Oppdragsnavn: Eiganes skole vurdering av tiltak for sanering av fuktskadet skole Oppdragsnummer: 011121 Oppdragsgiver: Dr. Laila Tjelta Hashemi Dato: 4. juni 2014 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Dr. ing. Leif Øie Sign: Distribusjon: Dr. Laila Tjelta Hashemi VURDERING AV TILTAK FOR SANERING AV H-FLØY INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN... 2 2. GJENNOMFØRTE UNDERSØKELSER... 2 3. VURDERINGER AV TILTAKSPLAN... 3 3.1 Gulvkonstruksjon i underetasjen... 3 3.2 Loft, gulv ved luftinntak... 4 3.3 Takkonstruksjonen... 4 3.4 Renholdssentral... 4 3.5 Vindusglass... 4 3.6 Vinduskarmer... 4 3.7 Salter... 5 3.8 Diverse... 5 Side 1 av 6
1. BAKGRUNN Det er vedtatt å rive skolens paviljonger som erstattes med nybygg. Skolens H-fløy er imidlertid planlagt behold, men det skal gjennomføres en rekke utbedringstiltak. H-fløyen huser skolens administrasjon, diverse klasserom, bibliotek, helsesøster, renhold, vaktmester og SFO. Stavanger kommune har fått gjennomført undersøkelser av H-fløyen med tanke på behov for tiltak. Undersøkelsene er gjennomført av lavtox A/S. Vi er forelagt følgende saksunderlag: Rapport fra befaring, datert 15.01.2014 av lavtox A/S. Denne rapport inkluderer målinger tidligere rapportert 13.12.2013. Tiltaksplan H-fløy, datert 24.04.2014 av lavtx A/S. Vi er bedt om en faglig uttalelse på hvorvidt den foreslåtte tiltaksplan er adekvat og tilstrekkelig for å gi elever og ansatte ved skolen et forsvarlig innemiljø. Referansepunktet er en skole uten kjente fuktskader. Den aktuelle brukergruppes (elever og ansatte) spesifikke følsomhet overfor fuktrelaterte agens er ukjent og vurderingen baserer seg derfor på skader/forhold som kan forventes å utgjøre en økt risiko for en generell befolkning. 2. GJENNOMFØRTE UNDERSØKELSER De gjennomførte undersøkelser i forhold til å avdekke fuktskader i H-fløyen vurderes i all hovedsak å være relevante og tilstrekkelige. Vi har kun noen enkelte bemerkninger: Målinger av luftens innhold av levedyktige kim vha. RCS-sampler burde hatt med seg en uteluftmåling på samme dag som innendørsmålingene. Dette for å få et bedre vurderingsgrunnlag av inneluftprøvene, kvantitativt som kvalitativt. Vurderingen av tilstanden på trekonstruksjoner kunne med fordel ha vært understøttet av fuktmålinger vha. Protimeter (overflate og dypere i trekonstruksjoner vha. isolerte hammerelektroder). Vi ser av rapport fra befaring, datert 13.12.2013, at bestillingen har vært en fuktteknisk og mykologisk vurdering av skolens hovedbygning. Da det er kjent fra litteraturen at de helsemessige risiki ved eksponering for fuktskaderelaterte agens i stor grad henger sammen med ventilasjonen av bygningen er det en svakhet at det ikke er gjennomført ventilasjonstekniske målinger parallelt med de fukttekniske. Side 2 av 6
3. VURDERINGER AV TILTAKSPLAN Tiltaksplan for H-fløyen er skissert i rapport av 24.04.2014 og baserer seg på forutgående undersøkelser rapportert hhv. 13.12.2013 og 15.01.2014, alle rapporter utarbeidet av lavtox A/S. Tiltaksplanene kategoriserer tiltakene i følgende to kategorier; Skader som direkte og indirekte kan påvirke helse og miljø, må utbedres Skader som er av estetisk karakter som ikke nødvendiggjør utbedring Vi vurderer her de enkelte punkter i tiltaksplanen. 