KONSEPTRAPPORT 2010 Helikopterplass på nytt Parkeringshus SiV har gjennom arbeid med ny reguleringsplan og utredning av alternative landingsplasser funnet løsning med helikopterplass på taket av et nytt P-hus, som godt ivaretar sykehusets akuttfunksjon, flysikkerheten, nærmiljøet, parkeringsdekning og generell trafikksikkerhet i området. Løsningen krever en investering på ca 60 MNOK inkl. mva. Plan- og utbyggingsenheten, SiV HF og PiV HF 27.08.2010
INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 2 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 NASJONALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV LUFTAMBULANSE... 3 2.3 OPPDRAGET... 4 3. BEHOVSANALYSE HELIKOPTERPLASS... 4 3.1 NASJONALE FØRINGER... 4 3.2 SIVS KRAV TIL HELIKOPTERPLASS... 5 3.3 BEHOVSUTVIKLING... 6 3.4 OVERORDNEDE FUNKSJONELLE KRAV TIL HELIKOPTERPLASS... 7 4. EKSISTERENDE LØSNING... 7 5. ALTERNATIVVURDERING HELIKOPTERPLASS... 8 5.1 ALTERNATIVE PLASSERINGER AV HELIKOPTERPLASS... 8 5.2 STØYVURDERINGER... 10 5.3 FLYSIKKERHET... 10 6. PARKERINGSHUS... 11 6.1 FORSLAG TIL NY REGULERINGSPLAN PARKERINGSBEHOV... 11 6.2 PARKERINGSHUSETS STØRRELSE OG LOGISTIKK... 12 6.3 DRIFTSFORSTYRRELSER UNDER BYGGEPERIODEN... 12 7. ØKONOMISK VURDERING... 13 7.1 INVESTERINGSALTERNATIVER... 13 7.2 ØKONOMISKE FORHOLD... 14 8. SKISSER OG TEGNINGER... 16 9. RISIKOVURDERINGER... 16 10. FORETRUKKET ALTERNATIV... 16 11. ENTREPRISEFORM OG FREMDRIFTSPLAN... 17 11.1 ENTREPRISEFORM OG BIM... 17 11.2 FREMDRIFTSPLAN... 17 12. EIENDOMSFORHOLD OG REGULERING... 19 11.1 EIENDOMSFORHOLD... 19 11.2 REGULERINGSPLAN... 19 VEDLEGG TIL KONSEPTRAPPORTEN... 21 VEDLEGG 1 KORT HISTORIKK HELIKOPTERPLASS... 21 VEDLEGG 2 OVERORDNEDE FUNKSJONSKRAV HELIKOPTERPLASS... 21 VEDLEGG 3 OVERORDNEDE FUNKSJONSKRAV PARKERINGSHUS... 21 VEDLEGG 4 STØYSONER ALTERNATIVVURDERINGER.... 21 VEDLEGG 5 ØKONOMISKE FORHOLD (BUSINESS CASE)... 21 VEDLEGG 6 PRINSIPPSKISSER PÅ NY MIDLERTIDIG HELIKOPTERPLASS PÅ NYTT PARKERINGSHUS... 21 VEDLEGG 7 FORENKLET RISIKOVURDERING... 21 Dokumentkontroll: Versjon Dato Forfatter Årsak Berørte Kapittel 0 27.08.2010 Etablering av dokument Alle Side 1 av 22
1. SAMMENDRAG SiV har gjennom arbeid med ny reguleringsplan og utredning av alternative landingsplasser funnet løsning med helikopterplass på taket av et nytt P-hus, som godt ivaretar sykehusets akuttfunksjon, flysikkerheten, nærmiljøet, parkeringsdekning og generell trafikksikkerhet i området. Løsningen krever en investering på ca 60 MNOK inkl. mva. 2. INNLEDNING Sykehuset i Vestfold HF (SiV) er et allsidig akuttsykehus og gir somatiske spesialisthelsetjenester til befolkningen i Vestfold. SiV er en del av det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst. Som et allsidig akuttsykehus er SiV avhenging av å ha en tilfredsstillende helikopterlandingsplass i akseptabel avstand fra akuttmottaket. Dagens landingsplass tilfredsstiller ikke krav som luftfartstilsynet stiller, ei heller Tønsberg kommunes krav til støy og risiko som nærliggende private boliger utsettes for. All ambulansetjeneste er etter 2002 et statlig ansvar. De regionale helseforetakene har sørge foransvaret for luftambulansetjenesten i sin region. Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS er etablert for å ivareta dette ansvaret og sørge for den flyoperative delen av luftambulansen for hele landet. Selskapet har og ansvar for å fastsette retningslinjer for bruk av tjenesten. Det medisinske ansvaret for tjenesten ivaretas av helseforetakene, herunder medisinsk bemanning. Helseforetakene har etablert en AMK-struktur med kvalifisert medisinsk ledelse som disponerer alle ambulanseressurser. Et mindre antall dedikerte AMK-sentraler (AMK-LA) koordinerer luftambulansene. Luftambulansetjenestens primære og prioriterte oppgave skal være å bidra til at befolkningen får nødvendig akuttmedisinsk behandling. I praksis vil dette være å: Bringe medisinsk utstyr og/eller kompetent personell raskt fram til alvorlig syke og skadde pasienter Yte kvalifisert prehospital akuttmedisinsk diagnostikk, behandling og overvåkning Bringe pasienten til et adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten Overføre alvorlig syke/skadde pasienter til et høyere omsorgsnivå for å sikre adekvat behandling Være ressurs som kan settes inn i redningsoperasjoner 2.1 Bakgrunn Helikopterlandingsplassen ved Sykehuset i Vestfold har vært benyttet i ca 15 år på midlertidig basis. Helikopterplass har en svært god plassering i forhold til akuttmottaket, men er i strid med gjeldende reguleringsplan og har lenge vært svært omstridt i nærmiljøet grunnet nærhet til private boliger og de krevende inn- og utflygingsforholdene. SiV har hatt løpende dispensasjon som følge av at ny helikopterplass har vært inkludert i planene om et 7.byggetrinn. Dette byggetrinnet er foreløpig ikke prioritert i Helse Sør-Øst sine investeringsplaner. Tønsberg kommune har vedtatt umiddelbar stengning av eksisterende plass dersom det ikke foreligger konkrete planer for ny landingsplass innen 01.09.2010. Planene må være forankret i Helse Sør-Øst RHF. Luftfartstilsynets konsesjon for bruk av eksisterende plass utløper 01.06.2011, og det er gitt en dispensasjon for økt antall flybevegelser som utløper 01.09.2010. Tønsberg kommune, Luftfartstilsynet og naboer forventer nå at SiV snarest mulig finner en annen og bedre plassering av helikopterplassen. Side 2 av 22
