Programme Description for one-year program in Pastoral Care and Counselling

Transkript

1 Studieplan for Årsstudium i kristen sjelesorg 60 studiepoeng Programme Description for one-year program in Pastoral Care and Counselling 60 ECTS Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag Faculty of Theology, Diaconia and Leadership Studies VID Oslo Godkjent Klikk her for å skrive inn en dato. av Velg et element. Approved Klikk her for å skrive inn en dato. by Velg et element. Studieplan er ikke endelig godkjent og endringer kan forekomme i pensumliste Dette er gjeldende studieplan under forutsetning av godkjenning fra rektor i utdanningsutvalget mai 2019

2 Innhold 1. Presentasjon av studiet Målgruppe og opptakskrav Læringsutbytte Arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Vurderingsformer Studiets oppbygning... 6 Emnebeskrivelser... 7 Sjelesorgens fundament og metoder... 7 Relasjoner, makt og livskriser Gudsbilde, identitet og livsutfordringer Spiritualitet, tro og helse i et sjelesørgerisk perspektiv... 18

3 1. Presentasjon av studiet Årsstudium i kristen sjelesorg er et deltidsstudium på bachelornivå som tilbys ved VID vitenskapelige høgskole. Studiet tar sikte på å utvikle profesjonell og fagpersonlig kompetanse i forhold til sjelesørgeriske utfordringer og oppgaver i kirke og samfunn. Årsstudiet er det første kompetansegivende sjelesorgstudium på høgskolenivå i Norge, og gir 60 studiepoeng. Årsstudium i kristen sjelesorg ble opprettet på Høyskolen Diakonova i Diakonova har siden 1916 utdannet sykepleiere, og har tilbudt videreutdanninger innen helse og diakoni fusjonerte Høyskolen Diakonova med VID vitenskapelige høgskole, og i dag er studiet en del av VIDs utdanningsportefølje. Årsstudiet i kristen sjelesorg er tilknyttet Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag, som har studier i Oslo og Stavanger. Studiet har undervisningssted Oslo. Nøkkelinformasjon om studiet ISCED: 0221 Studieprogramkode: KRSJE Antall studiepoeng: 60 Kvalifikasjonsnivå: 1. syklus (bachelorgrad) Grad etter avsluttet studium: Undervisningsspråk: Norsk Organisering av studiet: Deltid (50 % studiebelastning) Praksisstudier: Nei Praksisomfang: x Normert studietid: 2 år Studieåret starter: Høst Undervisningssted: Oslo Årsstudiet i kristen sjelesorg er et praktisk-teologisk og diakonifaglig studium, hvor de sentrale temaene og spørsmålsstillingene springer ut av tjenester for medmennesker som er aktuelle i samfunn og kirke. Målet er å dyktiggjøre til sjelesørgerisk tjeneste. Årsstudium i kristen sjelesorg skal stå i dialog med teologiske, helsefaglige og samfunnsvitenskapelige forskningsfag og teoriperspektiver, og kan oppsummeres i følgende punkter: Studiets grunnleggende forståelse av sjelesorg er at den er forankret i kirkens tros- og læregrunnlag og er en nødvendig del av kirkens oppdrag. Studiet er økumenisk orientert. Sjelesørgerisk teori og praksis har historisk vokst fram i ulike kirkelige tradisjoner, noe studiet avspeiler. Studiet er praksisorientert i den forstand at den sjelesørgeriske praksis er i fokus og bestemmer valg av teoretiske perspektiver. Studiet er tverrfaglig. En søker å integrere ulike faglige metoder og perspektiver i undervisningen for å analysere og drøfte hvordan en best kan møte aktuelle sjelesørgeriske utfordringer. Studiet inviterer til en prosess der studenten gis muligheter til å integrere tro og erfaring, kunnskaper og ferdigheter med sikte på utøvelse av kristen sjelesorg. Dette skjer gjennom samhandling og dialog, refleksjon over egen tro og bearbeiding av egen livserfaring og sjelesorgspraksis. Dette fordrer at studenten tar del i studiets program for personlig utvikling og økt selvinnsikt, viser vilje og evne til å relatere studiets innhold til sitt eget liv, og avklare egen livserfaring innenfor en sjelesørgerisk ramme. I 2019 inngikk årsstudiet et samarbeid med Institutt for sjelesorg, Modum bad. Studenter fra grunnutdanningen i sjelesorg ved Modum bad, har mulighet til å ta ett siste år ved årsstudium for kristen sjelesorg ved VID. e vil da fullføre et komplett årstudium, 60 3

4 studiepoeng, i sjelesorg. Studenter fra VID vil også få mulighet til å ta emner ved Institutt for sjelesorg, som alternativ til studiets første år. Se Institutt for sjelesorg, Modum bad sine nettsider for mer informasjon om deres grunnutdanning. Årsstudium i kristen sjelesorg er ingen profesjonsutdanning, og gir ingen formell autorisasjon for utøvelse av sjelesorg. 2. Målgruppe og opptakskrav Årsstudium i kristen sjelesorg er utarbeidet som et tilbud til dem som i yrkesmessig eller på frivillig basis har behov for å øke sin sjelesørgeriske kompetanse. Opptak til studiet skjer på grunnlag av generell studiekompetanse. Søkere som ikke oppfyller kravene til generell studiekompetanse kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse. 3. Læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 1. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Kandidaten har bred kunnskap om sjelesorgens praktisk-teologiske og diakonifaglige forankring/disiplin, dens egenart og plass i kirke og samfunn. har god kunnskap om metoder, arbeidsmåter og etiske anliggender i sjelesørgerisk praksis har god kunnskap om sjelesørgeriske utfordringer i vår tid, både knyttet til kulturelle faktorer, ulike livsfaser og spesifikke livsutfordringer. har kunnskap om sjelesorgens tverrfaglighet har kjennskap til sentrale perspektiver/teorier fra det internasjonale sjelesorgsfeltet knyttet til relevante tema og fokus i utdanningsprogrammet kan arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster og behersker disiplinens regler for god henvisningsskikk og kildekritikk ifht studiets nivå Ferdigheter Kandidaten kan utøve sjelesorg med basis i de kunnskaper, holdninger og erfaringer som utdanningen gir kan møte, lytte og samtale med mennesker i ulike livssituasjoner har god evne i å møte menneskers eksistensielle og åndelige spørsmål har gode ferdigheter i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre god sjelesørgerpraksis har god kjennskap til egen person, tro og livserfaring, og en bearbeidet bevissthet omkring egne forutsetninger og begrensninger i sjelesørgerisk praksis kan gi og få tilbakemeldinger, og reflektere over egen fagpersonlig utvikling og utøvelse i veiledet gruppe kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger for sjelesorg og treffe begrunnede valg 4

