1 NOTAT: Om universell utforming av kollektivtransporten i Vest- Agder; gjennomgang av rutestrukturen og skisse til strategier og prioriteringer Dette notatet gir en gjennomgang av behov for oppgraderinger for en helhetlig tilrettelegging av reisekjedene i hele kollektivtilbudet ut fra rutestruktur og knutepunktstruktur. Notatet gir videre noen skisser til strategier og hovedprioriteringer i ulike trafikkområder. I behandling av temaet har det vært tilrettelagt særskilt for innspill fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder. I tillegg er temaet drøftet med tverretatlig faggruppe for kollektivtiltak og universell utforming på fylkesveg (bestående av representanter for Statens vegvesen, AKT og fylkeskommunen). Strategier og rangering av tiltak i Kristiansand er gjennomgått av samarbeidsgruppen for tilretteleggingsarbeid (BRA-prosjekter) i Kristiansand (som består av brukerrepresentant fra kommunalt råd, Kristiansand kommune, Statens vegvesen, AKT og fylkeskommunen). 1. Mål om universell utforming og effekt på mobilitet Det er et overordnet mål at så mange som mulig skal kunne benytte det ordinære kollektivtilbudet. Dette gjøres ved å utforme tilbud og tjenester etter prinsipper om universell utforming. Fylkeskommunen og AKT benytter store ressurser for å tilrettelegge kollektivtilbudet for flest mulig, med tilrettelagte busser og holdeplasser, eller bestillingsruter. Alle som tilbyr offentlige tjenester eller publikumstjenester er forpliktet etter Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), å gjøre sine tilbud tilgjengelige for alle. Etter denne loven følger en aktivitets- og rapporteringsplikt hvor det skal fremgå hvordan man arbeider for å gjøre offentlige tilbud og tjenester bedre tilgjengelige. Strategi for universell utforming sammen med omtale i budsjett og årsmeldinger, vil ivareta dette. Tilretteleggingsarbeidet sees også i sammenheng med Transporttjenesten for funksjonshemmede. Målet med universell utforming er å unngå at tjenestene ekskluderer brukere som i stedet må være henvist til spesialordninger, slik som TTtjenesten er. Etter hvert som flere områder har fått et tilrettelagt rutetilbud, er TTtjenesten blitt lagt om. TT-tjenesten innrettes derfor i større grad for å prioritere de med den tyngste funksjonsnedsettelsen. Tilrettelegging av kollektivtransporten vil gi et "åpent transporttilbud" som kan benyttes av alle. Dette er viktig for å møte utfordringene knyttet til en aldrende befolkning. Et tilrettelagt rutetilbud innebærer også en langt større grad av mobilitet enn det TT-tjenesten kan tilby. Regnet ut fra antall avganger (reisemuligheter) kan dette illustreres slik:
2 Eksempler på reisemuligheter med TT-kort sammenliknet med tilrettelagt kollektivtilbud. Reisemuligheter Ulike typer tilbud enkeltreiser per år Prioritert TT-bruker 144-288 Ordinær bruker TT 72-144 Bestillingsrute 1tur-retur/uke 104 Bestillingsrute 2 tur-retur/uke 208 Bestillingsrute 5 tur-retur/uke 520 Taxus Mandal 3000 Farsund Lyngdal Mandal Kr.sand 3500 Mandal Kristiansand 8800 Lund (Kristiansand) 15000 Tinnheia (Kristiansand) 18000 Rute M2 (Kristiansand) 18200 Tabellen viser at man, selv med et minimumstilbud med bestillingsruter en dag i uken tur/retur kommunesenter, får et reisetilbud på linje med et TT-tilbud målt i antall mulige enkeltreiser. Et ordinært tilrettelagt rutetilbud i byområdene kan gi tilgang til et stort antall avganger. 2. Generelt om helhetlig tilrettelegging av fylkeskommunens ordinære kollektivtilbud 2.1. Forutsetninger for at tilgjengelige kollektivtilbud kan brukes av flere Gjennom forsøk og medvirkningsprosjekter sammen med organisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne, har det blitt pekt på følgende forutsetninger for at et tilgjengelig kollektivtilbud kan tas i bruk: Tilrettelagt infrastruktur Tilrettelagt materiell Informasjon Forutsigbarhet i tilbudet (kvalitetssikring) 2.2. Hovedutfordringer Finansiering av tilrettelegging og oppgradering av gammel infrastruktur (gjelder alle vegholdere) Helhetlig tilrettelegging krever tett tverretatlig samarbeid: Felles strategier og prioriteringsrekkefølge for oppgradering og oppfølging av tiltak rute for rute. Opprettholde tilgjengelighet gjennom vedlikehold ( nye maler) Oppdatere tilretteleggingsbehov ved endringer i traseer / betjeningsmønster. Endringer i valg av materiell kan føre til behov for nye tilpasninger krever dialog og samarbeid. Finansieringsbehovet er stort når det gjelder oppdatering av gammel infrastruktur.
3 Den statlige tilskuddsordningen: BRA-ordningen, er nå fjernet fra og med 2015. Denne ordningen var en statlig tilskuddsordning for kommunesektoren for tilrettelegging av kollektivtransporten som har hatt stor betydning for finansiering og fremdrift av tilretteleggingsarbeidet. Nye krav til materiell fra 2010 innebærer at alle nye busser må være tilrettelagt på registreringstidspunktet og ved utskifting vil alle busser på sikt bli tilrettelagt. Det betyr at det er tilrettelegging av "gammel" infrastruktur som på sikt vil utgjøre "missing link" i reisekjedene. Det er et stort antall holdeplasser som ikke er tilrettelagt og det er en utfordring å finne finansiering som sikrer fremdrift på dette området. Evalueringen av BRA-ordningen har vist at den nettopp har bidratt til økt fokus, samarbeid og fremdrift når det gjelder finansiering og gjennomføring av helhetlig tilrettelegging. I forbindelse med nedlegging av ordningen vises det til økninger i overføring til fylkeskommunene når det gjelder vegbevilgninger, men det er samtidig kjent hvilke store utfordringer som finnes på etterslepet i det generelle vegvedlikehold og investeringsbehov, ikke bare på fylkesveiene, men også langs kommunal vei og riksvei. Evalueringen av BRA-ordningen har vist at tilretteleggingstiltak har stor betydning for opplevd kvalitet og tilgjengelighet for alle passasjerer, raskere av/ og påstigning og tiltakene er positivt mottatt av både passasjerer og sjåfører. I byområdet kan det på trafikksterke strekninger derfor inngå som tiltak for å forbedre kollektivtilbudets attraktivitet for å få flere og mer fornøyde kunder. BRA-ordningen har i særlig grad bidratt til finansiering og fremdrift av tilrettelegging av holdeplasser i Kristiansand. Alle by-ruter kjøres med tilrettelagte laventrebusser og innsatsen er rettet inn for å få effekt av at man har tilrettelagt materiell. Det er gjennom ATP-samarbeidet i Kristiansandsregionen vedtatt å innføre en "lokal BRAordning" fra 2015 for byområdet for å videreføre det forpliktende samarbeidet som har vært om systematisk tilrettelegging av by-rutene. Det innebærer at både fylkeskommunen og Kristiansand kommune forplikter seg til fortsatt å prioritere midler på samme nivå over eget budsjett som i den statlige ordningen, samt å videreføre samarbeidsmodellen for planlegging, gjennomføring, evaluering og rapportering av tiltak. Tiltak som har effekt på antall kollektivreiser i byområdet kan bli vurdert tatt inn i tiltakspakke for bymiljøavtale. Om det er aktuelt er enda ikke avklart da arbeid med tiltakspakken pågår. Det er også i øvrige deler av fylket gjennomført tilretteleggingsprosjekt med finansiering fra BRA-ordningen. Disse er ferdigstilt. Utenom byområdet er det ikke samme alternative finansieringsmidler og tilrettelegging av holdeplasser vil være avhengig av midler fra de respektive vegholdernes ordinære budsjetter. I fylkesvegbudsjettet er det i økonomiplanperioden 2015-2018 satt av 4 mill.kr. årlig samlet til et eget programområde for ulike kollektivtiltak, herunder universell utforming. Av dette er ca. 1 mill. kr. prioritert til lokal egenandel til tilrettelegging i Kristiansand.
