene mellom en dialogbasert og samlet undervisning, arbeid i grupper, individuelt arbeid, skriftlige oppgaver, veiledning og litteraturstudium. Problembasert læring (PBL) er en pedagogisk modell basert på at læring skal ta utgangspunkt i virkeligheten, i konkrete problemområder og utfordringer. Hensikten er å sikre oppbygging av profesjonell kompetanse. Høyskolen anvender en slik arbeidsmåte som et ledd i utviklingen av studentenes handlingskompetanse som sjelesørgere. Ved bruk av PBL bringes teoretisk kunnskap og praktisk sjelesørgerisk virkelighet inn i et integrert samspill. Slik vil arbeidsformen i studiet ha overføringsverdi til det praktiske liv 4

som sjelesørgere. I arbeidet med emnene vektlegges både problemfokusering og hverdagsmestring. Organisering Studiet som går over fire semestre, har to obligatoriske ukesamlinger for emne 1 og en obligatorisk ukesamling for emne 2-5, og en obligatorisk ukesamling og en weekend samling for emne 6. Studiet forutsetter aktivt selvstudium mellom samlingene. Studiet krever innsending av rapporter og oppgaver knyttet til de ulike temaene som tas opp i emnene. Studentene organiseres i seminargrupper. Refleksjonsgruppene består av 5-8 studenter som møtes sammen med fast veileder under ukesamlingene. 4. Vurdering Generelt Hvert enkelt emne har definerte studiekrav som utgangspunkt for vurderingen. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra til å nå kompetansemålene. Det er en forutsetning at alle studiekrav skal være oppfylt for at studenten skal få godkjent studiet. Som en del av studiestedets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen, skal studenter og lærere fortløpende evaluere studietilbudet. Vurderingsformene som benyttes har sammenheng med utdanningens mål, innhold og arbeidsformer. Studiet forutsetter frammøte og aktiv deltakelse. Fravær i undervisningen kan ikke overstige 20 % i hvert emne. Det er et studiekrav. Karakterskala I den formelle vurderingen av studentene brukes en karakterskala fra A (høyeste karakter) til E (lavest beståtte karakter). Studenter som får F, har ikke bestått. Vurderingskriterier Vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å gjøre rede for og anvende relevant fagstoff på en selvstendig måte. Det blir lagt vekt på studentens evne til å reflektere over faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte, og med henblikk på sjelesørgerisk praksis. For å bestå hvert emne må studenten oppfylle alle studiekravene. Karakteren settes på grunnlag av en samlet vurdering av den innleverte vurderingsmappen. Vurderingsmappe Vurderingsmappe benyttes som grunnlag for vurderingen. Med vurderingsmappe menes en samling av faglig arbeid gjort over en lengre tidsperiode. Vurderingsmappeordningen styrker muligheten til å legge vekt på studentens refleksjon over egen læringsprosess og en kritisk fagrefleksjon. Ordningen legger også til rette for et bredere vurderingsgrunnlag, og gir større mulighet til å vektlegge både prosess og produkt i vurderingen. 5

Vurderingsmappen skal inneholde: - bekreftelse på at samtlige studiekrav er innfridd, og kan i tillegg inneholde følgende: - besvarelse av oppgaver knyttet til relevant fagstoff - besvarelse av oppgaver knyttet til tema eller anonymisert kasus hentet fra sjelesorgpraksis - besvarelse av oppgave knyttet til refleksjon over egen faglig utvikling Studentene skal gjøres kjent med hva vurderingsmappen skal inneholde senest ved oppstart av hvert emne. Oppgavebesvarelser og karakterfastsetting (eksamen) "Studentene skal i løpet av studiet besvare 4 oppgaver. En oppgave skal besvares til emne 1. Studenten velger selv to av de øvrige emnene som en vil levere en oppgavebesvarelse til. En av disse to oppgavebesvarelsene kan erstattes med en muntlig eksamen. Disse tre oppgavene vurderes med karakter (A-F). Studiet avsluttes med en oppgave som utfordrer til fagpersonlig refleksjon. Denne vurderes til 'bestått/ikke bestått'. Det vises for øvrig til høyskolens eksamensreglement (jfr. Studiehåndboken) 5. Litteratur Den oppførte litteraturen angir studieemnets bredde og fordypningsnivå. Studenten prøves i forhold til kompetansekravene i målformuleringene, og ikke i litteraturen. Unntaket fra regelen er når studenten velger muntlig oppgave som eksamensform for et av emnene. Ved en slik eksamen vil studenten kunne bli prøvd i litteraturen som er angitt for emne. Studenten kan i samarbeid med lærer velge alternativ litteratur. Det totale sideantallet i oppført litteratur er ca. 4000 sider. 6