5 Generell kompetanse Kandidaten har god innsikt i sjelesorgens felt, identitet og kirkelig forankring. har evne til å formidle fagstoff i møte med ulike problemstillinger, utveksle synspunkter og erfaringer med andre i fagfeltet, og også kunne reflektere sammen med ulike fagdisipliner om aktuelle utfordringer i samfunn og kirke. kan reflektere over egen faglig utøvelse knyttet til sjelesorg og justere denne under veiledning kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan reflektere over praktiske sjelesørgeriske eksempler ved hjelp av reflektert bruk av teori 4. Arbeids- og undervisningsformer Studiet legger opp til varierte og studentaktive pedagogiske metoder som bidrar til å stimulere læringsprosessen: Undervisning Teoripresentasjon Dialogundervisning Bruk av rollespill og praktiske øvelser Case som utgangspunkt for gruppeoppgaver Veiledning Deltakelse i fast sammensatte refleksjonsgrupper Individuell veiledning i forbindelse med studiets avsluttende fordypningsoppgave Gruppearbeid Gruppearbeid med refleksjon over temaer fra undervisning, troshistoriefortellinger og praktiske øvelser i forhold til rollen som sjelesørger Selvstudium Litteraturstudier Refleksjonsnotater Undervisningen er samlingsbasert med 2 uker pr semester, og med 50% studiebelastning. Det forutsettes at studenten arbeider selvstendig med å tilegne seg kunnskap, også i periodene mellom samlingene. Arbeid med studiekrav utgjør derfor en sentral del av studiet. For å kunne fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet forutsettes nærværsplikt på 80% i emnet. 5. Internasjonalisering Årsstudiet etterstreber å være oppdatert på sjelesorgsfeltet både nasjonalt og internasjonalt, og dette er tydeliggjort i studiets arbeidsformer, undervisning og pensum. Det siste tiåret har det sammen med de samfunnsendringer vår globale kirke og samfunn møter, vært større fokus på interkulturell sjelesorg som faglig perspektiv i utdannelsen. Studiet søker å gjøre studenten forberedt på denne virkeligheten. Årsstudiet i kristen sjelesorg har sin undervisning på norsk, noe som vanskeliggjør mulighet for internasjonale studenter. Vi har derimot inngått et samarbeid med Johannelunds 5

6 teologiaska hôgskola i Uppsalla, Sverige. Studenter derfra kan ta årsstudiet som en del av sin bachelorgrad i teologi med sjelavârdsprofil. 6. Vurderingsformer Årsstudiet i kristen sjelesorg har hjemmeeksamen, refleksjonsoppgaver og fordypningsoppgave som vurderingsform. Hjemmeeksamen og fordypningsoppgave vurderes med bokstavkarakter A F, mens refleksjonsoppgavene vurderes med bestått/ ikke bestått. Antall forsøk på å gjennomføre eksamener er satt til Studiets oppbygning 1. studieår Emnekode Emnenavn Studiepoeng Semester O/V* Må lages ny Må lages ny Emne 1: Sjelesorgens fundament og metoder Emne 2: Relasjoner, makt og livskriser 2. studieår 15 Høst O 15 Vår O Emnekode Emnenavn Studiepoeng Semester O/V* Må lages ny Emne 3: Gudsbilde, identitet og livsutfordringer 15 Høst O Må lages ny Emne 4: Spiritualitet, tro og helse 15 Vår O *O=obligatorisk emne, V=valgemne 6

7 Emnebeskrivelser Sjelesorgens fundament og metoder The basis and Methods of Christian Care and Counselling Innhold Emnet gir en grunnleggende innføring i den kristne sjelesorgens egenart. Det fokuseres på sjelesorgens teologiske og diakonale begrunnelse. Med bakgrunn i perspektiver fra sjelesorgens historie, gis det innføring i aktuell sjelesorgsfaglig diskurs. Det legges vekt på betydningen av sjelesørgerens selvinnsikt og trosutvikling. I tillegg vil det legges vekt på utvikling av etisk refleksjon i egen utøvelse, og i møte med konfidenter. Det gis forståelse av samtalens dynamikk, spesifikke sjelesørgeriske midler og metoder, og bevissthet om sjelesorgens kontekstuelle forankring. Hovedtemaer: Sjelesorgens ulike retninger Troens utvikling som sjelesørgerisk utfordring Troens språk og livets erfaringer Sjelesørgeren som person Det sjelesørgeriske møtets dynamikk Sjelesørgeriske midler/redskaper Etisk veiledning i sjelesorgen Innføring i hvordan skrive akademisk oppgave Læringsutbytte Etter endt emne skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Emnekode: Antall studiepoeng: 15 Tilbys som enkeltemne: Nei Emnestatus: Obligatorisk Studienivå: Lavere grad Plassering i studieløpet Heltid: Ikke aktuelt Deltid: 1. studieår Undervisningsspråk: Norsk Undervisningssted: Oslo Undervisningstermin: Høst Obligatorisk undervisning: Ja Praksisstudier: Nei Praksisomfang: x timer/uker Undervisningsomfang: 45 timer Omfang annet lærerstyrt arbeid: 16 timer Omfang studentstyrt arbeid: 344 timer Totalt antall studentarbeidstimer: 405 timer Progresjonskrav: Kunnskaper: har god kunnskap om sjelesorgens teologiske fundament har kunnskap om sjelesorgens historie har inngående kunnskap om hvordan troen og livet påvirker hverandre gjensidig har bred kunnskap om sjelesorgens plass og rolle i kirke og samfunn har bred kunnskap om ulike tradisjoner innenfor sjelesorgen har kunnskap om sjelesorgens dynamikk og ulike metoder kjenner til forsknings og utviklingsarbeid innenfor fagområdet Ferdigheter: kan reflektere over trosutvikling, og sentrale prosesser som oppstår 7