4 Helhetlig tilrettelegging Busstraseene består ofte både av riksvei, fylkeskommunal og kommunal vei. AKT har ulike strategier for valg av bussmateriell eller betjeningsmåte ut fra hva som er egnet i det enkelte trafikkområde. Dette har betydning for hvilken type tilrettelegging som trengs på holdeplass. Høyentrebusser med heis stiller først og fremst krav til nok manøvreringsplass på holdeplasser, mens laventrebusser stiller større krav til kantsteinshøyde. Bestillingsruter krever ikke egen tilrettelegging. Busser som er registrert etter 1.1.2010 skal være universelt utformet. I en overgangsperiode vil AKT også benytte materiell som er registrert før 2010. I AKTs arbeid med å anbudsutsette kjøp av busstjenester, stilles det bl.a. minstekrav til hvilket bussmateriell som skal benyttes på de ulike rutene. I AKTs vurderinger av hvilket materiell som skal benyttes, er det en avveining mellom hvor mye nytt materiell som skal kreves og prisen i anbudet. Dette er nærmere omtalt for de ulike trafikkområdene. Når det gjelder infrastrukturen, har erfaring vist at man til tross for begrensede midler har oppnådd resultater over tid ved at man har samarbeidet over etatsgrenser og jobbet systematisk med tiltak etter en omforent prioriteringsrekkefølge. Ved utløpet av planperioden for "Handlingsplan for universell utforming på samferdselsområdet i Vest-Agder 2010 2013", kunne det rapporteres om høy grad av måloppnåelse. I en revidert strategi er ønsket å oppnå enighet mellom ulike vegeiere om videre prioriteringsrekkefølge. Tett samarbeid er viktig for å oppnå gode resultater, blant annet ved å oppdatere tilretteleggingsbehovene. Det er svært viktig med en nær dialog mellom AKT og vegholdere for å oppdatere tilretteleggingsbehov ved endring av traseer, betjeningsmønster og dersom endring i valg av materiell får konsekvenser for tilretteleggingsarbeidet. Opprettholde tilgjengelighet Tilretteleggingsarbeidet har gått over mange år og det er over tid skjedd en oppdatering av maler for utforming av holdeplasser. Det foreslås en strategi hvor man først utbedrer områder som ikke er tilrettelagt og deretter ser på behov for oppdatering til nye maler. Dette er ikke til hinder for at oppdatering også kan skje som del av vedlikeholdsarbeid der det ligger til rette for det. Vedlikeholdsarbeid må ha fokus på opprettholdelse av tilgjengelighet. Dette gjelder spesielt ved nedfresing av asfalt før reasfaltering for å opprettholde perronghøyden. Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-tjenesten) ble opprettet som en ordning som skulle gi et tilbud til funksjonshemmede som ikke kunne benytte kollektivtilbudet fordi det ikke var tilrettelagt. Ettersom store deler av kollektivtilbudet er blitt tilrettelagt, ble ordningen lagt om i 2011. I områder som har fått et tilrettelagt rutetilbud, er det blitt langt vanskeligere å bli godkjent som ny bruker og allerede godkjente brukere får halvert sitt TT-tilbud. Omleggingen krever derfor stabilitet i det tilrettelagte rutetilbudet. I områder der TT-ordningen er lagt om, betyr dette at det sikres videreføring av et definert minimum av tilrettelagte rutetilbud. 2.3. Prinsipper for strategier og prioriteringer Det legges opp til å opprettholde prinsipper for strategi og prioritering.
5 Helhetlig tilrettelegging skjer etter omforent prioriteringsrekkefølge mellom vegeiere og AKT for strekningsvis tilrettelegging rute for rute: Sørge for helhetlig tilrettelegging ved å tette hull i reisekjeder Prioritere ordinære rutetilbud ut fra passasjerbelegg og lange gjennomgående ruter. Det prioriteres strekninger som ikke er tilrettelagte før man oppdaterer infrastrukturen i samsvar med nyere maler (med mindre dette kan legges inn som en del av ordinært vedlikeholdsarbeid) Tilrettelegging og TT-tjenesten sees i sammenheng ved å opprettholde og eventuelt etablere et minimumstilbud av tilrettelagte rutetilbud for å opprettholde / få effekt av omleggingen av TT-ordningen til lav kostnad. I evalueringen forsøk med samordning av bestillingsruter og TT-ordningen, ble det anbefalt å vurdere etablering av et minimumstilbud også andre steder hvor man forventer samme effekt på inntak og bruk av TT-ordningen. Nærmere analyse og vurderinger ble anbefalt gjort i et samarbeid mellom samferdselsseksjonen og AKT. Det ble imidlertid understreket at man ønsket større initiativ fra kommunene i forhold til å legge til rette for aktivitet knyttet til formiddagstilbudene. Videre arbeid har avventet slike initiativ. Per i dag er ikke TT-ordningen lagt om i Flekkefjord, Farsund, Lyngdal og Lindesnes. Det jobbes nå med muligheter for tilrettelegging i Lindesnes etter initiativ fra kommunen høsten 2014. I strategien er det videre fokus på tilrettelegging av TAXUS Flekkefjord. Det vises til nærmere omtale. Strategier for tilretteleggingsarbeidet er litt ulike for ulike trafikkområder ut fra ulikt reisemønster og ulikt materiell. Strategiene er derfor nyansert og nærmere beskrevet for de ulike trafikkområdene. Fylkeskommunen prioriterer egne midler til: Helhetlige tilretteleggingsprosjekter innenfor "lokal BRA-ordning" i Kristiansandsregionen Helhetlige prosjekt gjennom andre forpliktende samarbeid med kommunene. Tilrettelegging av infrastruktur der det finnes tilrettelagt materiell Tilrettelegging av infrastruktur prioriteres der det bidrar til økt mobilitet og effekt ved omlegging av Transporttjenesten for funksjonshemmede. AKT ivaretar utforming av tilbud, herunder krav til tilrettelagt materiell i anbud/ innkjøpsprosesser, samt informasjon om tilrettelagte rutetilbud. 2.4. Hovedstrategier og ansvarsforhold Fylkeskommunen: Tar et samordningsansvar for helhetlig tilrettelegging gjennom tverretatlig samarbeid. Følger aktivt opp lokal BRA-ordning, eventuelt andre samarbeidsprosjekt med kommunene. Aktiv høringspart; - herunder strategi for tilrettelegging av togtilbudet som del av kollektivtrafikken.
