LÆREPLAN FOR KLINISKE STUDIER EMNE SYKEPLEIE 1 EMNEKODE SPLGRU 110

1 Høgskolen i Buskerud Fakultet for helsevitenskap Institutt for sykepleievitenskap LÆREPLAN FOR KLINISKE STUDIER EMNE SYKEPLEIE 1 EMNEKODE SPLGRU 110 Bachelorgrad i Sykepleie 1.semester Revidert mai 2008 av Grethe Storm Hansen og Marthe Lyngås Eklund Revidert mai 2009, 2011 og 2012 ved Siv Venke Gran 1

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning s. 3 2.0 Kliniske studier s. 3 3.0 Målsetting s. 4 4.0 Ansvar for gjennomføring av kliniske studier s. 4 5.0 Aktuelle læresituasjoner s. 6 Vedlegg 1: Forventningssamtale s. 8 Vedlegg 2: Utvikling av praksiskunnskap s. 9 Vedlegg 3: Datasamling s. 10 Vedlegg 4: Bekreftelse på gjennomført kliniske studier s.12 Vedlegg 5: Registrering av pasientens aktiviteter og døgnrytme i sykehjem s. 13 Vedlegg 6: Fokusområder i kliniske studier SPLGRU 110 s.16 2

3 1.0 INNLEDNING Læreplanen bygger på Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning og høgskolens fagplan for sykepleierutdanning. I følge Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning (2008) 1 skal studenten kvalifiseres til sykepleiefaglig arbeid i alle ledd i helsetjenesten. Pleie, omsorg og behandling er en sentral del i sykepleierens handlingskompetanse (s.4). Studentene skal gjennom studiet utvikle et helhetlig syn på mennesket, vise respekt for menneskets integritet og rettigheter og ivareta brukerens autonomi. Studentene skal trenes i å stille spørsmål som utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Studenten skal ta utgangspunkt i pasientens grunnleggende behov, ressurser og helsetilstand. Videre skal de kunne vurdere pasientens tilstand og i samarbeid med medisinsk eller annen fagperson kunne iverksette tiltak ut i fra den enkelte pasients behov for sykepleie. 2.0 KLINISKE STUDIER Kliniske studier går over 6 uker i 1. semester. Fokus er pasientens opplevelse av å være hjelpetrengende. Det er viktig at studentene får anledning til å etablere kontakt med og følge 1-2 pasienter/beboere. Sentralt for studentens læring i kliniske studier står oppgaver som tar sikte på å hjelpe pasienten med å få dekket de grunnleggende behov. Av den grunn prioriteres kontinuitet og ansvarlighet i forhold til få pasienter/beboere, framfor oversikt over forskjellige brukergrupper og tjenesten som helhet. Studietid: Sykepleie er en tjeneste som ytes til alle døgnets tider og alle ukens dager. For å sikre tilgang til gode læresituasjoner og veiledning, må studentene være forberedt på å gå i turnus i praksisperiodene. Studentene fordeler seg hovedsakelig på dag - og kveldsvakter. Disponering av tiden skjer i samarbeid med lærer og ansvarlig sykepleier. Student, lærer og praksis utarbeider en turnus som godkjennes. Studietiden i praksis er normert til minimum 30 timer pr. uke, med obligatorisk studiedeltaking. Fravær fra kliniske studier over 10 % må tas igjen. Tilrettelegging av kliniske studier som skal tas igjen, gjøres i samarbeid mellom student og veiledere fra praksis sted og høgskolen. Dersom fravær på et tidspunkt i en praksisperiode overskrider 25 %, blir praksisperioden vurdert til ikke bestått, og må tas om igjen i sin helhet. Evaluering: Studentens funksjonsdyktighet skal evalueres kontinuerlig gjennom selvevaluering og av kontaktsykepleier og lærer. Det er studentens ansvar å gjøre dette mulig, ved å utarbeide oppsummeringer av fokusområdene for læring i kliniske studier. Studenten evalueres kontinuerlig og dette danner utgangspunkt for halvtids- og sluttevalueringen. Dersom det på et tidspunkt i perioden kan være tvil om studenten vil kunne oppfylle målene og få godkjent kliniske studier, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest og senest 3 uker før periodens avslutning. 1 Rammeplan for sykepleierutdanning. Fastsatt 25.1.08 av Kunnskapsdepartementet 3

