Tale årsmøte 2008 et år der alt snudde kraftig ned. Vi kom fra høykonjunktur med prisoppganger og full avsetning på alle sortimenter. Det var fullt trøkk gjennom hele kjeden, og alt steg. Så kom problemene. En dramatisk prisnedgang på sagtømmer på over 30 % ble et faktum, og det har falt videre i 2009. Massevirket har noe av den samme utviklingen i seg, men det har heldigvis gått saktere. Gjennom 2008 hadde vi relativt gode priser, og full avsetning. At avsetning på massevirke kunne bli en utfordring ble klart for oss mot slutten av året. Vi opplever nå at vi er i krise, og at avsetning på massevirke er vår største utfordring. Situasjonen der avsetning på massevirke igjen er kritisk, og at den kan bli dramatisk mye verre, er bakteppet for vårt vedtak om å kjøpe aksjer i Norske Skog. NSI kjøpet Solgte oss ut tidl: Ikke ubetydelig leven. 1 Vi mener at ensidig papirproduksjon er en uheldig produktmix med høy risiko. Papirforbruket går ned, se Amerika. Et Modent produkt. 2 vi var uenige i selskapets strategier(utenlandssatsing i for stor grad, basert på låneopptak) 3 Hva er annerledes i dag? Papirforbruket har gått enda kraftigere ned, og fabrikker er lagt ned, og det er ikke siste nedleggelsen vi har sett. Produksjon og forbruk må henge sammen. Vi trodde at bioenergi skulle bli en viktig avtager av våre lavprissortementer, men det har ikke skjedd, og vi ser dessverre ikke at det er politisk vilje til at bioenergi i de nærmeste årene kan få betingelser som gjør produksjonen så lønnsom at det blir stort forbruk av virke til dette formål. Alternativ anvendelse av massevirke gran er ikke tilstede. Det er ikke mulig på kort sikt å bruke dette massevirket til andre formål som har en tilfredsstillende betalingsevne. Det er altså slik at vårt kjøp må ses i lys av at markedet for massevirke er dramatisk endret, særlig på kort sikt gjennom krisen, snarere enn at vi har fått så mye større tro på konsernets nåværende hovedprodukter. Styret i Glommen har derfor vurdert det slik at den disponeringen som best ville bidra til å oppfylle vårt formål, var å gjøre et aksjekjøp i NSI slik at vi igjen er i inngrep og dialog med selskapet og dets øvrige eiere. For å si det som Styreleder Christian Ramberg sa det i AT Skog sitt årsmøte: Vi ønsker å være en aktiv deltager i diskusjonene knyttet til Norske Skog.
Alle vedtak vi gjør i styret har som utgangspunkt at de skal bidra til å realisere formålet. Med en akutt fare for avsetningsvansker på granslip (i hvert fall til interessante priser), Ser vi ikke andre grep som på kort sikt (1 2 år) kan være viktigere enn å jobbe for at den massevirkeforbrukende industrien vi har i dag, består. Det er i en skjør balanse i virkesmarkedet. På kort tid har det endret seg radikalt, og dagens situasjon kan fort bli slik vi kjenner så alt for godt fra før, med overskudd på fiber, og fallende priser. En nedleggelse til i Norge, og vi har et gedigent avsetningsproblem. Det er vår plikt som styre, kontinuerlig å jobbe for å oppfylle vårt formål. Og ved å være eier, og nå ha tilgang til, og være aktivt med i diskusjonene rundt selskapet er vi i posisjon. Og for sagbrukene blir det også ille, de selger mye av flisa til den samme industrien, og da får vi det dobbelt. Både avsetningsvansker og prisnedgang på slip, og tilsvarende nedgang på prisen på sagbrukenes biprodukter. Dette rammer oss på sagtømmerprisen. Utenlandsandelen i NSI er dramatisk redusert det siste året, og er nå snaut 33%.(20.04.2009) Den var 31.12.08: 40,5% 31.12.07: 48,9% 31,12.06: 67,0% Vi må helt tilbake til år 2000 for å finne en så lav utenlandsandel som nå. Hva betyr det?, er det finanskrisen, eller er det andre årsaker som gjør at utlendingene har solgt seg ut? Jeg vet ikke, men det viser i hvert fall at eiersiden er i kraftig bevegelse. Eiersiden i Glommen Skog BA er derimot ganske stabil, noe utskifting er det. Antall andelseiere har gått ned fra 2.678 til 2.609, mens det produktive arealet disse eier, har økt fra 5,634mill dekar til 5,687 mill dekar. I denne forbindelse vil jeg nevne: Vår egne etikk. I fjor tok jeg opp vi tillitsvalgtes praktisering av egen virksomhet og verv, i forhold til formålet med Glommen. Viktigheten av at vi som tillitsvalgte går foran som gode eksempler, er minst like stor i dag. Selv om det i dag ikke er leveringsplikt, er det i direkte strid med formålet å selge tømmer til andre kjøpere, og jeg forventer at de av oss som har påtatt oss roller som tillitsvalgte for skogbruket i vårt område, forstår det. Vi har i 2008 utarbeidet etiske retningslinjer for virksomheten, der formålet er å utvikle Glommen Skogs gode omdømme hos eiere, kunder og ansatte. Ansatte og styret skal i sitt arbeid fremme konsernets verdier og følge konsernets etiske retningslinjer. Det kreves ærlighet, integritet, lojalitet og redelighet. Jeg mener at minst de samme krav må settes til oss som tillitsvalgte. Vi skal fremstå med stor troverdighet, og fremstå som hard ved. Ikke noe tull!!