I mer enn 25 år har helikopter fra Luftambulansetjenesten vært en del av akuttmedisinsk virksomhet. Pasientene luftambulansen hjelper er blant de sykeste eller mest alvorlig skadde og ofte står det om livet. Sykehuset i Vestfold er helt avhengig av å ha en helikopterplass i Tønsberg. Helikopterplass er avgjørende for akuttsykehusfunksjonene, for utvikling av funksjoner og oppgavefordeling i sykehusområdet, og for å gjennomføre Helse Sør-Østs vedtak om å flytte oppgaver ut av Osloområdet. 2.2 Nasjonale retningslinjer for bruk av luftambulanse Nye retningslinjer for bruk av luftambulanse kom 1.april 2009. I pkt 4 i retningslinjene finner vi føringer for bruk av luftambulansen. Pkt 4.1 Generelt 1 Retningslinjene søker å ivareta myndighetenes føringer og samtidig gjøre dem anvendbare for AMKsentralene og helsepersonell som anmoder om luftambulanse. En overordnet føring er at luftambulanse er en akuttmedisinsk ressurs med et høyt medisinskfaglig nivå. Samtidig skal tjenesten bidra til å oppfylle sentrale helsepolitiske mål, som lik tilgjengelighet av helsetjenester uavhengig av bosted. Bruk av luftambulanseressurser må skje etter de samme kriterier som øvrige spesialisthelsetjenester, jfr. Prioriteringsforskriften 2. Viktige føringer er gjengitt i pkt 4.2-4.4. Det presiseres at akuttmedisin inkluderer rask medisinsk hjelp ved akutte psykiske lidelser når slik hjelp kan være avgjørende for liv og helse. Luftambulanse benyttes til utrykning til pasienter som befinner seg utenfor sykehus ( primæroppdrag ) og til overføring av pasienter fra et sykehus til et annet i den hensikt å gi pasienten et mer spesialisert behandlingstilbud/heve omsorgsnivået ( sekundæroppdrag ). Hovedtrekken i nye nasjonale retningslinjer samspill og ansvar 2 - Luftambulanse kan brukes når det foreligger sykdom eller skade som krever rask og/eller spesialisert overvåkning, akuttmedisinsk behandling og transport. Bruk av luftambulanse skal alltid vurderes opp mot bruk av ambulansebil eller ambulansebåt og skal gi en forventet økt helsegevinst i forhold til bruk av andre ressurser. - Luftambulanse kan også brukes i situasjoner hvor tidsfaktoren ikke er avgjørende, men hvor bruk av ambulansebil eller ambulansebåt vurderes å representere en uakseptabel fysisk eller psykisk belastning for pasienten, for eksempel ved spesielt lang transportavstand/tid eller ved åsteder som er vanskelig tilgjengelig for landbaserte ressurser. - Ambulansefly og unntaksvis ambulansehelikopter kan også benyttes til tilbakeføringer av pasienter der lufttransport er nødvendig ut fra en medisinsk vurdering. Dette gjelder også der sykehusene må frigjøre kapasitet for å sikre tilfredsstillende beredskap for mottak av nye pasienter. Beredskapshensyn skal prioriteres foran tilbakeføringsoppdrag, og primært bør retur til egen base utnyttes til slike oppdrag. - I spesielle situasjoner, når det anses tvingende nødvendig på grunn av tidsaspektet, kan luftambulanse benyttes til transport av for eksempel medisinsk utstyr, medikamenter, organer, blod og helsepersonell. 1 Nasjonale retningslinjer for bruk av luftambulanse 2 Kilde Pål Madsen Luftambulansetjenesten Side 3 av 22
2.3 Oppdraget Styrevedtak Styret for SiV har blitt holdt løpende orientert om situasjonen for helikopterplass og på styremøtet for SiV den 21.10.2010 ble det fattet følgende vedtak i sak 73/2009 3 : 4. Styret er bekymret for situasjonen knyttet til tilstandsvurderingen av A/B-blokka, innfasing av 7btr og manglende løsning for Helikopterlandingsplass, og ser det som nødvendig at det arbeides for å sikre midlertidige løsninger inntil en samlet utviklings- og investeringsplan kan foreligge for sykehusområde Telemark og Vestfold. Videre arbeid SiV har på bakgrunn av det som er beskrevet i punkt 2.1 (inkl Vedlegg 1 Kort historikk) og ovennevnte styrevedtak samarbeidet med Tønsberg kommune for å finne løsninger på situasjonen. 3. BEHOVSANALYSE HELIKOPTERPLASS 3.1 Nasjonale føringer Det er lagt nasjonale føringer for at luftambulansen skal sikres gode landingsmuligheter ved norske sykehus. Dette fremgår i Stortingsproposisjon nr 1 4 S (2009-2010) fra Helse- og Omsorgsdepartementet: Oppfølging av anmodningsvedtak Vedtak nr. 192, 10. desember 2007 Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en kan sikre luftambulansen gode landingsmuligheter ved norske sykehus. Departementet vil i styringsdialogen med de regionale helseforetakene følge opp at det er forsvarlige landingsmuligheter ved norske akuttsykehus, og at utbedring og nybygg av landingsplasser for helikopter blir vurdert i forbindelse med planlegging av byggeprosjekter, innenfor de regionale helseforetakenes økonomiske rammer. Det er et krav fra Helse og Omsorgsdepartementet (HOD) at alle akuttsykehus skal ha tilfredsstillende landingsmuligheter for ambulansehelikopter og redningshelikopter. Utdrag fra RHFs foretaksprotokoll 5 26.01.2010: 4.3.3 Landingsplasser for helikoptre Foretaksmøtet viste til rapport utarbeidet i juni 2008 av Luftamblansen ANS som viser at det ikke er tilfredsstillende landingsmuligheter for ambulansehelikoptre ved flere av landets akuttsykehus. Det må også ses hen til at det skal anskaffes nye redningshelikoptre. - Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene iverksette et felles posjekt for å ivareta krav om forsvarlig landingsmuligheter for ambulanse- og redningshelikoptre ved akuttsykehusene. - Foretaksmøtet presiserte at behovet for utbedring og nybygg av landingsplasser må vurderes i forbindelse med planlegging av byggeprosjekter 3 http://www.siv.no/webpro/dokument/210_091021_utkast_moteprotokoll_211009.doc 4 http://www.regjeringen.no/pages/2250451/pdfs/prp200920100001hoddddpdfs.pdf 5 http://www.regjeringen.no/upload/hod/eia/foretaksmøter/2010/foretaksprotokoll%20helse%20sorost%20rhf%20260110.pdf Side 4 av 22