1. og 2 sem. 3. og 4. sem. Siste endring: 22.06.09 6. Innhold og struktur Emner Studiet innholder følgende emner: Emne 1: Emne 2: Emne 3: Emne 4: Emne 5: Emne 6: Hva er kristen sjelesorg? Gudsbilde og identitet Relasjoner og makt I møte med tap, sorg, savn I møte med sykdom, lidelse og død I møte med konflikter og egne grenser Hvert emne utgjør 10 studiepoeng. Semesteroppsett Emnene vil i semesteroppsett bli fordelt på følgende måte: EMNE 4: I møte med tap, sorg, savn 10 studiepoeng EMNE 5: I møte med sykdom, lidelse og død 10 studiepoeng EMNE 6: I møte konflikter og egne grenser 10 studiepoeng EMNE 1: Hva er kristen sjelesorg? 10 studiepoeng EMNE 2: Gudsbilde og identitet 10 studiepoeng EMNE 3: Relasjoner og makt 10 studiepoeng 7

7. Emner Emnenes felles studiekrav: Studenten skal: - ha godkjent oppmøte i undervisningen, - delta i refleksjonsgrupper - innlevere skriftlige oppgaver til fastsatt frist, - delta i evaluering av studietilbudet. EMNE 1 Hva er kristen sjelesorg? Emnet gir en grunnleggende innføring i den kristne sjelesorgens egenart. Det fokuseres på sjelesorgens bibelske forankring og teologiske begrunnelse. Med bakgrunn i stoff fra sjelesorgens faghistorie, gis det en innføring i aktuell sjelesorgfaglig debatt. Det legges vekt på betydningen av sjelesørgerens selvinnsikt, forståelse av samtalens dynamikk og bevissthet om sjelesorgens kontekstuelle forankring. MÅL Studentens skal kunne vise: - innsikt i sjelesorgens teologiske fundament og begrunnelse, - god kunnskap om ulike tradisjoner innen sjelesorg, - kjennskap til ulike rådgivningstradisjoner, - evne til å reflektere over egen troshistorie som grunnlag for å vurdere sin rolle som sjelesørger. Emnets studiekrav Studenten skal: - gi en skriftlig evaluering av egen læring, - besvare oppgave (på totalt 4000-5000 ord) som belyser emnet teoretisk og praktisk LITTERATUR Bergem, Anders Som epler av gull - en bok om Kristen sjelesorg Bind 1: Sjelesorgens prinsipielle grunnlag og egenart. Kolofon Forlag, Oslo 2008 Kapittel 2 Språket og saken s.37-66 Kapittel 3 Sjelesorgens begrunnelse s.67-91 - Kapittel 10 Etiske perspektiver s.225-259 Engedal, Leif Gunnar: Mange fortellinger et liv. Momenter til belysning av narrativ teori. Artikkel i Tidsskrift for sjelesorg nr 3/2003. (jf kompendium) Engedal, Leif Gunnar: Utvikling av sjelesørgerisk kompetanse. Artikkel i Tidsskrift for sjelesorg nr 2/2004. (jf kompendium) Engedal, Leif Gunnar: Guds hjerte og menneskenes sjel. Momenter til analyse av sjelesorgens teologiske og dynamiske egenart. Skriftserien Koinonia nr. 1/2000 (jf kompendium) Engedal, Leif Gunnar (red): Bibelen i sjelesorgen. Skriftserien Koinonia nr. 2/2000 Grevbo, Tor Johan S.: Guds masker i sjelesorgen. Skriftserien Koinonia 5/2003 Grevbo, Tor Johan S.: Sjelesorgens vei Luther forlag 2006 Del C, kap. 1: Hovedretninger/grunntyper i internasjonal sjelesorg i dag (s.302 408) Del D, kap. 3: Sjelesorgterminologien (bibelsk og teologisk) (s. 482 501) Del E, kap. 1 og 2: Viatorisk sjelesorg (s. 502 519) Johannesen, Vedeler, Kokkersvold: Rådgivning. Universitetsforlaget 2001 Innholdsfortegnelse (s. 7 10) 8

