/17 Hovedarbeidsmiljøutvalget Oversikt over skade, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2016 HEBE ESARK-0702-200817335-17 Hva saken gjelder: I denne saken presenteres en oversikt over meldte tilfeller av skader, trusler og vold og tilløp til skade i Bergen kommune for 1. halvår 2016. Det er registrert 2684 meldinger totalt mot 1276 i tilsvarende periode i 2015. Antall meldinger med sykefravær viser en økning fra 55 i 2015 til 85 i 2016. Tabell 2 viser at det i 2016 er registrert 967 tilfeller av skade, 1090 tilfeller av tilløp til skade og 627 tilfeller av mobbing og trusler. Alle kategoriene viser økning sammenlignet med 2015, og da særlig tilløp til skade. Feltet «forslag til forbedringer» på skademeldingsskjemaet er fylt ut på litt over halvparten av meldingene, 1294 av 2560. Tilsvarende tall for 2015 var 498 av 1276. Det er viktig med fokus på skadereduserende arbeid med tilhørende risikovurdering og iverksetting av nødvendige forebyggende tiltak. Dette forutsetter at tjenestestedene aktivt bruker skademeldingene som kartleggingsverktøy i det lokale HMS-arbeidet og at forslag om tiltak fra ansatte følges opp. Forslag til vedtak: Oversikten over skader, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2016 tas til orientering. Tor Corneliussen kommunaldirektør Bjørg Lædre HR-direktør Dato: 15. februar 2017 Henry Berg - saksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 1
Saksutredning: I skadeforebyggende arbeid er det viktig å ha fokus på risikosituasjoner. Med risiko menes sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal skje, og konsekvensen hvis den har skjedd. Omfanget av uønskede hendelser er også en faktor å vurdere i risikosammenheng. Stort omfang betyr høy risiko. Det er viktig å ha særskilt fokus på årsaker til de alvorligste meldingene dvs. de hendelsene som har ført til sykefravær. I noen yrkesgrupper er meldekulturen slik at det bare meldes alvorlige hendelser; det vil si skader som har medført sykefravær, mens i andre yrkesgrupper meldes også mindre alvorlige skader. Det vil alltid være en vurderingssak når en hendelse skal meldes som skade, tilløp til skade eller mobbing og trusler, og når det ikke er behov for å melde. Alvorlige hendelser skal dokumenteres, men også mindre alvorlige hendelser kan være viktige å fange opp fordi de kan være et signal om at sikkerheten ikke er god nok på arbeidsplassen. Ved å bruke skademeldingene aktivt til å iverksette skadereduserende helse, miljø og sikkerhetstiltak (HMS-tiltak) vil en kunne forebygge alvorlige hendelser og dermed øke sikkerheten for de ansatte. Det er derfor viktig å jobbe skadeforebyggende lokalt på det enkelte tjenestested. Det kan gjøres ved at skademeldinger som skrives på tjenestestedet diskuteres i arbeidsmiljøgruppen og personalgruppen i den hensikt å komme frem til tiltak som kan forebygge flere hendelser. Arbeidsgiver er pålagt meldeplikt til NAV for alle skader eller yrkessykdommer som krever legebehandling og medfører sykefravær ol. Arbeidsgiver skal sende melding selv i tvilstilfeller. Som hovedregel skal aktuelle meldinger sendes parallelt til NAV og forsikringsselskap. Ved alvorlig skade på reise til og fra arbeidssted skal skaden meldes til forsikringsselskapet. Dette fordi disse skadene ikke er dekningsberettiget i medhold av folketrygden, men er en forsikringssak. Tabell 1 Skademeldinger totalt og meldinger med sykefravær 1. halvår 2004 1. halvår 2016 Kategori/år 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Meldinger totalt 3264 2796 4507 2723 1992 1784 1192 1245 1269 1297 1436 1276 2684 Meld. med sykefravær 127 105 97 98 96 124 109 85 73 88 47 55 85 Tabellen er inklusiv bofellesskapene som bruker NSD stat. Det er registrert 2684 meldinger totalt for 1. halvår 2016 mot 1276 året før. Antall meldinger som har medført sykefravær er det tilsvarende registrert 85 mot 55. Meldinger totalt er den høyeste registreringen siden 2007, mens meldinger med sykefravær har steget til 2013-nivå etter en fallende tendens i 2014 og 2015. 2
