FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN IT 3/93 Intern tktrapprt Fartøy: Tidsrm: Område: Frmål: Persnell: G.M. Dannevig 5. - 6. ktber 1992 Skagerrak Hydrgrafisk snitt g innsamling av algemateriale Einar Dahl g Svein Erik Enersen, Jane Grss g KarinG. Jensen, Univ. i København Praktisk gjennmføring Snittet Trungen - Hirtshals (Fig. l) ble kjørt 5. ktber. På stasjnene ble salthldighet g temperatur målt med CTD ned til bunnen g fluresensen ble målt med "Sea Tech" flurmeter. Datamaskinen mbrd var ute av funksjn, så data fra CTD-snden g flurmeteret ble avlest fr ~tandard dyp på dekksenhetens display. I standard dypene ble det tatt vannprøver fr analyser av ksygen, nitrat, nitritt, fsfat g silikat, g det ble tatt en blandprøve, like deler vann fra O, 5,, g m dyp, fr algetelling. I verflaten på stasjnene l, 6 g 11 ble det tatt håvtrekk ( J.lm maskevidde). Frdi dinflagellaten, Gyrdinium aurelum, hadde vært tallrik i tiden før tktet g frårsaket ne dødelighet på ppdrettsfisk i FlekkefJrdmrådet, ble frekmsten av denne algen i hele snittet ned til m dyp kartlagt spesielt. Dette fr å få et gdt grunnlag fr å vurdere en eventuell frtsatt fare fr massepptreden av denne algen langs kysten. Våre danske klleger samlet algemateriale fra hele snittet sm ledd i sitt hvedfagsarbeid med algeslekten Chaetcers. Stasjnsnettet er vist i Fig. l, g Tabell l viser psisjner, ekkdyp g prøveprgram, samt siktdyp, fr stasjnene på snittet. Freløpig resultater Hydr~rafi Siktdypet varierte fra 7 til m (Tabell 1). Det var størst midt i Skagerrak g litt mindre mt begge kystene. Temperatur, salthldighet, tetthet g ksygen er vist i Fig. 2. Overflatetemperaturen langs snittet lå på 13-l4 C g ellers var det mest iøynefallende trekket en kraftig termklin med den karakteristiske "dmfrmen" vi fte ser midt i Skagerrak. Salthldigheten g tetthetsfrdelingen viste ikke en så klar "dm-frm", mens kystvannmassene utenfr Nrge derimt avtegnet seg klart gjennm de sistnevnte parametre. Oksygenfrhldene var gde i hele Skagerrak. De laveste knsentrasjnene ble målt i dypet på stasjn l g på stasjn 11 g 12.
Nærine-ssalter Næringssaltmålingene (Fig. 3) viste lave nitratverdier i hele verflatelaget, brtsett fra litt høyere verdier nærmest Danmark, stasjn 12. Ute i Skagerrak viste nitraklinen en markert "dm-frm" akkurat sm tennklinen. Fsfaten viste i stre trekk det samme bildet, men gjennmgående frhldsvis litt høyere verdier i verflatelaget. Målingene av silikat viste lave verdier først g fremst i de øvre l 0- meter fra kysten av Nrge g ut mt midten av Skagerrak, brtsett fra helt i verflaten ved land, stasjn l. Silikatfrdelingen avtegnet ikke nen "dm-fnn" i snittet. Klrfyll e- ale-er Klrfyllknsentrasjnene i de øvre - m lå fra knapt l til drøye 5 J,1g/l (Fig. 4). Det var minst midt i Skagerrak g mest rundt m dyp ved kysten av Nrge. Utenfr kysten av Nrge syntes klrfyllfrdeling først g fremst å reflektere frekmsten av Gyrdinium aurelum (Fig. 4), men gså i nen grad frekmsten av Pseudnitzschia pseuddelicatissima (Fig. 4), mens