Kapittel 1: Hva er rådgivning? (s. 13 23) Kapittel 2: Oversikt over rådgivningstradisjoner (s. 24 47) Kapittel 3: Eksistensialistisk perspektiv (s. 48 63) Kapittel 4: Økologisk perspektiv (s. 64 79) Kapittel 5: Kommunikasjonsteoretisk perspektiv (s. 80 97) Kapittel 8: Den profesjonelle samtale (s. 149 182) Leenderts, Torborg Aalen: Når glassflaten brister. Verbum, Oslo 2005 Kapittel 9: Om å tro (s.122-128) Kapittel 10: Troen i oppveksten (s. 129 141) Kapittel 11: Troen i voksenlivet (s. 142 151) Kapittel 12: Tro er å motta (s. 152 162) Kapittel 13: Mørket som blender (s. 163 171) Kapittel 14: Troshistorie og trosfortelling (s. 176 185) Okkenhaug, Berit: Når jeg ser ditt ansikt. Verbum, Oslo 2002 Innhold og forord (s. 5 10) Kapittel 4: Sjelesorgens menneske konfidenten (s. 49 61) Kapittel 5: Sjelesørgeren person og kompetanse (s. 62 77) Kapittel 6: Samtalens rom mellomrommets virkelighet (s. 78 93) Kapittel 8: Samtalens rom sjelesorgens spesielle midler (s. 103 122) Kapittel 9: Sjelesorgen i møte med kultur og miljø (s. 123 138) Okkenhaug, Berit: Kompetanse og tro hos sjelesørgere. Tidsskrift for Sjelesorg nr 2/2004. (jf kompendium) Solberg, K.S.: Trosfortellingens betydning i sjelesorgen Tidsskrift for Sjelesorg nr. 2 /2002 s 85-95 (jf Kompendium) van Arkel, Jan T de Jongh: Recent movements in pastoral Theology. Artikkel i Religion & Theology 7/2 (2000) (jf Kompendium) (antall: 806 sider) SUPPLERENDE LITTERATUR Benner, David G. Benner: Care of souls revisioning christian nurture and counsel, Baker books, Grand Rapids 1998. Bergstrand, Göran og Magnus Lidbeck: Själavård del 1. Verbum, Stockholm 1997 Bergstrand, Göran og Magnus Lidbeck: Själavård del 2. Verbum, Stockholm 1998 Collins, Gary R.: Biblical basis of Christian Counselling for People Helpers. NavPress, Colorado Springs 2001 Grevbo, Tor Johan: Sjelesorg teologi i biografisk kontekst. Artikkel i Halvårsskrift i Praktisk Teologi 2/1997 Jacobs, Michael: Still small voice. A practical introduction to counselling in pastoral and other settings. SPCK, London 1993 Pattison, Stephen: A critique of pastoral care. SCM Press Ltd., London 2000 Patton, John: Pastoral Care in Context. An Introduction to Pastoral Care. John Knox Press, Louisville 1993 Willows, David and John Swinton (red.): Spiritual dimensions of Pastoral Care. Jessica Kingsley, London 2000 EMNE 2 Gudsbilde og identitet Et sentralt perspektiv i emnet vil være forankring av identitet og selvbilde i et kristent menneskesyn. Emnet tar opp hvordan identitet og selvbilde formes og utvikles i ulike livsfaser. Refleksjon over identitet sett i sammenheng med kultur og tidsforståelse vektlegges. Studiet utfordrer videre til refleksjon over det mangetydige i menneskers gudsbilder, og interaksjonen mellom eget gudsbilde og Bibelens Gud. 9

Det vil bli lagt vekt på å anvende et systemisk perspektiv hvor forholdet mellom individ og gruppe og forholdet til familie og fellesskap blir behandlet. MÅL Studenten skal kunne vise: - innsikt i hvordan gudsbilder formes - god kunnskap om særskilte utfordringer knyttet til trosutvikling i de ulike livsfasene i menneskelivet, - kjennskap til kulturelle og tidsaktuelle faktorer som virker inn på forståelsen av identitet, - evne til å reflektere over gudsbilde og egen identitetsutvikling Emnets studiekrav Studenten skal: - gi en evaluering av egen læring, - eventuelt besvare oppgave (på totalt 4000-5000ord ) som belyser emnet teoretisk og praktisk - Dersom det ikke skrives oppgave til emnet skal det leveres et refleksjonsnotat (på totalt 700-1000 ord) over selvvalgt litteratur innenfor emnets oppsatte litteraturliste. Innhold skal være i samsvar med gitte kriterier. LITTERATUR Bergem, Anders Som epler av gull - en bok om Kristen sjelesorg Bind 1: Sjelesorgens prinsipielle grunnlag og egenart. Kolofon Forlag, Oslo 2008 - Kapittel 12: Identitet og utfordringer s. 312-328 Engedal, L.G.: Forankring og tilblivelse: om bearbeiding av egen livserfaring gjennom troshistoriefortelling.tidsskrift for Sjelesorg nr. 2 (2000) s 96-113 (jf kompendium) Engedal, Leif Gunnar: Kristen sjelesorg i en postmoderne kultur - utfordringer og muligheter i Mötet med det splittrade människan. Verbum, Stockholm 2004 s 19-72 (jf kompendium) Evenshaug, Oddbjørn og Hallen, Dag: Barne- og ungdomspsykologi. Gyldendal Akademiske, Oslo 2000 