4 Kliniske studier vurderes til bestått/ikke bestått. Dersom studenten avbryter kliniske studier før praksisperiodens slutt, anses emnet som ikke bestått. Lærer har en før - veiledning på skolen før praksisen starter, og har 3 møter med studenten(e) i løpet av praksisperioden. Første møte i praksis er en forventningssamtale, andre møtet er en halvtidsevaluering og tredje møte er en sluttevaluering. Målene for kliniske studier er utgangspunkt for veiledningen. Det forventes at studenten møter forberedt til veiledning og kan, ved hjelp av målene og spørsmålene i vedlegg 1, gjøre rede for: Hvordan du har arbeidet med fokusområdene. Redegjør for hvordan du arbeider å nå målene i kliniske studier? Hvordan beskriver du din læreprosess? 3.0 MÅLSETTING Studenten: 1. Verdsetter menneskets unikhet og egenverd 2. Overholder taushetsplikten 3. Kartlegger pasientens/beboerens ressurser og identifiserer pasientens behov for assistanse 4. Gjennomfører og utarbeider en skriftlig datainnsamling av en pasient/beboers behov. Pasientens resurser skal synliggjøres. Se vedlegg 3. 5. Støtter og hjelper pasienten/beboeren med gjennomføring av aktiviteter relatert til grunnleggende behov. 6. Gir muntlige rapporter og utfører dokumentasjon under veiledning 7. Anvender grunnleggende prinsipper for kommunikasjon 8. Ivaretar egen helse i utøvelse av sykepleie 9. Kjenner egne sterke og svake sider ved læring 4.0 ANSVAR FOR GJENNOMFØRING AV KLINISKE STUDIER Studentens ansvar. - Orienterer seg om tidspunkt for fremmøte 1. dag i praksisperiode - Utarbeider turnus i samarbeid med kontaktsykepleier og lærer. - Gjør seg kjent med avdelingens målsetting og organisering. - Benytter seg av tilgjengelige ressurser i avdelingen. - Bruker læreplanen aktivt. - Utarbeider ajourførte skjema for fokusområder, skriver to oppsummeringer og benytter disse til å evaluere egen praksis (se vedlegg 5) - Er forberedt til læresituasjoner ved hjelp av skjemaet: Utvikling av praksiskunnskap (vedlegg 2). - Leverer en datainnsamling til lærer og kontaktsykepleier før halvtidsevalueringen (se punkt 4 over) - Er forberedt til veiledningene. - Skriver referat fra forventingssamtale, halvtids- og sluttevaluering. - Melder fra om fravær. 4

