TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt

Like dokumenter
TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt

The College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame.

Akademikernes inntektspolitiske konferanse

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015

TIMSS Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

ET SKRITT TILBAKE MATEMATIKK OG FYSIKK I VIDEREGÅENDE SKOLE. Universitetet i Oslo. TIMSS Advanced Int. skalert gjennomsnitt. Matematikk.

Hva i all verden har skjedd i realfagene?

TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

Matematikk i motvind. TIMSS Advanced 2008 i videregående skole. Liv Sissel Grønmo, Torgeir Onstad & Ida Friestad Pedersen

Hovedresultater fra TIMSS 2015

1 HOVEDFUNN OG TRENDER I TIMSS 2007

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

TIMSS 2003 med få ord

ett skritt fram og ett tilbake

Kort om TIMSS. Prestasjoner i matematikk

Hovedresultater i matematikk i TIMSS Advanced, TIMSS og PISA

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

TIMSS 2019 del 2. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Mål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag

Vi kan lykkes i realfag

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv

1 HVA I ALL VERDEN HAR

IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Tegn til bedring. Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS Liv Sissel Grønmo og Torgeir Onstad (red.)

Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen

6.1 Norske elevprestasjoner i videregående skole

Hvilke utfordringer står vi ovenfor?

9 Tegn til bedring fortsatt store utfordringer

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen

Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn

2MMA Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet

Hva kjennetegner matematikk i norsk skole? Novemberkonferansen Trondheim

Norsk skole og elever med talent eller spesiell interesse for matematikk

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

Resultater fra PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

7 Undervisning i naturfag

Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utfordringer i norsk skolematematikk basert på 20 års forskning

Lærerspørreskjema matematikk

Hovedresultater fra PISA 2015

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Last ned Tegn til bedring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tegn til bedring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag

Identifikasjonsboks TIMSS Lærerspørreskjema. Matematikk. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

FRAMGANG, MEN LANGT FRAM NORSKE ELEVERS PRESTASJONER I MATEMATIKK OG NATURFAG I TIMSS 2011

8 UNDERVISNING I MATEMATIKK

Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Elever som strever med lesing

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

TIMSS Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hauketo skole

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner

7 ELEVENES HOLDNINGER OG

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport

Å heve resultatene i realfagene, spesielt for gutter. Å heve snittkarakteren i standpunkt og på eksamen i matematikk

Statistikk om grunnskolen for Telemark

Studieplan 2014/2015

Last ned Vi kan lykkes i realfag. Last ned. ISBN: Antall sider: 206 Format: PDF Filstørrelse: Mb

Studieplan 2015/2016

Oppsummering og drøfting av hovedfunn

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Studieplan 2017/2018

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Å heve resultatene i realfagene, spesielt for gutter. Å heve snittkarakteren i standpunkt og på eksamen i matematikk

Kalkulusoppgave 1 Knowing, Derivative of exponential function

Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

Spørreskjema til elever på VK1

4 Undervisning i matematikk

Conexus AS, Grønland 67, 3045 Drammen, Norway Tlf:

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Hauketo skole

Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 ( trinn) med hovedvekt på trinn Studieåret 2015/2016

- Strategi for ungdomstrinnet

PISA får for stor plass

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Arbeidsplan for Norsk Matematikkråd

Lærerspørreskjema Matematikk

Oppfølging etter PISA

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Matematikk i videregående skole

Transkript:

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid nasjonalt internasjonalt Grundig kvalitetssikring av oversettelse, gjennomføring og deltakelse Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo

Kortrapport 9. desember 2009 på norsk og engelsk Kapittel 1 Hovedfunn og trender i TIMSS Advanced 2008 Kapittel 2 Matematikk i TIMSS Advanced 2008 (Trender fra 1998*) Kapittel 3 Fysikk i TIMSS Advanced 2008 (Trender fra 1995)

Et skritt tilbake Matematikk og fysikk i videregående skole 700 600 500 400 300 Ti Ad d 1995/1998* 2008 TIMSS Advanced Int. skalert gjennomsnitt Matematikk Fysikk