6 Tilrettelegging og TT-tjenesten sees i sammenheng i samarbeid med AKT: - Opprettholdelse og etablering av et minimumstilbud av tilrettelagte rutetilbud for å opprettholde/ få effekt av omlegging av TT-ordningen i form av inntak til og bruk av ordningen - Tilbudet med Transporttjenesten for funksjonshemmede legges om der nye rutetilbud blir tilrettelagt. Vegholderne: Kompetanseoppbygging, bruker fastsatt mal ved nyanlegg og utbedring. Følger omforent prioriteringsrekkefølge ved utbedring av infrastrukturen. Opprettholde tilgjengelighet gjennom vedlikehold og kvalitetsoppfølging AKT: Har ansvar for utforming av rutetilbud og å sette materiellkrav Strategi for å sette inn nytt tilrettelagt materiell på rutene etter omforent prioriteringsrekkefølge. Informasjon tilrettelegges for alle brukergrupper. Tilrettelagte rutetilbud synliggjøres i ruteinformasjon og markedsføring; løpende etter hvert som nye rutetilbud blir ferdigstilt. Universelle driftsløsninger eks. betalingsløsninger, sanntidsinformasjon, holdeplassannonsering. Kvalitetsoppfølging overfor transportørene ; jfr. krav i kvalitetshåndbok. Opprettholde, eventuelt etablere minimumstilbud av tilrettelagte rutetilbud for å få/ opprettholde effekt av omlegging av TT-ordningen i samarbeid med samferdselsseksjonen i fylkeskommunen. Generelt for alle: Samarbeid, gjensidige avklaringer, brukermedvirkning 3. Videre tilrettelegging av by-ruter i Kristiansand Tilgjengelige midler til utbedring av holdeplasser prioriteres særlig til tiltak i Kristiansand for å få effekt av at man allerede har tilrettelagt materiell på alle byrutene. Høy prioritering gis også ut fra trafikkgrunnlag og kollektivtransportens målsettinger generelt for området. Lokalt reisemønster tilsier systematisk tilrettelegging rute for rute slik at rutetilbudene kan markedsføres som tilrettelagte både med hensyn til materiell og holdeplasser. Ved gjennomføring per rute utbedres holdeplasser med stort antall reisende først. 3.1. Materiell: Dagens kontraktsperiode er 1.1.11 30.6.16 med opsjon på 2 år (30.6.18). Alle bybussrutene i Kristiansand betjenes i dag med laventrebusser med manuell rampe. Det har vært diskutert om leddbusser skal tas i bruk i deler av ruteområdet. Det er avklart at dette ikke vil ha konsekvenser for malen for tilrettelagte holdeplasser. Dagens kontrakter definerer foreløpig disse rutene i Kristiansand som omegnstrafikk:
7 Høietun Kvadraturen Tveit Kvadraturen Det innebærer at disse i dag trafikkeres med høyentrebusser hvor nye busser er utstyrt med heis. I AKTs arbeid med nytt anbud i Kristiansandsregionen vil det bli foretatt en helhetlig gjennomgang av hvilke ruter som skal defineres som bybusser og hvilke ruter som defineres som forstadsruter. I dette notatet er disse rutene omtalt i kapittel 4. 3.2. Infrastruktur -prioriteringsrekkefølge for videre tilrettelegging Laventre busser med rampe stiller større krav til tilrettelegging av holdeplasser. Dette gjelder særlig krav til perrong og kantsteinshøyde slik at ikke rampen blir for bratt. Det er utarbeidet mal for tilrettelagte holdeplasser i samarbeid med Kristiansand kommune som skal benyttes ved alle nyanlegg og ved utbedring. Av statusrapporten fremgår det at en rekke ruteområder i Kristiansand nå har fått tilrettelagte holdeplasser. Dette har skjedd etter systematisk oppgradering rute for rute. Planer for videre kollektivsatsing i Kristiansand innebærer en del ruteomlegginger som har vist seg å kreve tiltak i form av etablering av nye holdeplasser eller å oppgradere avstigningsholdeplasser til påstigningsholdeplasser. Ut fra dette er det gjort en revisjon av prioriteringsrekkefølge for videre tilrettelegging av infrastrukturen for byrutene: 1. Rute M2 og M1: Oppgraderinger for å sikre tilgjengelighet: - Endeholdeplass og oppgradering Voie som følge av ruteomlegging - Oppgradering langs Vågsbygdveien (missing link) - Oppgradering av holdeplasser på Hånes som følge av lokalrutefunksjon retning Sørlandsparken - Justering av infrastruktur på Lauvåsen 2. Rute 10/11/12 Kjos Haveby Oppgradering for å sikre tilgjengelighet 3. Randesund / byruter øst: Sluttføring - Dvergsnesveien Holte - Missing link nedre Lund 4. Rute M3 Slettheia: Oppgradering for å sikre tilgjengelighet 5. Ny lokalrute Vågsbygd bygging av nye holdeplasser som ledd i omlegging av rute M3 Slettheia. 6. Rute 17/18 Hellemyr: Tilrettelegging av holdeplasser i Hellemyr ruteområde 7. Rute 22/23 Jærnesheia Kvadraturen: Tilrettelegging av holdeplasser 8. Rute 19 Suldalen Lund - UiA: Tilrettelegging av holdeplasser 9. Rute 13 Lokalrute Grim Kuholmen Kongsgård Allè St. Olavsvei (avklare et utvalg aktuelle stopp) Punkt 1-5 er rangert ut fra viktighet ønsket prioritert for gjennomføring de nærmeste årene ved hjelp av ATP-midler og egeninnsats av fylkeskommunen og Kristiansand kommune. ATP har i sitt budsjett finansiert en svært stor del av disse tiltakene. Vest-Agder fylkeskommune har tatt ansvar for å lede videreføringen av det forpliktende samarbeidet med tilretteleggingen i Kristiansandsområdet etter tidligere