5 - Evaluerer egen praksis fortløpende. - Gjør oppmerksom på egne ressurser og begrensninger. - Reflekterer sammen med medstudenter ved bl.a. å dele kunnskap og erfaringer. - Deltar i faglige diskusjoner. - Følger retningslinjer for uniformsetikette. Lærers ansvar. - Gjør nødvendige forberedelser for studentens praksis. - Avtaler tid for veiledning. - Bidrar til avklaring av forventninger til student, kontaktsykepleier og lærer. - Bidrar til klargjøring av roller (student, kontaktsykepleier, annet personale, lærer). - Veileder og evaluerer studenten gjennom kliniske studier. - Godkjenner turnus. - Stimulerer til faglige diskusjoner. - Vurderer studentens læreprosess gjennom utdanningen. - Veileder kontaktsykepleier etter behov. - Sørger for jevnlig kontakt mellom høgskolen og praksisstedet (lærer og kontaktsykepleier) Avdelingens ansvar. - Tildeler kontaktsykepleier til studenten. - Forbereder personalet på å ta imot studentene. - Informerer studentene om avdelingens målsetting og organisering - Tilrettelegger et forsvarlig veiledningstilbud for studentene - Er ansvarlig for kontakt mellom avdeling og høgskolen Kontaktsykepleiers ansvar. - Anvender læreplan for kliniske studier. - Avklarer forventninger. - Veileder og følger opp studentenes arbeid med fokusområdene. - Er medansvarlig for godkjenning av studentens turnus og skjema for fokusområder. - Stimulerer studenten til å oppsøke læresituasjoner og bruke ulike ressurser. - Hjelper studenten å prioritere relevante læresituasjoner. - Følger opp studentens forpliktelser i henhold til fokusområdene. - Har ansvar for den daglige veiledning av studenten. - Utfordrer studenten i å reflektere over egne praksiserfaringer. - Stimulerer til faglige diskusjoner. - Evaluerer studenten kontinuerlig. - Deltar i samtaler med student og lærer. - Holder jevnlig kontakt med lærer. 5

6 Personalets ansvar: - Holder seg orientert om emnets læreplan. - Deltar i undervisning, veiledning og evaluering av studentene. - Stimulerer til faglige diskusjoner. 5.0 AKTUELLE LÆRESITUASJONER Se vedlegg 5»Fokusområder i kliniske studier SPLGRU 110». Fokus for 1 semester er pasientens opplevelse av å være hjelpetrengende. Studenten skal i kliniske studier støtte og hjelpe pasienter med gjennomføring av aktiviteter knyttet til grunnleggende behov. Handlingene skal ta utgangspunkt i kartlegging av 1-2 pasienters ressurser og vurdering av pasientens behov for hjelp. 6

7 Retningslinjer for uniformsetikette. Retningslinjene gjelder for studenter og ansatte ved HiBU,Fakultet for helsevitenskap, Institutt for sykepleievitenskap i prekliniske og kliniske studier. Det skal brukes rent arbeidsantrekk, sokker og lyse helsevennlige sko. Arbeidsantrekket og skoene skal bare benyttes i Vitensenteret og i kliniske studier. Antrekket skiftes daglig og må tåle kokvask (85 grader C). Desinfiser skoene når du bytter praksissted. Langt hår samles og settes opp. Skjegg skal være rent og velstelt. Neglene skal være kortklipte og uten neglelakk (dette gjelder også blank lakk) og / eller kunstige negler. Synlig piercing gjennom slimhinner (leppe, tunge, nese) er ikke tillat. Taping av piercing godtaes ikke. Det er ikke tillatt med smykker, ringer eller armbåndsur. Navneskilt med fullt navn skal benyttes. Det er ikke tillatt å røyke, bruke snus eller tyggegummi i uniform. Det skal ikke brukes sterke dufter som parfyme og lignende. Det er ikke tillatt å bruke mobiltelefon i vitensenteret eller i praksis. NB: ved all trening i vitensenteret skal det brukes arbeidsantrekk 10.11.04.EKF rev. juni 2012 7

8 Høgskolen i Buskerud, Vedlegg 1 Fakultet for helsevitenskap Institutt for sykepleievitenskap FORVENTNINGSSAMTALE Vi ønsker at du svarer på følgende spørsmål før forventningssamtalen. Studenten tar en kopi til kontaktsykepleier og lærer. Hva er dine forventninger til akkurat denne praksisperioden?... Hvilke forventninger har du til praksisstedet?. Hvilke forventninger har du til din kontaktperson?. Hvilke forventninger har du til lærer?.... Hvilke forventninger har du til deg selv? Hva vurderer du som dine sterke og svake sider?.. Hva er du spent på og / eller gruer deg for? Utarbeidet av Marthe Lyngås Eklund, 2004 8