8 kan kjenne igjen og reflektere over hvordan de ulike sjelesorgsretningene fremmer og hemmer det sjelesørgeriske møte kan anvende kunnskap og metoder fra ulike sjelesorgstradisjoner i sin sjelesorgs praksis kan tenke kritisk og reflektert over sin rolle i møte med ulike trosutfordringer kan anvende metoder og sjelesørgerisk kompetanse på en relevant måte i møte med konfidenter Generell kompetanse: kan vurdere hvilke problemstillinger som er relevant innenfor sjelesorgsfaget, og skjelne mellom hjelpevitenskaper kan vurdere og reflektere over egen fagpersonlig utvikling. kan reflektere over egen troshistorie som grunnlag for rollen som sjelesørger har innsikt i sentrale sjelesorgsteorier kan drøfte etiske spørsmål i lys av sjelesørgerisk kompetanse, samt opptre etisk forsvarlig i møte med konfidenter. kan skrive akademiske oppgaver, og følge høyskolens reglement for oppgaveskriving. Arbeids- og undervisningsformer To undervisningsuker Lærerstyrte veiledningsgrupper Litteraturstudium Obligatoriske aktiviteter Minimum 80% tilstedeværelse i undervisning og grupper Delta i refleksjonssamtaler over undervisning og i rollespill både som konfident og sjelesørger, forberede seg på gitte tekster ifht egen troshistorie og gi tilbakemeldinger til medstudenter i gruppe Vurderingsordning Vurderingsform Varighet Vurderingsuttrykk Hjemmeeksamen 6 uker Karakteren A - F Utfyllende informasjon om eksamen: Oppgaveteksten er gitt, og besvarelsen skal ha et omfang på 5000 ord +/- 10%. Kriterier for akademisk oppgaveskriving skal følges. Pensum Arkel, J. T. van (2000): Recent movements in pastoral Theology. Religion & Theology, 7(2). ** Bergem, A. (2008): Som epler av gull. En bok om Kristen sjelesorg (Bind 1). Sjelesorgens prinsipielle grunnlag og egenart. Oslo: Kolofon, s , , Eide, Ø. (2014): Forståelse og fordypning, Oslo: Luther forlag 8

9 Engedal, L. G. (2003): Mange fortellinger-et liv. Momenter til belysning av narrativ teori. Tidsskrift for sjelesorg, 23(3). S ** Engedal, L. G. (2004): Utvikling av sjelesørgerisk kompetanse. Tidsskrift for sjelesorg, 24(2). ** Engedal, L. G. (2018): Guds hjerte og menneskenes sjel. Momenter til analyse av sjelesorgens teologiske og dynamiske egenart. Tidsskrift for Sjelesorg, 38, (3-4), s ** Engedal, L. G. (2000): Forankring og tilblivelse. Om bearbeiding av egen livserfaring gjennom troshistoriefortelling. Tidsskrift for Sjelesorg, 20(2), s ** Espedal, G. (2015): Løsningsfokusert sjelesorg: Oslo: Gyldendal akademisk Grevbo, T. J. S. (2000): Adskillelse, sammenblanding eller hva? Et bidrag til debatten om forholdet mellom psykoterapi og sjelesorg. Koinonia, (1). S ** Grevbo, T. J. (2000): Når tingene låser seg. Halvårsskrift for Praktisk Teologi, (1). S.3-20.** Grevbo, T.J. S. (2018): Sjelesorg i teori og praksis, En lærebok og håndbok med mange perspektiver. Oslo: Luther forlag. s Grevbo, T. J. (2006): Sjelesorgens vei. Oslo: Luther forlag. s.45-54, , Heiene, G., Thorbjørnsen, S. O., (2011): Kristen etikk. En innføring. Universitetsforlaget. s Johannessen, E., Kokkersvold, E. & Vedeler, L. (2010): Rådgivning: tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk Leenderts, T. Aa: (2007). Når glassflaten brister: om brytningen mellom livet og troen (2. utg.). Oslo: Verbum. Del 2: s Leenderts, T. Aa. (2014): Person og profesjon. Om menneskesyn og livsverdier i offentlig omsorg. Oslo: Gyldendal akademisk. s og s Okkenhaug, B. (2004): Kompetanse og tro hos sjelesørgere. Tidsskrift for Sjelesorg, 24(2). ** Solberg, K. S. (2002): Trosfortellingens betydning i sjelesorgen. Tidsskrift for Sjelesorg, 22(2). S ** Stoltenberg, S. (2008): Sjelesorg og sjelesørger. I: Danielsen, S. (Red). Fra Nærhet. Når gudsbilde og selvbilde utfordres. Oslo: Lunde Forlag. * Bolk ** finnes som pdf-fil på Canvas 9