8 mønster gjennom den nye "lokale BRA-ordningen". Disse tiltakene vil bli rapportert gjennom ATP-samarbeidet. Tilretteleggingsbehov per vegholder i henhold til rekkefølge: I det etterfølgende er det konkretisert hva den omforente rekkefølgen betyr for prioriteringene for de ulike vegholderne: Statens vegvesen: Rekkefølge langs riksvei Innenfor Statens vegvesens ansvarsområde er det ønske om opprusting av alle holdeplasser innen Kristiansand kommune langs riksvegene E18, E39, Rv 9, Rv 41 (til Birkeland) og Rv 451 (inn til Kjevik) med prioritet på strekninger for byruter, eventuelt kombinerte by- og forstadsruter: 1. Avklare om det gjenstår noe langs E18 / E39; prioritere holdeplasser som trafikkeres av byrutene 2. Rv 9; - først prioriteres t.o.m. Grim, - deretter opp til Høie 3. Rv 41; det er ønske om å prioritere stopp på Hamresanden 4. Rv 451; det er ønske om å prioritere opp noen stopp på Kjevik (for øvrig behov for å avklare hvilke holdeplasser som er aktuelle) Vest- Agder fylkeskommune: Rekkefølge langs fylkesveier Utover de tiltak som er satt opp med finansiering fra ATP i 2015 og 2016 vil følgende tilretteleggingstiltak være prioritert: 1. "Missing links prosjekt" omfatter gjenstående fylkeskommunale holdeplasser øst for sentrum (inkludert rute til Jærnesheia) 2. Suldalen ruteområde Noen holdeplasser forutsettes oppgradert i forbindelse med andre infrastrukturtiltak eller som følge av rekkefølgekrav. Kristiansand kommune: Rekkefølge langs kommunale veier: Utover de tiltak som er satt opp med finansiering fra ATP i 2015 og 2016 er følgende tilretteleggingstiltak rangert etter viktighet: a) Nødvendig justering av infrastrukturen på Lauvåsen b) Hånes ruteområde: Avklare behov for ytterligere opprusting av avstigningsholdeplasser retning Sørlandsparken til standard for påstigningsholdeplasser. c) Kommunale holdeplasser Hellemyr d) Kommunale holdeplasser Jærnesheia og videre over Gimlekollen e) Grim ruteområde og videre trasè for denne ruta på Lund (behov for nærmere gjennomgang av prioriterte stopp på Lund)
9 4. Videre tilrettelegging av hovedruter til omegnskommunene i Kristiansandsområdet Hittil har det vært prioritert og gjennomført nødvendig tilrettelegging av sentrale holdeplasser i tilknytning til kommunesentraene. Vennesla skiller seg ut med størst antall passasjerer, størst befolkningsvekst og traseene er delvis overlappende med rutetilbud i Kristiansand. Ut fra dette anbefales prioritert en strekningsvis utbedring av denne ruta, men hvor delstrekninger som er bynære/ har størst passasjergrunnlag prioriteres først. I Songdalen og Søgne er det behov for nærmere gjennomgang av hvilke holdeplasser som bør prioriteres for utbedring. 4.1. Materiell: I dagens kontrakt har AKT stilt som et minimumskrav at forstadsrutene (med "forstadsrute" defineres ruter mellom Kristiansand og omegnskommunene) skal betjenes av klasse 2 busser; det vil si at alle nye busser vil være høyentrebusser med heis. Nettbuss benytter mange tilrettelagte busser med heis, men er ikke pliktig til å benytte disse bussene. Overfor brukerne kan det derfor ikke garanteres hvilke avganger/ strekninger som er tilrettelagt. Innenfor gjeldende kontraktsperiode kan det dermed ikke oppnås forutsigbarhet i forhold til hvilke ruter som har tilrettelagt materiell. I arbeidet med nytt anbud for Kristiansandsregionen vil AKT ta en gjennomgang på hvilke materiellkrav som skal stilles til de ulike rutene. 4.2. Infrastruktur: Av statusrapporten fremgår det at det tidligere er foretatt en gjennomgang og tiltak på de sentrale stoppene i kommunesentra. Disse fremstår som tilgjengelige. Materiell med heis gir tilgjengelighet for rullestolbrukere også uten perrong. Det mest kritiske for rullestolbrukere er at det er nok plass til å manøvrere på perrongen. For en rekke passasjerer med mindre gangproblemer gir opphøyd perrong likevel bedre tilgjengelighet. Ved nyanlegg og større utbedringer legges det til grunn mal for tilrettelagt holdeplass. Det er i samarbeid mellom Statens veivesen, fylkeskommunen og AKT drøftet valg av utforming. Det anbefales lagt holdeplasser med bymessig utforming (hellelagt perrong) på traseer i bynære strøk og i tilknytning til tettsteder. I utkantene anbefales vegvesenets mal (asfalt med ledelinje). I arbeidet med bymiljøavtale og regional plan som følger opp rapporten "Bussmetro blir virkelighet", vil det sees nærmere på infrastrukturtiltak, herunder utvikling av knutepunkt for kollektivtransporten både i Kristiansand og i omegnskommunene. Alle nyanlegg må selvsagt ha universell utforming som premiss. Dette strategidokumentet tar for seg prioriteringsrekkefølge for oppgradering av "gammel infrastruktur".
