Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 26/2008 Fredag 22. august 1. 500 000 ideelt som nasjonal terskelverdi 2. Kunngjer truleg berre annakvart småkjøp 3. Foreslår pliktig bruk av e-faktura i staten 4. Samfunnsdugnad for miljøbevisste innkjøp 5. Måling og krav gav fart på e-handel i Forsvarsbygg 6. NHO-konkurranse om tydelig OPS-info 7. Ville gjerne være regeltro, men bommet 8. Erstatning når feil hindrer anbudsdeltakelse 9. Må nytte handlingsrommet for etiske innkjøp 10. KSI-samling, miljøinnkjøp og etisk handel 11. Annethvert EU-kjøp i 2010 skal være grønt 12. Lanserer veiledning for satsing på småbedrifter 13. Krav om nye, strenge miljøkrav ved bilkjøp 14. EU slår et slag for leverandør-vernet 500 000 ideelt som nasjonal terskelverdi Å ha en nasjonal terskelverdi for offentlige innkjøp på 500 000 kroner ser ut for å være det ideelle et blinkskudd, samfunnsøkonomisk sett. Det fremgår av analysene som Asplan Viak presenterer i en rapport som nå er lagt fram. En ytterligere heving av denne terskelverdien er derimot ikke å anbefale rent faglig. Da vil de negative konkurranseeffektene overstige innsparingene i transaksjonskostnadene, heter det. For øvrig er Asplan Viak kommet til at protokollplikten for alle kjøp over 100 000 kroner virker positivt, og at bruk av forenklet kunngjøring kan være noe å tenke på. Det var sist høst at Asplan Viak fikk oppdraget fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet om å gi et faglig underlag for departementets vurdering av hvor den nasjonale terskelverdien burde ligge. Blant annet skulle konsekvensene av en mulig ytterligere heving av terskelverdien vurderes, likeså differensiert terskelverdi og forenklet kunngjøring. Andre tiltak som kunne bidra til å redusere kostnadene i konkurransefasen, skulle også identifiseres. -Jeg er glad for at hevingen av terskelverdien har fungert positivt. Fleksibilitet for innkjøperne er bra, og leverandørene har heller ikke tapt noe, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys.
Det optimale nivået I rapporten som nå foreligger, konkluderer Asplan Viak med at terskelverdien har et optimalt nivå rundt 500 000 kroner, der den har ligget siden høsten 2005. Beregninger som er foretatt, viser at innsparingen i transaksjonskostnader og den negative konkurranseeffekten ved å heve terskelverdien fra 200 000 kroner til dagens nivå har vært av samme størrelsesorden, heter det. Til sammen har innkjøpere og leverandører spart transaksjonskostnader som følge av den aktuelle hevingen i størrelsesorden 20 timer pr. oppdrag den klart største andelen hos innkjøperne. Bare for en viss del av oppdragene som går over fra å være over til under terskelverdien, oppstår det en negativ konkurranseeffekt. At det bare gjelder for en viss del av oppdragene skyldes flere forhold, bl.a. at innkjøperne kunngjør sine kjøp under terskelverdien på doffin.no eller på andre måter allerede. Asplan Viak har òg funnet at det ikke er vesentlig færre tilbud pr. oppdrag under terskelverdien enn over. Også protokollplikten som gjelder for oppdrag over 100 000 kroner, ser ut til å ha en sterkt disiplinerende virkning på hvorledes innkjøperne innretter oppdragene under den nasjonale terskelverdien, heter det. Høyere terskelverdi? Når det gjelder en ytterligere heving, for eksempel til 800 000 kroner, viser Asplan Viaks beregninger en negativ konkurranseeffekt som er større enn innsparingen i transaksjonskostnader. Tallene indikerer, fremgår det av rapporten, at det ikke er grunnlag for en ytterligere økning av terskelverdien. Analysene viser dessuten at en ytterligere heving av terskelverdien opp mot EU/EØS-nivå vil gi et ytterligere tap: Den negative effekten på konkurransen øker sterkere enn den positive effekten av lavere transaksjonskostnader, ifølge analysene i rapporten fra Asplan Viak. Vi finner derfor ikke grunnlag for en økning opp til EØS-terskelverdien, blir dermed konklusjonen. Asplan Viaks rapport viser liten entusiasme for innføring av differensiert terskelverdi, men mener derimot at det kan være grunnlag for å innføre et krav om forenklet kunngjøring under den nasjonale terskelverdien. Imidlertid pekes det på at enkelte store kommuner allerede har innført et slikt krav, men at ordningene ennå ikke er evaluert på en systematisk måte. Derfor er Asplan Viaks råd til statsråd Heidi Grande Røys å vente med å vurdere bruk av forenklet kunngjøring inntil de eksisterende ordningene er evaluert. Protokollplikten Ellers konstateres det i rapporten at innføring av protokollplikt for alle innkjøp over 100 000 kroner bidrar til at regelverket, som ikke minst skal stimulere konkurransen, etterleves i større grad. Publisering av resultater benyttes av svært få, heter det, men kan bidra til å øke tilliten til at innkjøperne følger reglene. En mulig negativ effekt på konkurransen er det imidlertid at slik publisering kan gi konkurrenter innsyn i hverandres vilkår. Det er delte meninger mellom innkjøpere og leverandørene om utviklingen av kostnadsbildet ved bruk av kvalifikasjonsregistre. Derimot kan det såkalte konkurransegjennomføringsverktøyet som tilbys på markedsplassen ehandel.no være noe å satse på. Dette er rettet inn mot å redusere kostnadene ved å gjennomføre gode konkurranser, heter det i rapporten fra Asplan Viak. I den grad denne målsettingen nås gir det også grunnlag for å redusere den nasjonale terskelverdien. Du kan lese rapporten fra Asplan Viak her Side 2
Kunngjer truleg berre annakvart småkjøp Berre halvparten av dei offentlege oppdraga under den nasjonale treskelverdien på 500 000 kroner vert kunngjorde, og berre 10 prosent av alle oppdraga i denne storleiken finn vegen fram til kunngjering på Doffin. Dette går fram av reknestykke som Asplan Viak har gjort i samband med treskelverdi-utgreiinga for Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Utgreiinga syner elles at seks av ti spurde offentlege innkjøparar nyttar ei mellomform mellom dei vanlege tilbodsformene når dei skal gjere avtale for oppdrag under den nasjonale treskelverdien. AsplanViak har gjort fleire undersøkingar i samband med rapporten sin. To av desse har gått føre seg elektronisk, og både offentlege innkjøparar og leverandørar er spurde. Svarprosenten ligg på 21 og 25 prosent, med andre ord er det 100 innkjøparar og 592 leverandørar som har svart på alle eller nokre av spørsmåla. Eit tema i rapporten er kunngjering under den nasjonale treskelverdien. Innkjøparane seier i undersøkinga at over 50 prosent av oppdraga vert kunngjorde av desse om lag halvparten på Doffin. Elles nyttar