Et skritt tilbake Matematikk og fysikk i videregående skole 700 600 500 400 300 Ti Ad d 1995/1998* 2008 TIMSS Advanced Int. skalert gjennomsnitt Matematikk Fysikk

TIMSS Advanced 2008: En klar og markant tilbakegang i norske elevers prestasjoner i både matematikk og fysikk i det siste året på videregående skole. De faglige prestasjonene i begge fag måles mot en fast internasjonal skala med gjennomsnitt på 500 og med standardavvik på 100, som er beregnet ut fra resultatene i 1995. Tilbakegangen i prestasjoner for de norske elevene er rundt et halvt standardavvik i både matematikk og fysikk. Denne markante tilbakegangen skjer samtidig som andelen av årskullet som velger fordypning har sunket i begge fag.

Fysikk og matematikk etter tilbakegangen i TIMSS Advanced 2008 Fysikk: Fortsatt relativt godt resultat i et internasjonalt perspektiv (534 mot internasjonalt standardisert gjennomsnitt 500). Guttene gjør det signifikant bedre enn jentene. Matematikk: Relativt svakt i et internasjonalt perspektiv (439 mot internasjonalt standardisert gjennomsnitt 500). Ingen signifikant forskjell på jenter og gutter.

Tre nivåer av læreplanen Den intenderte læreplan (systemnivå) Den intenderte læreplan - Læreplaner og rammer Den implementerte læreplan (skolenivå) -Undervisning og lærere på skolen Den resulterte læreplan (elevnivå) -Kunnskap og holdninger hos elevene

Hovedresultat i matematikk

Endring i matematikkskår i perioden 1995/1998* 2008 Samsvarer med TIMSS-resultat i grunnskolen

Hovedresultat i fysikk

Endring i fysikkskår i perioden 1995 2008

Fordeling av elevene på kompetansenivå i matematikk Samsvar med TIMSS-resultat i grunnskolen. Hva med de faglig sterke elevene? De framtidige eksperter innen teknologi, naturvitenskap, økonomi, matematikk? Italia Nederland Miljøkrisa hvordan møter vi den? Norge Slovenia Sverige Kriser i økonomien? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Lavt nivå Middels nivå Høyt nivå Avansert nivå

Fordeling på kompetansenivåer i fysikk Nederland Russland Slovenia Norge Armenia Iran Sverige Italia Libanon 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Lavt nivå Middels nivå Høyt nivå Avansert nivå

Differansen mellom guttenes og jentenes gjennomsnittlige testskår i fysikk. Positiv retning i guttenes favør. Grå søyler betyr at differansen ikke er signifikant. Libanon Armenia Slovenia Sverige Nederland Norge Italia Iran Russland -20-10 0 10 20 30 40 50

Skolenivå Undervisning og lærere i TIMSS Advanced

Elevenes svar på hvor ofte ulike arbeidsmåter ble benyttet i matematikktimene (halvparten av timene eller mer) Samsvarer med TIMSS-resultat i grunnskolen Samsvarer med lærernes svar om arbeidsmåter i undervisningen

Lærernes svar på hvor ofte elevene bruker kalkulator på ulike måter i matematikktimene (halvparten av timene eller mer) Et tankekors at Slovenia og Italia ligger lavt på kalkulatorbruk, mens Norge og Sverige ligger høyt.

Faktorer relatert til undervisning Resultater i TIMSS og TIMSS Advanced peker på at trening og automatisering av ferdigheter i matematikk er mindre brukt i Norge enn i de fleste andre land. Arbeidsmåter som argumentasjon og diskusjon av løsninger og strategier synes mindre brukt i 3MX i Norge enn i tilsvarende kurs i andre land. Norske elever i 3MX og 3FY arbeider mye individuelt med oppgaver. Mye bruk av kalkulator i norsk skole.