Elg. Ikke bare elgjakt, men forvaltning av elgstammen. Vi skal (etter formåls )fremme vilkår som ivaretar og utvikler andelseiernes eiendoms- og forvaltningsrett. I tillegg har vi i strategien at vi må få redusert elgens beitetrykk om vinteren til et bærekraftig nivå. Vi har de siste 2 3 årene i stadig større grad søkt å bli en aktør i elgforvaltningen og å innhente kunnskap om forvaltningen av elg. Vi har gjennomført et prosjekt: Kvalitetsforynging av furu i vinterbeiteområder for elg for av bar. Vi har testet ut mot den juridiske verden om vi kan angripe myndigheter for ikke å følge opp skogloven, og dens punkter om tilfredstillende forynging. Vi har jobbet for vinterjakt. Videre er det avholdt mange beitetakster med skremmende tall sett fra skogbrukets ståsted. Beitetrykket i vinterleveområdene er svært høyt langt over smertegrensen med 87% i Åmot som den verste i vårt område. Tilsvarende er det undersøkt kvalitetsreduksjon, og her viser takstene at andelen uskadde furuer er utrolig lave. Rendalen med 14 %, og Stor-Elvdal med 19 % uskadde furuer i vinterleveområdene sier det meste. Hva slags skog skal fremtidige skogbrukere avvirke? Dette blir stusselige greier, og her må vi som rettighetshavere sterkere på banen. Hittil har jeg tatt for meg utfordringene på skogen, men når vi ser på dyra, altså den enkelte elg, ser vi fort at det ikke er helt bra med det utgangspunktet heller. En indikator på elgbestandens kvalitet og kondisjon, er kalvevekter. Statistikk over kalvevekter fra Åmot, Trysil, Stor-Elvdal og Elgregion Mjøsa Glomma viser en langsiktig utvikling mot lavere vekter på kalv. I tillegg viser statistikk at vi i enkelte områder har verdens største elgtetthet, i hvert fall periodevis. Foring av elg med silo, er også et tema. Det er lite diskusjon rundt foring for å holde elgen vekk fra veier og jernbanen, men foring for å ha en høyere bestand av elg er konfliktfylt. Det er heller ikke riktig. Poenget må være at bestanden av elg ikke er større enn at vi utnytter naturens eget produksjonsapparat på elgmat. Nå er det over store arealer så mye elg at matproduksjonapparatet er helt nedbeitet. Og naturens bæreevne hva gjelder antall elg, blir følgelig enda mindre enn den kunne vært ved riktig beitebruk altså færre elger. Det er ikke smart, kan sammenligne med å spise settepotetene om vinteren for at vi har for lite mat. Da blir det ikke store avlinga neste høst.
På 50 og 60 tallet ble det årlig skutt omkring 5 7.000 elg i Norge. Gjennom 80 og 90 tallet økte elgbestanden kraftig, og skutt elg har de siste årene vært mellom 35-40.000. For Hedmarks del har antall felt elg økt fra omkring 5000 nesten opp til godt over 7000 felte elg. Dette i løpet av de siste 15 år. At det nå er for mye elg kan det ikke være tvil om, noe mange er enige i. Ansvaret for elgforvaltningen er de siste 10 15 årene flyttet fra det offentlige, med kommunale viltnemnder med Fylkesmannen, til rettighetshaverne. Dette har vært en helt riktig utvikling. Men den skaper utfordringer som: hva er en riktig elgbestand. Og vi som grunneiere har ofte noe ulikt syn. Forholdet elgkjøtt og inntekter om høsten til beiteskader og utgifter om vinteren er ikke alltid riktig. Elgen flytter jo på seg! Åpning for vinterjakt har endret maktbalansen radikalt, og det er klart at rettighetshaverne i vinterbeiteområdene vil få større innflytelse på bestandsstørrelsen i framtida. For Glommen er det viktig at forvaltningen av viltressursene er like langsiktig og bærekraftig som forvaltningen av skogressursene. Vi har nå satt i gang et arbeid for å finne forslag på tiltak for å møte disse utfordringene. Ny organisasjonsmodell i Glommen Skog BA. Vi har nå i ett år jobbet med temaet ny organisasjonsmodell i Glommen Skog BA. Fra årsmøtet i fjor, via styremøter, rep.skap og utvalg, til styrebehandling og innstilling. Nå sist som sak i andelseiermøter i valgkretsene, og til slutt en styrebehandling, før vi i dag skal ta rammene for en ny modell opp til avstemming og forhåpentligvis vedta den. Bakgrunnen kjenner dere: vårt ønske om å organisere oss bedre lokalt. Vi lever i en verden der skogbruket år for år har blitt en mindre næring. Det er et faktum at verden rundt oss, altså storsamfunnet og diverse grupper og organisasjoner stadig vil legge flere restriksjoner på oss som yrkesutøvere. Samtidig er skogbrukets økonomiske betydning kraftig redusert. Og det er et faktum at vi på eiersiden, altså eierorganisasjonen knapt nok har endret seg i de drøyt 100 år vi har eksistert. Eller for ikke å ta for hardt i: I hvert fall ikke så lenge jeg har kjent Glommen. Det er derfor etter vår mening på tide å gjennomføre de endringer vi har foreslått. Vi har tatt utgangspunkt i hvilke oppgaver vi vil ha løst lokalt. Kommunikasjonskanal mellom den enkelte andelseier og styret/adm. Dvs: videreformidle saker andelseierne er opptatt av Gjennomføre andelseiermøter for å behandle saker andelslaget har satt på Dagsorden. Ansvar for å ønske nye andelseiere velkommen