frdelingen nærmere Danmark i str grad falt sammen med frdelingen av Pseudnitzschia. Det var disse t algene sm preget algebimassen i alle vannprøvene sm ble gjennmgått, men i tillegg var det ne Leptcylindrus danicus g Skeletnema cstatum, spesielt ved kysten av Nrge. Håvtrekkene viste fr øvrig, at selv m Pseudnitzschia pseuddelicatissima dminerte tallmessig i snittet, så var det gså et rikt innslag av andre alger, både kiselalger g dinflagellater. Skadelie-e ale-er Frekmsten av Gyrdinium aurelum viste at den ttalt ikke var tallrik i snittet, g det var heller ikke særlig høye knstrasjner nær kysten av Nrge sammenlignet med frekmsten litt tidligere (Fig. 5). Resultatene gav derfr er gdt grunnlag fr si at faren fr nye massefrekmster av denne algen langs kysten av Skagerrak utver høsten var svært liten. Kiselalgen, Pseudnitzschia pseuddelicatissima, har i litteraturen blitt satt i frbindelse med såkalt ASP (Amnesic Shellfish Pisningskjellfrgiftning med hukmmelsestap). Av den grunn har man vært særlig ppmerksm på eventuell pphpning av den aktuelle giften, dmic acid (DA), i skjell. Men både danske g nrske analyser av skjell har heldigvis bekreftet at vi så langt ikke har stått verfr en tksisk variant av Pseudnitzschia i våre farvann. Danskene stengte likevel pptaket av blåskjell i Limfjrden fr en peride i høst på grunn av denne algen. Flødevigen, 15/-92 E. Dahl
TORUHGEH l. 2 8 4 5 6 Skagerrak 7. a s. Il l... HIRTSHAlS g Fig. l. Stasjnsnettet på snittet Trungen-Hirtshals 5. ktber 1992. Tabell l Stasjnsnettet g prøveprgrammet på snittet Trungen-Hirtshals St. St. navn Psisjn Ekk- Obs.- Temp Salt Oks. N.salt KH'. Fytpl. nr. dyp dyp (m) (m) 3 1.Ærødyp 58 24'N 1 140 + + + + + + 08 46'N 376 2.1run 58 23'N 5 + + + + + + 08 'E 377 3.5run 58 'N 260 225 + + + + + + 08 53'E 378 4.run 58 16'N 390 + + + + + + 08 59'E9 379 5. 15 run 58 12'N 415 + + + + + + 09 05'N 380 6.run 58 08'N 647 6 + + + + + + 09 11'E 381 7.run 58 00'N 425 + + + + + + 09 21'E 382 8.35run 57 56'N 1 165 + + + + + + 09~7'E 383 9.41 run 57 51'N 72 65 + + + + + + 09 34'E 384. 47run 57 48'N 33 + + + + + + Q904Q'E 385 11.52 run 57 42'N 64 60 + + + + + + 09 47'E 386 12.57 run 57 38'N 27 25 + + + + + + 09 52'E Siktdyp (m) 8 9 9 9 8 7 8 mørkt mørkt
lo 12 11 9 8 7 6 5 4 3 2 1 12 11 9 8 7 6 5 4 3 2 1 ~:).. ~4 0 1 0 2 0 0 1 0 2 0 0 6 PARAMETER: 'FC 58"24' r46' 4 58.16' r5cr 58"23' r' 5 58.12' 9"05' 58"' r53' 6 58'08' 9"11' 7 58'00' 9"21' lo 57"48' v.w 8 57"56' 9"27' 9 57"51' 9"34' Il 57"42' ve 12 57"38' 9"52' 0 6 PARAMETER:S% 58"24' 8 46' 4 5a J6' 8 59 7 58'00' 9"21' lo 57"48' 9'40' 58"23' 8 5 5 58.12' 9'05' 8 57"56' 9"27' Il 57"42' 9 47' 58"' e 53 6 5e a VIl 9 57"51' 9"34' 12 57"38' 9.52' 12 11 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1 0 2 0 0 6 PARAMETER: Gt 58"24' r46 4 58.16' r59' 7 58'00' 9"21' 5r.u v.w 58"23' r5cr 5 5a 12' veis a 57"56' 9"27' 11 57"42' ve 58"' 8"53' 6 58'08' VIl' 9 57"51' vu 12 57"38' 9"52' Fig. 2. Ispletter fr temperatur, salthldighet, tettht g ksygen fr snittet Trungen-Hirtshals 5. ktber 1992.