10 Relasjoner, makt og livskriser Relations, power and crises Innhold Emnet behandler maktproblematikk som kan oppstå i nære relasjoner. Ulike former for makt og maktutøvelse vil være blant sentrale elementer i emnets innhold. Refleksjon knyttet til forståelsen av oppgjør, tilgivelse og forsoning vil bli vektlagt både med teori fra det teologiske og psykologiske fagfeltet. En innføring i konflikthåndtering generelt, med et spesielt fokus på konflikter innenfor kirke og kristent fellesskap vil bli gitt. Videre gir emnet et sjelesørgerisk og tverrfaglig forståelse av krenkelseserfaringer hvor bl.a åndelig og seksuelt maktmisbruk erfart i en kristen setting vil stå sentralt. Emnet vil også omhandle sorgens fundamentale dimensjon i mennesker liv, knyttet til konkrete hendelser og livets eksistensielle utfordringer. I tillegg vil det gis en innføring i sorg og kriseteori, og hvordan denne kan anvendes i sjelesorg. Fellesskapets mulighet og verdi for mennesker i sorg til bli tatt opp. Selvmordsproblematikken vil bli belyst som eget tema. Hovedtemaer: Makt og ulike former for maktmisbruk Hvordan møte den som har vært utsatt for alvorlige krenkelser Sjelesørgeriske perspektiver i møte med det ondes problem Tilgivelse og forsoning Relasjoner og makt i møte med barn og unge Makt, konflikter og sårbarhet i kristne fellesskap Sorg og kriseteori Barn, ungdom og sorg Riter i møte med sorg og kriser Selvmord som sjelesørgerisk utfordring Emnekode: Antall studiepoeng: 15 Tilbys som enkeltemne: Nei Emnestatus: Obligatorisk Studienivå: Lavere grad Plassering i studieløpet Heltid: Ikke aktuelt Deltid: 1. studieår Undervisningsspråk: Norsk Undervisningssted: Oslo Undervisningstermin: Vår Obligatorisk undervisning: Ja Praksisstudier: Nei Praksisomfang: x Undervisningsomfang: 45 timer Omfang annet lærerstyrt arbeid: 16 timer Omfang studentstyrt arbeid: 344 timer Totalt antall studentarbeidstimer: 405 timer Progresjonskrav: Læringsutbytte Etter endt emne skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper: har bred kunnskap om makt som fenomen og former for maktutøvelse har bred kunnskap om maktmisbruk, og konsekvenser for enkeltmennesker og fellesskap 10

11 har god kunnskap om fenomenene tilgivelse og forsoning har bred kunnskap om sorg og kriseteori. har kunnskap til selvmord som sjelesørgerisk utfordring har kunnskap om hvordan ritualer kan brukes og forstås i møte med ulike tapsfortellinger. har kjennskap til hva som kjennetegner unge menneskers sorg. har kjennskap til ulike måter å forstå konflikt som fenomen, og ulike modeller for konflikthåndtering Ferdigheter: kan gjenkjenne maktmisbruk i ulike former, særlig i kristne fellesskap kan indentifisere og håndtere ulike handlingsalternativer i møte med maktproblematikk kan anvende kunnskap om sorg og kriseteori i det spesifikke sjelesorgsmøte. kan identifisere og reflektere over fenomenene tilgivelse og forsoning i sjelesørgeriske møter kan anvende utvalgte ritualer i sjelesørgerisk sammenheng kan identifisere og reflektere over ulike modeller for konflikthåndtering i en sjelesørgerisk sammenheng Generell kompetanse: kan gjenkjenne og anvende kunnskap om maktmisbruk som fenomen i mellom menneskelige relasjoner i lys av kristen livstolkning kan forstå og reflektere over betydningen av kristen tro og praksiser i arbeidet med sorg og kriser. kan gjenkjenne og analysere etiske problemstillinger knyttet til makt. har holdninger og praksis som ivaretar etiske anliggender møte med mennesker i livskriser. kan reflektere over praktiske sjelesørgeriske eksempler ved hjelp av relevant teori Arbeids- og undervisningsformer To undervisningsuker Lærerstyrte veiledningsgrupper Litteraturstudium Obligatoriske aktiviteter Minimum 80% tilstedeværelse i undervisning og grupper Delta i refleksjonssamtaler over undervisning og i rollespill både som konfident og sjelesørger, forberede seg på gitte tekster ifht egen troshistorie og gi tilbakemeldinger til medstudenter i gruppe Refleksjonsnotat Vurderingsordning Vurderingsform Varighet Vurderingsuttrykk 11

12 Refleksjonsoppgave 3 uker Bestått/ikke bestått Utfyllende informasjon om vurdering/eksamen Besvarelsen er en selvvalgt oppgave ut fra gitte alternativer, og skal ha et omfang på /- 10%. Oppgaven er en bearbeidelse av emnets studiekrav, og kriterier for akademisk oppgaveskriving skal følges. Pensum (2016): Kirkens samtaler med barn og ungdom: Om taushetsplikt og profesjonelt skjønn: Ressurshefte. Oslo: Stiftelsen Kirkelig Ressurssenter Collins, G. R. (1988). Christian Counseling. A Comprehensive Guide. Nashville: W Publishing Group. s ** Dyregrov, A. (2018): Katastrofepsykologi. (3.utg.) Bergen: Fagbokforl. s , , Egge, H. og Kari Glavin (2014): Hvorfor det hjelper ungdom å delta i skilsmissegrupper. Sykepleien nr. 4/ s ** Farstad, M. (2016): Skam. Eksistens. Relasjon. Profesjon. Cappelen Damm Akademiske. Oslo. s , Flatseth, M. (2003): Metaforenes makt. I: Berge, K. L., Meyer, S., Trippestad, T. A. (Red.) i Maktens tekster. Oslo: Gyldendal Akademisk. s Fortune, M. (1995): The Transformation of Suffering. A Biblical and Theological Perspective. I Adams, J.C., Fortune, M. M. (Red.). Violence against Women and Children. A Christian Theological Sourcebook. New York: Continuum. * Geels A. (2014): Terror i Guds navn. I: Danbolt, L. J., Engedal, L. G., Stifoss- Hanssen, H., Hestad, K. & Lien, L. (Red.). Religionspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. s Hauge, A. (1991): Skal vi tilgi mer enn Gud? Tidsskrift for Sjelesorg, 1(1). s.7-20** Killen, K. (2009): Sveket I. Barn i risiko- og omsorgssviktsituasjoner. (4. rev. utg.) Oslo: Kommuneforlaget. s * Klette, T. (2007): Tid for trøst en undersøkelse av sammenhenger mellom trøst og trygghet over to generasjoner, Nova rapport 17/07 s og ( Kleiven, T. (2006): I maktens tjeneste eller makt til å tjene. Halvårsskrift for Praktisk Teologi, 23(2), s ** Kleiven, T. (2003): Når den utsatte blir usynlig- om seksuelle overgrep i kristne miljøer. Oslo: Luther. S ** Kleiven, T. (2016): Makt til å tilgi. Guds tilgivelse og mellommenneskelig tilgivelse sett i et maktanalytisk perspektiv. Tidsskrift for sjelesorg nr 2/2016, s ** Kvarme, O.K. (2012): Kirken etter 22. juli erfaringen med riter og ritualer. PACEM 15/2. s ** Leenderts, T. A (2018): I møte med lidelsen finnes det en kjærlig Gud? Kom forlag as. s Leenderts, T. A. (2007): Når glassflaten brister. (2. utg.) Oslo: Verbum. s Leenderts, T. A: (2014): Person og profesjon. Om menneskesyn og livsverdier i offentlig omsorg. Oslo. Gyldendal akademiske. s , , Loga, J. M. (2003): Godhetsdiskursen. I: Berge, K. L., Meyer, S., Trippestad, T. A. (Red). Maktens tekster. Oslo: Gyldendal Akademisk. s Løgstrup, K. E. (1999): Den etiske fordring. Oslo: Cappelen. s * Persson, B. L. (2010): Ungdom og seksuelle overgrep. I: Torp, E og Brækken, Gaute (Red.), Grenser som skaper. Hvordan møte utsatte og sårbare ungdommer i trosopplæringen. IKO-forlaget AS. Oslo. s ** 12