kapittel 9: Det emosjonelle grunnlaget (s. 162 181) Kapittel 10:Videre utvikling av ulike sider ved følelseslivet (s. 182 195) Kapittel 13: Jeg og de andre (s. 240 261) Kapittel 14: Jente og gutt (s. 262 278) Kapittel 19: Personlighetens utvikling og integrering (s. 374 394) Evenshaug, Oddbjørn og Hallen, Dag: Familiepedagogikk. Ad Notam Gyldendal, Oslo 1997 - kapittel 11: Familien i forandring (s. 166 179) (jf Kompendium) Fowler, James W.: Faith Development and Pastoral Care. Fortress, Philadelphia 1987 Fowler, James W.: Faithful change: the personal and public challenges of postmodern life. Abingdon, Nashville 1996 Kapittel 1: Beginnings (s. 19 53) Kapittel 2: Stages of Faith and Emotions (s. 54 74) Kapittel 3: Once-Born/Twice-Born: Faith and Transformation (s. 75 88) Kapittel 4: Shame and the Broken Heart: Fault Lines and Culture (s. 91 96) Kapittel 5: Our Bodies and Shame (s. 97 103) Kapittel 6: Shame, Guilt and Conscience (s. 104 112) Kapittel 7: Crossing the Spectrum of Shame (s. 113 131) Kapittel 8: Shame and Grace: Genesis, Nietzsche, and Jesus (s. 132 144) Grevbo, Tor Johan: Moden og sunn tro. Artikkel i Halvårsskrift for Praktisk Teologi 1/1999 Leenderts, Torborg Aalen: Når glassflaten brister.verbum, Oslo 2007 (2.utg) Kapittel 1: Barnet (s. 14 32) Kapittel 2: Foreldreskapet (s. 33 46) 10

Kapittel 3: Det doble barnekår (s. 47 56) Kapittel 4: Som i en gåte (s. 57 63) Kapittel 5: Som i et speil (s. 65 86) Kapittel 6: Den levende Gud (s. 87 107) Kapittel 7: Frihetens barn (s. 93 107) Kapittel 8: Når Gud kaller (s. 108 119) Kapittel 24: Pilegrimen (s. 330 336) Kapittel 25: Veier til forsoning (s. 337 357) Kapittel 26. Barn eller tjener? (s. 358 368) Kapittel 28: Svakhetens hemmelighet (s. 379 392) Kapittel 29: Kirken som hjem (s. 185 393) Wiedel, Bjørn: Trons Pedagogikk, Verbum förlag. Stockholm 1988. - Del 2 Den växande tron s. 52-123 (jf Kompendium) (antall: 703 sider) SUPPLERENDE LITTERATUR David G. Benner, The gift of being yourself, Eagle publishing, 2005, 192 s. David G. Benner, Surrender to love, InterVarsity Press, 2003, 120 s Bergstrand, G.: Från naivitet till naivitet: om James W. Fowlers modell för trons utveckling. Stockholm: Verbum, 1990 Grevbo, Tor Johan S.: Det firfoldige menneske. Luther forlag, Oslo 1983 Hughes, Gerard W.: God of suprises. Darton, Longman & Todd, London: s.26-39 Malm, Magnus: Veivisere. Oslo: Nye Luther forlag, 1991 Malm, Magnus: Fotspor i glasstrappen: den svimlende klatringen i Babels tårn og veien tilbake til jorden. Luther, Oslo 2000 Malm, Magnus: De stumme bildene. Luther, Oslo 2003 EMNE 3 Relasjoner og makt Emnet behandler maktproblematikk som kan oppstå i nære relasjoner. Ulike former for makt og maktutøvelse vil være sentrale elementer i emnets innhold. Emnet vil særskilt ta for seg møte med åndelig og seksuelt maktmisbruk erfart i en kristen kontekst. Refleksjon knyttet til forståelsen av oppgjør, tilgivelse og forsoning vil bli vektlagt med teori både fra det teologiske og psykologiske fagfelt. MÅL Studenten skal kunne vise: - innsikt i hva maktmisbruk er og hvilke konsekvenser denne typen erfaringer kan få både hos enkeltmennesker og i fellesskap - god kunnskap om innholdet i begrepet makt og ulike former for maktutøvelse. - god kunnskap om innholdet i begrepene oppgjør, tilgivelse og forsoning - evne til å reflektere over hva som særpreger bruk av ulike former for makt i relasjoner. Emnets studiekrav Studenten skal: - gi en evaluering av egen læring, - eventuelt besvare oppgave (på totalt 4000-5000ord ) som belyser emne teoretisk og praktisk - Dersom det ikke skrives oppgave til emnet skal det leveres et refleksjonsnotat (på totalt 700-1000 ord) over selvvalgt litteratur innenfor emnets oppsatte litteraturliste. Innhold skal være i samsvar med gitte kriterier. 11

