Etterkrigstid i Norge

Etterkrigstid i Norge

NRK 11. mai 1945 Akershus

Johan Nygaardsvold (Arbeiderpartiet) Statsminister 1935-45 Tale 9.april 1940

Gubben

7. juni 1945

Kong Haakons tale

Einar Gerhardsen Landsfaderen Statsminister 1945-51 1955-63 1963-65 Om mellomkrigstida Samlingsregjeringen 1945 Kråkerøytalen 1948 Kings Bay-krisen 1963

Om gjenreisingspolitikken

Landsviksoppgjøret

Vidkun Abraham Laurits Quisling Om sivilisasjon Om jøder Om Ibsen Om Hitler Dømmes til døden

Einar Gerhardsen om landssviksoppgjøret

Knut Hamsun pinlige øyeblikk

Kjennetegn på etterkrigstida fellesskapsfølelse jevn økonomisk vekst til 1970 liten arbeidsledighet frem til 1980 gode tider for skipsfart og industri økt velstand velferdsstaten vokser frem sentralisering og fraflytting DNAs storhetperiode 1945-65 vestorientering i utenrikspolitikken utdanningseksplosjon

Hammerfest 1945 Nazistisk oppfordring til nordmenn

Gjenreising gjenreising av Troms og Finnmark oppbygging av produksjonsutstyr DNA la vekt på industri og skipsfart for å finansiere gjenreisingen finansiering: skipsfartsinntekter fra krigen Marshall-hjelp

Valgplakat 1953

Planøkonomisk fremstøt etter krigen Fellesprogrammet -45 (alle partier til valg på samme program) gav staten et hovedansvar for samfunnsutviklingen tilretteleggong for økonomisk vekst sikre økt levestandard og sosial trygghet få bukt med arbeidsledighet utjevne forskjeller i levevilkår

Virkemidler Samarbeid regjering/næringsliv/fagbevegelse Det økonomiske samordningsråd representanter for departement og store organisasjoner i næringslivet skulle trekke hovedlinjene for økonomisk utvikling Bransjeråd planlegge og samordne produksjonen i bransjene Produksjonsutvalg

forts. Reguleringen fra krigen opprettholdt rasjonering (helt til 1960 (biler)) kontroll med utenrikshandel, valuta, priser, lønninger. godkjenning av byggearbeid

Ny økonomisk politikk Arbeiderpartiet utnytter sosial-økonomiske kunnskaper nasjonalbudsjett tatt i bruk i tillegg til statsbudsjett oversikt over landets råvarer, arbeidskraft, produksjonsmuligheter og markedsforhold sentrale skikkelser: Erik Brofoss Ragnar Frisch (Nobelpris) Trygve Haavelmo (Nobelpris)

Kritikk Kalt "sniksosialisering av høyresiden men godtatt pga. gjenreisningen NB! Reguleringene ble oppgitt på 50-tallet når de ble unødvendige Hvorfor innførte ikke Arbeiderpartiet et sosialistisk system når de hadde flertall?

Konklusjon Fellesprogrammer var et sosial-demokratisk program Viste at DNA hadde ideologisk overtak DNA brukte planøkonomiske virkemidler

Resultat Jevn økonomisk vekst 70% høyere produksjon i 1960 Økende konkurranse med utlandet Nedbygging av importvern (OEEC) men Norge mot EEC og nordisk tollunion Jevn velstandsøkning Stabilt Arbeiderparti-styre

Klesvask 1927 Setesdal

Utenrikspolitikk Brobyggingspolitikken 1945-48 bygge bro mellom øst og vest utenfor militære allianser satset på FN bygge opp eget troverdig forsvar

Grunnlaget smuldret opp Kald krig (46-48) Marshall-hjelp (48) medlem av OEEC større handel vestover Sovjet krevde norsk-sovjetiske militærbaser på Svalbard (46) Kuppet i Tsjekkoslovakia (48) Vennskapsavtale Sovjet-Finland

Nordisk forsvarssamarbeid forhandlinger bryter sammen (49) årsaker: -Sverige ville ha frittstående allianse -Norge ville ha forpliktende samarbeid vestover bakgrunn: -ulik erfaring med nøytalitetspolitikk -Norge ville ha våpengarantier fra vestmaktene -Sverige var negativ til dette -Sverige var ikke villig til å delta i forsvaret av Nord-Norge, Jan Mayen og Svalbard

NATO 1949: Norge (og Danmark) inn i NATO Enstemmig DNA-landsmøte for NATO Einar Gerhardsen snur til NATO-standpunkt NKP, avisen Orientering og senere SF (Sosialistisk Folkeparti 1961) mot NATO

Norsk NATO-politikk Baseerklæring ingen utenlandske tropper på norsk jord i fredstid ingen atomvåpen på norsk jord i fredstid ingen store styrker langs russegrensa forbud mot Nato-fly og skip øst for Hammerfest Gerhardsen avviste taktiske atomvåpen og mellomdistanseraketter (1957) Gerhardsen inn for nedrustningsforhandlinger med Warzawapakten (1957)