13 Røkholt, E.G (red) (2018): Sorg (2 utg.) Fagbokforlaget. s Sagberg, S. (2014): Barns spiritualitet som kraft til å mestre livet. Barns sårbarhet og styrke i møte med konflikter. I: Engedal, L. E., Persson, B. L. & Torp, E. (Red.) Trygge Rom. Oslo: Verbum. s * Stairs, J. (2000): Listening for the soul-pastoral care and spiritual direction. Minneapolis: Fortress press. s Stoltenberg, S. (2011): Når fellesskapet belastes- om medarbeiderkonflikter i menighet og forsamling. Oslo: Luther. Stroebe, M, Schut, H og Stroebe. W (2011): Helsemessige følger av sorg. Tidsskrift for Norsk Psykologforening nr.3/48. s ** Stone, H. W. (2009): Crisis Counseling (3. utg.). Minneapolis: Fortress Press. s , Stålseth, R og Danbolt, L.J (2018): Sjelesorg og ritualisering muligheter og begrensninger i samarbeid med terapi. Kritisk forum for praktisk teologi. Temanr: Sjælesorg. Marts s ** Tjernæs, R (2018): Affektenes plass i sjelesorg. Tidsskrift for praktisk teologi nr1/2018. s ** Willemse, D. (2016): face to face blir altfor synleg og sårbart. Ungdom, skam og openheit på Kirkens SOS-chat. Tidsskrift for sjelesorg nr 36 (1). s ** Worden, W. J (2014): Theoretical perspectives on loss and grief. I: Stillion, J; Attig, Thomas Death, Dying and beveravment. Contemporary Perspectives, Institutions. Springer Publishing Company, NY ** Tilleggslitteratur: Aarflot, H. M. (2001): Bort fra de store teoriene. En presentasjon av trekk i nyere sorgforskning. Tidsskrift for sjelesorg, 21(3), s Brækken, G. (2010): Når makt spiller inn. I: Torp, E og Brækken, Gaute (Red.), Grenser som skaper. Hvordan møte utsatte og sårbare ungdommer i trosopplæringen. Oslo: IKO-forlaget AS. s Dahl, H og Tor Edvin (2016): Vi som ikke kommer til himmelen. Z forlag Gjestvang, B, M. Slagvold og A. Dyregrov (2008): Ung sorg. 14 unge om døden og livet videre. Aschehoug. Oslo Lewis, C. S. (2008): En sorg som min. Oslo: Luther. Stangeland, T (2012): Når sikreste behandling ikke er beste behandling. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2012 nr 49. s Torp, E. (2010): Unge lederes sårbarhet. I: Torp, E og Brækken, G (Red.), Grenser som skaper. Hvordan møte utsatte og sårbare ungdommer i trosopplæringen. Oslo: IKO-forlaget AS. s ** * Bolk ** finnes som pdf-fil på Canvas 13

14 Gudsbilde, identitet og livsutfordringer Notions of God, identity and challenges in life Innhold Emnet behandler bibelske perspektiver i forståelsen av hvem Gud er, og hvordan gudsforståelser kan etableres og utvikles gjennom menneskers liv. Studiet utfordrer til refleksjon over det ofte mangetydige i menneskers gudsbilder. Emnet vil belyse menneskers identitetsutvikling, selvbilder og gudsbilder ved hjelp av sjelesørgeriske perspektiver, religionspykologi og kulturforståelse. Videre vektlegger emnet lidelse og smerte særlig knyttet til dødens realitet og lidelsens gåte. Emnet vil fokusere på hvordan sjelesørgeriske kompetanse ifht styrking av livsmot, håp, mestring og livsforsoning kan være en ressurs i dette. Emnet behandler i tillegg skammens betydning for identitet, relasjoner livsutfordringer, og hvordan vi kan vi kan forstå psykisk helse i en sjelesørgerisk sammenheng. Hovedtemaer: Bærekraftige bibelske gudstbilder Ulike perspektiver på utvikling av gudsbilde, selvbilde og identitet Fenomenet skam i relasjoner og identitet Sjelesorg i en sen moderne virkelighet Sjelesorg i møte med psykisk helse med særlig fokus på unges livsvirkelighet Døden og døende i sjelesørgerisk perspektiv Lidelsens gåte Religiøs mestring i møte med livsutfordringer Gudstro og livsforsoning Emnekode: Antall studiepoeng: 15 Tilbys som enkeltemne: Nei Emnestatus: Obligatorisk Studienivå: Lavere grad Plassering i studieløpet Heltid: Ikke aktuelt Deltid: 2. studieår Undervisningsspråk: Norsk Undervisningssted: Oslo Undervisningstermin: Høst Obligatorisk undervisning: Ja Praksisstudier: Nei Praksisomfang: x Undervisningsomfang: 45 timer Omfang annet lærerstyrt arbeid: 16 timer Omfang studentstyrt arbeid: 344 timer Totalt antall studentarbeidstimer: 405 timer Progresjonskrav: Læringsutbytte Etter endt emne skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper: har bred kunnskap om bibelforståelse og gudsbilders betydning for identitetsdannelse har bred kunnskap om utvikling av gudsbilder i teologisk og religionpsykologiske perspektiver har kunnskap om selvbilde og hvordan livsutfordringer kan prege dette har kunnskap om skammens betydning for identitet, relasjoner og livsutfordringer har kunnskap om lidelse og død i sjelesørgeriske perspektiv har kjennskap til hvordan vi kan forstå religiøs mestring ved livsutfordringer har kjennskap til kulturelle, og andre faktorer, som virker inn på gudsbilder og selvbilde har forståelse for eksistensielle utfordringer i forbindelse med lidelse og død 14