LITTERATUR Dahl, Alv A. og Dalsegg, Aud: Sjarmør og tyrann. Tano Aschehoug, Oslo 2000 (2.utg) Kapittel 1: Psykopatiproblemet (s. 11-14) Kapittel 2: Psykopati er en personlighetsforstyrrelse (s. 15 35) Kapittel 3: Kjennetegn på psykopati (s. 36 60) Kapittel 10: Forebygging, behandling og holdninger (s. 150 175) Kapittel 11: Rammet av psykopaten (s. 176 204) Kapittel 12: Å takle psykopater (s. 205 221) Flatseth, Merethe: Metaforenes makt. Fra Maktens tekster. Berge, Kjell Lars, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red). Gyldendal Akademisk, Oslo 2003 Fortune, Marie: The Transformation of Suffering: A Biblical and Theological Perspective. Fra Violence against Women and Children. A Christian Theological Sourcebook. Adams, J. Carol og Marie M. Fortune (ed.) Continuum, New York 1995 (jf Kompendium) Hauge, Astri: Skal vi tilgi mer enn Gud? Tidsskrift for Sjelesorg nr. 1 (1991) (jf Kompendium) Kleiven, Tormod: I maktens tjeneste eller makt til å tjene i Halvårsskrift for Praktisk Teologi 2-2006 Kleiven, Tormod, Når den utsatte blir usynlig - om seksuelle overgrep i kristne miljøer. Luther, Oslo 2003 Leenderts, Torborg Aalen: Når glassflaten brister.verbum, Oslo 2007 (2.utg) Kapittel 17: Når dagene blir onde (s.212-244) - Kapittel 18: Bak fromhetens kappe (s.246-258) Loga, Jill Merethe: Godhetsdiskursen. Fra Maktens tekster. Berge, Kjell Lars, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red). Gyldendal Akademisk, Oslo 2003 Løgstrup, K.E.: Den etiske fordring. Cappelen forlag, Oslo 1999 Del 1: Den kjensgjerning som den tause fordring springer ut fra (s. 29-50) (jf Kompendium) Müller-Fahrenholz, Geiko: The Art of Forgiveness. Theological Reflections on Healing and Reconcilitation. WCC Publications, Geneva 1997, s. 2-39 Patton, John Is Human Forgiveness Possible? A Pastoral Care Perspective. Abingdon Press, Nashville 1987 Kapittel 2: Shame and the Problem of Human Forgiveness (s. 39-64) Kapittel 5: The Discovery of Human Forgiveness (s. 117-146) Kapittel 6: Humanity Forgiven and Forgiving + Reflections and Implications (s. 147 186) Skjervheim, Hans: Deltakar og tilskodar i Deltakar og tilskodar og andre essays. Gyldendal forlag, Oslo 1996 (jf Kompendium) Stang, Ingun, Makt og bemyndigelse. Om å ta pasient- og brukermedvirkning på alvor. Universitetsforlaget, Oslo 1998 Kapittel 2: Bemyndigelse: Opprinnelse, definisjoner og kjennetegn (s. 17 38) Kapittel 3: Makt (s. 41 57) Kapittel 4: Maktens fire dimensjoner (s. 58 76) Kapittel 5: Maskering av makt (s. 77 93) Kapittel 6: Maktesløshet (s. 94 127) Kapittel 7: kontrollfokus og kontrollformer (s. 128-150) Vetlesen, Arne Johan og Nortvedt, Per: Følelser og moral. Ad Notam Gyldendal, Oslo 1996 - Kapittel 4: Følelser og nærhetsetikk: s.158-214 (jf Kompendium) (Totalt: 701 sider) SUPPLERENDE LITTERATUR Anstorp, Trine, Beate Indrebø Hovland og Elisabeth Torp (red.): Fra skam til verdighet. Teologisk og psykologisk arbeid med vold og seksuelle overgrep. Universitetsforlaget, Oslo 2003 Elstad, Gunnar: Livshistorie og følelser. Lunde Forlag, Oslo 2000 Førsvoll, Reimunn: Fra synd, fra sorg, fra fare. Seksuelle overgrep i kirke og samfunn. Verbum,Oslo 2003 12

Horsfjord, Helene: Religiøsitet og seksuelle overgrep. Skadede gudsbilder og muligheter for gjenoppretting. Kirke & Kultur nr. 5/6 2001 Jones, Gregory: Embodying Forgiveness. A Theological Analysis. Wm.B.Eerdmans Publishing Co., Grand Rapids 1995 Løvås, Edin: Det farlige maktmennesket. Luther, Oslo 1999 Sveinall, Arne Tord: Troende til litt av hvert- omreligiøs sekterisme og sjelesorg. Verbum forlag, Oslo 2000 Torkelsen, Terje: Er det bare jeg som er hard og ikke vil tilgi? Halvårsskrift for Praktisk Teologi 2-2003 Volf, Miroslav: Exclusion and Embrace: A Theological Exploration of Identity, Otherness, and Reconcilation. Abingdon Press, Nashville 1996 EMNE 4 I møte med tap, sorg og savn Emnet omhandler sorgens fundamentale og naturlige dimensjon i menneskers liv, knyttet til konkrete hendelser og livets eksistensielle utfordringer. Emnet vil gi en innføring i sorg- og kriseteori, og hvordan denne kan anvendes i sjelesorg. Fellesskapets mulighet og verdi for mennesker i sorg vil bli tatt