Norge mot Nato.medlemskap for Hellas, Tyrkia og Vest-Tyskland men la ikke ned veto

NATOs utvikling -I tillegg USA og Canada

Nordisk samarbeid 1952: Nordisk råd opprettet passtvangen opphevet fritt arbeidsmarked Kultursamarbeid Nordisk samarbeid SAS (1946)

Velferdsstaten vokser frem barnetrygd (-46) obligatorisk syketrygd (50-tallet) alderstrygd for alle styrket arbeider- og barnevern hjelp til psykisk utviklingshemmede, yrkesskadde og sinnssyke

Lov om sosial omsorg (64) erstatter fattigloven av 1900 Det offentlige tok et hovedansvar for omsorg til voksne hjelpetrengende Folketrygden (1966) Alle sosiale ordning samlet i en lov

1977: Arbeidsmiljøloven Sterkt oppsigelsesvern Miljøtiltak arbeidstakers ansvar Verneombud arbeidstilsyn Egenmelding ved sykefravær 6x4 dager senere 4x3 10 dager m/sykt barn under 12 år 20 dager for enslige forsørgere

Arbeidstid 1919: 8 timers arbeidsdag (48 t. uke) 1958: 45 timers arbeidsuke 1968: 42,5 timers arbeidsuke 1976: 40 timers arbeidsuke 1986: 37,5 timers arbeidsuke

Ferie 1936: 9 dager betalt ferie 1947: 3 uker betalt ferie 1976: 4 uker betalt ferie 1982: 4 uker pluss 1 dags ferie (Gro-dag) 2001: 4 uker pluss 3 dagers ferie 2002: 5 uker ferie

Einar Gerhardsen om TV

Kommunesammenslåing fra 744 til 300 kommuner (1965)

Primærnæringene - et nytt økt mekanisering hamskifte traktorer (1965:like mange hester som traktorer) melkemaskiner silo kraftfor -skurtreskere motorsag barkemaskiner

forts. ekkolodd, kraftblokk, sonar nylon, plast subsidier beskyttelse mot utenlandsk konkurranse

men: mindre fraflytting enn ellers i Europa ingen avfolking av hele distrikter som i Sverige og Finland

Resultat spesialisering (korn eller husdyrhold) lønnet arbeid ved siden av jordbruk/fiske 50% av gårdene lagt ned fra 45-75 pendling økte fiskefangster flytting/sentralisering størst tilflytting til Østlandet størst fraflytting fra Nord-Norge

DNA mindre radikalt oppgav planøkonomien på 50-tallet Oppgir reguleringslovene men innfører en prislov tar i bruk indirekte virkemidler i den økonomiske styringen skatte- og avgiftspolitikk styring gjennom statsbudsjettet forlater kravet om statlig storindustri fremvekst av et korporativt system

Stabile politiske forhold fellesskapsånden fra fellesprogrammet DNA-flertall fra 1945-61 DNA-regjering fra 1945-65 avbrudt av regjeringen Lyng (H,SP,V,Krf) i -63 (Kings Bay)

Nye fenomener på 60-tallet venstreoposisjon i DNA Mot atomvåpen og NATO utdanningseksplosjon ungdomsopprør innvandring

Demonstrasjon mot atomopprustning.

Ole Kopreitan (Ole Kopp) -Norges mest kjente aktivist mot atomvåpen -Også sentral i SV og Folkebevegelsen mot EEC

Rolf Grovens Ole Kopp

Nye partier Bondepartiet blir til Senterpartiet (1959) 1961: SF (Sosialistisk Folkeparti) Orienteringskretsen fra 50-tallet Protest mot DNAs atom- og natopolitikk

Borgerlig samling 1965-71 Regjeringen Borten Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre Splittet på EF-saken 1971(lekkasjesaken)

Per Borten statsminister 1965-71

EF-saken 1960: Norge medlem i EFTA 1962: Norge søker medlemskap i EF årsak: Storbritania søker medlemskap de Gaulle legger ned veto mot Storbritannias medlemskap og Norge trekker sin søknad 1967: Norge og Storbritannia søker på nytt medlemskap i EF de Gaulle legger ned veto som i -62 1970: Norge søker om medlemskap i EF sammen med Storbritania, Irland og Danmark

1971: Regjeringen Borten (H,SP,Krf,V) går av årsak: Lekkasjesaken Bortens lekkasje til Dagbladet om norske forhandlinger med EF

Bære staur

DNA-regjering (Bratteli 71-72) Avslutter forhandlingene med EF Bratteli stiller kabinettspørsmål til folket Folket sier Nei Bratteli går av etter folkets nei

For og mot EF For: Høyre, DNA Aviser, LO, NHO (NAF) Velger i storbyer og på Østlandet Mot: Senterpartiet, SF, NKP, alle ungdomspartier minus Unge Høyre Landbruk, fiske, ungdom Velgere på landsbygda og spesielt Nord-Norge

Merker fra EF-kampen 1972 (2 øverste rader) Merker fra EU-kampen 1994 (nederste rad)

Nei-sida spilte på nasjonale følelser og sammenlignet EF med unionen med Sverige

Nei-sida hevdet at norsk jordbruk ville bli lagt ned ved et EF-medlemsskap, og at norske fiskeressurser ville bli truet.