Skogeierområdene skal representere andelseierne i de kommunale kontaktutvalgene. Skogeierområdet skal fremme forslag på lokale saker/tiltak andelslaget bør jobbe med Vi tenker oss en arbeidsform der vi supplerer de lokale tillitsvalgte med administrative ressurser. Dette vil føre til at oppgaven blir løst på en god måte. Det vil selvfølgelig fortsatt være de lokalt tillitsvalgte som er kjernen, men det skal bli en organisering som styrker andelslaget lokalt, og vil gi et mer profesjonelt andelslag helt ut. Forslaget skal behandles senere i dag, men en grunntanke hos oss er også at de arrangementer andelslaget står bak, skal være av en slik kvalitet, at flest mulig, helst alle som møtte opp, syntes det var en fornuftig bruke av tid, og har lyst til å komme igjen ved neste anledning. Skal vi bygge opp Glommen videre, må vi tenke kvalitet hele veien. Skogfond Skogfondsordningen er utrolig viktig. Ordningen der vi får 85 % skattefordel på investeringer i egen skog, gjør de samme investeringene mer lønnsomme. Egenandelen på slike investeringer kan komme ned mot 20%, avhengig av egen skatteprosent. De/vi som har ugjorte ting i egen skog sett i gang i sommer. Det er 193 millioner innestående i Hedmark og det er det samme, eller en liten nedgang fra året før. 0% rente. I 2008 ble det brukt 96 millioner i Hedmark og det betyr en omløpshastighet på to år. Ikke så galt kanskje, og det gir grunnlag for like stor satsing på skogkultur som i fjor. Vi vet ordningen ikke er populær i FinDept, der de helst ikke vil ha særordninger. For landet som helhet øker innestående. Vi har en dårligere argumentasjon for ordningens viktighet, når kontoene bugner av penger, og det stadig blir mer der. I sommer vil det være både mannskap og ressurser tilgjengelig. Ut i skogen og invester skogfondsmidlene deres nå. Til slutt vil jeg komme med noen synspunkter på andelslagets økonomi. Vår økonomi er selvsagt svært avhengig av hvordan verden rundt oss ser ut. Med finanskrise og kraftig nedgang i etterspørsel etter våre produkter og kraftig nedgang på prisene, setter det spor i våre regnskaper. Og vi vet at nøkkelen til ny oppgang for skogbruket ligger i at etterspørselen etter våre produkter øker, og da må hele samfunnet arbeide seg ut av finanskrisen, og det tar tid. Vi har solid egenkapital, men som i stor grad er investert i strategiske poster. For 2009 og 2010 kan vi ikke regne med finansinntekter i form av aksjeutbytter i det hele tatt. Med nedgang i omsetning blir det tøft å få til noe særlig overskudd på drifta. Vi vil med andre ord ha svært begrenset økonomisk spillerom.
I styret har vi nettopp behandlet revidert budsjett for 2009 der driftsresultatet skal balansere for inneværende år, selv om omsetningen faller kraftig. Jeg har lyst til fra denne posisjon å gi ros til medarbeiderne i Glommen som har blitt enige om, og nå er midt i gjennomføringen av 2 måneder med 4 dagers uke, og fire dagers lønn. Slikt kan man bli enige om når det er gode forhold og alle parter tar ansvar for bedriften man jobber i, men styret er veldig klar over at det ikke er selvsagt med slike tiltak, og vi vil berømme dere for det. Jeg mener at det er riktig, og også svært fornuftig at drifta går i pluss i dårlige år ikke så mye, men likevel i pluss. Det har å gjøre med både sunne prinsipper, og det er et faktum at man føler en egen tilfredshet med å jobbe i en bedrift der det kommer mer inn, enn det som går ut. Når det gjelder nivå på etterbetaling og forrentning på andelskapitalen, er dere kjent med vårt forslag, som er forrentning av andelskapitalen, men ikke noen etterbetaling på leveranser. Forslaget er under det langsiktige nivå vi har jobbet etter og signalisert de to siste år, men ut fra den helt spesielle lavkonjunkturen vi er i, mener vi forslaget er riktig. Takk for oppmerksomheten.