15 Ferdigheter: kan gjenkjenne utfordringer knyttet til arbeid med og avklaring av gudsbilder i sjelesørgeriske møter. kan identifisere og møte smerte og lengsel slik den arter seg ut fra menneskers ulike livsopplevelser kan identifisere og reflektere over egne gudsbilder, og samspillet mellom egen trosutvikling og identitet og ha forståelse for hvordan dette virker inn i sitt sjelesørgeriske arbeid kan identitfisere og reflektere over skammens betydning i møte med konfidenter. Generell kompetanse: kan anvende relevant faglig kunnskap/perspektiver på menneskets selvforståelse og hva som utfordrer denne har innsikt i og kan reflektere over hvilke problemstillinger som reiser seg i forholdet mellom gudstro og lidelse. kan gjenkjenne og analysere etiske problemstillinger knyttet til gudsbilder, identitet og livsutfordringer. har holdninger og praksis som ivaretar etiske anliggender i møte med menneskers erfaringer med skam kan reflektere over praktiske sjelesørgeriske eksempler ved hjelp av relevant teori Arbeids- og undervisningsformer To undervisningsuker Lærerstyrte veiledningsgrupper Litteraturstudium Obligatoriske aktiviteter Minimum 80% tilstedeværelse i undervisning og grupper Delta i refleksjonssamtaler over undervisning og i rollespill både som konfident og sjelesørger, forberede seg på gitte tekster ifht egen troshistorie og gi tilbakemeldinger til medstudenter i gruppe Refleksjonsnotat Vurderingsordning Vurderingsform Varighet Vurderingsuttrykk Refleksjonsoppgave 3 uker Bestått/ikke bestått Utfyllende informasjon om vurdering/eksamen Besvarelsen er en selvvalgt oppgave ut fra gitte alternativer, og skal ha et omfang på /- 10%. Oppgaven er en bearbeidelse av emnets studiekrav, og kriterier for akademisk oppgaveskriving skal følges. 15

16 Pensum Austad, A. (2014): Eksistensiell psykologi. I: Danbolt, L. J., Engedal, L.G., Stifoss- Hanssen, H., Hestad, K. & Lien, L. (Red.) Religionspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. s Braut, A. (2009): Når menneskers lidelse møter Guds patos. Tidsskrift for sjelesorg 2/2009. s ** Engedal, L. G. (2004): Kristen sjelesorg i en postmoderne kultur -utfordringer og muligheter. I: Ekedahl, M.A., Wiedel, B. (Red). Mötet med det splittrade människan. Stockholm: Verbum. s ** Farstad, M. (2016): Skam. Eksistens. Relasjon. Profesjon. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s , , Fugelli, P. & Ingstad, B. (2014): Religion og helse. I: Danbolt, L. J., Engedal, L.G., Stifoss- Hanssen, H., Hestad, K. & Lien, L. (Red.). Religionspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. s Grevbo, T. J. S. (2013): Den bortgjemte smerten. Hvordan se og møte åndelige utfordringer hos alvorlig syke og døende? Over alt. Tidsskrift for kristen spiritualitet og åndelig veiledning. (Tema nr 2013: Å møte døden for livets skyld). s ** Grevbo, T. J. S. (2013): Guds masker i sjelesorgen. Oslo: Luther Forlag. Halstensen, K. (2014): Når mennesker knytter bånd til gud tilknytningsteoriens bidrag til kunnskap om gudsrelasjonens egenart og funksjon. I: Danbolt, L. J., Engedal, L.G., Stifoss- Hanssen, H., Hestad, K. & Lien, L. (Red.) Religionspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. s Hegstad, H. (2015): Gud, verden og håpet. I: Innføring i kristen dogmatikk, Oslo: Luther forlag. s * Henriksen, J.O. (2003): Imago Dei. Den teologiske konstruksjonen av menneskets identitet., Gyldendal akademiske. s * Hunsinger van Deusen, D. (2011): Å bære det uutholdelige, Traumer, evangelium og sjelesorg. Tidsskrift for Sjelesorg 3/11. s ** Kok, P. (2008): Skæld du på Gud. København: Informations forlag. La Cour, P. (2014): Den religiøse tros utvikling. I: Danbolt, L. J., Engedal, L.G., Stifoss- Hanssen, H., Hestad, K. & Lien, L. (Red.) Religionspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. s Leenderts, T. Aa (2018): I møte med lidelsen finnes det en kjærlig Gud? Kom forlag. s Leenderts, T. Aa. (2007): Når glassflaten brister. (2. utg.). Oslo: Verbum. s , , Løkke, P. (2011): Ungdommens følelser og møtet med den instrumentelle fornuften. Tidsskrift for norsk psykologforening. Nr. 48. s ** Malm, M. (2003): De stumme bildene. Oslo: Luther Myhre, K. (1994): Leve i lyset med sitt mørke-sjelesørgeriske motiv fra Det gamle testamentet klagesalmer. Tidsskrift for sjelesorg, 14 ** Myhre, K. (1998): Mot håp med håp-sjelesørgeriske momenter i Jobs bok belyst ut fra håpsperspektivet. Tidsskrift for sjelesorg, 18(4). ** Stairs, J. (2000): Listening for the soul, Pastoral care and spiritual direction. Minneapolis: Fortress press. s Stavenes, A. M. (2007): Bønn i livets skyggelandskap-sjelesorg og åndelig veiledning i møte med Tomas Sjödin. Tidsskrift for Sjelesorg, 27(2). s ** Sæteren, B. (2010): Omsorg for døende pasienter. I: Reitan, A. M. & Schjølberg, T. K. (Red) i Kreftsykepleie. (3. utg.) Oslo: Akribe. S Sæteren, B. (2010): Åndelig og eksistensiell omsorg. I: Reitan, A. M. & Schjølberg, T. K. (Red) i Kreftsykepleie (3. utg) Oslo: Akribe. s ** 16