dei si eiga heimeside eller pressa. Dette skulle tyde på at 25 prosent av alle oppdraga under den nasjonale treskelverdien finn vegen til Doffin. Overrapportering Samstundes har AsplanViak henta inn opplysningar frå Doffin om forenkla kunngjeringar, det vil seie kunngjorde oppdrag under den nasjonale treskelverdien. Etter det er dei komne til at den samle storleiken på innkjøpa som vert kunngjorde på denne måten, kan reknast til nær 274 millionar kroner. Ein annan stad i rapporten har dei rekna at det samla innkjøpsvolumet for oppdrag mellom 200 000 og 500 000 kroner er 3 6 milliardar kroner. Dersom det er rett at 25 prosent av desse kunngjeringane vert utlyste på Doffin, skulle det samla volumet her minst vere 750 millionar kroner. Asplan Viak slår såleis fast at det ligg føre overrapportering, og går i staden ut frå at opptil 10 prosent av kunngjeringane under den nasjonale treskelverdien vert gjorde på Doffin. Dei legg dessutan til grunn at 50 prosent av oppdraga under 500 000 kroner ikkje vert kunngjorde i det heile. Dette er samanfallande med det innkjøparane seier at dei i høg grad nyttar innkjøpsformer bygde på direkte kontakt til leverandørar. Det er òg samanfallande med det biletet leverandørane gjev, nemleg at dei i om lag 42 prosent av tilfella vert kjende med oppdraget gjennom direkte og skriftleg kontakt. Kontakt med færre Ti prosent av dei innkjøparane som har svara, har teke kontakt med færre tilbydarar etter at den nasjonale treskelverdien vart lyft. Om lag 50 prosent av dei som svarar, er nokolunde samde i det. Etter det som AsplanViak skriv i rapporten sin, tyder dette på at tevlinga under treskelverdien er svakare enn over. På spørsmål om kva slags tevlingsformer som vert nytta for oppdrag mellom 200 000 og 500 000 kroner, svarar 70 prosent av innkjøparane at dei sjeldan eller aldri nyttar tilbod med offentleg kunngjering og tinging eller direktekjøp. Over 60 prosent svarar at dei ofte eller svært ofte tek i bruk Tilbod med direkte kontakt til mogelege leverandørar med tingingar, går det fram av rapporten. Side 3
Foreslår pliktig bruk av e-faktura i staten Innføring av elektronisk faktura i staten kan gi årlige besparelser i milliardklassen. I en rapport bestilt av fornyingsminister Heidi Grande Røys (bildet), foreslår en arbeidsgruppe at bruk av elektronisk faktura skal bli obligatorisk i staten. Rapporten er sendt på høring med frist 30. september. Arbeidsgruppen tar til orde for en felles offentlig standard for elektronisk faktura, og at staten og næringslivet pålegges å motta og sende e-faktura allerede fra 2010. - Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor, som gir innbyggerne gode tjenester. Innføring av elektronisk faktura kan effektivisere offentlig sektor og frigjøre ressurser til velferd, sier statsråd Heidi Grande Røys. Arbeidsgruppen bak rapporten ble nedsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og den har laget et forslag til strategi for obligatorisk elektronisk faktura i staten. Foruten Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som ledet arbeidsgruppen, var også Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet i tillegg til Direktorat for forvaltning og IKT med i arbeidet. Norden Danmark og Sverige har utarbeidet nasjonale strategier for å innføre bruk av elektronisk faktura i stor skala i samfunnet. I Danmark er de årlige innsparingene ved å benytte elektronisk faktura ved innkjøp i staten beregnet til 1,5 milliarder danske kroner. Det fremgår av høringsbrevet at arbeidsgruppen har foreslått følgende hovedstrategi for innfasing av obligatorisk e-faktura i staten, med utgangspunkt i at staten defineres som alle virksomheter som er del av staten som juridisk person samt helseforetakene: Innen 1. juli 2010 skal staten være i stand til å motta elektronisk faktura på fastsatt standardformat. Innen 1. juli 2012 skal alle løsninger for skanning av papirfaktura være faset ut i staten. Innen 1. juli 2012 skal alle bedrifter sende elektronisk faktura til staten på fastsatt standardformat. Obligatorisk standard Elektronisk faktura som blir håndtert i staten, skal baseres på en felles, obligatorisk standard. For å gjennomføre strategien, tilrår arbeidsgruppen at det blir gjennomført følgende tiltak: Fastsetting av obligatorisk offentlig standard for e-faktura - basert på den åpne standarden (NESUBL). Ifølge arbeidsgruppen haster dette punktet mest. Endring i økonomireglementet for staten med tilhørende spesifikasjoner, som vil medføre pålegg om å kunne motta e-faktura i alle statlige virksomheter omfattet av reglementet innen gitt frist. Styreinstruks til de regionale helseforetakene (RHF) som pålegger å kunne motta e-faktura på alle sykehus i landet. Side 4
En egen særlov om elektronisk faktura som vil pålegge bedrifter å sende e-faktura på fastsatt format til statlige oppdragsgivere. Les mer om høringen og rapporten her Samfunnsdugnad for miljøbevisste innkjøp Regjeringen stiller nå krav om at alle statlige virksomheter følger opp handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser, som ble lagt fram juni 2007. - Vi regner med at også alle kommuner og fylkeskommuner vil slutte seg til dette arbeidet, og at KS vil være en viktig støttespiller, fremgår det av et brev fra tre av Regjeringens statsråder. Så vel politikere, ledere og innkjøpere i stat og kommune stilles til ansvar for å lykkes det er viktig for regjeringen at alle offentlige virksomheter deltar i denne samfunnsdugnaden, heter det. Brev fra de tre statsrådene er sendt til alle statlige virksomheter, KS, kommuner, fylkeskommuner og fylkesmennene. I brevet, som er undertegnet av statsrådene Heidi Grande Røys, Erik Solheim og Magnhild Meltveit Kleppa, skisserer man også hvordan dette skal gjøres. Må vise vei Regjeringen lanserte i juni 2007 en handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Det heter i brevet at Regjeringen arbeider for at produksjon og forbruk skal være mest mulig bærekraftig: - Offentlig sektor må gå foran og vise vei når de selv handler på markedet. Miljøbevisste innkjøp blir blant annet et viktig verktøy i den nasjonale og lokale klimapolitikken. Dette kan også gi positive effekter for næringslivet. Etterspørselen etter miljøtilpassede varer og tjenester er sterkt voksende globalt, og miljøbevisste innkjøp i offentlig sektor kan bidra til et mer konkurransedyktig næringsliv i dette markedet, skriver de tre statsrådene. Faglig støttetjeneste I hvert fylke/region vil det bli etablert en faglig støttetjeneste som skal stå til rådighet for både statlige og kommunale virksomheter. Det er viktig for regjeringen at alle offentlige virksomheter deltar i denne samfunnsdugnaden. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har fått ansvaret for å følge opp handlingsplanen for samfunns- og miljøansvar i offentlige anskaffelser. Hovedansvaret for oppfølgingen er lagt til avdelingen for offentlige anskaffelser (ANS), men også andre avdelinger i DIFI skal bidra. - Staten skal sitte i førersetet, men vi vil legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner følger opp. Forutsetningene for å lykkes med handlingsplanen er at alle virksomheter tar sin del av ansvaret, sier kommunal- og regionalminister Meltveit Kleppa. Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for ca 300 milliarder kroner årlig. Staten alene kjøper inn for over 100 milliarder kroner. - Dette gir oss en markedsmakt vi må Side 5