9 Høgskolen i Buskerud, Fakultet for helsevitenskap Institutt for sykepleievitenskap Vedlegg 2 Utvikling av praksiskunnskap Studenten utarbeider plan før handling, i forhold til: Hvilke behov for sykepleie har pasienten? Hvilke observasjoner er viktige? Hvilke faglige vurderinger/begrunnelser ligger til grunn for handlingen? Hvilke handlinger må utføres? Hvilke hensyn du må ta? Hvilke hygieniske tiltak kreves? Hvilke etiske og juridiske aspekter vil du ta hensyn til i samhandlingen? Hvilke opplevelser/erfaringer vil du pasienten skal ha i samhandlingen? Hvilket utstyr er det behov for? Hvem skal gjøre hva? (fordeling av roller) Refleksjon etter handling: Refleksjon over handling kan gjøres skriftlig av student og tas opp med lærer i veiledning. Refleksjon kan også foregå i samtaleform like etter handling, med veileder og/eller medstudenter. Ved å reflektere over praksiserfaringer og handlinger kan du, som yrkesutøver, bli bevisst på eget kompetansegrunnlag for yrkesutøvelse: Hva skjedde? Hvordan handlet jeg? Hva var de faglige vurderingene som lå til grunn for handlingene? Hva vet jeg om pasientens opplevelse? Hva ville jeg gjort annerledes? Hvordan var det å være meg i denne situasjonen (tanker, følelser, kroppsreaksjoner)? Hvilke behov hadde jeg? Hva trenger jeg nå? Hva trenger jeg for å videreutvikle meg? Ved å reflektere over slike spørsmål kan du bli bevisst og trygg på dine faglige vurderinger, handlinger, verdier og holdninger samt hvilke områder du trenger å videreutvikle for å bli en kompetent yrkesutøver. Litteratur: Lauvås P. og Handal G. Veiledning og praktisk yrkesteori. J.W. Cappelens Forlag a.s. 1991. Utarbeidet av Grethe Storm Hansen, 2000/2007. 9

10 Høgskolen i Buskerud, Fakultet for helsevitenskap Institutt for sykepleievitenskap Vedlegg 3 Datasamling: Studenten utarbeider en skriftlig datasamling på en pasient som skal leveres lærer og kontaktsykepleier før halvtidsevalueringen. Datasamlingen skal være på ca. to sider og skal foregå ved observasjon av pasienten, samtaler med pasient/pårørende og ved utførelse av ulike målinger. Dokumentasjonsprinsipper ved sykepleie. (Med inspirasjon fra Jahren, Kristoffersen, Nordtvedt, Skaug (2011); kap 9. Kliniske vurderingsprosesser og dokumentasjon. Gyldendal Forlag). Personopplysninger Navn; SKAL anonymiseres i en høyskoleoppgave Alder vurdere anonymisering Sivilstand vurdere anonymisering Nærmeste pårørende; SKAL anonymiseres Bosituasjon; Type bolig Hjelpemidler i hjemmet Hvem bor pasienten sammen med; anonymiseres Kommunale tjenester Opplysninger om helsetilstand /aktuelle situasjon Helsehistorikk; Aktuelle sykdommer/skader/funksjonssvikt; Allergier; Legemidler; Datainnsamling til kartlegging av ressurser og behov; Respirasjon; Frie luftveier. Respirasjons frekvens dybde og rytme. Respirasjonsbevegelse. Hoste. Slimproduksjon og ekspektorat. Respirasjonslyder. Pustebesvær (dyspnè). Bruk av hjelpemuskler. Uro, angst og bevissthetstilstand. Hudfarge. Negle og fingerforandringer. Smerter. Ernæringstilstand. Biokjemiske undersøkelser. 10