3.1 Gulvkonstruksjon i underetasjen Vi er enig i vurderingene av at det er påkrevet med utbedringer av gulvkonstruksjonen i underetasjen for å utbedre de fuktskader som er påvist, og ikke minst unngå at dette får utvikle seg videre. Rapport av 15.01.2014 viser målinger med gjennomgående for høye verdier i hele underetasjen. Avgrensingen av utbedringstiltak til korridoren synes svakt begrunnet. Det er overveiende sannsynlig at årsaken til de høye fuktnivåer i underetasjen er manglende kapilærbrytende sjikt og det virker lite sannsynlig at det da kun vil gjelde korridoren og ikke hele underetasjen. Alternative løsninger angitt som pkt. 4.01 og 4.02 vurderer vi har betydelige svakheter selv om de teoretisk kan være tilstrekkelige rent fuktteknisk, hvis de ble gjennomført i hele underetasjen. Disse to alternative løsningene innebærer keramiske fliser på gulvet. Keramiske fliser tåler den fuktpåkjenningen som er i gulvkonstruksjonen i dag, men vil gi vesentlige bruksbegrensninger på rommene i underetasjen. Det vil eksempelvis ikke være forsvarlig å ha plassert hyller og skap uten ben som løfter skapet opp fra gulvet. Skap og hyller av trematerieler som blir stående direkte ned på keramiske fliser vil over tid pådra seg fuktskader på flater som er i kontakt med flisene. Videre er vi spørrende til om keramiske fliser på gulvet er et hensiktsmessig gulv i rom som skal huse de funksjoner som den gjør i dag. Det kan bli ergonomiske utfordringer med keramiske fliser på gulv til de aktuelle skolefunksjoner. Alternativ 4.03, men utvidet til hele underetasjen, hvor betonggulvet fjernes og bygges opp igjen med kapilærbrytende masser samt membran på avrettet undergulv vurderes som et godt og permanent tiltak som gir arealene i underetasjen full bruksfleksibilitet. Vi forutsetter at en byggeteknisk sakkyndig vurderer de statiske forhold ved et slikt tiltak. Side 3 av 6
3.2 Loft, gulv ved luftinntak Vi er enig i de vurderinger som er gjort på dette punkt (pkt. 4.0.4. i tiltaksplanen) og finner foreslått tiltak i fht. dette punkt som adekvat og tilstrekkelig. 3.3 Takkonstruksjonen Vi er enig i de vurderinger som er gjort på dette punkt (pkt. 4.05 i tiltaksplanen) og finner foreslått tiltak i fht. dette punkt som adekvat og tilstrekkelig. 3.4 Renholdssentral Vi er enig i de vurderinger som er gjort på dette punkt (pkt. 4.06 i tiltaksplanen) og finner foreslått tiltak i fht. dette punkt som adekvat og tilstrekkelig. Det henvises til relevante Byggdetaljblader for dimensjonering av renholdssentraler/vaskerom. 3.5 Vindusglass Gamle isolerglass, endatil noen punkterte som tilfellet er i H-føyen, har særdeles dårlig U- verdi og kondensfare er overhengende i fyringssessongen. Ved kondensering innvendig vil karmer (av tre?) bli utsatt for påvekst av mikroorganismer. Vi har ingen detaljinfo på glassrutene, men det bør stilles spørsmål om forsvarlig temperaturfaktor (etter NS-EN ISO 13788) kan sikres på glass og karm for å hindre høy lokal relativ luftfuktighet eller kondens. Vi mener derfor at utskifting av punkterte isolerglass, hvor det er fare for kondens, må skiftes ut også ut i fra helserisiko betraktninger. Uten at det vil utgjøre noen helsefare så stiller vi oss tvilende til om akseptabelt termisk inneklima i det hele tatt kan oppnås langs en fasade med gamle og stedvis punkterte isolerglass. 3.6 Vinduskarmer Vi er enig i de vurderinger som er gjort på dette punkt (pkt. 5.02 i tiltaksplanen) og finner foreslått tiltak i fht. dette punkt som adekvat og tilstrekkelig. Vi er enig i at dette tiltaket primært kan begrunnes ut i fra estetiske forhold og neppe har noen innvirkning på helserisikobildet for elever og ansatte. Side 4 av 6