bruke til å fremme miljøvennlige løsninger, en samfunnsdugnad alle offentlige virksomheter må delta i, sier fornyings- og administrasjonsminister Grande Røys. Miljøverndepartementet har et hovedansvar for miljødelen i handlingsplanen, og miljøog utviklingsminister Erik Solheim mener miljøbevisste innkjøp ikke bare kan bli et viktig verktøy i klimapolitikken, men også være til fordel for næringslivet: - Etterspørselen etter slike varer er sterkt voksende globalt, og miljøbevisste innkjøp i offentlig sektor kan bidra til et mer konkurransedyktig næringsliv i dette markedet, sier Solheim. Måling og krav gav fart på e- handel Omsetningen over Forsvarsbygg elektroniske innkjøpsportal har tatt seg kraftig opp etter at man tok til med målinger, og stilte krav om at løsningen skal brukes. Det forteller innkjøpssjef Kristian Halvorsen i Forsvarsbygg. Det er litt over to år siden denne store statlige virksomheten kastet seg ut i bruk av elektroniske innkjøpsløsninger. Man ser at avtalelojaliteten stadig blir bedre. Kjøpene er basert på elektroniske kataloger antall tilgjengelige produkter har nå passert 200.000. For tiden er det ca. 250 registrerte brukere av løsningen. Forsvarsbygg er landets største eiendomsforvalter, underlagt Forsvarsdepartementet, og er en eiendomsaktør som bygger, drifter og selger eiendom for Forsvaret, som er den største kunden. Over 12 600 bygg er i porteføljen, og virksomheten omfatter om lag 1280 årsverk. En felles innkjøpsenhet har ansvaret for å inngå landsdekkende og regionale rammeavtaler. - Målet for innkjøpstjenesten er å redusere de administrative kostnadene ved bl.a. å senke transaksjonskostnadene fra bestilling til betaling og bidra til færre leverandører. I tillegg skal det legges til rette for økt avtalelojalitet, og tjenesten skal bidra til kostnadseffektive innkjøp, forteller innkjøpssjef Halvorsen. Tok til i 2006 Et virkemiddel til bruk for å nå målene er e-handel, som Forsvarsbygg gikk i gang med i februar for to år siden. I dag er det ca. 250 registrerte bestillere, og løsningen skal benyttes av alle forretningsområdene i Forsvarsbygg. Aktuelle lover og regler er innarbeidet i arbeidsprosessene, slik at de som benytter den, er sikre på at regeletterlevelsen er som den skal. Halvorsen påpeker at løsningen erstatter bruk av brev, rekvisisjon, leverandørenes egne nettbutikker, telefon, telefaks og rent fysiske besøk i butikkene. Løsningen omfatter også skanning av fakturaer. Her har Forsvarsbygg startet med elektronisk faktura fra en av leverandørene som er tilgjengelig på innkjøpsløsningen. Øvrige leverandører kommer etter i løpet av året. - Ved inngåelse av rammeavtaler stiller vi som krav at handelen skal foregå elektronisk. Det betyr at leverandørene må etablere varekataloger, og kunne benytte elektronisk bestillingssystem, ordbekreftelse og fakturasystem, fremholder innkjøpssjefen. Kunngjøring Til støtte i selve gjennomføringen av konkurransen benyttes et konkurransegjennomføringsverktøy som Mercell tilbyr. Mercell er en av de to Side 6
leverandørene av slike verktøy som har fått kontrakt med Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), som tilbyr slike verktøy til alle offentlige virksomheter. Meldingssentral Forsvarsbygg har etablert et samarbeid med EDB som totalleverandør av den eksterne innkjøpsløsningen. Dette innebærer at EDB drifter og administrerer markedsplassen, varekatalogfabrikken og formidlingssentralen. Leverandørene kan fritt velge hvilken formidlingssentral de vil knytte seg opp mot, ettersom de ulike sentralene seg imellom har utvekslingsavtaler. Handelsmeldingene i innkjøpsportalen er basert på formatene XML og EDIFACT. Ved inngåelse av kontrakt gjør Forsvarsbygg samtidig en såkalt elektronisk samhandlingsavtale med leverandørene for å regulere rutinene ved elektronisk samhandling, dvs. forhold som ikke er regulerte i den kommersielle avtalen. Målet for bruk av formidlingssentralen var å få til en friksjonsfri e-handel på tvers av ERP-systemer og meldingsgrensesnitt, legger Halvorsen til. Katalogfabrikk Det er leverandøren som har ansvaret for produksjon av elektroniske varekatalogene på bakgrunn av Forsvarsbyggs innspill om sortiment. Når de har laget grunnlaget. sendes det til varekatalogfabrikken for produksjon. Deretter sendes katalogen til Forsvarsbygg for godkjenning. Etter godkjenning blir katalogen så gjort tilgjengelig i Forsvarsbyggs innkjøpsløsning. Det er leverandørene som har ansvaret for at det til enhver tid finnes riktige varekataloger i løsningen. Halvorsen mener at etableringen av varekatalogene fungerer godt, men at det er utfordringer forbundet med nettopp dette. Det gjelder illustrasjoner, valg av søkekriterier og synonymer. Integrasjon er en annen utfordring det gjelder å få kontroll over alle interne systemmessige grensesnitt. Opplæring og oppfølging av brukere er en tredje utfordring. Avtalelojaliteten er i sterk forbedring, men det arbeides hele tiden med å forbedre denne! Det er viktig å synliggjøre og måle reelle kostnadsreduksjoner, og det er av stor betydning at leverandørene får mer og mer kunnskap om e-handel. Ellers er det gjerde de små bagateller som er kritiske, poengterer han: enkelte bestillinger kan stoppe opp med det naturlige resultat at ordebekreftelse ikke blir mottatt og andre hendelser som svekker tilliten til løsningen. NHO-konkurranse om tydelig OPS-info NHO ønsker å tydeliggjøre hva offentlig-privat samarbeid (OPS) egentlig er og hva et slikt samarbeid kan benyttes til. Derfor har organisasjonen invitert til konkurranse om å lage en publikasjon som på en pedagogisk lett tilgjengelig måte skal gjøre at beslutningstagere i det offentlige tar poengene selv med minimale forhåndskunnskaper. Dette skjer samtidig med at sentralmyndighetene nøye vurderer bruk av OPS eller liknende løsninger for fremtidig veiutbygging. Myndighetenes forslag kommer i en stortingsmelding om Nasjonal Transportplan (2010-2019) kort tid etter at NHO skal ha sin publikasjon klar. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) kunngjør konkurransen på egne hjemmesider og benytter en form som er sterkt inspirert av reglene for Side 7