11 Sirkulasjon; Pulsens frekvens, rytme og kvalitet. Blodtrykk. Hud og negler. Smerter. Respirasjon. Hevelse (ødem). Diurese. Bevissthet. Biokjemiske undersøkelser. Temperatur; Hudfarge, hudtemperatur, fuktighet og utseende. Allmenntilstand. Muskelaktivitet. Puls og respirasjon. Ernæring; Kostvaner. Drikkevaner. Appetitt. Munntørrhet, munnsårhet, tyggeproblemer. Svelgproblemer. Ernæringsstatus. Høyde, kroppsvekt, BMI. Kost, dietter. Kvalme? Eliminasjon; Urin og avføring. Toalettmønster. Urinlating; hyppighet, besvær. Urinen; mengde, lukt, farge og utseende. Avføring; vaner, mengde, utseende, hyppighet. Motoriske ferdigheter. Oppfylling i mage tarmregionen. Stomi? Aktivitet/funksjonsstatus; Mental kapasitet; bevissthetsnivå, orienteringsevne, hukommelse, tankeprosesser. Kommunikasjonskapasitet; språk og tale, ikke-verbal kommunikasjon. Sansekapasitet; syn, hørsel, hudsans, leddsans, smerter. Bevegelseskapasitet; styrke, utholdenhet, bevegelighet, koordinasjon, balanse. Aktivitetsmønster og vaner. Bruk av hjelpemidler (briller, hørselshjelpemidler, ganghjelpemidler osv.) Søvn og hvile; Søvnvaner. Søvnkvalitet. Evnt. søvnproblemer (smerter). Bruk av sovemidler. Personlig hygiene; Forutsetninger (indre og ytre ressurser). Vaner med tanke på kroppsstell, hudpleie. Tilstand i hud, slimhud, munnhule, tenner, hår og negler. Sår; hvor? utseende, størrelse, dybde, sekresjon, sirkulasjon etc. Identitet og egenverd; Hvordan utrykker pasienten sin identitet og egenverd? Kultur, tradisjon, normer og verdier. Forhold pasienten ønsker ivaretatt. Kontakt med andre/sosialt; Forutsetninger (mentalt, fysisk, sanser). Kontaktarenaer. Sosialt nettverk. Sosiale ferdigheter og aktiviteter. Interesser, hobbyer. Nærhet og seksualitet; Tilfredshet, utilfredshet. Fungering. Trygghet; Hva trenger pasienten for å oppleve trygghet? Personer, kunnskap, støtte, praktisk hjelp. Hvilke steder og personer forbindes med trygghet? Informasjonsbehov? Stress og mestring; Fysisk og psykisk stress? Mestring av egen situasjon. Åndelig/kulturelt/livsstil/Mening og håp; Hva gir pasienten opplevelse av verdi, mening og håp? Hvilke åndelige behov og hvilket livssyn har pasienten. Er pasienten knyttet til noe tros- /livssynssamfunn? Pasientens opplevelse av sin situasjon, mulige ressurser og mestringsevne; Hva er de viktigste utfordringene? Hva er de viktigste ressursene? Kunnskaper, ferdigheter og motivasjon. Forventninger om framtiden. (Utarbeidet av Hilde Plathe, 2012) 11

12 Fakultet for helsevitenskap Vedlegg 4 Institutt for sykepleievitenskap BEKREFTELSE PÅ GJENNOMFØRT KLINISKE STUDIER Emne SPLGRU 110 Student Kull Praksis ved Fra til Fraværsdager (antall) Dato(er) Permisjonsdager (evt.timer) Dato(er) Studenten har: vist forsvarlig og respektfull atferd har studert i tråd med målene overholdt taushetsplikten deltatt aktivt i veiledningene oppfylt kravene til studentens ansvar i tråd med læreplanen fravær må ikke overskride 10 % Dersom fravær på et tidspunkt i praksisperioden overskrider 25 %, må praksisperioden tas igjen i sin helhet. Dersom studenten avbryter kliniske studier før praksisperiodens slutt, anses emnet som ikke bestått. Praksis: Bestått / ikke bestått (stryk det som ikke passer) Dato Kontaktsykepleier Student Høgskolelektor 12