opp. Selvmordsproblematikken vil bli belyst som et eget tema. MÅL Studenten skal kunne vise: - innsikt i det sjelesørgeriske arbeid med sorg og andre tapsopplevelser - god kunnskap om krise- og sorgteori, - god kunnskap om selvmordsproblematikk, særlig møte med de etterlatte - evne til å reflektere over egne tap, i møte med Gud, seg selv og andre. Emnets studiekrav Studenten skal: - gi en skriftlig evaluering av egen læring, - eventuelt besvare oppgave (på totalt 4000-5000ord ) som belyser emne teoretisk og praktisk - dersom det ikke skrives oppgave til emnet skal det leveres et refleksjonsnotat (på totalt 700-1000 ord) over selvvalgt litteratur innenfor emnets oppsatte litteraturliste. Innhold skal være i samsvar med gitte kriterier. LITTERATUR Aarflot, Hilde Marie: Bort fra de store teoriene. En presentasjon av trekk i nyere sorgforskning, Tidsskrift for sjelesorg 3/2001 (s. 151-174) (jf Kompendium) Collins, Gary R.: Christian Counseling. A Comprehensive Guide, rev. utg. W Publishing Group, Nashville 1988 - Kap. 23: Grief (s.344-360) (jf Kompendium) Davidsen-Nielsen, Marianne / Leick, Nini: Den nødvendige smerte. Om tab, sorg og adskillelsesangst, 2. utg. Gyldendal, København 2003 - Innledning: Et teoretisk overblikk (s. 17-37) - Kap.1: Om tilknytning, adskillelse og sorg (s.38-73) - Kap.2.: Sorgarbejdets opgaver (s.74-143) Dyregrov, Atle: Katastrofepsykologi, Fagbokforlaget, Bergen 2002 - Kap.1: Katastrofereaksjoner hos overlevende og etterlatte (s.9-45) - Kap.5: Barns katastrofereaksjoner (s.127-155) - Kap.7: Hjelpernes psykologiske reaksjoner (s.195-224) - Appendix C og D (s.301-318) Lindefors, Karl-Erik: Medmänniska i kris, Verbum, Stockholm 1990 (s. 16-74) (jf Kompendium) Olivius, Anders: Att möta människor. En grundbok om själavård, 3. utg. Verbum, Stockholm 1996 13

- Del 3 Kap. D: Själavård med människor i sorg (s.235-275) (jf Kompendium) Retterstøl, Nils / Ekeberg, Øyvind / Mehlum, Lars: Selvmord et personlig og samfunnsmessig problem, 2. oppl. Gyldendal, Oslo 2006 - Kap.1: Definisjon av begreper (s.11-21) - Kap.4: Selvmord i et norsk perspektiv(s.58-65) - Kap.15: Psykiske faktorer ved selvmord og selvmordsforsøk (s.186-196) - Kap.17: Vurdering av selvmordsrisiko (s.202-223) - Kap.18: Populære oppfatninger om selvmord som ikke er riktige (s.224-228) - Kap.19: Intervensjon og behandling ved selvmordskriser (s.229-256) - Kap.20: Etterlatte ved selvmord (s.257-264) - Kap.24: Selvmordsforebyggende tiltak (s.297-317) Stone, Howard W.: Crisis Counseling, rev. utg. Fortress Press, Minneapolis 1993 - Kap.2: The Dynamic of Crisis (s.18-32) - Kap.3: A Design for Intervention (s.33-57) - Kap.4: Extreme Interventions (s. 58-73) - Kap.5: Portraits in Crisis (s. 74-86) - Kap.6: The Church as Caring Community (s.87-91) (Totalt: 597 s.) Supplerende litteratur: Øvrige kapitler i ovennevnte bøker Ekvik, Steinar: Tårer uten stemme. Når et barn er blant de som sørger, 2. oppl. Verbum, Oslo 1996 Den undervurderte sorgen. Når gamle foreldre dør, Verbum, Oslo 2000 Ta det som en mann. Når menn og kvinner sørger forskjellig, Verbum, Oslo 2002 Danbolt, Lars Johan: Sammen i sorgens landskap, Verbum, Oslo 1990 Danbolt, Lars Johan og Stifoss-Hanssen, Hans: Gråte min sang minnegudstjenester etter store ulykker og katastrofer, Høyskoleforlaget, Oslo 2007 Lie, Klara: Eksistensiell og åndelig helseomsorg. En praktisk veileder, Høyskoleforlaget, Kristiansand 2002 EMNE 5 I møte med sykdom, lidelse og død Emnet vil vektlegge temaer hvor opplevelse av lidelse og smerte særlig er knyttet til sykdommer og dødens realitet. Det sjelesørgeriske fokus vil blant annet være knyttet til styrking av livsmot, håp og mestring. I tilknytning til dette emnet vil det også bli lagt vekt på anvendelse av forbønn og ritualer i sjelesorg. MÅL Studenten skal kunne vise: - innsikt knyttet til lidelse og død i lys av gudsrelasjonen - innsikt i teoretiske og praktiske perspektiver knyttet til psykisk lidelse - innsikt i og evne til anvendelse av forbønn og ritualer i sjelesorg, i møte med sykdom og død - evne til å reflektere over egen livserfaring i møte med sykdom, lidelse og død Emnets studiekrav Studenten skal: - gi en skriftlig evaluering av egen læring, - eventuelt besvare oppgave (på totalt 4000-5000ord ) som belyser emne teoretisk og praktisk - dersom det ikke skrives oppgave til emnet skal det leveres et refleksjonsnotat (på totalt 700-1000 ord) over selvvalgt litteratur innenfor emnets oppsatte litteraturliste. Innhold skal være i samsvar med gitte kriterier. 14