17 Torbjørnsen, T. (2014): Religiøs mestring. I: Danbolt, L. J., Engedal, L.G., Stifoss- Hanssen, H., Hestad, K. & Lien, L. (Red.). Religionspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. s Tilleggslitteratur: Dykstra, R. C. (red.)(2005) Images of pastoral care. Classical readings. St. Louis: Chalice press Grevbo, T. J.(1982): Hva er nevrotisk religiøsitet? Tidsskrift for sjelesorg, 2(2), Højholt, L. (2011): At blive menneske. Meditativ fordybelse i den bibelske urfortælling. Borgen Forlag. Malm, M. (2003): De stumme bildene. Oslo: Luther Forlag. Solberg, K. S. (1993): Lidelse og mening i Bibelens lys. Tidsskrift for Sjelesorg, 13(1). ** * Bolk ** finnes som pdf-fil på Canvas 17

18 Spiritualitet, tro og helse i et sjelesørgerisk perspektiv Spirituality, faith and healt in pastoral care Innhold Emnet tar for seg forholdet mellom allmenn og kristen spiritualitet med tanke på utøvelse av kristen sjelesorg. Et sentralt tema vil være hvordan åndelig veiledning kan gi innspill til sjelesorgsfeltet. Nyåndelighet og hvilken utfordring den representerer for kristen sjelesorg vil bli tematisert. Andre sentrale temaer er sjelesorg og tverrkulturelle samtaler, og sjelesorg i møte med konvertitter. I tillegg tar emnet for seg ulike forhold ved tro og helse, som hvordan tro både kan bidra til å svekke helse. Videre vil sjelesorg i et helseperspektiv være basert på en forståelse av kroppen som bærer av erfaringer, og at fysiske, psykiske, sosiale og åndelige dimensjoner ved menneskers liv er uatskillelige. Emnet behandler også ulike helende prosesser knyttet til ressurser fra kristen tro og praksis. Til slutt behandler emnet temaer knyttet til fordypningsoppgaven, og det legges vekt på individuell veiledning i oppgaveskriving. Hovedtemaer: Emnekode: Antall studiepoeng: 15 Tilbys som enkeltemne: Nei Emnestatus: Obligatorisk Studienivå: Lavere grad Plassering i studieløpet Heltid: Ikke aktuelt Deltid: 2. studieår Undervisningsspråk: Norsk Undervisningssted: Oslo Undervisningstermin: Vår Obligatorisk undervisning: Ja Praksisstudier: Nei Praksisomfang: x timer/uker Undervisningsomfang: 45 timer Omfang annet lærerstyrt arbeid: 16 timer Omfang studentstyrt arbeid: 344 timer Spiritualitet og sjelesorg ulike tradisjoner og felles anliggender Totalt antall studentarbeidstimer: Åndelig veiledning og sjelesorg 405 timer Nyåndelighet og sjelesorg Progresjonskrav: Spiritualitet i vår tid tverrkulturell og økumenisk spiritualitet Introduksjon til forskningsfeltet tro/helse Tro som helseressurs og tro som mulig helsebelastning Hvordan krenkede barn blir syke voksne Den levde kroppen kroppen som bærer av erfaringer Helende erfaringer/prosesser knyttet til ressurser fra kristen tro og praksis Sjelesorg for sjelesørgeren Fordypningsoppgave med individuell veiledning Læringsutbytte Etter endt emne skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper: har bred kunnskap om spiritualitet i kristen og allmenn betydning kjenner til åndelig veiledning som et sjelesørgerisk perspektiv 18

19 har kunnskap om nyåndelighet som fenomen har kunnskap om tverrkulturelle samtaler og sjelesorg i møte med konvertitter har kunnskap om sjelesorg i møte med «den levde kroppen» kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor feltet tro/helse med særlig vekt på når tro kan være en helseressurs og når tro kan svekke helse har kunnskap om akademisk skriving Ferdigheter: kan gjenkjenne ulike spiritualitetsytringer og kunne møte og vurdere disse i lys av kristen livstolkning kan anvende innsikt fra åndelig veiledningstradisjon i sjelesorgspraksis kan identifisere og reflektere over nyåndelighet som fenomen kan reflektere over sjelesorg i møte med konfidenter i tverrkulturelle samtaler kan reflektere over sjelesorg i møte med konvertitter kan identifisere og reflektere over hvordan sjelesørgeriske praksiser kan bidra til helende erfaringer. kan beherske samtaler som omhandler kroppen som bærer av erfaringer kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling Generell kompetanse: har et bevisst forhold til kristen spiritualitet har innsikt i det å veilede mennesker som søker å fordype sin kristne tro kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre om tverrkulturelle samtaler og sjelesorg i møte med konvertitter har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til sjelesorg i møte med «den levde kroppen» og helende prosesser kan formidle sentralt fagstoff og teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis Arbeids og undervisningsformer To undervisningsuker Lærerstyrte veiledningsgrupper Litteraturstudium Obligatoriske aktiviteter Minimum 80% tilstedeværelse i undervisning og grupper To individuelle veiledninger på fordypningsoppgave Delta i refleksjonssamtaler over undervisning og i rollespill både som konfident og sjelesørger, forberede seg på gitte tekster ifht egen troshistorie og gi tilbakemeldinger til medstudenter i gruppe 19