10 Følgende prioriteringsrekkefølge for utbedring av infrastruktur for forstadsruter i Kristiansandsregionen kan gis generelt ut fra strekningenes passasjergrunnlag: 1. Vennesla Kristiansand; - inkludert Høietun helhetlig tilrettelegging 2. Søgne Kristiansand; - evt. flere utvalgte stopp 3. Songdalen - Kristiansand evt. flere utvalgte stopp 4. Kristiansand Kjevik Tveit (kategori bybuss / forstadsbuss vurderes senere, noen sentrale stopp prioriteres se over) Kristiansand Vennesla (og Høietun): Det er ønskelig å ruste opp Kristiansand Vennesla som første helhetlige strekning. Rute til Høietun benytter deler av samme rutestrekning og tilrettelegging av rutene til Vennesla og Høietun bør derfor sees i sammenheng. Dette innebærer: Riksveier: Ønske om utbedring langs Rv 9; - i denne sammenheng t.o.m Høie. Fylkesveier: Nedre Lund er inne i prosjekt «missing links» for bybussene. Det er 104 fylkeskommunale holdeplasser på disse rutene og det vil legges en plan for videre tilrettelegging av holdeplasser for rute 30 og 31 hvor bynære strekninger prioriteres og rekkefølge på oppgradering av holdeplasser skjer ut fra antall passasjerer. Kommunal vei: - Vennesla: Det er 12 holdeplasser langs kommunal veg på denne ruta - Kristiansand: 7 kommunale holdeplasser på Høietun Kristiansand Søgne / Songdalen: Det er behov for at Statens vegvesen avklarer utbedringsbehov langs E39 i Songdalen kommune. Ut fra en grov oversikt er det ca. 110 fylkeskommunale holdeplasser i Songdalen og Søgne. Rutestrekningene lokalt varierer mye med hensyn til passasjergrunnlag. En nærmere gjennomgang og utvalg av noen prioriterte holdeplasser ut fra trafikkgrunnlag og rutestruktur bør foretas. Kristiansand Kjevik Tveit / Kristiansand Tveit - Birkeland: I arbeidet med nytt anbud for Kristiansandsregionen vil AKT ta en gjennomgang av hvilke ruter som skal defineres som bybusser og hvilke ruter som defineres som forstadsruter. Noen sentrale stopp prioriteres opp på grunn av særlige forhold: Hamresanden og Kjevik (se kapittel 3.2.). Regional rute Kristiansand Birkeland kjøres på Aust-Agder kontrakt. Ruta supplerer rutetilbudet Tveit Kristiansand som på sikt skal tilrettelegges (enten som byrute eller forstadsrute). Det er derfor ønskelig at Aust-Agders ruter på samme strekning også betjenes av tilrettelagt materiell. Kontrakten utløper 31.12.16 og AKT må ta stilling til anbudskrav / prioriteringer knyttet til disponering av tilrettelagt materiell. Vest-Agder fylkeskommunes ønske tjener som innspill til Aust-Agder fylkeskommune og AKT om helhetlig tilrettelegging av rutetilbudet i området.
11 5. Videre tilrettelegging av regionale bussruter Tilretteleggingsarbeidet på dette området har hatt fokus på å tilrettelegge den viktigste og lengste gjennomgående regionale ruta: Lista -Farsund Kristiansand. Regionale rutetilbud er kjennetegnet ved at de fleste reisene skjer fra by/ sentra til by/ sentra. Dette har betydning for prioritering av tiltak. 5.1. Materiell: Regional rute Lista - Farsund Lyngdal- Mandal Kristiansand: AKT satte ved forrige anbud krav til Klasse 2 høyentrebusser med heis. Alle ordinære ruter kjøres med slikt materiell. Andre kommuneoverskridende bussruter er det foreløpig ikke satt materiellkrav til (jfr. omtale i punkt 2.8) Kontrakten utløper 31.12.18 med opsjon på 4 år (31.12.22) I denne perioden kan det være aktuelt å se på muligheter for hvordan nye tilrettelagte busser blir benyttet ut fra de strategier man blir enig om. Regional rute Evje Kristiansand har ikke tilrettelagt materiell, mens tilbringertjenester til denne ruta (bestillingsruter) er tilrettelagt. Det er derfor ønskelig at denne ruta kjøres med tilrettelagt materiell. Dagens kontrakt utløper 31.12.16 og er en Aust-Agder kontrakt. Krav til tilrettelagt materiell på strekningen må AKT ta stilling til ved utarbeidelse av anbudskrav / prioriteringer knyttet til disponering av tilrettelagt materiell. Vest-Agder fylkeskommunes ønske tjener som innspill til Aust-Agder fylkeskommune og AKT om helhetlig tilrettelegging av rutetilbudet i området. 5.2. Infrastruktur: Regional rute Lista - Farsund Lyngdal- Mandal Kristiansand Tilretteleggingsstrategien for holdeplasser langs denne regionale ruta har ut fra trafikkmønsteret hittil vært tilrettelegging av stopp i sentra, for øvrig ut fra etterspørsel. Tilrettelegging ble vurdert og utført for mange år siden som del av forsøk med nytt materiell på enkeltavganger og delvis ved hjelp av BRA-midler. Hovedholdeplassene er tilgjengelige, mens nyere stopp tilfredsstiller nye krav til universell utforming. Fylkeskommunen har over tid senere tilrettelagt flere sentrale stopp langs fylkesvei på strekningen Lyngdal Farsund Lista. Ruta vurderes nå som godt dekket med tilrettelagte/ tilgjengelige stopp. Regional rute Evje Kristiansand: Denne ruta bør prioriteres for tilrettelegging som neste regionale busstilbud Det er behov for å se nærmere på tilrettelegging av sentrumsstopp / utvalgte stopp på denne regionale ruta og spesielt på status for korrespondansepunkt for bestillingsrutene. Herunder bør holdeplasser på Hægeland, Kile og Evje oppgraderes. Holdeplasser ved Homstean og Skarpengland (Øvrebø) er utbedret. AKT vil i forbindelse med anbudsarbeidet i Aust-Agder langs Rv. 9, vurdere om det er flere holdeplasser som bør utbedres i tillegg til Evje.
12 Prioritering for videre tilrettelegging av regionale ruter: Helhetlig tilrettelegging av regional rute Evje Kristiansand med sentrale holdeplasser herunder: Evje, Hægeland og Kile. For øvrig skjer oppgradering av holdeplasser ut fra etterspørsel 6. Videre tilrettelegging av øvrige rutetilbud Helhetlig tilrettelegging av fylkeskommunale rutetilbud utenom Kristiansandsregionen og regional hovedrute har i hovedsak hittil konsentrert seg om: 1. Samarbeidsprosjekt med Mandal kommune om tilrettelegging av TAXUS Mandal Dette prosjektet er ferdig gjennomført når det gjelder tilgjengelig infrastruktur og materiell. 2. Bestillingsruter. Disse gir stor grad av tilrettelegging da det ved bestilling kan settes inn tilrettelagt materiell og fordi det kan tilbys ekstra henting /tilkjøring. Bestillingsruter tilbys i dag i kommunene: Sirdal, Kvinesdal, Hægebostad, Audnedal, Marnardal og Åseral. I tillegg tilbys det i noen områder av Søgne, Songdalen, Vennesla og Kristiansand. 6.1. Generell strategi for videre tilrettelegging: I skisse til strategi for dette området har man sett på videre rekkefølge på helhetlig tilrettelegging ut fra hvor slik tilrettelegging vil ha størst effekt på omlegging av TTtilbudet, ut fra mobilitet og demografiske forhold. Det er også viktig at det sørges for at både korrespondansetilbud, knutepunkt og videre kollektivforbindelser er tilrettelagt. På den måten kan man sikre at det jobbes fram en helhetlig tilrettelagt rutestruktur. Ut fra disse hensyn vil den generelle strategien i dette området være: Tilrettelegging der det gir effekt på TT-ordningen. Helhetlig tilrettelegging av TAXUS Flekkefjord og tilrettelagt togbuss til Sira. Tilrettelagt bussmateriell eller bestillingsruter på tilbringertjenester til tog eller ved korrespondanse med andre tilrettelagte bussruter. Knutepunkt tilrettelegges. Tilrettelagt materiell på ruter som har stor effekt på mobilitet ut fra demografiske forhold; eksempel tilrettelegge rutetilbud som gir reisemulighet på lengre strekninger mellom / til kommunesenter, byer eller regionale sentra. Tilrettelegging av kommuneoverskridende ruter vil kunne gjøre det mulig å benytte bestillingsrute (der det finnes) eller TT-kort til nærmeste tilgjengelige ruteforbindelse for så å kunne reise på ordinær måte til nabokommune, eller med korresponderende tilrettelagt regionale rute. 6.2. Generelt om materiell: TAXUS Mandal og TAXUS Flekkefjord betjenes av laventrebuss med rampe og togbussen Flekkefjord Sira er tilrettelagt. Lokalt finnes det flere steder dessuten tilrettelagte ruter i form av bestillingsruter. Lokale bussruter er i mye mindre grad tilrettelagt. Spørsmålet er hvordan dette kan bygges videre ut slik at de ulike tilrettelagte rutetilbudene henger sammen best mulig.