Utdrag fra SiVs oppdragsdokument 6 Oppdrag og bestilling 2010 for Sykehuset i Vestfold HF, vedtatt på foretaksmøtet 03.02.2010 under punkt 3.1.2.2 Krav fra foretaksmøte Helse Sør- Øst RHF: Investeringer og kapitalforvaltning - Landingsplasser for helikoptre I rapport utarbeidet i juni 2008 av Luftambulansetjenesten ANS vises det til at det ikke er tilfredsstillende landingsmuligheter for ambulansehelikoptre ved flere av landets akuttsykehus. Det må også ses hen til at det skal anskaffes nye redningshelikoptre. De regionale helseforetakene skal iverksette et felles prosjekt for å ivareta krav om forsvarlige landingsmuligheter for ambulanse- og redningshelikoptre ved akuttsykehusene. Sykehuset i Vestfold HF skal ta del i dette arbeidet etter nærmere henvendelse fra Helse Sør-Øst RHF. 3.2 SiVs krav til helikopterplass SiV har satt opp følgende krav til ny helikopterplass: - Kort avstand til akuttmottaket ikke omlastning av pasient (se pkt.3.2.1) - Tilfredsstille Luftfartstilsynet krav til flysikkerhet (se pkt.5.3) - Redusere støy- og støvplager for naboer (se pkt. 5.2) 3.2.1 Nærhet mellom sykehus og helikopterplass Kort avstand mellom akuttmottaket og helikopterplassen er en forutsetning for optimale resultater av akuttbehandlingen. Stortingsmelding nr 43 7 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap skriver i kapittel 5 Luftambulansetjenesten: Et annet viktig moment i forhold til behandling av kritiske syke pasienter er at man ved bruk av ambulansehelikopter kan redusere antall omlastninger av pasienter fra for eksempel sykebil til helikopter/fly og visa versa. Omlasting av kritisk dårlige pasienter utgjør både et tidstap i forhold til endelig behandling i sykehus, men også økt risiko for destabilisering av vitale organfunksjoner hos kritisk syke eller skadede pasienter. Bruk av bilambulanse og akuttmedisinsk følgepersonell for transport av pasienter mellom landingsplass/flyplass og sykehus, har også ressursmessige og beredskapsmessige konsekvenser, både for lokal ambulansetjeneste og de akuttavdelinger som må avse helsepersonell til ledsaging av denne typen transporter. Tilsvarende fremgår i Stortingsproposisjon nr 1 8 S (2009-2010) fra Helse- og Omsorgsdepartementet: Nærhet mellom sykehusets akuttmottak og landingsplass, slik at transport med bilambulanse kan unngås, er vesentlig av hensyn til tidsfaktor, sikkerhet og skånsom transport av pasienten. SiVs faglige medisinske vurderinger 9 knyttet til Luftambulansetjenestens betydning for den kritisk syke pasient: For den akutt kritisk syke pasient er luftambulansetjenesten en svært viktig del av den akuttmedisinske kjede og for Vestfolds befolkning et viktig supplement til det øvrige hjelpeapparat. SiV Tønsberg er definert som et fullverdig akuttsykehus. 6 http://www.siv.no/webpro/dokument/660000_sak_%2010_vedl_1_oppdragsdokument_2010.pdf 7 http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/19992000/stmeld nr 43 1999 2000 /5.html?id=193583 8 http://www.regjeringen.no/pages/2250451/pdfs/prp200920100001hoddddpdfs.pdf 9 Kilde: Beredskapssjef og overlege Lars Rustad, SiV, er anestesiolog og tidligere adm. dir. i Norsk Luftambulanse (NLA). Han har lang og bred erfaring innen akuttmedisin og bruk av ambulansehelikopter Side 5 av 22
Luftambulansetransport både i form av primæroppdrag (akuttoppdrag) og sekundæroppdrag (transport mellom ulike sykehusnivåer) er avgjørende i et moderne og høyteknologisk helsevesen. Dette er også viktig for befolkningens trygghetsfølelse. For den kritisk syke pasient er tidsaspektet viktig. Minutter kan være avgjørende i forhold til liv og død, men ikke minst i forhold til skadebegrensning. I luftambulansetjenesten har det vært en kampsak gjennom årene å få til en nærhet mellom landingsplass og sykehusenes akuttmottak. Ved flere sykehus i landet hvor luftambulansen er i virksomhet har manglende nærhet til akuttmottakene vært en begrensende faktor for optimale resultater av akuttbehandlingen. Grunnen til dette er bl.a. at overflytting av pasienter fra helikopter til bilambulanse har stor risiko. I dagens moderne medisin er pasientene overvåket og behandlet med avansert medisinsk teknisk utstyr som gir større grad av overlevelse. Der hvor avstandene til akuttmottakene ansees av anestesilegen i helikopteret som uforsvarlige lange vil helikopteret kunne lande på nødrett. Dette innebærer at helikopteret kan lande hvor som helst. De akutt kritisk syke pasientene som kommer til SiV med luftambulanse må mottas i akuttmottak for diagnostikk (MR, CT, laboratorieprøver, EKG etc.) og stabiliserende behandling (blodoverføring, væskebehandling, medikamentellbehandling, krisekirurgi utført i akuttmottaket etc.). Deretter skal pasientene enten til hjerteovervåkning, intensivavdeling, nyfødtintensiv, operasjonsstue eller videre med helikopter til universitetssykehus i Oslo etter stabilisering i Tønsberg. Det er altså slik at kun et mindretall av disse pasientene skal rett til operasjonsstuen. Fra et akuttmedisinsk synspunkt er det uakseptabelt å flytte helikopterlandingsplassen langt fra akuttmottaket ved SiV. Akuttmottaket er drillet for å ta i mot den kritisk syke pasient. Dette gjelder personalet, legene og ikke minst det akuttmedisinske utstyret. Vi må ha en akuttmedisinsk kjede hvor pasientbehandlingen er i fokus. Fra faglig hold anses det uforsvarlig å legge inn flere ledd i den akuttmedisinske kjeden. Det har avgjørende betydning at helikopterplassen plasseres i umiddelbar nærhet til akuttmottaket. Dette for å slippe omlasting av pasienter ved bruk av ambulansebil til og fra helikopterplassen. 