20 Vurderingsordning Vurderingsform Varighet Vurderingsuttrykk Fordypningsoppgave Ett semester Karakter A - F Utfyllende informasjon om vurdering/eksamen: Fordypningsoppgaven er et selvstendig arbeid som strekker seg over hele semesteret. arbeider selv frem egen problemstilling. Besvarelsen skal ha et omfang på 6000 ord +/- 10%. Kriterier for akademisk oppgaveskriving skal følges. Pensum Antonovsky, A. (2012): Helsens mysterium; Den salutogene modellen. Gyldendal Akademisk. (25-54), ( ) Benner, D. (1998): Care of souls revisioning Christian nurture and counsel. Grand Rapids: Baker Books. S ** Dalland, O. (2017). Metode og oppgaveskriving (6. utg. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk (19-36),( ),( ), ( ). Fugelli P. og Ingstad B (2014): Religion og helse. I: Danbolt, J., Engedal, L. G., Stifoss- Hanssen, H., Hestad, K. & Lien, L. (Red.) Religionspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. S Grevbo, T.S. (2008): En sjelesørgerisk balansekunst. Forholdet mellom rettferdiggjørelse og helliggjørelse i sjelesorgen. Over Alt. Tidsskrift for kristen spiritualitet og åndelig veiledning. S ** Grevbo, T.S. (2012): Sjelesorgens vei. Oslo, Luther Forlag. Velg to av de følgende avsnitt i boken: Oldkirken og Middelalderen (55-78), Reformasjonstiden (78-108), Ortodoksien ( ), Pietismen ( ), H.N. Hauge ( ), S.Kierkegaard ( ), Blumhardt ( ), C.O. Rosenius ( ), D.Bonhoeffer ( ). Henriksen, J.O. (2017): Om å be? Tidsskrift for sjelesorg. Henriksen, J.O (2018): Varme hender. Verbum (11-126). Hvidt, N.Chr (2015): Den religiøse copings teologi. Tidsskrift for Sjelesorg 1/2007. S ** Kirkengen, A.L (2015): Å lide av barndomsforgiftning. Tidsskrift for Sjelesorg 3/2015, S ** Kirkengen, A.L & Brandtzæg Næss, A. (2015): Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo. Universitetsforlaget (13-44, 45-66) Kleiven, T., Austad, A., Nygaard Rodriguez, M. (2018). Maktdynamikk og sårbarhet. Fellesskap som inviterer til helbredelse (antatt, usikkert når den publiseres, Tidsskrift for Praktistisk Teologi). La Cour, P. (2014): Tro og alvorlig sykdom om forskningen i nordisk kontekst. I: Danbolt, Engedal, L. G., Stifoss-Hanssen, H., Hestad, K. & Lien, L. (Red.). Religionspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. S Laugerud, T. (2012): Kirken i møte med åndelig erfaring i grenseland til kristen tro et missiologisk perspektiv. Tidsskrift for praktisk teologi. 29 (1), S ** Leenderts, T.A (2018): I møte med lidelsen finnes det en kjærlig Gud? Kom forlag. S MacGrath, A.E. (1999): Christian spirituality. An introduction. Oxford: Blackwell. S Martin, J. (2016). Å finne Gud i alle ting. Ignatiansk veiliedning for (nesten) ALT mellom himmel og jord. St. Olav Kap: 1, 2, 3, 4, 5 og kap 7 20

21 Mogan, X., & Nygaard, M. R. (2018). Finnes det noe sted å kalle hjemme? ; når lidelsestrykket øker etter konvertering fra islam til kristendom. Tidsskrift for sjelesorg, 38(2), Mæland, E. (2017). Tilknytning og bønn. Sammenhenger mellom tilknytningserfaring og opplevd relasjon til Gud i Tidsskrift for Sjelesorg 2/2017. S ** Rodriguez Nygaard, M., Austad,A., Kleiven, T (2017): Helende erfaringer og den levde kroppen. Vendepunktsopplevelser. Tidsskrift for Sjelesorg 2/2017. S ** Stairs, J. (2000): Listening for the soul pastoral care and spiritual direction. Minneapolis: Fortress press. S.15-35, 37-72, Sørensen, T. og Nilsen K, M. (2014): Er de troende friskere? I: Danbolt, L. J., Engedal, L. G., Stifoss-Hanssen, H., Hestad, K. & Lien, L. (Red.) Religionspsykologi. S Oslo: Gyldendal Akademisk Thelle, N.R (2014): Mindfulness og meditasjon religiøs praksis eller klinisk virksomme teknikker? I: Danbolt, L. J., Engedal, L. G., Stifoss-Hanssen, H., Hestad, K. & Lien, L. (Red.). Religionspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. S Tileggslitteratur: Church of England: A Time to Heal: A Report for the House of Bishops on the Healing Ministry. Church of England Church House Publishing, 2000 Dalaker, A. (2012): Tro en kilde til livsmot. Håpets mysterium når sykdom preger livet. Follelse: Efrem Forlag. Gaiser, F.J. (2010): Healing in the Bible: Theological Insight for Christian Ministry. Grand rapids: Baker Academic Henriksen, J.O. & Sandnes, K.O (2016): Jesus as Healer. A Gospel for the Body. William B Eerdmans Publishing Co Kirkengen, A.L & Brandtzæg Næss, A. (2015): Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo. Universitetsforlaget Fugelli, P., & Ingstad, B. (2009). Helse på norsk : god helse slik folk ser det. Oslo: Gyldendal akademisk Leenderts, T. A. (2011): Gud og det vonde-om tillit og tillitstap. Oslo: Verbum. S Porterfield, A. (2009): Healing in the History of Christianity. Oxford University Press Thelle, N. (1995): Hvem kan stoppe vinden? Vandringer i grenselandet mellom øst og vest. Oslo: Oriens forlag. Wikström, O. (2008): Det blendende mørket å oppdage den store gleden. Oslo: Luther. S Stinisen, W. (2001): Åndens terapi om åndelig veiledning og sjelesorg. Oslo: Luther. * Bolk ** finnes som pdf-fil på Canvas 21