LITTERATUR Austad, Torleiv Når Gud ikke besvarer våre bønner Tidsskrift for Sjelesorg nr 1/2007. Bang, Susanne: Rørt, rammet og rystet. Gyldendal, Oslo 2003: s.26-58 - kap 2 Utviklingsmuligheter hva arbeidet kan gi (s.26-36) - kap 3 Kontakttretthet og utbrenthet (s.37-43) - kap 4 Sekundær traumatisering (s.44-58) (jf Kompendium) Bergem, Anders Som epler av gull - en bok om Kristen sjelesorg Bind 1: Sjelesorgens prinsipielle grunnlag og egenart. Kolofon Forlag, Oslo 2008 Kapittel 7 Sjelesorg og psykoterapi s.165-178 - Kapittel 8 Dialogen s.180-200 Dalaker, Anna Det går flere veier til Rom også til det gode liv. Om å forsone seg med livet slik det ble, om kronisk sykdom og helbredelse Tidsskrift for Sjelesorg nr 1/2007 (jf Kompendium) Eide, Øyvind Har sjelesorgens teologi sviktet det lidende mennesket? Tidsskrift for Sjelesorg nr 1/2007. (jf Kompendium) Grevbo, Tor Johan Hva er nevrotisk religiøsitet? Tidsskrift for sjelesorg nr 2/1982 (jf Kompendium) Grevbo, Tor Johan Adskillelse sammenblanding eller hva? Et bidrag til debatten om forholdet mellom psykoterapi og sjelesorg Koinonia 1/2000 s.27-37 (jf Kompendium) Leenderts, Torborg Aalen: Når glassflaten brister.verbum, Oslo 2007 (2.utg) Kapittel 15: Når gudsbildet knuses (s. 188 197) Kapittel 16: Lidelsens gåte (s 198 211) Kapittel 19: Fra sjelens dyp (s. 260 278) Kapittel 20: Jakobskampen (s. 279 284) Kapittel 21: Trøstens Gud (s. 285 294) Kapittel 22: Fra Bønnens verden (s. 295-312) - Kapittel 23: Troens øye (s.313-327) Lønning, Per Kristen tro. tradisjon og oppbrudd Universitetsforlaget. Oslo 1989 kapittel 2.4 Gud den allmektige (s.100-112) kapittel 4.4 legemets oppstandelse og det evige liv (s.267-297) (jf Kompendium) Nielsen, Rita I dødskyggens dal om å være nær mennesker ved livets avslutning Unitas forlag, Fredriksberg 2001 Okkenhaug, Berit: Når jeg ser ditt ansikt. Verbum, Oslo 2002 Kapittel 10: Sjelesorg og religionspsykologi (s. 139 149) Kapittel 11: Sjelesorg og psykiatrisk behandling konflikt eller samarbeid? (s. 150 163) Kapittel 14: Lidelse, mening og det ondes problem (s.189-199) Kapittel 17: Livsmot og glede, håp og forventning (s.229-240) Olivius, Anders: Att möta människor. En grundbok om själavård, 3. utg. Verbum, Stockholm 1996 Del 3 kap C Att möta människor med psykiatrisk problematik (s.218-234) Stavenes, Anne-May Bønn i livets skyggelandskap sjelesorg og åndelig veiledning i møte med Tomas Sjödin. Tidsskrift for Sjelesorg nr 2/2007. (jf kompendium) Stifoss-Hanssen, Hans og Kallenberg, Kjell: Livssyn og helse. Ad Notam Gyldendal, Oslo 1998 Kapittel 1: Kliniske perspektiver på livssyn og åndelig omsorg (s. 17 24) Kapittel 2: Hva er et livssyn? (s. 25 37) Kapittel 3: Hva er helse og sykdom? (s. 38 61) Kapittel 6: Åndelig omsorg i yrkesutøvelsen (s.89 123) Sæteren, Berit: Omsorg for døende pasienter, Åndelig omsorg. Anne Marie Reitan, Tore Kr. Schjølberg (red): Kreftsykepleie. Akribe forlag, Oslo 2000 (jf kompendium) Zurheide, Jeffry R. When faith is tested. Pastoral responses to Suffering and tragic death. Fortress press, Miniapolis 1997 Wigen, Tore Religions filosofi en bok om tro, fornuft og livets mening Luther Forlag, Oslo 1993 - kap 8 Et annet syn- teodiceproblemet (s.222-253) (jf kompendium) 15