13 Nye krav fra 2010 innebærer at alle nye busser skal være tilrettelagte. Eldre busser vil stadig bli skiftet ut med nytt materiell og det er et tidsspørsmål når alle bussruter er betjent med tilrettelagt materiell. For AKT vil det være en avveining hvilke krav det skal stilles til nytt tilrettelagt materiell i ulike områder som skal ut på anbud. Strenge krav i områder med lite trafikkgrunnlag kan føre til økte kostnader. Bestillingsruter kan være et alternativ for å oppnå ønsket tilrettelegging av områder med lav trafikk. I evalueringen av forsøk med samordning av bestillingstransport og TT-tjenesten ble det pekt på at bestillingsruter i større grad bør inngå i en differensiert rutestruktur og som del av et helhetlig tilrettelagt rutetilbud. Det ble også påpekt behov for fokus på tilrettelegging av lokale rutetilbud slik at behov for parallelle bestillingsruter kan unngås. Bestillingsruter ble anbefalt vurdert som betjeningsmåte der det er hensiktsmessig ut fra geografi, demografi, potensial i forhold til effekt på TTordningen, samt fleksibilitet i forhold til trafikkgrunnlag. Både valg av betjeningsmåter og krav til bussmateriell vil være en del av AKTs avveininger fremover 6.3. Generelt om infrastruktur: Prioritere tilrettelegging av holdeplasser der det er laventre bussmateriell (TAXUS Flekkefjord og eventuelt ytterligere sentrale stopp for togbuss Sira) For andre tilrettelagte lokale ruter tilrettelegges det utvalgte sentrale holdeplasser / korrespondansepunkter. For øvrig tilrettelegges det ut fra etterspørsel. Laventre buss krever større grad av tilrettelegging av holdeplassene. Bestillingsrutene er et godt tilrettelagt rutetilbud som tilbys der det ikke er trafikkgrunnlag for ordinære ruter, og i noen tilfeller som et supplement til rutetilbudet i områder hvor busstilbudet ikke er tilrettelagt. Bestillingsrutene krever ingen særskilt tilrettelegging av infrastrukturen i seg selv, men der det legges opp til korrespondanser, må det selvsagt være egnet for parkering og omstigning mellom de ulike transportmidlene. En gjennomgang av slike korrespondansesteder er derfor aktuell. 6.4. Mindre lokalruter i Kristiansandsregionen: a) Vennesla: Forstadsruta betjener også deler av kommunen lokalt til/ fra Vennesla sentrum, -se omtale kapittel 4. Lokalruta har god flatedekning i andre områder av kommunen. Lokalruta er ikke tilrettelagt. Det er registrert stort ønske om tilrettelagt materiell på lokalbussen i Vennesla. b) Søgne: Deler av kommunen betjenes med forstadsruta (se kapittel 4). Tilrettelegging av denne har førsteprioritet. Det er registrert ønske om tilrettelagt materiell også på lokale ruter. (Songdalen: Ingen egne lokale ruter; - forstadsrutene betjener også lokalt jfr. kapittel 4)
14 c) Kristiansand Ålefjær, Bråvann, Flekkerøy, Ytre Randesund og Andøya er mindre lokalruteområder med noen faste avganger og noe ulikt materiell. Materiellet i disse områdene er ikke / ikke garantert tilrettelagt. Bestillingsruter er lagt opp som et supplement i områder med manglende rutetilbud/ hvor det ikke finnes et tilrettelagt busstilbud. Det finnes eksempler på parallelle tilbud. Vurdering av tilrettelegging av lokale bussruter kan derfor med fordel sees i sammenheng med dagens bestillingsruter i området. Bestillingsruter er i lavtrafikkområdene et mulig alternativ til faste ruter. Bestillingsrutene er et svært godt tilrettelagt tilbud som gir større grad av fleksibilitet og flatedekning enn ordinære bussruter. Dagens kontraktsperiode er 1.1.11 30.6.16 med opsjon på 2 år (30.6.18). AKT vil vurdere krav til materiell og betjeningsmåter i forbindelse med anbudsutsetting. Tilrettelegging av infrastruktur er ikke prioritert i disse områdene denne planperioden, da man vil prioritere de tyngre rutene som har tilrettelagt materiell først. 6.5. Videre tilrettelegging i Listerregionen: a) Småbybuss: TAXUS Flekkefjord og togbuss til Sira har i dag tilrettelagt materiell: Midi laventrebuss med manuell rampe. Høyest prioritet har tilrettelegging av etablerte holdeplasser for TAXUS Flekkefjord (etter mønster av TAXUS Mandal) for å få større effekt av tilrettelagt materiell. Det er startet arbeid med tilrettelegging av noen sentrale holdeplasser langs fylkesveg i Flekkefjord. For togbussen er det av stor betydning at holdeplass ved rutebilstasjonen i Flekkefjord nå er tilrettelagt. b) Kommuneoverskridene ruter. Regional buss: Regional rute Lista- Farsund Lyngdal Mandal Kristiansand er tilrettelagt jfr. kapittel 5. I tillegg til togbuss, gis det tilbringertjeneste i form av togtaxi (Storekvina) og andre bestillingsruter til utvalgte togavganger. Alle tilbringertjenester er derfor tilrettelagte. Lokalrutetilbud Lister: Det finnes noen bussruter mellom Flekkefjord Liknes og det er igangsatt forsøk med bussruter mellom byene i Listerregionen. Disse rutetilbudene er ikke tilrettelagte, verken når det gjelder materiell eller holdeplasser. Noen avganger korresponderer med regional rute i Lyngdal. Ruteforbindelser internt i regionen og mellom byene bør tilrettelegges og med høyest prioritet på rutetilbud som mater til tilrettelagt regional rute. I dag utgjør videre korrespondanser til/fra regional bussrute en "missing link" i reisekjeden. Det er ønskelig at også ruter fra innlandskommunene og ut til kystbyene på sikt blir tilrettelagt. Eks. Tonstad Flekkefjord, Hægebostad Lyngdal
