Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid
Insektnett/fiberduk Noen ganger valg mellom pest eller kolera! Forsinka hodedanning i brokkoli/blomkål (Går som regel bedre enn man tror) Gjennomvoksing i blomkål sortsforskjeller Spesielt brokkoli må dekkes - grønne larver av bl.a. liten kålsommerfugl gir ikke salgbart produkt Økt fordamping kan påskynde B og Ca mangel (passiv transport) i hhv kålrot og salat
GA--FA
Temp. økning under duk Type materiale Snitt.tem p Snitt.tempøkning Temp sum i perioden Kontroll 16,9 0 1503 Fiberduk Sivatex 17g 19,0 2,1 1694 Lutrasil 17g 18,0 1,1 1604 Covertan 17,4 0,5 1552 Insektnett 12g Rantai 17,0 0,1 1513 Bionet 17,0 0,1 1511 Gj.snitt daglig tempøkning under ulike duk tper. Åslev i Danmark 22-18.sept 2001 Men. Eks: Ute temp 25 C. = 38 under 17g fiberduk, 33 under 12g fiberduk, og 26 under nett
Målinger av temp. økning under duk i Vestfold Agrocover, Rantai K, Fiberduk (1998) 1-2 C høgere nattetemperatur under nett 3-13 C høgere dagtemperatur Måling under fiberduk i juli 2006 viste voldsomme temperaturer. De minste gulrotplantene strøk med
Ved innkjøp av duk nett: Velg etter kultur og skadedyr Ikke velg for brede duk nett Av- og påtagning sliter på plantene, spesielt om man må dra duken mye Holbarheten reduseres ved har handtering Husk at plantene vokser velg bredere duk enn bredden på åkeren. Små produsenter - gå sammen om innkjøp
Skadedyr i gulrot Gulrotflue: dårlig flyger, overvintrer som puppe i jord, god effekt av å flytte feltet Gulrotsuger: god flyger, må flytte felt svært langt. Jordfly: størst skade i tørre år, hold jamn fuktighet i juli Tege: vanlig i all kant vegetasjon.
Gulrotflue Risiko for skade (etter R.Meadow, Bioforsk) Høstetid Vanlig eller sen høsting Tidlig høsting LÅG RISIKO 1% skade Såing etter svermetoppen Avstand fra fjorårets avling Såtid Såtid før svermetopp HØY RISIKO 12% skade >250m < 250 m LÅG RISIKO 5% skade Nærhet til levegetasjon Åpen åker Innen 30m LÅG/MIDDELS RISIKO 3-5% skade MIDDELS/HØG RISIKO 6-15% skade
12 Gulrotfluer Finnstad 2002 Antall fluer pr felle 10 8 6 4 2 0 Felle nr. 2 Felle nr. 3 Felle nr. 8 18.jun 28.jun 08.jul 18.jul 28.jul 07.aug 17.aug 27.aug 06.sep 16.sep 26.sep Felle 2: Plassert på naboskiftet fra fjorårets kultur Felle 3: 150 m fra fjorårets kultur Felle 8: Nær krattvegetasjon
Testing av varmesummodell For varsling av gulrotflue og opptak Beregning av tidspunkt for når fluelarvene angriper rota: Daggrader: middeltemperatur for døgnet ((max.temp+min.temp)2)- 3 C (=basistemp for gulrotflue) Varmesum: daggradene summeres dag for dag, til varmesummen er 500 daggrader
Beregninga starter når sverming av 2.gen gulrotflue starter Ved 500 daggrader kryper larvene inn i hovedrota, og vi ser larvegnag litt ned på rota. Gulrota må være høstet på dette tidspunktet Daggrader kan beregnes på www.vipslandbruk. Bruk nærmeste stasjon
250 200 150 100 50 0 Gulrotflue på limeller 2006 Antall pr uke 23. mai. 6. jun. 20. jun. 4. jul. 18. jul. 1. aug. 15. aug. 29. aug. 12. sep. 26. sep. Horten 1 Horten 2 Horten 3 Horten 4 Finstad
20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Gulrotflue på limeller 2006 Horten 1 Horten 2 Horten 3 Horten 4 Finstad 23. mai. 6. jun. 20. jun. 4. jul. 18. jul. 1. aug. 15. aug. Antall pr uke 29. aug. 12. sep. 26. sep. Mest flue nær fjorårets åker
Modellen har fungert etter lærerboka i 2 år i Vestfold. I seine kulturer i gulrot, knollselleri, bør kultur dekkes også mot 2.generasjon. NB! Daggrader oppnås raskere på lettere jordarter enn vær stasjon, eller at det er lagt på nett Om sverming av 1.gen er stor, bør man dekke for denne (evnt så senere..) Oppformering?
Modellen er utvikla av Bodil Jönson i Sverige Modellen bør kunne benyttes i konv. drift i Norge der det er store avstander mellom åkeren (mer enn 250 m) der gulrota skal høstes til månedsskifte aug/sept. Fabio tester modellen videre.
Gjerde mot gulrotflue? Limfeller viste at flest fluer ble fanga 8 m opp i lufta. Gjerde vil derfor ha liten effekt
Gulrotsuger Overvintrer på bartrær Krusesjuke på gulrot God flyger (1 km + vind) Åker må flyttes langt Fiberduk beste alternativ Dekke med hakka plantemateriale forvirrer Lukt farge smak - +for nytteorg Opphold i produksjon 1. år kan redusere populajonen Lokke/fangstplanter?
Antall sugere pr felle/ uke 80 60 40 20 0 Gulrotsuger på limfeller 2006 Horten 1 Horten 2 Horten 3 Horten 4 27.jun 02.jul 07.jul 12.jul 17.jul 22.jul 27.jul 01.aug Mest suger i nær fjorårets åker men skadeterskelen er svært låg (Finland: 1 suger/limfelle/uke) Sverming av suger har vært lang både i 2005 og 2006 (starter i mai)
Skadedyr i kålvekster Kålflue den viktigste Spesielt på nyplanta kulturer kålrot Svært mange typer sommerfugler Nett/duk bør ligge på store deler av sesongen Art/sortsforskjeller i tolerants
400 350 300 250 200 150 100 50 0 Kålflue Kålflue-egg 2006 Ant. egg pr 10 feller pr uke 15.5.06 29.5.06 12.6.06 26.6.06 10.7.06 24.7.06 7.8.06 21.8.06 4.9.06 18.9.06 Brunlanes Re Stokke
Hagefly (Lacanobia oleracea) Foto Kristin Vigander,august 2006
Foto: S.H.Jonsen, VBL, Båndfly
Foto: Mona Auli, LOFO Båndfly