offentlige innkjøp. Poenget med publikasjonen er å gjøre OPS kjent som virkemiddel for beslutningstakere i stat og kommune administrasjon så vel som politikere. Tilbudsfrist er 1. september 2008, og publikasjonen skal være ferdig medio november i år. Kontrakten har en prisramme på 200 000 kroner. Innhold Ifølge konkurransegrunnlaget skal publikasjonen ha minst følgende innhold: Hva er OPS? Hvordan kan OPS bidra til verdiskaping i Norge (bl.a. samfunnsmessige utfordringer når det gjelder arbeidskraft) innenfor sektorene vei, jernbane, sykehus, sykehjem og skoler. Modeller til bruk ved OPS Argumenter for og mot bruk av OPS, knyttet opp mot gode og dårlige eksempler på OPS, slike som grunnleggende forutsetninger og typiske fallgruver (Hvorfor har man lykkes/mislykkes?) Hvilke organisatoriske grep kan myndighetene gjøre slik at OPS-modellen brukes på en best egnet måte? Hvilke oppgaver kan løses gjennom OPS? Synliggjøring av kostnader og besparelser ved bruk av OPS. Aktuelle finansieringsmodeller NHO åpner også for innspill fra leverandørene når det gjelder innhold, men forutsetningen er at publikasjonen anslagsvis skal være begrenset til 15 20 sider. Pedagogisk presentasjon Det stilles for øvrig også krav til selve presentasjonen av materialet i publikasjonen: - Innholdet skal i størst mulig grad være presentert på en slik måte at mottakere uten spesiell kunnskap om OPS forstår budskapet gjerne ved bruk av figurer og god illustrasjon av eksempler. Når det gjelder prosessen fram mot ferdig publikasjon er det meningen at den valgte leverandøren skal utarbeide forslag, som skal diskuteres med en representativ arbeidsgruppe før tilbakemelding til leverandøren. Det vil bli opprettet dialog mellom en arbeidsgruppe og leverandøren. NHO skal selv lede arbeidsgruppen, som skal gi innspill i prosessen og ha det administrative ansvar for koordinering av arbeidet. Det ferdige produkt skal godkjennes av NHO før leveransen er avsluttet. Ville gjerne være regeltro, men bommet Rett nok foretok kommunen en ulovlig direkteanskaffelse, men den var verken forsettlig eller grov. Dermed slapp man unna et overtredelsesgebyr. I sin avgjørelse legger KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) imidlertid også vekt på at kommunen i denne saken både forsøkte å etterleve regelverket og å være lojal mot klagenemnda, men det ble likevel gjort feil. Harstad kommune kunngjorde i april en konkurranse med forhandling for anskaffelse av IP-telefoni. Fire leverandører kom med tilbud, hvorav klagerens var på 1,4 million kroner, vinnerens på 1,5 millioner. Klagenemnda er kommet til at kontrakten ble inngått tre Side 8
måneder etter at vedståelsesfristen løp ut. Dersom oppdragsgiveren ikke oppfordrer samtlige av tilbyderne til å forlenge fristen inntil fristen for kontraktinngåelse, foreligger det en ulovlig direkteanskaffelse. Nemnda konstaterer at vedståelsesfristen ble forlenget for vinnerens vedkommende, men ikke for klagerens. Derimot hadde sistnevnte gitt klar og skriftlig beskjed til oppdragsgiveren om at hans tilbud ikke lenger var gyldig. Det skjedde en drøy måned før kontrakt ble inngått. Likeledes ble den nye fristen ikke angitt tydelig nok: inntil kommunen var klar til å inngå kontrakt, er ikke presist nok etter regelverket. Med andre ord forelå det en ulovlig direkteanskaffelse, og spørsmålet var om den kvalifiserte til gebyr. Om kommunen skulle ha opptrådt korrekt, skulle konkurransen vært avlyst da vedståelsesfristen ikke var forlenget etter reglene, og i stedet kunngjort på nytt. Ville så gjerne Imidlertid mener KOFA at overtredelsen, etter de innsendte bevis, ikke kan karakteriseres som grov. Kommunen forsøkte å utvide vedståelsesfristen, om enn ikke i pakt med regelverket. Overtredelsen er dermed ikke forsettlig, ifølge klagenemnda. Det at kommunen ikke lyktes å forlenge vedståelsesfristen slik reglene tilsier, er klanderverdig, men ikke grovt. Kommunen hevder òg å ha tatt kontakt med KOFAs sekretariat for å få råd om hvordan han skulle gå fram i forbindelse med forlengelse av fristen. Sekretariatet gir imidlertid ikke råd i konkrete saker, men henvendelsen viser at kommunen har vært opptatt av å overholde regelverket, fastslår nemnda. Harstad kommune har i tillegg vist at den lojalt har forsøkt å følge opp tidligere avgjørelser i KOFA, og det at kontraktinngåelsen trakk ut i tid, skyldtes for en del av man avventet avgjørelsen i en KOFA-sak. Det er dessuten tale om et engangstilfelle, anskaffelsens verdi er relativt begrenset og reglene om overtredelsesgebyr var nye på det tidspunktet da den ulovlige direkteanskaffelsen fant sted, fremholder KOFA, som etter en samlet vurdering kommer til at overtredelsesgebyr ikke skal ilegges. Erstatning når feil hindrer anbudsdeltakelse Leverandører med konkret og nærliggende interesse av å være med i en anbudskonkurranse, men som ikke deltar på grunn av en feil fra oppdragsgivers side, kan søke om erstatning for kostnadene forbundet med å rette opp feilen. Det fastslår Høyesterett i en nylig avsagt dom i et erstatningstvistemål mellom Oslo kommune og Catch Communcations. Men hva slags utgifter en leverandør i denne forbindelse kan søke erstatning for og hvilket tidsrom disse kostnadene har påløpt, splittet retten. Flertallet kom til at erstatning kan søkes for slike utgifter som er påløpt i tiden fram til kontrakt er inngått. Bakgrunnen for saken var en kunngjøring som Oslo kommune gjorde tilbake i 2003 om datakommunikasjonsutstyr til nytt konsernnettverk. Den oppgitte CPV-koden gjaldt varekjøp, ikke tjenester. Catch Communications, som nå inngår i Ventelo Bedrift AS, hadde den gang løpende driftskontrakt med kommunen på dette området som Side 9