13 Vedlegg 5 Registrering av pasientens aktiviteter og døgnrytme i sykehjem Uke Ma Ti On To Fr Lø Sø Uke Ma Ti On To Fr Lø Sø Uke Ma Ti On To Fr Lø Sø Uke Ma Ti On To Fr Lø Sø Dato 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 01 02 03 04 05 06 07 merkn Dato 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 01 02 03 04 05 06 07 merkn Dato 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 01 02 03 04 05 06 07 merkn Dato 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 01 02 03 04 05 06 07 merkn rød = passive øvelser rosa = aktivhet brun =hvile i stol blå = fysisk aktivitet, inne gul = uteaktiviteter grønn = søvn i seng 13

14 Veiledning til aktivitet og døgnregistrering Registreringsskjemaet er et hjelpemiddel for å få oversikt over pasientens døgnrytme og aktiviteter og eventuelt endringer over tid. Kartleggingen kan være grunnlag for tiltaksplan og evaluering av iverksatte tiltak. Symbolfeltene farges med kun en farge av gangen (vertikalt). I anmerkningsfeltet noteres eventuelle utenforliggende faktorer som har betydning for pasientens aktiviteter og døgnrytme, for eksempel uro i avdelingen, besøk, endring i medisiner. Fysisk aktivitet omfatter alle former for bevegelser inne og kan omfatte f. eks egen aktivitet under morgenstell, gåing med rullator inne, egen trening og trening i grupper. Aktivhet omfatter psykososiale aktiviteter som f.eks. lesing, sangstunder individuelt eller i grupper. Studentens arbeid Studenten skal arbeide med registrering og søke informasjon i praksis for å fylle ut skjemaet i 4 uker overfor den pasienten du følger opp ( i uke 2 5 i praksis) Bruk læreplanen. Bruk aktivitetshåndboken og pensum som bakgrunnslitteratur. Arbeid med: 1) Studer registreringene. Arbeid med tiltak for å styrke tilpasset aktivitet, søvn og hvile overfor pasienten. Registrer endringer. Rapporter funn. 2) Hvordan beskriver pasienten selv sin daglige aktivitet? Samsvarer dette med registrert aktivitet? 3) Hvordan beskriver pasienten selv sitt behov for å hvile seg? Samsvarer dette i forhold til registreringen? 4) Hvordan beskriver pasienten sin søvn? Samsvarer dette i forhold til registreringen? Referanser: Aktivitetshåndboka http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/aktivitetshandboken-fysisk-aktivitet-iforebygging-og-behandling/publikasjoner/aktivitetshaandboka.pdf MLE /2012 14

15 Fakultet for helsevitenskap Vedlegg 6 Institutt for sykepleievitenskap Student:.. Fokusområder i kliniske studier SPLGRU 110 Studenten tar utfylt skjema med til 1/2 og 1/1 evalueringen. De kliniske studiene foregår i kommunehelsetjenesten, og studentene har praksis i 6 uker i første semester. Fokuset er pasientens opplevelse av å være hjelpetrengende og ha behov for sykepleie for å få dekket sine grunnleggende behov. Studenten er ansvarlig for å fylle ut skjemaet, men får veiledning av sin kontakt. Det er ønskelig at også alt personalet som veileder studenten kan signere utfor de ulike fokusområdene. Forberedelse til kliniske studier: Studenten gjør seg kjent med læreplan for kliniske studier Studenten repeterer helsepersonelloven, pasientrettighetsloven og de yrkesetiske retningslinjene Studenten har underskrevet taushetserklæringen og «MRSA-erklæringen» Fokus uke 1-3 Bli kjent i avdelingen Gjennomført Fysiske organiseringen av avdelingen (skyllerom, rent lager, vaktrom og lignende) Daglige rutiner og døgnrutiner Brannvern, varslingssystemer Ansvarsfordeling 15