3.3 Behovsutvikling På nasjonalt plan har det blitt registrert en topp i 2008 og liten nedgang i 2009, men det er for tidlig å si om dette er en trend eller en midlertidig justering. For SiV synes den samme trenden å være tilstede. Det er flere faktorer som påvirker helikoptertrafikken i tiden fremover som eksempel kan nevnes funksjonsfordelinger mellom sykehus, hensiktsmessighet ved overflyttinger, Osloprosessen, osv. SiV kan ikke trekke entydige konklusjoner ut i fra nåværende situasjon, men påregner justeringer. Etterfølgende figur viser flybevegelsene 10 ved SiV i 2008 fordelt på døgnets timer. Som figurene viser er det svært liten aktivitet på natten, mens ettermiddagen har den travleste perioden. 10 Én landing med ambulansehelikopter på SiV telles som 2 flybevegelser (1 Landing og 1 Take off). Side 6 av 22
Antall flybevegelser over døgnet i 2008 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Antall flybevegelser over døgnet 2008 (Kilde: Sammenstilling fra Prehospital klinikk SiV-ST, Norsk Luftambulanse (NLA), Oslo AMK, Torp flyplass, Luftforsvarets 330 Skv. Etablert som grunnlag for ny konsesjonssøknad). 3.4 Overordnede funksjonelle krav til helikopterplass Overordnede funksjonelle krav til helikopterplass er beskrevet i vedlegg 2. De viktigste funksjonelle kravene er følgende: - Helikopterplassen skal tilfredsstille kravene som er spesifisert i Bestemmelser for Sivil Luftfart (BSL) E 3-6 og BSL D 5-1. - Diameter på helikopterplattform skal være tilpasset det største helikopteret som brukes av luftambulansetjenesten, - minimum 34 meter. - Inn- og utflyvningsflater anlegges ihht fremherskende vindretninger - 030 og 210 grader. - Landingsplassen skal konstrueres slik at den tåler belastningen av stort redningshelikopter. - Utenfor plassens ytterkant skal det monteres et sikkerhetsnett med knekter som krager 1,5 meter ut fra bygget. - To separate heiser hvorav én akuttheis - Overdekket transportvei fra helikopterplass til gangfelt ved akuttmottak 4. EKSISTERENDE LØSNING Nåværende helikopterplass er lokalisert rett ved inngang til Akuttmottaket. Avstanden mellom helikopterplassen og Akuttmottaket er ca 40-50 m. Luftfartstilsynet gav konsesjon den 11.05.2006 på 35 landinger (70 flybevegelser) pr år. Det er gitt dispensasjon fra gjeldende konsesjon frem til 01.09.2010 - på 75 landinger (150 flybevegelser) pr år. Helikopterplassen ligger inntil krysset Halfdan Wilhelmsens Alle og Thurmanns gate. Thurmanns gate består av eldre bebyggelse. Plasseringen er gunstig sett i forhold til pasientenes behov for kort avstand mellom helikopterplass og akuttmottak, men uheldig i forhold til naboer. Side 7 av 22
5. ALTERNATIVVURDERING HELIKOPTERPLASS 5.1 Alternative plasseringer av helikopterplass SiV har i flere omganger frem til 2008 vurdert ulike plasseringer for helikopterplass, både som en midlertidig løsning og endelig løsning. Dette er vist i vedlegg 1. Den endelige plasseringen av helikopterplassen er planlagt på toppen av det siste byggetrinnet (btr. 7) i Hovedutbyggingen av Sykehuset i Vestfold. Oppstart av dette byggetrinnet er p.t. ikke godkjent, og det er usikkert når dette vil skje. Luftfartstilsynet gav i 2006 SiV konsesjon på å bruke nåværende helikopterplass frem til 01.06.2011, med begrensning på 35 landinger (70 flybevegelser) pr år. Tønsberg kommune har gitt SiV dispensasjon fra gjeldene reguleringsplan til å bruke nåværende helikopterplass frem til 01.09.2010. Etter søknad fra 2008 har SiV dispensasjon fra Luftfartstilsynet, til å gjennomføre 75 landinger (150 flybevegelser) pr år frem til 01.09.2010. Basert på denne situasjonen var det nødvendig å få vurdert ulike midlertidige løsninger, frem til en endelig helikopterplass ville bli etablert på toppen av byggetrinn 7. I forbindelser med det pågående reguleringsarbeidet har SiVs reguleringsarkitekt ARKEN, i samarbeid med firmaet AVCON, gjennomført en vurdering av hvor en midlertidig helikopterplass kan etableres som har en akseptabel avstand til akuttmottaket, forbedret flysikkerhet og gir mindre støy for naboene. Fire alternative løsninger ble foreslått til midlertidig helikopterplass - våren 2009 (alle estimater er inkl mva): Alternativ 0 Beholde og utbedre dagens plassering Investeringen er ikke gjennomgått, men estimeres til mindre enn 0,5 MNOK (Indeks 04/2009) Dette alternativet medfører kun etablering av lav beplantning rundt nåværende helikopterplass for å redusere noe de støv- og vindplager som naboene har. Side 8 av 22
Alternativ 1 Rive to bygg (Elevhjemmet og Annekset) og etablere helikopterplass på bakken Investeringen er anslått til ca 6,6 MNOK (Indeks 04/2009) foruten kjøp av eiendommen. Beløpet dekker riving av byggene, samt etablering av ny helikopterplass. Dette alternativet medfører at to bygg må rives, hvor det ene (elevhjemmet) eies av en privat stiftelse. Prisen på anskaffelse av eiendommen er vanskelig å estimere og er derfor utelatt i denne sammenheng. Både støymessig og flysikkerhetsmessig er det marginale forbedringer ifht dagens situasjon. Alternativ 2 Etablere helikopterplass på toppen av eksisterende parkeringshus med forbindelsesgang til akuttmottaket på bakkeplan. Investeringen er anslått til ca 30,5 MNOK (Indeks 04/2009) Nåværende parkeringshus må ved valg av dette alternativet forsterkes med gjennomgående søyler, og antall parkeringsplasser blir redusert med ca 40-50. Huset må stenges i hele byggeperioden, noe som vil medføre store ulemper for pasienter, besøkende og ansatte. Det er fare for at eksos fra helikoptrene vil trenge inn i ventilasjonssystemet i C - bygget (byggetrinn 6). Når landingsplassen flyttes til taket av 7. byggetrinn kan det fraflyttede området tas i bruk til parkering. Alternativ 3 Etablere helikopterplass på nytt parkeringshus med forbindelsesgang til akuttmottaket på bakkeplan. Investeringen er anslått til ca 60,5 MNOK (Indeks 04/2009). Side 9 av 22