tjenesteleverandør. De oppfattet ikke den nevnte kunngjøringen som relevant for seg da den fremsto som en ren varekontrakt. I det de oppdaget at det også var et element av tjenesteleveranser med i kunngjøringen, forsøkte de å stoppe prosessen. Catch krevet, etter at kommunen likevel inngikk kontrakt, erstatning for advokatutgifter o.a. i forbindelse med sitt forsøk på å stanse anbudskonkurransen. Høyesterett konstaterte at det var feil i kunngjøringen. Samtlige dommere i Høyesterett er dessuten enige i at også aktuelle tilbydere, som selv ikke er med i en konkurranse, ikke er utelukket fra å kreve erstatning i saker som dette. Imidlertid har retten delt seg i tre når det gjelder hvilke utgifter som kan dekkes i slike sammenhenger. Et mindretall mente at det ikke er hjemmel for dekning av denne typen utgifter, som faller utenfor negativ og positiv kontraktinteresse (henholdsvis kostnader forbundet med å delta i selve anbudskonkurransen eller erstatning som følge av mulig ta på av kontrakt). Her er det snakk om kostnader som selskapet har hatt, etter forgjeves å ha begjært midlertidig forføyning, ved å henvende seg til offentlige organer for enten om mulig å få stanset anbudsprosessen eller for å få en bekreftelse på at det foreligger brudd på anbudsreglene, påpeker dommeren. Erstatning Flertallet av dommerne mente på sin side at det var rett å erstatte kostnadene fram til at Oslo kommune gjorde kontrakt, men ikke for det som påløp etter den tid. Det betyr for eksempel at kostnadene knyttet til en klage til KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser), som for øvrig Catch vant, ikke skulle dekkes. Denne klagen ble fremsatt etter kontraktinngåelsen. Fram til kontrakttidspunktet er kostnadene knyttet til tap som følge av at det forelå et regelbrudd, fastslo Høyesterett. Etter kontraktinngåelsen er utgiftene påført for å konstatere lovbrudd. Da er det heller ikke anledning til å komme med pålegg. Med den betydningen som nemndas uttalelser har, heter det, utelukkes det ikke at en uttalelse fra KOFA i forkant av en anbudsprosess kunne påvirket prosessen på en måte som kunne sammenlignes med bindende pålegg. En annen dommer mente imidlertid at kostnadene også etter kontraktinngåelsen bør kunne dekkes fordi dette er utgifter som ble benyttet til å skaffe dokumentasjon som kunne styrke det rettsgrunnlaget som allerede var oppstått før kontrakten ble inngått. Resultatet av anken til Høyesterett ble dermed at Oslo kommunen slapp med en erstatning på 120 300 kroner mot 160 300 kroner, slik lagmannsretten idømte. Partene måtte svare sine respektive saksomkostninger selv. Må nytte handlingsrommet for etiske innkjøp Det finst i dag eit stort handlingsrom for å stille etiske og sosiale krav ved offentlege innkjøp, eit handlingsrom som norske styresmakter og offentlege institusjonar ikkje nyttar, skriv Framtiden i våre hender i ein rapport. Dei stiller dessutan krav til den nye etikkrettleiinga som skal brukast i offentlege innkjøp, den det no vert arbeidd med. - På grunnlag av dei tydelegaste internasjonale røynslene må dei etiske retningslinene for offentlege innkjøp utvidast. Retningslinene bør òg oppdaterast med jamne mellomrom og leggjast til grunn for den nye handlingsplanen om offentlege innkjøp i 2010, heiter det. Side 10
Rapporten frå Framtiden i våre hender tek utgangspunkt i ei gransking av innkjøpspraksisen til tre store offentlege institusjonar Forsvaret, Politiet og Helse Sør- Øst. Fråværet av etiske omsyn er påfallande, heiter det. Ingen av dei tre institusjonane har teke inn grunnleggjande etiske retningsliner i innkjøpspolitikken sin. Dei siktar her ikkje minst til ILO-konvensjonar. Er komen langt - Innføringa av etiske omsyn i offentlege innkjøp i EU har samanheng med at statlege styresmakter og offentlege institusjonar tek ei aktiv rolle og utnyttar det handlingsrommet som ligg føre, held rapportskrivarane fram. Sverige er kome langt i dette arbeidet svært mange offentlege institusjonar i Sverige stiller i dag vidfemnande krav til leverandørane sine. Skal ein stille etiske og sosiale krav, er det frå EU-kommisjonen sett som vilkår at den institusjonen som stiller krav, òg ser til at desse krava vert etterlevde. Vilkåret inneber ei stor utmaning særleg for dei mindre institusjonane i det offentlege. Dei har avgrensa ressursar til rådvelde. I Sverige, går det fram av rapporten, samarbeider ei rekkje kommunar og fylkeskommunar om denne typen kontrollar, og eit sentralt kontrollorgan blir no planlagt. - At norske styresmakter tilsynelatande ikkje heilt har teke innover seg denne viktige problemstillinga, og ikkje har teke ansvar for å følgje opp den utmaninga som dette inneber, forseinkar det vidare arbeidet med etikk i offentlege innkjøp slik Framtiden i våre hender ser det. Arbeid med rettleiing Barne- og likestillingsdepartementet har nyleg sett i gang eit arbeid for å få fram ei rettleiing for bruk av etikk og samfunnsansvar i offentlege innkjøp: - Styresmaktene må, heiter det i rapporten, på grunnlag av dei tydelegaste internasjonale røynslene utvide dei etiske retningslinene for offentlege innkjøp som ligg føre i dag. Retningslinene bør òg oppdaterast med jamne mellomrom og leggjast til grunn for den nye handlingsplanen om offentlege innkjøp i 2010. For å lukkast med ein innkjøpspolitikk som kviler på eit etisk fundament, er det òg naudsynt at retningslinene og det som er mogeleg å få til, vert formidla til den vanlege offentlege innkjøparen. Dessutan må det leggjast til rette for at desse innkjøparane skal kunne følgje opp krava. Krav som kan følgjast Det er fleire år sidan EU-kommisjonen gjorde det klart at det er lov å stille grunnleggjande etiske krav ved offentlege innkjøp. Røynsler frå EU-land og tilhøyrande offentlege institusjonar tilseier at handlingsrommet for å stille etiske og sosiale krav er mykje større enn det norske styresmakter så langt har lagt til grunn. Den gjennomgangen som Framtiden i våre hender har gjort, tyder på at følgjande krav i tillegg til dei mest grunnleggjande ILO-konvensjonane kan nyttast i offentlege innkjøp: - den arbeidsretten og arbeidsmiljølovgjevinga som finst i produsentlandet, skal følgjast - barnekonvensjonen frå SN, artikkel 32 - Konvensjonen frå SN om diskriminering av kvinner - Menneskerettskonvensjonen frå SN - ILO-konvensjonane 148, 155 og 170 og - prioritering av produkt merkte med rettferdig handel R apporten frå Framtiden i våre hender kan du lese her Side 11