12 11 9 8 7 :6>6: ~~~,l. '... ~...... \ 6 \ ' r, : 5;5 ~ l l l l l. l,_, l l TORUNGEN 6 5 4 3 2 12 11 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1 0 2 0 0 1 0 2 0 0 6 PARAMETER: 02 l ml t-l) 51"24' a 46' 4 58 16' rs9' 7 se"o<y Ml' sru 9"40' 5M3' e s- s 58 12 9"05' 57"56' 9"27' 1 1 57"42' 9"47" sn a s3 6 58 e 9"11' 9 srs1 9"34' 12 57"38' 9"52' 0 6 PARAMETER: 02 %Sat. 58"24' 8 46' 4 58.16' 8 59' 7 58000' Ml' 57"48' 9 4 58"23' 8 s s 58.12' 9"05' 8 57"56' 9"27' 11 57"42' 9"47' 58"' 8 53' 6 58 e 9"11' 9 srs1 9"34' 12 57"38' 9"52' Fig. 2. Frts.
12 11 9 8 7 TORUNGEN 6 5 4 3 2 TORUNGEN 7 6 5 4 3 2 1 0 1 0 2 0 0 1 0 2 0.. 0 6 PARAMETER: NO 3 vml l 1 58"2.C' 8".c6'.. 58"16' 8"59' 58"23' 8"' 5 58"12' 9"05' 58"' 8"53' 6 58"08' 9"11' 7 58"00' 9"21' 57".c&' 9"AO' 8 57"56' 9"27' 11 57".C2' 9".C7' 9 57"51' 9"U' 12 57"38' 9"52' 0 6 PARAMETER: PO ;- vml l l 58"2.C' 8".c6'.. 58"16' 8"59' 7 58"00' Ml' 57"A8' 9".CO' 58"23' 8"' 5 58"12' 9"05' 8 57"56' 9"27' 11 57".(2' 9".c7' 58"' 1"53' 6 58"08' 9"11' 9 57"51' 9"3.C' 12 57"38' 9"52' 9 8 7 TORUNGEN 6 5.4 3 2 1 0 1 0. 2 0. 0 6 PARAMETER: Si! vml l l 1 58"2.C' 8".c6'.C 58"16' 8"59' 7 58"00' 9"21' 57".c&' 9"AO' 2 58"23' 8"' 5 58"12' 9"05' 8 57"56' Mr 11 57"A2' 9"Ar 3 58"' 8"53' 6 58"08' 9"11' 9 57"51' 9"3.C' 12 57"38' 9"52' Fig. 3. Ispletter fr nitrat, fsfat g silikat fr snittet Trungen-Hirtshals 5. ktber 1992.
lo 12 11 9 8 7 6 5 4 3 2 l PARAMETER: CHLOROPHYll 9 ~9 1 1 lo 12 11 9 8 7 6 5 4 3 2 l <000.(). PARAMETER: Pseudnitzschia pseuddelicatissima celler 1-1 lo 12 11 lo 9 8 2 ) : (\: 7 <000 6 5 4 3 2 -~..... 2:2; 56... fl. PARAMETER: Gyrdinium aurelum celler 1-1 Fig. 4. Isplett fr klrfyll g algene Gyrdinium aurelum g Pseudnitzschia pseuddelicatissima fr snittet Trungen-Hirtshals 5. ktber 1992.
00000 Gyrdinium aurelum 1800000 1000 1000-000 l. ~ 00000 Q) u 800000 000 000 0000 1992 Jan Feb Mr Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nv Dec Fig. 5. Frekmsten av Gyrdinium aurelum i Flødevigen, 0-3 m dyp i 1992.