I dette alternativet oppføres nytt parkeringshus i tilknytning til det eksisterende med helikopterplass på taket. Bygget bør være fem etasjer høyt, og vil da romme ca 230 parkeringsplasser. Helikopterplassen på taket vil ligge i en høyde som gir hinderfrie inn- og utflygingsflater og liten støybelastning for naboer. Når landingsplassen flyttes til taket av 7. byggetrinn kan det fraflyttede området tas i bruk til parkering. Alternativet medfører at noen brakker ved eksisterende parkeringshus høyst sannsynlig må flyttes/rives. Utredning av alternative helikopterplasser ble forelagt kommunen i april 2009, og da med alternativ 3 med nytt parkeringshus som foretrukket løsning. Kommunen anbefalte gjennom politisk behandling i august 2009 at SIV gjennomfører alternativ 2 med helikopterplass på eksisterende parkeringshus. Gjennom høsten 2009 har det parallelle arbeidet med ny reguleringsplan og konsekvensutredningen av denne, vist at det må etableres bedre parkeringsløsning for sykehusområdet gjennom et nytt parkeringshus. For å ivareta trafikkflyt og trafikksikkerhet bør dette ligge i samme område som det eksisterende parkeringshuset. Plassering av helikopterplass ble igjen drøftet med kommunens politiske og administrative ledelse på bakgrunn av utredningene i reguleringsplanen. I samråd med kommunen er det valgt å legge frem alternativ 3 som midlertidig løsning for helikopterplass til ny politisk behandling august 2010. 5.2 Støyvurderinger Vurdering av støy er en vesentlig faktor ved etablering av helikopterplasser. SiV har ifbm vurderingene av de ulike alternativene (våren 2009) fått COWI til å utarbeide støykart for de ulike plasseringene. Støykartene er basert på en 3D modell som tar hensyn til topografi og byggenes plassering (lydrefleksjon), og er gode til å sammenligne ulike alternativer mot hverandre. Se vedlegg 4. Støykartene fra COWI på de fire alternativene viser at det totalt sett vil bli en forbedring for naboene å få flyttet helikopterplassen fra dagens plassering (Alt.0) til toppen av et nytt parkeringshus (Alt.3), men støybildet vil endre seg og andre naboer vil komme i berøring med helikopterstøyen. En heving av helikopterplassen i terrenget vil føre til en reduksjon av støyen på bakkeplan. Det vil rent støymessig være en forbedring for naboene at helikopterplassen legges på toppen av en bygning som har en viss høyde (f.eks. parkeringshus). 5.3 Flysikkerhet I Luftfartstilsynets vedtak om endring av konsesjonsvilkårene til 150 flybevegelser, av 24.09.2009, vises det til at flysikkerheten ved SiV ble omtalt i Luftfartstilsynets epost den 30.10.2007 - hvor det fremkommer at eksisterende helikopterplass ved SiV ikke tilfredsstiller Luftfartstilsynets krav: Helikopterplasser ved sykehus innebærer ofte spesielle utfordringer som skyldes behovet for helikoptertransport av pasienter nærmest mulig sykehusets akuttmottak, samtidig som forholdene der er lite egnet som landingsplass for helikopter. I slike tilfeller stiller Side 10 av 22
Luftfartstilsynet særskilte krav til luftfartøyene og de som skal operere dem slik at sikkerheten for den enkelte flyging allikevel blir tilfredsstillende. Luftfartstilsynet fører nøye tilsyn med operatørene av ambulansehelikopter, og stiller særskilte krav til helikoptrene, prosedyrene, trening av flygerne med mer. Dette skyldes bl.a. at ambulanseflyginger ofte må foretas fra vanskelig steder, for eksempel også i forbindelse med ulykker. Svaret på Deres spørsmål om Sykehuset i Vestfold ved å gjennomføre de foreliggende planene tilfredsstiller Luftfartstilsynets krav til helikopterplasser, er nei, men vi aksepterer at flygingene gjennomføres fordi Norsk Luftambulanse AS kompenserer for manglene ved helikopterplassen. I samtale og drøfting av planene for ny helikopterplass på nytt parkeringshus i august 2010, bekrefter Luftfartstilsynet at de ikke kan se noen hindringer for at den nye plassen kan godkjennes. Luftfartstilsynet ser at den nye plassen blir vesentlig mye bedre enn den eksisterende og stiller seg positive til at SiV etablerer den hurtigst mulig. 6. PARKERINGSHUS 6.1 Forslag til ny reguleringsplan parkeringsbehov I det pågående arbeidet med ny reguleringsplan for sykehusområdet har det blitt gjennomført en konsekvensutredning (KU) for trafikk, som analyserer både trafikken i området samt parkeringssituasjonen. Reguleringsplanen legger til rette for at flere kan reise kollektivt 11 eller sykle til jobb. Det fremkommer videre at det er for få parkeringsplasser på sykehusområdet og at ca 200 ansatte parkerer i tilstøtende nabogater som har gratis parkering. Naboene har gitt utrykk for at de ikke er fornøyd med hvordan ansatte kjører til og fra området og parkerer i gatene. I dialogen med Tønsberg kommune har det fremkommet at det er sannsynlig at det blir innført soneparkering i det aktuelle nabolaget. Det vil stenge muligheten for sykehusets ansatte og besøkende å parkere i dette området. Ny reguleringsplan legger dessuten opp til en rydding av arealbruken på sykehusområdet deriblant fjerning av 58 eksisterende parkeringsplasser sørvest på sykehusområdet. Totalt sett - gir dette økt behov for parkeringsplasser på sykehusområdet. Forslaget til ny reguleringsplan tar hensyn til de endringer som påregnes å komme og viser at det er behov for vesentlig flere parkeringsplasser på sykehusområdet. Det forventes at krav til økt parkeringskapasitet på sykehusområdet vil komme inn i rekkefølgebestemmelsene i en utbyggingsavtale med Tønsberg kommune. Prosjektet Helikopterplass på nytt parkeringshus understøtter således fullt ut den pågående reguleringsprosessen mellom SiV og Tønsberg kommune. 11 SiV arbeider sammen med Statens Vegvesen, Tønsberg kommune og Jernbaneverket for at jernbaneundergangen i Halfdan Wilhelmsens Alle kan heves, slik at både større lastebiler og busser kan kjøre gjennom denne undergangen. Side 11 av 22