KSI-samling, miljøinnkjøp og etisk handel Kommune-innkjøperne trommer sammen til årssamling og fagkonferanse, alle fylkeskommunene slutter seg til bruk av nettverket Miljøinnkjøp, Framfylkingen kartlegger kommunenes bevissthet om barnearbeid, og e-faktura gjelder nå overalt i staten i Sverige. Dette er noe av det som for tiden preger det offentlige innkjøpsbildet. I tillegg har Bergen kommune sagt nei til tropisk tømmer, Senter for statlig økonomistyring prøver ut e-handelsløsning, tekniske bransjer arrangerer innkjøpskurs og det er inngått kontrakt for helikopterruten Værøy Bodø. Årssamling for kommune-innkjøpere KS Innkjøpsforum arrangerer sin årssamling og fagkonferanse i Kristiansand 24.-25. september. Arrangementet har som målgruppe alle som arbeider med offentlige anskaffelser og spesielt de som er direkte eller indirekte ansvarlige for innkjøp i kommuner og fylkeskommuner. Påmeldingsfristen er 5. september, og e-postadressen ksi@ks.no skal benyttes ved påmelding. På programmet for fagseminaret står bl.a. betraktningar over hvordan de offentlige innkjøperne egentlig fremstår, og litt juss om tenestekjøp og drift av innkjøpsnettverk. Direktoratet for forvaltning og IKT skal dessutan presentere Statens standardavtaler. Ny besøksadresse for DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) er flyttet til nye kontorer i Oslo. Nå holder de til i Myrens Verkstad, Sandakerveien 24 C, inngang D 9, 4.etasje. Postadresse, faktureringsadresse og telefonnummer er som før, mens nytt telefaksnummer er tatt i bruk: 22 45 10 01. DIFI-kontoret i Leikanger holder fortsatt til i Statens Hus i Hermansverk. Alle fylkeskommunene inn i Miljoinnkjøp Samtlige fylkeskommuner blir nå med i miljoinnkjop.no. Det ble bestemt på årsmøtene for Miljoinnkjop og Fylkeskommunalt innkjøpsforum i Fredrikstad før sommeren. Nytt arbeidsutvalg for miljoinnkjop.no ble valgt. Arbeidsutvalget blir nå en faggruppe under Fylkeskommunalt innkjøpsforum. Østfold fylkeskommune fortsetter som leder av arbeidsutvalget. Statistikken viser at miljoinnkjop.no hadde rundt 14000 unike besøkende i 2007. Dette er en økning på ca 1500 fra 2006. På nettstedet fins et verktøy for miljøvennlige innkjøp som kan benyttes fritt i alle offentlige etater. Utvikling av verktøyet ble igangsatt av Østfold fylkeskommune i 1999, og tilrettelagt for norske forhold i samarbeid med Stiftelsen Østfoldforskning 1999-2000. Kartlegger bevissthet om barnearbeid LOs barne- og familieorganisasjon Framfylkingen er i gang med et prosjekt med å kartlegge norske kommuners bevissthet når det gjelder barnearbeid i forbindelse med innkjøp og investeringer. Et brev blir sendt ut til alle norske kommuner der Side 12
Framfylkingen ber om en redegjørelse for hvilke retningslinjer og regelverk kommuner har i forhold innkjøp, barnearbeid og arbeidsforhold. De ønsker også å finne ut hvilke rutiner kommunene for hvordan dette skal følges opp, og hvilke sanksjoner som settes i verk dersom regelverket ikke blir fulgt opp. Prøver ut e-handelsløsning På oppdrag fra Finansdepartementet er Senter for statlig økonomistyring (SSØ) i gang med et pilotprosjekt for utprøving av en e-handelsløsning der hele innkjøpsprosessen er integrert. SSØ arbeider for å kunne tilby en felles e-handelsløsning knyttet til Ehandel.no til sine kunder. Det er forventet at anskaffelsesprosessen er ferdig i slutten av oktober, pilot igangsettes i februar 2009 og fase 1 av prosjektet sluttføres i juni 2009. Etter at pilotfasen er evaluert vil departementet ta stilling til om e-handel skal inngå som en del av SSØs økonomitjenester. Nei til tropisk tømmer i Bergen Byrådet i Bergen kommune har i nylig vedtatt retningslinjer for sine anskaffelser slått fast at det ikke skal brukes materialer fra tropisk tømmer i bygg, verken i selve bygget eller i materialer som brukes i byggeperidoen. Ved inngåelse av rammeavtaler for varer hvor det kan tenkes å inngå tropisk tømmer, må det fremgå av de tekniske kravspesifikasjonene at bruk av tropisk trevirke ikke skal inngå i tilbudte produkter. Ved kjøp som ikke er omfattet av rammeavtaler, og som kan tenkes å inneholde tropisk tømmer, plikter den som anskaffelser å forvisse seg om at tropisk trevirke ikke inngår i produktene. Retningslinjene er trådt i kraft. Ny helikopterkontrakt Værøy - Bodø Samferdselsdepartementet har tildelt Lufttransport AS ny kontrakt for å drive den regionale helikopterruten på strekningen Værøy Bodø. Kontrakten, som er tildelt etter en anbudskonkurranse, gjelder for perioden 1. august 2008 31. juli 2011, og gir Lufttransport AS enerett til drift av helikopterruten på strekningen. Lufttransport driver også denne ruten i dag. Kontrakten innebærer at dagens ruteprogram på ruten kan videreføres. Tildelingen av den nye kontrakten er skjedd etter en anbudskonkurranse der det kom inn ett tilbud. Lufttransport AS skal etter kontrakten ha en samlet godtgjørelse på 102 millioner kroner for kontraktsperioden. Dersom satellittbasert innflygningsprosedyre blir etablert, vil godtgjørelsen utgjøre 113 millioner kroner. Innkjøpskurs for tekniske bransjer Tekniske Foreningers Servicekontor AS arrangerer 9. september et kurs i Oslo om offentlige anskaffelser. Kurset er utformet med tanke på alle som er involvert i det offentliges innkjøp av varer og tjenester og inngåelse av bygge- og anleggskontrakter, heter det. Også alle de som på leverandørsiden deltar i utarbeidelse av tilbud og er med under gjennomføringen av konkurransen hører med i kursets målgruppe. Foredragsholdere er professor dr. juris Lasse Simonsen og advokat Arne Scott. E-faktura i hele den svenske staten 1.juli kunne så godt som samtlige statlige myndigheter i Sverige sende og ta imot elektroniske fakturaer, som følge av regjeringens krav om at bruk av slike fakturaer skulle være obligatorisk fra nevnte dato. En rapport fra Ekonomistyrningsverket viser at 99 prosent av virksomhetene kunne sende og 98 prosent ta imot e-fakturaer pr. 1. juli. Side 13
De som ennå ikke var i mål, ventes å komme dit om ganske kort tid. Neste skritt mot e- handel i den svenske statsforvaltningen er å innføre elektroniske forretningsprosesser. Det kommer forslag fra Ekonomistyrningsverket innen 1. oktober med endelige forslag til hvorledes man skal få dette til. Annethvert EU-kjøp i 2010 skal være grønt Om to år i 2010 skal annenhver anskaffelsesprosedyre som gjennomføres i EU-området kunne karakteriseres som grønn. Omfanget av bruken av spesielt utviklede miljøkriterier skal avgjøre om prosedyren kan anses for grønn eller ikke. Kriteriene skal være felles for alle offentlige oppdragsgivere i hele EUområdet, dersom EU-kommisjonen får sitt ønske oppfylt slik det beskrives i en meddelelse som ble lansert i sommer. Hvert medlemsland oppfordres til å gjøre kriteriene til sine og ta dem inn i sine handlingsplaner for miljøbevisste innkjøp. Også de land som ennå ikke har slike handlingsplaner, oppfordres til å ta kriteriene i bruk. Det er flere motiver bak Kommisjonens planer, bortsett fra å benytte offentlige innkjøp til å nå de miljømålene som allerede er knesatt av EU. Det å fremme mer miljøkorrekte