3.7 Salter Vi er enig i de vurderinger som er gjort med hensyn til årsak til saltskader på gavlvegg, men dette representerer en fundamental og vedvarende fuktteknisk svakhet i H-fløyen. Selv om det er slik at saltene vil hemme mikroorganismer i å etablere seg er det vår vurdering at denne fuktskaden innebærer en økt risiko for luftveisrelaterte plager for elever og ansatte ved skolen i forhold til en skole uten fuktskader. Vi mener derfor at en utbedring av gavlveggen er påkrevet ut i fra et helserisikoperspektiv også, ikke bare ut i fra et estetisk perspektiv. Vi forutsetter at byggeteknikker vurderer gavlveggens konstruktive tilstand i fht. stsabilitet bl.a. På samme måte sum for gulvkonstruksjonen i underetasjen vil gavlveggen, uten konstruktiv fuktteknisk utbedring, tidvis stå med så mye fuktighet at det vil legge begrensninger på hva som kan stilles inntil veggen av eksempelvis hyller og skap. Hyller og skap plassert inntil veggen, slik den er i dag, vil kunne gi fuktskader på inventar etter relativ kort tid, og må i så fall plasseres godt ut fra veggen (> 10 cm) for å unngå fuktskader. Skissert tiltak er adekvat og tilstrekkelig om man ikke samtidig ønsker å forbedre ytterveggenes U-verdi. Dog vil vi fraråde å bruke gipsplater påmontert knotteplasten da gipsplater er et av de mest fuktsensitive byggematerialer vi har og hvor påvekst av mikroorganismer kommer svært raskt ved for høye fuktnivåer. Vi vil anbefale at det i stedet for gipsplater benyttes harde trefiberplater beregnet for fuktige forhold (benevnelse HB.H). Platene kan leveres med fjær og not samt sparklefas for påfølgende overflatemaling i ønsket farge. Det ser ut til ut i fra rapportene til lavtox AS å være betydelige kuldebroer i bygget, som f.eks. dekkekanter, sokkel og fundamenter, samt generelt meget dårlig isolering av klimaskallet. Uten oppgradering av U-verdier i klimaskallet vil det være svært vanskelig å sikre klimaskallkonstruksjonene mot innvendig kondensering i den kalde årstiden når det vil være innvendig fuktproduksjon ved normale bruk og aktiviteter. 3.8 Diverse Utbedring av ventilasjon er angitt under posten diverse og meget løselig beskrevet. Med hensyn til risikobildet for luftveisrelaterte helseplager blant elever og ansatte synes dette temaet svært lite berørt. Ventilasjon har selv i en skole uten fuktskader stor innvirkning på inneklimaet. Hvis skolen har fuktskader er viktigheten av en velfungerende ventilasjon desto viktigere da det er kjent fra litteraturen at fuktskader i kombinasjon med mangelfull ventilasjon vesentlig øker risikoen for luftveisrelaterte plager blant brukerne. Vi finner det derfor vesentlig at skolens tiltaksplan har med seg utbedring av skolens ventilasjon. Grunnlaget for å skissere tiltak finnes imidlertid ikke i de undersøkelser som er gjort av lavtox A/S da H-fløyens ventilasjon ikke er kartlagt funksjonelt i fht. behov. Vi anbefaler Side 5 av 6
derfor at det gjennomføres undersøkelser av dagens ventilasjon av H-fløyen med tanke på å kunne skissere ventilasjonstiltak på samme nivå som de fukttekniske tiltak som er skissert. Vårt generelle inntrykk ut i fra rapportene fra lavtox AS er at H-fløyen er i meget dårlig forfatning og at relativt store tiltak er påkrevet for sikre inneklima og materialer. Det bør i den sammenheng avklares med Plan og bygningsetaten i kommunen om dette blir regnet som en hovedombygging og derav utløser energi- fukt- og inneklimakrav osv. jfr. Teknisk Forskrift av 2010 (TEK10).. Side 6 av 6