15 c) Kommuneinterne lokalruter Regional rute tjener også som lokalrute i Farsund kommune mellom kommunesentra og videre gjennom Lyngdal kommune. Dette tilbudet er dermed tilrettelagt (jfr. kapittel 5). I Sirdal, Kvinesdal og Hægebostad er det etablert bestillingsruter. Bestillingsrutene er et svært godt tilrettelagt tilbud som gir stor grad av fleksibilitet og flatedekning. Den delen av lokale bussruter (inklusive skoleruter som inngår i ruteinformasjonen) som gir tilbud til kommunesenteret, bør på sikt gjøres tilgjengelige og kan da sees i sammenheng med bestillingsrutene. I den forbindelse bør det tilrettelegges sentrale stopp i sentra (jfr. knutepunktstruktur) TT-tjenesten er lagt om i hele regionen med unntak av Flekkefjord, Lyngdal og Farsund. Inntak av nye brukere i Flekkefjord, Farsund og Lyngdal tar likevel hensyn til den grad av tilrettelegging som finnes. Omlegging av TT-ordningen vil kunne vurderes også for de resterende kommunene etter hvert som nye områder blir ferdig tilrettelagt med materiell og infrastruktur. Etablering av et minimumstilbud av tilrettelagt tilbud i nye områder vil også kunne vurderes, men vil være avhengig av tilstrekkelig potensial for omlegging og dessuten kommunalt initiativ. Prioriterte tiltak i Listerregionen: Helhetlig tilrettelegging av TAXUS Flekkefjord. Tilrettelegge andre rutetilbud mellom byene i Lister med sentrale holdeplasser i samråd med AKT Materiell Dagens avtaler utgår 31.12.15 og AKT arbeider nå med anbudsgrunnlaget. Krav til fortsatt tilgjengelighet på dagens tilrettelagte busstilbud følges opp i anbudskravene. Ytterligere krav til andel nytt materiell og hvilke strekninger som skal betjenes / betjenes først med slikt materiell, må AKT ta stilling til ved utarbeidelse av anbudskravene. 6.6. Videre tilrettelegging Lindesnesregionen: a) Småbybuss: TAXUS Mandal har tilrettelagt materiell: Midi laventrebuss med manuell rampe. Definerte holdeplasser er tilrettelagt. b) Kommuneoverskridene ruter: Regional rute Lista- Farsund Lyngdal Mandal Kristiansand er tilrettelagt.
16 Det finnes bestillingsruter i Audnedal og Marnardal med forbindelser mot Mandal. Bestillingsruter fra Åseral, Audnedal og Marnardal korresponderer med regional rute Evje Kristiansand. Det er et mål å få tilrettelagt denne regionale bussruta (Se omtale kapittel 5) Det finnes noen tilbringertjenester til Audnedal stasjon på bestilling. Tilrettelegging av perrong er prioritert, se omtale kapittel 7 Enkelte bussforbindelser mellom Marnardal og Mandal er tilrettelagte og inngår som del av det tilrettelagte rutetilbudet også internt i kommunen sammen med bestillingsruter. Bussrute Byremo Konsmo Vigeland Mandal er ikke tilrettelagt. Den fungerer både som lokal forbindelse til kommunesenter for flere kommuner og til Mandal som regionalt senter. Dette er et formiddagstilbud som er tilpasset eldre og er prioritert høyest for videre tilrettelegging av busstilbud. c) Kommuneinterne lokalruter Den delen av lokale ruter (inklusive skoleruter som inngår i ruteinformasjonen) og som gjerne knytter flere sentra sammen, er også ønskelig å gjøre tilgjengelige. Ruta Byremo Konsmo, Vigmostad Vigeland, fungerer også som kommuneintern rute både i Audnedal og Lindesnes. I tillegg er heller ikke lokal rute Spangereid Vigeland tilrettelagt. Prioritering av lokale bussruter kan med fordel sees i sammenheng med bestillingsruter i samme område. Bestillingsrutene er et svært godt tilrettelagt tilbud. I den forbindelse bør det tilrettelegges sentrale stopp i sentra (jfr. knutepunktstruktur) TT-tjenesten er lagt om i kommunene: Audnedal, Marnardal, Åseral og Mandal som følge av tilrettelegging, mens Lindesnes kommune gjenstår. Lindesnes kommune har høsten 2014 tatt initiativ for tilrettelegging av de lokale bussrutene nevnt ovenfor. Det skal sees på hvordan passasjergrunnlaget kan økes ved å tilpasse lokale aktivitetstilbud til bussrutene. Det sees på alternative muligheter for å tilrettelegge tilbudet bedre og potensial for omlegging av TT-ordningen. Prioriterte tiltak for Lindesnesregionen: Utbedring av perrong på Audnedal stasjon Tilrettelegging i Lindesnes vil kunne ha mobilitetseffekt ved at man kan oppnå tilrettelagte lokale ruter med forbindelse til regionsenter. Muligheter for tilrettelegging og effekt av omlegging av TT-tjenesten utredes. Tilrettelegging av regional rute Kristiansand Evje; herunder kartlegge korrespondanseholdeplass Hægeland (se kapittel 5)
17 Materiell Dagens avtaler med Sørlandsruta AS utgår 31.12.18 med opsjon ut 2022. Krav til andel nytt materiell og hvilke strekninger som skal betjenes / betjenes først med slikt materiell må AKT ta stilling til ved utarbeidelse av anbudskrav. Når det gjelder "tilretteleggingsprosjekt i Lindesnes" ser AKT på hvilke muligheter som finnes for tilrettelegging i samarbeid med transportør innenfor dagens kontrakt. Potensial ved tilrettelegging og samordning med TTtjenesten kartlegges av samferdselsseksjonen. 