6.2 Parkeringshusets størrelse og logistikk Parkeringshusets dimensjoner er basert på helikopterplassens behov for areal og høyde over terrenget, og er således ikke planlagt for å ivareta hele behovet for nye parkeringsplasser på sykehusområdet. Det vil bli lagt til rette for at helikopterplassen skal kunne tilbakeføres til parkeringsareal når helikopterplassen får sin endelige plassering på toppen av byggetrinn 7. Det arbeides med ulike former for logistikk/trafikkflyt i nytt parkeringshus som inkluderer bruk og sammenkobling med eksisterende parkeringshus. Nåværende planer legger opp til at rampeløsningene på eksisterende parkeringshus vil bli benyttet også av biler ifbm det nye parkeringshuset, og dette vil kreve noen tilpassinger/forbedringer på eksisterende parkeringshus. Det vil bli søkt å innarbeide opsjoner i prosjektet slik at man har mulighet til å justere omfanget på prosjektet dersom det viser seg ønskelig eller nødvendig på senere tidspunkt. Overordnede funksjonelle krav til parkeringshuset er beskrevet i vedlegg 3. 6.3 Driftsforstyrrelser under byggeperioden Parkeringskapasiteten: De ulike alternative løsningene har ulik påvirkning på parkeringskapasiteten under byggeperioden. Alternativ 0 og 1 har marginal betydning for parkeringskapasiteten under byggeperioden. Alternativ 2 har størst betydning for parkeringskapasiteten, hvor sannsynligvis hele parkeringshuset må stenges i en periode. Dette vil ha stor betydning for SiVs ordinære drift, og vil påvirke den negativt. Alternativ 3 vil få en viss betydning for parkeringskapasiteten under byggeperioden, ved at de parkeringsplasser som er lokalisert på byggeområdet (inkl riggområde) vil bli stengt i byggeperioden. Konsekvensene for SiV er vurdert som akseptable, men det vil trolig føre til større press på parkering i nabogatene. Det er ikke planlagt med kompenserende tiltak i denne sammenheng, innenfor de økonomiske rammene som er oppgitt. Alternativ 3 skisserer en plassering som påvirker Tønsberg kommunale Legevakts parkeringsplasser. Dette må kompenseres i byggeperioden. Funksjoner som påvirkes: De funksjoner som er i brakkene ved siden av eksisterende parkeringshus må flytte vekk tidlig i byggeperioden. Enten ved at brakkeriggen flyttes eller ved at den rives og tilfredsstillende kontorfasiliteter skaffes til veie andre steder. Kommunikasjonsakser: Ved alternativ 2 og 3 blir kommunikasjonen mellom Y-bygget og resterende sykehus påvirket og midlertidige løsninger må etableres. Nåværende parkeringshus sin rampe på bakkeplan mot nord vil bli sperret i en periode. Eksisterende helikopterplass: Ved alternativene 1, 2 og 3 vil ny helikopterplass etableres på tilstøtende areal til nåværende helikopterplass. Dette må det tas hensyn til ved plassering av riggområde og bruk av krantype, slik at etablering av ny midlertidig helikopterplass ikke stenger eksisterende helikopterplass i byggetiden. Dersom det viser seg at det blir umulig uten for store kostnader, må man etablere midlertidige løsninger i byggetiden. Side 12 av 22
7. ØKONOMISK VURDERING 7.1 Investeringsalternativer 7.1.1 Overordnet informasjon Alternativene 0 og 1 er forlatt i dialog med Tønsberg kommune. Vi har arbeidet videre med alternativ 2 Helikopterplass på eksisterende parkeringshus og 3 Helikopterplass på nytt parkeringshus. Det foreligger tre forskjellige løsninger for en ny midlertidig helikopterplass, hvor forskjellen mellom alternativene 3a og 3b går på eie- og driftsforhold: Alternativ 2: Eksisterende parkeringshus bygges om og det etableres helikopterplass på taket. Investeringen er anslått til ca 30,5 MNOK (04/2009). Alternativ 3a og 3b: Nytt parkeringshus med helikopterplass på taket. Investeringen er anslått til ca 60,5 MNOK (04/2009). Alt. 3a: Nytt parkeringshus eiet av Sykehuset i Vestfold I dette alternativet vil parkeringshuset med helikopterplass i sin helhet være eiet av Sykehuset i Vestfold, og driften av parkeringen vil skje på samme måte som parkeringen driftes i dag. Alt. 3b: Nytt parkeringshus eiet av ekstern aktør. I dette alternativet legges til grunn at Tønsberg Parkering (kommunalt eid parkeringsselskap) eller andre eksterne aktører overtar hele eller deler av SiVs parkeringsområder og bygger nytt parkeringshus. I dette alternativet vil sykehusets del av investeringene kun omfatte helikopterplassen, og den er anslått til 7,5 MNOK (04/2009). 7.1.2 Utfyllende informasjon om alternativ 3b Ansvar for parkeringshuset Dette alternativet medfører at en ekstern aktør (eks. Tønsberg Parkering) overtar gjennomføringsansvaret for etableringen av det nye parkeringshuset. Den eksterne aktøren vil stå for investeringen og driftingen av parkeringshuset. Adkomst til det nye parkeringshuset er foreløpig planlagt via eksisterende parkeringshus for å redusere kostnadsbehovet og spare plass på tomten. Dette vil skape et grensesnitt mellom driften av eksisterende parkeringshus og et nytt parkeringshus. Forskjellige parkeringsregler, betalingsformer og takster vil kunne skape store problemer ved driften av anleggene og være forvirrende og frustrerende for pasienter og ansatte. SiV må følge lovverket i offentlige anskaffelser og kan ikke velge en bestemt ekstern aktør uten å følge anbudsreglene. Det må gjennomføres utbedringer på eksisterende parkeringshus for at denne logistikkløsningen skal være mulig å gjennomføre. Side 13 av 22