(antall: 604 sider) SUPPLERENDE LITTERATUR Dyregrov, Atle: Barn og traumer. En håndbok for foreldre og hjelpere. Fagbokforlaget, Bergen 2000 Foss, Øivind: Livsuverdig liv? Medisinsk etikk i historisk og aktuell belysning. Høyskoleforlaget, Kristiansand 1996 Killén, Kari, Sveket. Omsorgssvikt er alles ansvar. Kommuneforlaget, Oslo 2004 Haslerud, Jan, Gerd Ragna Bloch Thorsen og Egil Waldenstrøm: Psykisk Førstehjelp ved katastrofer, ulykker og kriser. Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Stavanger 2001 Tomøe, Kirsten: Kan vi trøste hjertene? Hvordan møte alvorlige syke og døende pasienters åndelige behov. Tano, Oslo 1996 Wigen, Tore: Tro og lidelse. Hjelp til kristen livstydning. Credo, Oslo 1987 Wikstrøm, Owe: Den outgrundliga människan. Livsfrogor, psykoterapi og själavård. Natur och Kultur, Stockholm 1999 EMNE 6 I møte med konflikter, egen utvikling og trosliv Emnet omhandler konflikter og konflikthåndtering, og tar for seg hvordan en kan møte mennesker som står i konfliktsituasjoner. En innføring i konflikthåndtering generelt, med et spesielt fokus på konflikter innenfor menighetstjeneste og kristent fellesskap vil bli gitt. Emnet vil videre behandle forholdet til egen utvikling som sjelesørger, og fokusere på hvordan en kan mestre å leve innenfor egne grenser i rollen sjelesørger. Emnet vil også gi innsikt i sjelesorg forstått som åndelig veiledning. MÅL Studenten skal kunne vise: - innsikt i forutsetninger for å ivareta seg selv i en hjelperrolle, - innsikt i ulike måter å forstå innholdet i en konflikt, - god kunnskap om hvordan en kan bistå ved konflikthåndtering, - evne til å reflektere over egne grenser og måter å ivareta seg selv på i en hjelperrolle. - evne til å reflektere over utvikling i egen livs og trosforståelse sett i forhold til sjelesørgerrollen Emnets studiekrav Studenten skal: - gi en skriftlig evaluering av egen læring, - eventuelt besvare oppgave (på totalt 4000-5000ord ) som belyser emnet teoretisk og praktisk - Dersom det ikke skrives oppgave til emnet skal det leveres et refleksjonsnotat (på totalt 700-1000 ord) over selvvalgt litteratur innenfor emnets oppsatte litteraturliste. Innhold skal være i samsvar med gitte kriterier. - besvare oppgave med fokus på fagpersonlig refleksjon LITTERATUR Ekeland, Tor-Johan: Konflikt og konfliktforståelse: for helse og sosialarbeidere. Gyldendal Akademisk, Oslo 2004 Elstad, Gunnar: Samliv og samspill. Lunde, Oslo 2001 Grevbo, Tor Johan: Når tingene låser seg. Halvårsskrift i Praktisk Teologi 1/2000 (jf Kompendium) Kvalbein, Hans: Konflikter og konfliktløsning i nytestamentlig perspektiv. Halvårsskrift i Praktisk Teologi 2/1995(jf Kompendium) 16

Leenderts, Torborg Aalen: Når glassflaten brister. Verbum, Oslo 2005 (2.utg 2007) Kapittel 27: Grensene våre (fra s. 369-378) Roness, Atle og Matthiesen, Stig Berge (red.): Utbrent: krevende jobber - gode liv. Fagbokforlaget, Bergen 2002 Kapittel 1: krevende jobber gode liv (s. 8 18) Kapittel 10: Om å ta vare på seg selv (s. 210 232) Kapittel 11: Vekst gjennom kriser (s. 233 243) Kapittel 12: Det får vel være grenser (s. 244 257) Torkelsen, Terje: Når mennesker krenkes: Helsefarlige personalkonflikter i kirken. Genesis, Oslo Aambø, Arild: LOS. Løsningsorienterte samtaler. Gyldendal Akademiske, Oslo 2004 Kapittel 6: Løsningsorienterte samtaler I (s. 117 130) Kapittel 7: Løsningsorienterte samtaler II (s. 131 161) Kapittel 8: Tilbakemelding og utforming av oppgaver (s. 162 174) Kapittel 9: Å opprettholde en målorientering (s. 175 184) Kapittel 10: Målsettinger i hjelpearbeidet (s. 185 198) Kapittel 14: Kaos, endring og utvikling (s. 287 302) (antall: 757 sider) SUPPLERENDE LITTERATUR Brosché, Fredrik: Utbrent for Guds skyld? Utbrenthet et stort arbeidsmiljøproblem i menighet og kirke. Nye Luther, Oslo 1989 Cloud, Henry og Townsend, John: Ta kontroll i eget liv. Lunde, Oslo 2002 Hotvedt, Terje: Konflikt og konflikthåndtering i arbeidslivet. Ad notam Gyldendal, Oslo 1997 Nouwen, Henri J.M.: Den sårede hjelper. Luther forlag, Oslo 2004 Torkelsen, Terje: På livet løs. En praktisk-teologisk studie av medarbeideres erfaringer fra helsefarlige personalkonflikter i Den norske kirke. Tapir Akademiske forlag, Trondheim 2003 17