Prosentandelen av matematikklærerne som oppgir at de har fordypning i matematikk og/eller matematikkdidaktikk Samsvarer IKKE med TIMSS-resultat i grunnskolen

Prosentandelen av matematikklærerne som oppgir at de har deltatt i etter- eller videreutdanning i ulike temaer de siste to årene Samsvarer med TIMSSresultat i grunnskolen

Prosentandeler av 3MX-lærerne fordelt på aldersgrupper 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Rekruttering til læreryrket!!! 60 eller eldre 50-59 40-49 30-39 29 eller yngre Italia Nederland Norge Slovenia Sverige Int. gj.snitt Velutdannede, erfarne lærere, men med høy alder, gjelder også i fysikk.

Rekruttering til realfag 3MX- og 3FY-elevenes begrunnelser for valg av matematikk og fysikk i videregående skole planer for videre studier

Prosentandelen av elevene som oppgir at ulike grunner var Veldig viktig eller Viktig for deres valg av 3MX Gir flere muligheter videre Gunstig for karriere Gjør det bra i matematikk Liker å løse oppgaver Gode lærere i matematikk Matematikktimene interessante Liker undervisningsmåten Lett å greie prøvene Foreldres anbefaling Arbeid i matematikk går lett Venner tar det også Læreres anbefaling Studieveileders anbefaling 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosentandelen av elevene som oppgir at ulike grunner var Veldig viktig eller Viktig for deres valg av 3FY

Prosentandeler av elevene som oppgir at de tar sikte på videre utdanning innen ulike områder Frafall i studier skyldes ofte svake forkunnskaper i matematikk

Prosentandel av norske 3MX-elever som fikk riktig på identiske oppgaver i 1998 og 2008 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1998 2008

Prosentandel av norske 3FY-elever som fikk riktig på identiske oppgaver i 1995 og 2008 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 PA13022,2 PA13026 PA13019 PA13022,1 PA13027B* PA13024,2 PA13012 PA13027A PA13006 PA13016 PA13025,2 PA13020* PA13007* PA13009 PA13024,1 PA13008* PA13013 PA13018 PA13021 PA13025,1 PA13023 PA13017 PA13010* PA13001 PA13002 PA13014 PA13003 2008 1995 PA13011 PA13005 PA13015 PA13004

Oppgave i derivasjon Norge 1998 2008 Slovenia Sverige Nederland Italia INT A 13 19 5 10 8 7 9 B 9 15 9 22 4 7 10 C 21 21 26 27 19 21 21 D* 40 22 36 27 55 42 44 E 9 10 13 8 10 9 8 Ikke svart 7 10 10 4 3 13 7

Mulige årsaker til tilbakegangen? Tilbakegangen i prestasjoner i både matematikk 3MX og fysikk 3FY synes å være knyttet til manglende kompetanse i grunnleggende matematikk. Matematikk er både et fag i seg selv, og et redskapsfag for andre fag. Resultater fra TIMSS Advanced i matematikk og fysikk peker mot at elevene ikke behersker grunnleggende ferdigheter i matematikk. Det gjelder ferdigheter både i tall og tallregning, i algebra, og i grunnleggende analyse (kategorien Kalkulus i TIMSS Advanced).

Grunnleggende matematikkferdigheter (et begrep med progresjon) På barnetrinnet multiplikasjonstabellen og de fire regningsartene for tall På ungdomstrinnet også ferdigheter i algebra, som manipulering av bokstavuttrykk og likninger På videregående skole også ferdigheter i derivasjon, grenseverdier og manipulering av mer komplekse algebraiske uttrykk På universitetet også regning med komplekse tall og matriser

Tiltak på systemnivå: læreplaner, eksamen, rammer Ny læreplan (K06) Eksamen Todeling (med/uten hjelpemidler) Testing av stoff fra lavere trinn? Testing Grunnleggende regneferdigheter Hva med grunnleggende matematikkferdigheter (algebra, derivasjon, )??

Hva trengs av andre tiltak / initiativ? Tusen takk for oppmerksomheten! Det dreier seg om utdanning av våre framtidige eksperter: - med tilstrekkelig kompetanse - i tilstrekkelig antall Miljøkrise? Økonomisk krise?