Juridiske forhold SiV har hatt dialog med HSØs juridiske representant om andre drifts- og finansieringsløsninger på en ny helikopterplass på taket av et nytt parkeringshus. HSØ har poengtert at SiV ikke har anledning til å benytte seg av finansiell leasing, men at salg av tomt til ekstern aktør og kjøp av en seksjonert del som omfatter helikopterplass muligens kan være et alternativ. Dette har vært grunnlaget for videre dialog med kommunen og medførte at SiV og Tønsberg parkering hadde et møte om mulig samarbeid før ferien, hvor Tønsberg parkering presenterte sine normale forutsetninger for å kunne gå inn i et slikt forretningssamarbeid, deriblant størrelsen på parkeringshuset og krav til økonomisk lønnsomhet. En slik løsning medfører at parkeringshuset og helikopterplass seksjoneres, hvor en ekstern aktør eier parkeringshuset og SiV eier helikopterplassen (inkl annet nødvendig areal). SiV har i denne sammenheng ikke ansvaret for parkeringsdriften i det nye parkeringshuset. Egen kontroll SiV vil ikke ha styring med parkeringstjenesten tilknyttet sykehuset på samme måte som i dag, dersom det etableres en selvstendig og uavhengig parkeringstjeneste. Dette gjelder både mht å bestemme normalt prisnivå, priser for kronikere/foreldre til barn som ligger lenge (tilsv.) og å vise nødvendig fleksibilitet ifbm behandling av klage på ilagt parkeringsavgift. Økonomi Det er gjennomført omfattende strukturendringer i Vestfold de siste årene, hvor to sykehus (Horten og Sandefjord) er lagt ned og funksjoner er flyttet fra Larvik til Tønsberg. Dette har bidratt til at flere ansatte enn normalt har lang arbeidsvei og derved behov for parkering ved SiV Tønsberg. Antall pasienter og pårørende har også økt ved SiV Tønsberg som en følge av disse endringene, og påvirker behovet for antall parkeringsplasser. Flertallet av parkeringsplassene på SiV benyttes av egne ansatte som betaler en lav daglig avgift. Dette gjør det vanskelig for en privat aktør å finansiere et nytt parkeringshus kun med de parkeringsinntekter som genereres i huset. Foreløpige beregninger viser at en ekstern eier og driver må overta store deler av eksisterende parkering for å oppnå lønnsomhet. Dette vil være negativt for SiV da dagens parkeringsinntekter gir et positivt økonomisk bidrag til sykehusets drift. Business caset (vedlegg 5) for alternativ 3b er bygget opp etter følgende modell: - Investeringsbeløpet til helikopterplass (ca 7,5 MNOK) er trukket ut, dvs at en ekstern aktør skal forrente en investert kapital på ca 53 MNOK. - Private aktører har normalt høyere avkastningskrav (est. 7%) enn en offentlig etats rentesats (5%), og har kortere tidshorisont på investeringen enn avskrivningsreglene (60 år). - Inntektene fra nytt parkeringshus har tilsvarende profil som eksisterende parkeringshus. - Manglende inntekter for ekstern aktør må kompenseres av SiV, slik at ekstern aktør oppnår positiv nåverdi. Dette caset gir negativ nåverdi - ved kun å se på parkeringsinntektene fra det nye parkeringshuset. For å oppnå positiv avkastning på investert kapital må parkeringsinntekter fra omliggende eksisterende parkeringsareal inngå i inntektsgrunnlaget til den eksterne aktøren. Dette fører til tap for SiV. 7.2 Økonomiske forhold Det er gjennomført en overordnet økonomisk vurdering av de ulike alternativene. Vedlagt ligger en oversikt over kontantstrømmene og de ulike alternativenes netto nåverdi. Det er lagt til grunn en diskonteringsrente på 5% og en prisøkning på 2%. Da prisøkningen ikke er inkludert i beløpene er Side 14 av 22
netto nåverdi beregnet med en diskonteringsrente på 3%, og det er lagt til grunn en levetid på 60 år slik det forutsettes i reglene for avskrivninger. Resultatene er oppsummert i tabellen og grafen nedenfor: Alternativer 2 Helikopterplass på eksisterende parkeringshus 3a Helikopterplass på nytt parkeringshus 3b Helikopterplass på taket av nytt P-hus som kommunen bygger og drifter Nåverdi Økonomiske effekter for SiV (mill NOK) -45,3 Vil føre til en varig svekkelse av driftsøkonomien til SiV. -17,6 Vil belaste investeringsbudsjettet, men vil ikke påvirke driftsbudsjettet negativt pga inntektene vil dekke årlige utgifter og avskrivningskostnader. -63,4 Vil gi en tydelig og varig svekkelse av driftsøkonomien ved SiV. Dette pga kommunen overtar inntektene fra andre deler av parkeringsområdet til SiV for at prosjektet skal bli lønnsomt for Tønsberg kommune. 80 Nettonåverdi og investeringsbehov for de 3 alternativene 60 60,5 40 30,5 20 0 Alternativ 2 Alternativ 3a Alternativ 3b 7,5 Netto nåverdi Investeringsbehov 20 17,6 40 60 45,3 63,4 80 For alternativ 2 og 3 vil det frigis parkeringsplasser når helikopterplassen flyttes til permanent plassering på nytt sykehusbygg (byggetrinn 7). Det er klart mest økonomisk og omdømmemessig fordelaktig for SiV å etablere helikopterplass på nytt parkeringshus som SiV eier og fortsette med den nåværende driftsmodellen for parkeringstjenestene, selv om nåverdien er negativ også for dette alternativet (Alt. 3a). Beregningene er basert på at intensjonen i forslaget til ny reguleringsplan blir fulgt opp, hvor det påregnes at parkeringsmulighetene i nabolaget blir begrenset. Side 15 av 22