produkter er også et bidrag til å styrke EUs konkurransekraft, samtidig som det å stille miljøkrav, bidrar til å stimulere nyskaping blant leverandørene. Kommisjonen tenker seg bruk av felles miljøkriterier i anskaffelsesprosessene. Ett enkelt og felles sett med kriterier som alle medlemslandene legger til grunn, vil forenkle tilværelsen for både leverandører og oppdragsgivere. Det vil, heter det, spesielt være forenklende for leverandører som opererer i mer enn ett land og for de mindre bedriftene. De sistnevntes kapasitet til å beherske ulike prosedyrer og kriteriesett er begrenset, slår Kommisjonen fast. Prioriterte produkter Forslagene som skal lanseres fra Kommisjonen, omfatter alle anskaffelsesprosedyrer over og under terskelverdiene. Meningen er at medlemslandene skal ta inn den anbefalte kriteriebruken i sine nasjonale handlingsplaner for miljøbevisste offentlige innkjøp. Ved inngangen av 2008 hadde 14 av medlemsstatene slike planer, mens 12 andre var i arbeid med tilsvarende. Stort sett vil det dreie seg om kriteriesett som angir tekniske minimumsspesifikasjoner, men noen kriterium kan også passes inn som tildelingskriterier. Kommisjonen antyder i sitt notat at en vekting på 15 prosent eller mer som tildelingskriterium bør kunne karakteriseres som et betydelig miljøsignal. I tillegg til en minimumsstandard på kriteriene tenker EU-kommisjonen seg også innført mer avanserte kriterier, som de mest viderekomne av medlemslandene med fordel kan benytte. Kommisjonen har identifisert ti prioriterte produktområder, der forslag til kriterier allerede foreligger. De ti er bygg og anlegg, mat og catering, transport og transporttjenester, energi, kontormaskiner og pc-er, klær/uniformer/andre tekstiler, papir og trykkeritjenester, møbler, rengjøringsprodukter og tjenester og medisinsk/teknisk utstyr. Arbeid med å utvikle kriterier for nye ti produktområder er i gang. Kriterieutviklingen foregår i nær kontakt med de enkelte medlemsland, interessegrupper og faglige miljøer. Side 14
Måling Målet er at 50 prosent av alle innkjøpsprosedyrene som gjennomføres av det offentlige i 2010, skal kunne kalles grønne. Det vil si at de har med seg de felles minimumsspesifikasjonene som er utviklet og som det enkelte medlemsland oppfordres til å knesette som sine egne, nasjonale. Samtidig skal Kommisjonen utvikle en målemetode som baserer seg på bruken av de samme kriteriene og som skal angi graden av miljøvennlige innkjøp. Metoden skal i første omgang tas i bruk av de medlemsstatene som er lengst kommet i bruken av miljøkriterier, men fra 2010 er det meningen at alle medlemslandene skal underkastes denne målingen. Resultatene fra den varslede målingen i 2010 skal danne basis for fremtidige mål. I de ledende medlemsstatene skal også bruken av de mer avanserte kriteriene måles, og resultatene herfra skal danne grunnlag for etablering av mer spesifikke mål og for å stimulere nyskaping. Disse målingene skal deretter gjennomføres hvert femte år. Lanserer veiledning for satsing på småbedrifter Nå foreligger et verktøy som skal brukes til å gjennomføre en kulturendring hos offentlige innkjøpere i hele Europa. Det er EU-kommisjonen som lanserer en veiledning for hvorledes man skal få de små og mellomstore bedriftene (SMB) mer med i konkurransen om de offentlige innkjøpene. Her trengs ingen nye regler, men en kulturendring, poengterer Kommisjonen i sin begrunnelse for utarbeidelsen av denne veiledningen. Initiativet er en del av en større pakke som EU-kommisjonen har lagt fram med sikte på å stimulere til vekst og utløsning av nyskapingspotensialet for SMB ene. En studie utført for EU-kommisjonen i 2007 viser at gruppen små og mellomstore bedrifter i 2005 kapret 64 prosent av kontraktene over EU/EØS-terskelverdiene. Til sammen utgjorde denne andelen 42 prosent av verdien på alle kontraktene over disse tersklene. Omsetningen til de mindre bedriftene i sin helhet utgjør derimot 58 prosent i EU-økonomien, og Kommisjonen konkluderer dermed med at det fremdeles er rom for forbedringer i disse bedriftenes andel av offentlige kontrakter. Det er store variasjoner fra medlemsland til medlemsland fra 77-78 prosent av alle kunngjorte kontrakter over EU/EØS-terskelverdiene i Slovakia og Slovenia til 35 prosents andel i Frankrike og 31 prosent i Storbritannia. Veiledning Kommisjonens beste praksis-veiledning lanseres som et virkemiddel til å få flere mindre bedrifter på banen i konkurransen om de offentlige kontraktene. Dette vil, heter det, resultere i sterkere konkurranse og gi mer valuta for pengene for oppdragsgiverne. Dertil blir det i større grad mulig for de mindre bedriftene til å vokse og til å utfolde det nyskapingspotensialet de har også til beste for den europeiske økonomien. Forut for lanseringen av denne veiledningen har Kommisjonen gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse for å få kartlagt hva som trengs for å stimulere denne bedriftsgruppen til å engasjere seg i offentlige innkjøp i større gard enn hva tilfellet nå er. Svarene var klare det er ikke ny eller endret lovgivning som trengs, men derimot en Side 15
kulturendring hos de offentlige innkjøperne. Konsekvensen av dette rådet ble utviklingen av den veiledningen som nå foreligger. Sentrale temaer Veiledningen inneholder dels eksempler som viser hvorledes eksisterende EU-regler kan benyttes for å fremme deltakelse fra de mindre bedriftene, dels hvorledes man på nasjonalt nivå kan etablere småbedriftsvennlig praksis og regelverk. Det gjelder spørsmål som hvordan man skal håndtere utfordringen med at mange kontrakter er for store for de mindre bedriftene, og det dreier seg om hvorledes de små skal få tilgang til relevant informasjon i forbindelse med offentlige innkjøp generelt og enkeltstående kontrakter spesielt. EU-kommisjonen tar dessuten for seg ulike utfordringer knyttet til forbedring av kvalitet og forståelse hos informasjonsleverandøren, og den berører spørsmål som har med formålstjenlige dimensjoner på kvalifikasjonskrav og krav til å dokumentere den økonomiske situasjonen hos leverandøren. Andre temaer i veiledningen: Lettelser i administrative byrder underveis i en anskaffelsesprosess, økt vekt på valuta for pengene i stedet for rene priskonkurranser og det å gi god nok tid til å forberede og lage tilbud. Dertil kommer et poeng som ofte er trukket opp fra de mindre bedriftenes side betaling fra oppdragsgiver til rett tid. Du kan lese EU-veiledningen her Krav om nye, strenge miljøkrav ved bilkjøp Nye, konkrete og strenge miljøkrav ved det offentliges kjøp av kjøretøy