16 Hygiene og naturlige funksjoner (toalett) Observert Assistert Gjennomført Overholder og reflekterer over uniformsetiketten Følger hygieniske prinsipper Steller pasienten i / ved seng eller ved vasken Utfører dusj Utfører fotstell/neglestell/hudpleie/barbering Hjelper pasienten med munnstell morgen og kveld, smører lepper, steller tannproteser Sengeredning av tom seng og seng med pasient i Skiller rent - urent Skylleromsarbeid Forebygger eliminasjonsproblemer Planlegger toalettbesøk eller skifte regelmessig innlegg Veileder og tilrettelegger for bruk av bekken, dostol og urinflaske Hjelper pasienten med skifte av innlegg og stell og smøring av hud Stell av pasienter med permanent kateter Observasjon og dokumentasjon av eliminasjon Ernæring Observert Assistert Gjennomført Kartlegger pasientens ernæringsstatus ved bruk av NRS Legger til rette for hyggelige måltider for pasienten alene eller felles med andre Serverer og tilrettelegger måltider Ro og nok tid til å spise. Eventuelt sette seg ned sammen med pasienten 16

17 Observert Assistert Gjennomført Gir pasienten tilpasset hjelp ved måltidene Observasjoner i forhold til mat/drikke Tilbyr drikke jevnlig hver vakt Kjenner til mateteknikker ved svelgproblematikk Dokumenterer ernæringssituasjonen i løpet av 1 uke på «sin pasient» Gjennomfører en datasamling på en pasient (se læreplanen s 10-11). Leveres lærer før halvtidsevalueringen (Fronter) Skriver en oppsummering av de første tre ukene som sendes lærer (Fronter) + kontakt før halvtidsevalueringen (500 1000 ord). Følgende punkter besvares: - Hvordan har du jobbet med fokusområdene? - Hva har du lært? - Beskriv hvordan du har jobbet med å knytte teori og praksis sammen. - Hva trenger du for å videreutvikle deg? 17

18 Fokus 4-6 Aktivitet/ hvile og velvære Observert Assistert Gjennomført Forebygger komplikasjoner ved immobilitet i forhold til alle de grunnleggende behov Benytter ulike forflytningsteknikker i forhold til pasientens resurser og bevegelsesmuligheter Benytter ulike hjelpemidler ved forflytning av pasient Benytter ulike antidecubitus hjelpemidler (madrasser, puter, snuing oa) Legger til rette for ulike aktiviteter og aktiviserer pasienten Gir mulighet for samvær og sosial kontakt Registrere pasientens døgnrytme (se vedlegg 5) Legger til rette for gode hvilestillinger og god søvn Observerer /kartlegger smerte i hvile og ved aktivitet Anvender ikke-medikamentelle smertelindrende metoder Kommunikasjon /samhandling og etikk Observert Assistert Gjennomført Være til stede og gi tid til samtale, trene på kommunikasjonsferdigheter (bekreftende og utforskende samtaler) Reflektere over egen kommunikasjon Vise forståelse og innsikt i livssituasjon og livshistorien Vise respekt 18

19 Observert Assistert Gjennomført Ivareta pårørende når de er på besøk Informere/veilede pasient og pårørende Være lyttende og tilstede Styrke pasientens selvbilde Vise forståelse for pasientens livssynsbehov Legge til rette for en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser Gir muntlig rapport Dokumenterer i kurve Dokumentere i elektronisk pasientjournal under veiledning Skape et hjemmekoselig miljø Overholder taushetsplikten Diskuterer etiske dilemmaer/problemer med sykepleier/hjelpepleier/ medstudent/lærer Er sensibel og varsom i sin samhandling med pasient/pårørende Skriver en oppsummering av de siste tre ukene som sendes lærer (Fronter) + kontakt før sluttevalueringen (500-1000 ord). Følgende punkter besvares: - På hvilken måte har du videreutviklet deg fra halvtidsevalueringen? - Hvordan har du jobbet med fokusområdene - Hva har du lært? - Beskriv hvordan du har jobbet med å knytte teori og praksis sammen. - Hva trenger du å jobbe videre med? (Utarbeidet av Siv Venke Gran, juni 2012) 19