8. SKISSER OG TEGNINGER Prinsippskisser på hvordan helikopterplass på nytt parkeringshus kan løses er vedlagt (Vedlegg 6). Her vises et snitt sett fra sør-vest hvor helikopterplattformen ligger på toppen av det nye parkeringshuset, som er tilkoblet det eksisterende parkeringshus via kjøreramper. Prinsippskissen er ikke komplett, men illustrerer sammenhengen mellom byggene. 9. RISIKOVURDERINGER Det er gjennomført en forenklet risikovurdering i denne fasen. Risikovurderingen har hatt fokus på å identifisere risikoforholdene og mulige tiltak. Det er ikke satt opp en kvantifisering av usikkerhetens påvirkning på prosjektets totalpris i denne omgang. Risikovurderingen er vedlagt (Vedlegg 7). 10. FORETRUKKET ALTERNATIV Følgende kriterier er de viktigste for valg av foretrukket alternativ: - Nærhet til akuttmottak - Flysikkerhet - Støypåvirkning - Forstyrrelser for SiVs drift i byggeperioden (spesielt mht parkeringskapasitet) - Økonomi, mht investeringsbeløp og nåverdi. - Parkeringsdekning Side 16 av 22
Illustrasjon av forskjellene mellom alternativene for de viktigste kriteriene: Kriterier Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3a Alternativ 3b Nærhet til akuttmottak Flysikkerhet Støypåvirkning Forstyrrelser Økonomi Parkeringsdekning Alternativ 0 og 1 ble forlatt i dialog med Tønsberg kommune på et tidligere tidspunkt, så disse to alternativene har ikke vært realitetsbehandlet i denne siste omgangen. Som det fremgår i denne matrisen er det alternativ 3a som fremtrer som det mest hensiktsmessige valget for SiV. Selv om investeringsbehovet er størst på alternativ 3a ifht alternativ 2 og 3b, er det 3a som gir den beste nåverdien. SiV anser alternativ 3a hvor SiV bygger og drifter helikopterplass/parkeringshus som det foretrukne alternativet. 11. ENTREPRISEFORM OG FREMDRIFTSPLAN 11.1 Entrepriseform og BIM Valg av entrepriseform i et prosjekt påvirkes av ulike forhold som for eksempel kompleksitet, gjennomføringstid, økonomisk forutsigbarhet, behov for å påvirke løsningen underveis, etc. I dette prosjektet er det to forhold som utpeker seg: 1) Selve bygget har lav grad av kompleksitet og 2) Behovet for rask gjennomføring. SiV anser totalentrepriseformen som den mest optimale for dette prosjektet, hvor valgte entreprenør står for hele prosjektet inklusiv prosjekteringen. SiVs krav til prosjektet vil hovedsakelig være basert på funksjonskrav. SiV legger opp til bruk av BIM 12 i fremtidige prosjektet, da bruk av BIM ansees som fremtidsrettet og vil bidra til lavere levetidskostnader på bygningsmassen. Det vil bli stilt krav til full bruk av BIM i dette prosjektet. 11.2 Fremdriftsplan En konkret og tidseffektiv gjennomføringsplan ligger som forutsetning for velvillig behandling av ytterligere dispensasjonssøknader. Press fra naboer og stor interesse fra lokale medier utgjør betydelig risiko for sykehusets omdømme. 12 BIM: BygningsInformasjonsModell 3D modellering av bygget. (Ref. www.buildingsmart.no) Side 17 av 22
Optimal gjennomføring tilsier ferdigstillelse av midlertidig helikopterplass på nytt parkeringshus tidlig i 2012. Dette forutsetter godkjenning fra HSØ for kunngjøring av totalentreprise ultimo august. Resultatet av budsjettmøte i HSØ i november 2010 kan således ivaretas i anskaffelsesprosessen og innarbeides i konkret løsning og avtale med totalentreprenør som må være klart januar 2011. Som vist over - søkes det å bli ferdig tidligere enn den etterfølgende overordnede fremdriftsplanen viser. Side 18 av 22
12. EIENDOMSFORHOLD OG REGULERING 11.1 Eiendomsforhold Eiendomsforholdene på sykehusområdet er kompliserte og fragmenterte. De fleste tomtene er festet av SiV og PiV (Psykiatrien i Vestfold HF), hvor tomtene er eiet av Tønsberg kommune. Der er også noen få tomter som SiV og PiV eier. Figuren viser eiendomsforholdene på sykehustomten. Denne oversikten viser at for det gjeldende område (nordvest) er det en kombinasjon av at SiV eier én tomt, Tønsberg kommune eier 2-3 tomter og en tomt er festet av SiV, samt at området grenser inn til en privat stiftelse. Dette gir utfordringer i prosessen, men både Tønsberg kommune og SiV er klar over den komplekse problemstillingen. Alternativ 3a krever at det etableres festeavtale på de aktuelle områdene som berøres og som SiV ikke har råderett over (fester eller eier). Etter konsultasjon med RHFs juriske personell ser det ut til at alternativ 3b krever salg av en eiendom til Tønsberg kommune og en seksjonering av bygget hvor SiV eier de deler som er relatert til helikopterplass-funksjonen. 11.2 Reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan er fra 1976 viser at alt innenfor sykehusområdet er regulert til offentlig formål med byggegrense på 5 meter til Skiringsalsgaten og maksimal byggehøyde på 5 etasjer, uten noen andre begrensninger. Siden 2008 har SiV og PiV arbeidet sammen med Tønsberg kommune med å få etablert en ny reguleringsplan. Den er nå fremsendt Tønsberg kommune og førstegangsbehandling påventes gjennomført i 2. halvår 2010. Side 19 av 22
Forslag til ny reguleringsplan: I dialog med Tønsberg kommune har de gitt uttrykk for at etablering av midlertidig helikopterplass bør løses innenfor pågående reguleringssak. Side 20 av 22
VEDLEGG TIL KONSEPTRAPPORTEN Vedlegg 1 Kort historikk Helikopterplass Vedlegg 2 Overordnede funksjonskrav Helikopterplass Vedlegg 3 Overordnede funksjonskrav Parkeringshus Vedlegg 4 Støysoner alternativvurderinger. Vedlegg 5 Økonomiske forhold (Business case) Vedlegg 6 Prinsippskisser på ny midlertidig helikopterplass på nytt parkeringshus Vedlegg 7 Forenklet risikovurdering Side 21 av 22