STEM NEI Maoistene (SUF-ml, senere AKP) kalte norsk medlemskap et salg.

Selvråderett, nasjonalisme og demokrati var viktige nei-argument.

Ja-sida argumenterte med økonomisk og demokratisk fellesskap og samarbeid i EF. Fredsargumentet ble ofte brukt.

Nyromantikk (Rolv Groven) Kåre Willoch (H) på Trygve Brattelis (DNA) fang (begge for EF) med industri, nedlagte gårdsbruk og tysk ørn i bakgrunnen.

NRKs valgsending 25. september 1972 Norge sa nei (TV-bildene er gått tapt)

Splittelse pga EF Venstre, Krf var delt i synet på EF Venstre ble delt på EF-saken Sterk nei-opposisjon i DNA mot EF (AIK) Gikk inn i SV sammen med SF og NKP etter folkeavstemningen

Regjeringen Korvald (1972-73) Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet Forhandler frem frihandelsavtale med EF gav tollfrihet på industri-varer avløst av EØS-avtalen i 1994 Ny DNA-periode 1973-81 Bratteli II (1973-75) Regjeringen Nordli 1975-80 støttet av SV i Stortinget Regj. Gro Harlem Brundtland I (DNA) (1980-81)

1973: Nye partier SV (Sosialistisk Valgforbund) 1975: Sosialistisk Venstreparti AKP-ml (Arbeidernes Kommunistparti marxist-leninistene) RV (Rød Valgallianse) Anders Langes parti for sterk nedsettelse av skatter avgifter og offentlige utgifter (senere Frp) Splittelse i Venstre 1972 (EF-saka)

AKP og revolusjon

Video m/musikk (The Doors) fil Pol Pot og AKP-m-l Kambodcha er fri (fil)

Anders Lange om jernbane, alkohol og kriminalitet Om NRK og pornografi

Erik Blucher Vivi Krogh om rasisme

70-tallet grønn bølge kvinneopprør oljeeventyret begynner reformer bedriftsdemokrati arbeidsmiljøloven lov om videregående opplæring opptrappingsplan for jordbruket

Kvinnefrontsangen fil 8. marstog på 1970-tallet

forts. 70-tall økende rente (fra 4 til 10%) utvidet fiskerigrense og økonomisk sone Motkonjunkturpolitikk Forsøk på å subsidiere næringslivet gjennom krise etter oljekrisen 1974

Høyrebølgen 1981-86 Regj. Willoch (81-83 (H), 83-86 (H, KRF, SP) liberalisering av økonomisk politikk Frislipp av boligmarked, renter Oppløsning av kringkastingsmonopol Nye lukkingstider for butikker høy arbeidsledighet, høy rente, jappetid Regj. Gro II (86-89) innstramninger fra 86 Høy rente (15 %), gjeldskrise (synkende boligpriser), banker konkurs (staten kjøper opp), høy arbeidsledighet

Gro og Kåre (valgduell) Valgdebatt 1981 Carl I. Hagen og Martin Gunnar Knutsen

Jens Evensen

Treholt

Lars Skytøen lock-out 1987

90-tallet Regjeringen Syse 1989-1990 Høyre, KRF, SP Regjeringen Brundtland III 1990-1996 DNA Regjeringen Jagland 1996-1997 DNA Gikk av etter valget (36,9)

Verdens første kvinneregjering Gro 1990

Ny EF (EU)- avstemning 1994: EØSavtalen trer i kraft EU pluss rest-efta (Norge, Island, Lichtenstein) Økonomisk medlemskap i EU De fire friheter akseptert (fri flyt av varer, arbeid, tjenester og kapital) Norge sier nei til EU i folkeavstemming Sverige, Finland og Østerrike inn i EU

EUs utvikling

EFTA 1959 (grønn) og 1994 (mørk grønn) Sveits ut av EFTA i 1994

EØS-land (EU (blå) + EFTA (grønn))

Kjell Magne Bondevik I 1997-2000 Krf, Venstre, SP Regjeringen Stoltenberg 2000-2001 DNA Regjeringen Bondevik II 2001 2005 Krf, Høyre, Venstre Regjeringen Stoltenberg II 2005 DNA, SP, SV

Effektiv skatt 2011

Da Brå brakk staven

Norge-England 2-1 (1981)

Etter kampen

Dagen etter kampen