skal tas i bruk allerede 1. januar 2010. Det tar en av komiteene i Europaparlamentet nå til orde for. Det dreier seg om tildelingskriterier, og det skal være plikt å benytte dem. Bruken av kriteriene skal bare benyttes ved kjøp av nye eller spesielt oppgraderte biler. Parlamentskomiteen regner med at slike tiltak vil føre til at industrien i sin tur tar til å produsere biler som er rene og energieffektive. Det er på bakgrunn av et revidert forslag fra EUkommisjonen at parlamentskomiteen har samlet seg om de nye kravene til offentlige innkjøpere. Komiteen legger vekt på at det er anslått at det offentlige i Europa disponerer 110 000 personbiler, samme antall lettere vare- og distribusjonsbiler, 35 000 tungtransport-kjøretøy og 17 000 busser. Man regner derfor med at ved å stille tilstrekkelig konkrete krav til rene og energieffektive kjøretøyer vil få industrien til å legge om til produksjon av miljøvennlige biler. Til sammen regner man med at offentlige organer innefor EU bruker om lag 16 prosent av EUs bruttonasjonalprodukt til offentlige innkjøp. Det tilsvarer nær 12 500 milliarder kroner. Presise kriterier fra 2010 Parlamentskomiteen for miljø, helse og matvaresikkerhet ønsker seg de nye grønne tildelingskriteriene på plass allerede fra 1. januar 2010, og de skal bl.a. omfatte drivstoffpriser i et livsløpsperspektiv, CO2-utslipp og luftforurensing. Kriteriene skal, etter komiteens forslag, være skal-krav. Side 16
Tidspunktet som komiteen har samlet seg om, er to år før det som EU-kommisjonen har foreslått. Man ønsker seg at det utvikles så presise krav som mulig. Kravene skal bare gjelde for kjøp av nye biler eller form oppgraderte biler, som har gått mindre enn 75 prosent av deres totale forventede kjørelengde. Noen unntak fra denne regelen ligger òg i kortene. Slike kjøretøyer som ambulanser, brann- og redningsbiler og svært spesialiserte kjøretøyer skal ikke omfattes av de nye kravene. Spesielt merke Komiteen foreslår dessuten at myndigheter som anskaffer rene og energieffektive kjøretøy for minst 75 prosent av det årlige beløp de bruker til anskaffelse av biler, skal få tillatelse til å pryde seg med et spesielt merke med en tekst à la ren og energieffektiv urban veitransport. Det ligger dessuten i komiteens forslag at EU-kommisjonen oppfordres til å etablere et scoreboard for sammenlikning mellom rimelige likeartede byer og regioner når det gjelder utviklingen på dette området. Kommisjonen skal også, ifølge forslaget fra komiteen, etablere et fond til fremme av kjøp av rene og energieffektive veitransportkjøretøy. EU slår et slag for leverandør-vernet Rett før sommeren tok til valgte EU-kommisjonen å slå et slag for vern og rettigheter som leverandørene i offentlige innkjøp skal ha for å være viss på at alt har gått rett for seg. Det gjelder flere saker der Kommisjonen mener at de tilbyderne som ikke har fått kontrakt, er sikret de rettighetene de for eksempel har til å klage, som regelverket krever. Noen av sakene er sendt til EFdomstolen andre er på vei dit. Sakene dreier seg om ulike forhold knyttet til utnyttelsen av den tiden som skal gå mellom informasjon om kontrakttildeling til undertegning av kontrakt. Så vel Frankrike som Irland trekkes for EF-domstolen fordi EU-kommisjonen mener at deres lovgivning ikke er i pakt med EU-retten når det gjelder Alcatel-pausen eller standstill-perioden. Det er tiden det skal gå fra vedtak om tildeling er gjort og alle deltakerne i konkurransen får informasjon om kontrakttildelingen til kontrakten undertegnes. I de to lands lovgivning er det innført en unntaksbestemmelse for denne perioden som Kommisjonen mener ikke gir de tapende konkurrentene tilstrekkelig vern. Disse tilbyderne gis ikke den juridiske garanti som er nødvendig for å kunne gi dem muligheter for å klage før en kontrakt inngås, heter det. For Irlands del gjelder det også at lovgivningen deres heller ikke garanterer at de tapende tilbyderne får nødvendig informasjon om kontrakttildelingen, ifølge Kommisjonen. Det gjelder for eksempel begrunnelsen for tildelingen, slik at de som ikke får kontrakt, kan foreta en veloverveiet vurdering om de skal klage eller eventuelt be om midlertidig forføyning i tide. Slik lovgivningen i Irland nå er, gis det ikke tilstrekkelig garanti for denne muligheten... mer tilbyderrettigheter Heller ikke lovgivningen i Belgia gir god nok klagesikkerhet for leverandørene på dette punktet, mener Kommisjonen, men her er Kommisjonen i sin klagebehandling ennå ikke Side 17
rede til å sende Belgia til domstolen. I denne omgang presenterer Kommisjonen sitt standpunkt, der de ber om endring av lovgivningen. Belgia har fått en to-måneders svarfrist og dersom Kommisjonen ikke finner svaret tilfredsstillende, får nok domstolen også en sak mot Belgia med dette temaet. EF-domstolen får enda en sak mot Irland i denne omgangen. Det gjelder en kontrakttildeling, der oppdragsgiveren ikke informerte alle tilbyderne om utfallet, og dessuten satte en tidsfrist for standstill-perioden som, ifølge EU-kommisjonen ikke gav tilbyderne den mulighet de skal ha etter regelverket til å vurdere anskaffelsesprosessen med sikte på eventuell klage. Kriteriebruk og vekting Også en annen sak verserer mellom Irland og EU-kommisjonen. Det gjelder en anskaffelse av merkelapper for identifisering av dyr der Irland benyttet kvalifikasjonskriterier som tildelingskriterier og valgte en vektingmetode som utvannet den prioriteringen mellom kriteriene som vektingen er ment å skulle signalisere. Her har Kommisjonen sendt sin endelige oppfatning til Irland, som da må svare på den innen en to-måneders frist. Dersom svaret ikke blidgjør Kommisjonen, blir det nok en ny domstolssak. Tjenestekonsesjon eller tjenestekontrakt? Endelig gjelder det en tjenestekonsesjon i Tsjekkia, der Kommisjonen har bedt om informasjon om en kontrakt som gjelder regionale rutebiltjenester. Poenget er at den er tildelt som en tjenestekontrakt. Men etter Kommisjonens oppfatning er ikke risikomomentet til stede i så stor grad at det kan kalles en konsesjon, som benyttes om en rettighet som en kontraktpartner har til å utføre en tjeneste som partneren selv må bære risikoen for. Passasjerinntektene i nærværende sak er ikke store nok til å oppebære tjenesten, mener Kommisjonen, og dermed bortfaller eksponeringsrisikoen. Da er det en tjenestekontrakt og ikke tjenestekonsesjonskontrakt. Tsjekkias svar avgjør om Kommisjonen går videre og utvikler et standpunkt i saken, som den i sin tid da presenterer for uttalelse til Tsjekkia før den eventuelt sendes EF-domstolen. Side 18