7. Tilrettelegging av toget som kollektivforbindelse i Vest-Agder 7.1. Anbefalt strategi for tilrettelegging av infrastruktur Vest-Agder fylkeskommune mener det er behov for at Jernbaneverket ser på en mer differensiert strategi for tilrettelegging av stasjonene. Strekningsvis tilrettelegging oppfattes ikke som den mest hensiktsmessige tilnærmingen når det gjelder tilrettelegging av togtilbudet. Det er behov for å skille mellom noen typer tiltak ut fra hva som er de viktigste barrierene mot å kunne reise med toget for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dessuten bør prioritering av tiltak også gjøres ut fra hensyn til togets funksjon. Følgende strategi anbefales: 1. Endestasjoner på regionale og fjerntogstrekninger bør prioriteres høyt for å gi økt mobilitet på lengre reiser. (Det finnes planer for utbedring av Stavanger og Kristiansand stasjoner) 2. For øvrig bør en mer differensiert strategi for tilrettelegging være førende for prioriteringsrekkefølge av tilretteleggingstiltak: a) Første prioritet må være å få folk om bord på toget. Tilgjengelighet fram til perrong og perronghøyde som gjør at man kommer om bord med de ombordstigningshjelpemidlene som finnes, må ha høyest prioritet. Andre tilretteleggingstiltak på stasjonene kan gjennomføres etter hvert. b) Nødvendige tiltak for å få folk om bord på toget prioriteres på stasjoner hvor det finnes tilrettelagt tilbringertjeneste c) Nødvendig tilrettelegging for å få folk om bord i toget prioriteres på stasjoner hvor det ikke finnes andre transportalternativer på reiserelasjonen. Dette gir følgende prioriterte tiltak i Vest-Agder: Utbedring av perrong på Audnedal stasjon
18 Alle tilbringertjenester til stasjonene i Vest-Agder er tilrettelagte, togene er tilgjengelige med ombordstigningshjelpemidler. Perrongene er tilgjengelige med ombordstigningshjelpemiddel på alle stasjoner unntatt for Audnedal stasjon. Audnedal stasjon har derfor 1. prioritet for utbedring da den utgjør "missing link" i en viktig reiserelasjon uten alternative reisetilbud. Her er det manglende perrong som gjør det umulig å komme om bord i togene selv om togene har påstigningshjelpmidler. 7.2. Togtilbudet NSB har ansvar for materiell og utførelse av togtransporten. Sørlandsbanen fikk tilrettelagt togmateriell vinteren 2010 med ombordstigningshjelpemidler. Innmeldinger av brukererfaringer og befaring viste at det er stort behov for bedre kvalitetssikring av assistanse og riktig bruk av disse ombordstigningshjelpemidlene. Audiovisuell stasjonsannonsering er en stor fordel, men krever også kontinuerlig kvalitetsoppfølging. Tilbakemeldinger formidlet via Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest- Agder i forbindelse med befaringen i 2010, ble oppsummert og videreformidlet NSB. For øvrig legges det til grunn at NSB har selvstendig ansvar for å ivareta brukermedvirkning og oppfølging av kundehenvendelser. 8. Strategi for brukermedvirkning Det legges opp til videreføring av tidligere strategi for brukermedvirkning i arbeidet med universell utforming på samferdselsområdet. Det vil si: Fylkeskommunen ivaretar brukermedvirkning gjennom Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder når det gjelder saker av strategisk og prinsipiell betydning og holder rådet godt orientert om arbeidet med universell utforming på samferdselsområdet. Ved gjennomføring av lokale prosjekt; - som " lokal BRA-ordning" i Kristiansandsområdet, brukes fortsatt representanter fra kommunalt råd ved planlegging og evaluering av konkrete lokale tiltak. I den grad AKT eller fylkeskommunen ønsker brukerrepresentanter i utviklingsarbeid eller konkret kvalitetssikring av generelle driftsløsninger, bes det fylkeskommunale rådet om å utnevne brukerrepresentanter.
19 Vedlegg: Revidert behovsoversikt med kostnader per 29.10.14 Kr.sandsområdet 0.5 mill full opparbeidelse, 0,35 mill hvis gammel lomme, minus 0,1 mill hvis ikke skur, gj.snitt 0,4 mill pr lomme A Byruter laventrebusser med rampe prioritet for infrastrukturtiltak / tilrettelegging Viktighet Rutenr Antall holdepl Kostnad mill M2 1 ( og M1) (og M1) 2 3 M3 NY Lokalt omlegging Voie Missing Vågsbygdv. Fv 457 Missing Strømsdalen Forlengelse M2 gj.hånes Sum avrundet Omlegging fra ringrute til pendel Slettheia Lokalrute Vågsbygd Forutsetning for å kjøre Slettheia direkte til byen Sum avrundet 10/11/12 Kjos Haveby omlegging fra 4 ringrute til pendel 5 17/18 Sluttføring Randesund/ øst Holte Odderhei +Direkte Missing Nedre Lund ruter Torridalsv Lokalt Voie Fv 457 Fv 401 Lokalt Hånes Komm: 10 Fk. : 8 Fk. 2 K: Noen prior. 4,0 3,2 Utbygger 1,6 9 2015 Slettheiv. K: 5 2 2015 Gislemyrv. Vågsbygd ringvei Vågsbygd Ringvei Fv 3 og Fv10 Fv 1 K: 4 nye 1,2 avstign.stopp 2 nye m skur 0,8 2 2015 K: 3 nye stopp 1 2015 Fk: 9 * K.: 7 Fk: 3 *3 utbygger 4 Dvergnesv 6 17/18 Hellemyr ruteområde Hellemyrv- K.: 22 Breimyrv 7 22/23 Kvadraturen - Jærnesheia Justvik Fv 452 F.k: 6 K: 28 8 19 Suldalen Lund - UiA Møllev. Fv. 30 Fk.: 5 Suldalsv. K. : 3 Gjennomgang 9 13 Grim Kuholmen - Lund Grim Kuh. Teglv St.olav Idunv. K.: 7 K.: 8 K.: 4 NB Gjennomgang av stopp!?? M3 Sletthia Søm omlegging fra Salbustadv - K.: 15 ring til pendel? Uavklart Vardåsen B Ruter i Kristiansand som per i dag er definert som omegnsruter med høyentrebuss med heis Dersom man omdef. Disse til byruter og setter inn laventrebuss bør disse rutene flyttes opp til kategori over AKT skal klargjøre materiellstrategi. Kvadraturen Høie er prioritert av flere grunner. 1 32 Kvadraturen - Høietun Rv9 SVV: 16 Høietun 2 (?) 35-36-37 Kvadraturen - Tveit Rv 41 og 451 Fv 453 Brattvollheia K.: 7 SVV: 63 F.k.: 5 K.: 5 C Ruter til omegnskommunene. Dagens materiellstrategi er høyentrebusser med heis AKT har per i dag ikke konkrete planer om endring av materiellvalg. 1 30/31 Krs Mosby Nedre Lund Rv 9 se B1 Se A5 Sødal - Kvarstein; - Grovane Fv 1 og 405 Fk.: 36 +35 Ve -Moseidmoen Ravnåsv. Fv: 454,7, 453,66 Fk.: 33 Vennesla sentrum Vennesla k. Ve. K.: 12 fylkesgrense Gjennomgang 2 Sø og so E39 til Brennåsen Rv.: 9 Antall / prior. 3 Søgne Lokalt i Søgne se oversikt Fylkesveier Fk.: 69 Gjennomgang 4 Songdalen Lokalt i Songdalen oversikt Fylkesveier Fk.: 32 Gjennomgang