Tabell 2 Skademeldinger fordelt på skadetype 1. halvår 2004 1. halvår 2016 Kategori/år 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Mobbing og trusler 730 585 708 688 490 492 233 264 328 301 406 347 627 Tilløp til skade 1089 1091 1156 650 485 345 386 385 346 453 490 451 1090 Skade 1402 1095 2473 1331 959 943 573 585 574 543 540 468 967 Tabellen er inklusiv bofellesskapene som bruker NSD stat. Alle tre kategoriene øker sammenlignet med 2015. Økningen er størst for kategoriene tilløp til skade, som har økt med i overkant av 600 sammenlignet med tilsvarende periode i 2015. 3
Tabell 3 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt etter tjenestested 1. halvår 2016 Underavdeling/tjenestested Antall skademeldinger Antall med sykefravær Bofellesskap/PU-bolig 798 17 Skole 483 3 Sykehjem/aldershjem 310 12 Avlastning 307 3 PU-dagsenter 255 3 Sosialkontor 126 2 Hjemmetjenesten 91 8 Psykiatritjenesten 80 2 Strax-huset 33 1 Administrasjon/kontor 21 5 Barnehage 16 4 Driftsavdeling 11 5 Byggvedlikehold 8 1 SFO 4 1 Barnevern 4 0 Brannvesenet 4 1 Idrett 4 3 Parkering 1 0 Legevakten 1 1 Bofellesskap/PU-bolig har klart flest meldinger slik det også var i 2015. Bofellesskapene/PU-boligene og syke/aldershjem har flest meldinger med sykefravær. Tabell 4 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt etter stillingsgruppe 1. halvår 2016 Yrke/stillingsgruppe Antall skademeldinger Antall med sykefravær Miljøterapeut 654 11 Assistent 646 12 Hjelpepleier 265 8 Barne- og ungdomsarbeider 190 8 Undervisning 181 2 Annet helsepersonell 113 6 Miljøarbeider 103 2 Sosialkontor/barnevern 102 2 Lærlinger /studenter 70 4 Omsorgsarbeider 46 2 Administrasjon/kontor 24 5 Teknisk 24 6 Brannvesenet 4 1 Renhold 3 2 Hjemmehjelp 1 0 Trafikkbetjent 1 0 Stillingsgruppene assistent og miljøterapeut er registrert med klart flest meldinger. Det er de samme to kategoriene som også har flest meldinger med sykefravær. 4
Tabell 5 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt etter gjøremål 1. halvår 2016 Gjøremål Antall skademeldinger Antall med sykefravær Klientarbeid/bruker 1494 18 Pleie/pasient 447 11 Arbeid med barn 320 10 Undervisning 167 2 Gange 54 19 Vedlikehold 32 10 Kjøring 6 2 Sykling 6 4 Service/kundebehandling 4 0 Utrykning 2 0 Gjøremålene klientarbeid/bruker har klart flest meldinger, slik som i 2015. Klient/bruker og gange er kategoriene med klart flest meldinger med sykefravær, slik det også var i 2015. Tabell 6 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt etter årsak 1. halvår 2016 Årsak Antall skademeldinger Antall med sykefravær Slag/spark/skalling 819 15 Verbale trusler/trakassering 564 3 Klor/bitt/spytting 400 2 Knip/lugging 282 1 Fallende/flygende objekt 74 0 Fall 71 30 Klem/støt 55 9 Verbale/fysiske trusler/trakassering 51 1 «Klestak»/holding 48 1 Løft 41 9 Hyling 36 0 Overbelastning 30 4 Stikk/kutt 27 1 Dytting 26 0 Kollisjon/påkjørsel 2 0 Brannskade 1 0 Årsakskategorien slag/spark/skalling er som i 1. halvår 2015 klart størst når det gjelder antall meldinger. Det er som tidligere år kategorien fall som skårer klart høyest når det gjelder meldinger med sykefravær. 30 av 71 meldinger angående fall har ført til sykefravær. Tabell 7 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt etter type skade 1. halvår 2016 5
Type skade Antall skademeldinger Antall med sykefravær Smerter/fysisk ubehag 796 44 Psykisk ubehag/belastning 521 6 Vridning/forstuvning 24 7 Sårskade 19 2 Kanylestikk/kutt fra brukt skalpell 14 0 Brudd 13 11 Belastningslidelser/muskelsmerter 10 5 Tannskade 4 0 Akutt rygg 2 0 Brannsår 1 0 Psykisk ubehag/belastning og smerter/fysisk ubehag er som i 2015 størst når det gjelder antall meldinger. Smerter/fysisk ubehag er klart størst når det gjelder antall meldinger med sykefravær, slik det var i tilsvarende periode i 2015. Arbeidstakers forslag til forbedringer Feltet «forslag til forbedringer» på skademeldingsskjemaet er fylt ut på litt over halvparten av meldingene, 1294 av 2560. Tilsvarende tall for 2015 var 498 av 1276. Det er viktig med fokus på skadereduserende arbeid med tilhørende risikovurdering og iverksetting av nødvendige forebyggende tiltak. Dette forutsetter at tjenestestedene aktivt bruker skademeldingene som kartleggingsverktøy i det lokale HMS-arbeidet og at forslag om tiltak fra ansatte følges opp.. 6