Læringsmiljø Eivind Bratsberg Renate Kristiansen og Remi Møller fmtr.no
Formålet med endringene Målet er et mer effektivt regelverk mot mobbing og bedre håndheving Styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre Være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlig skolemiljø Lovfeste enda tydeligere krav til hva skolene skal gjøre når elever blir mobbet eller ikke har det trygt og godt på skolen. Regelverket er viktig for å sette standarder og for å plassere ansvar og plikter på skoleeiere og ansatte i skolen.
Viktige endringer Lovfestet krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten Dokumentasjonsplikt En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning Tvangsmulkt som pressmiddel mot skoleeiere
I dag handler det om regelverket! Kapittel 9 A i opplæringsloven skal bidra til at elevene har det trygt og godt på skolen, slik at elevene trives og kan lære best mulig. Reglene gir eleven en individuell rett og inneholder en fremgangsmåte for hvordan skolen og fylkesmannen skal behandle sakene på best mulig måte. Reglene om skolemiljøet er vedtatt av Stortinget, og det er ikke valgfritt for skolene og skoleeierne å følge dem. Reglene skal sikre elevenes rettsikkerhet i saker som gjelder skolemiljøet.
Hvor og for hvem gjelder reglene om et trygt og godt skolemiljø? Retten til et trygt og godt skolemiljø etter oppll. 9 A-1 gjelder for alle som er elever på barnetrinnet, ungdomstrinnet og i videregående skole. Reglene om skolemiljøet gjelder ikke bare elever i offentlige skoler, men også elever i frittstående skoler, jf. friskoleloven 2-4. Gjelder ikke for lærlinger og lærekandidater og opplæring etter opplæringsloven 4A Reglene om elevenes skolemiljø gjelder i timer og friminutt på skolen, på skoleveien, i leksehjelp som er i skolens regi og i skolefritidsordninger (SFO). Reglene gjelder også når skolen, leksehjelpen eller SFO har aktiviteter utenfor skolens bygninger/område, eller er i lokaler utenfor skolens område.
Utenfor skolen? Kapittel 9 A gjelder i utgangspunktet ikke på fritiden, men hvis elevene opplever noe på fritiden som gjør at de ikke har det trygt og godt på skolen, så må skolen likevel handle i henhold til aktivitetsplikten frem til eleven har det trygt og godt på skolen igjen. Det er sagt i forarbeidene at retten til et trygt og godt skolemiljø ikke avgrenses av årsaken til hvordan elevene har det, jf. Prop. 57 L (2016-2017) s. 76. Det som er avgjørende for skolens aktivitetsplikt, er hvordan eleven faktisk opplever å ha det mens han eller hun er på skolen, skolefritidsordningen eller leksehjelpen. At årsaken til elevens mistrivsel skyldes forhold utenom skoletiden eller utenfor skolens område, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt så lenge elevens opplevelse av skolemiljøet påvirkes negativt av det. Dette er særlig aktuelt i forbindelse med digitale krenkelser.
Skolene skal informere elever og foreldre Skolene har plikt til å informere elever og foreldre om deres rettigheter etter opplæringsloven kapittel 9 A, og om skolenes aktivitetsplikt og muligheten til å melde saken til fylkesmannen, jf. oppll. 9 A-9. Elevene og foreldrene skal få nok informasjon til å kunne vurdere om eleven rettigheter er oppfylt og hvordan de kan gå fram for å sikre at elevenes rettigheter oppfylles. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/informasjon-tilforeldre/
9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.
AKTIVITETSPLIKTEN
Når inntrer aktivitetsplikten? Plikten inntrer ved mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Hvordan kan plikten utløses: 1) Ansatte har mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt 2) Elevens opplevelse av ikke å ha det trygt og godt på skolen utløser alltid aktivitetsplikten 3) Foreldrene melder fra
Handlingssløyfa Delplikt 1 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke og avdekke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle
Delplikt 1: Følge med «Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø.» en plikt for alle ansatte Skal følge med på hvordan elevene er med hverandre og hvordan de har det på skolen. Vagt uttrykk - må leses i lys av formålet En nødvendig aktivitet for at de ansatte skal kunne få mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Mistanke eller kunnskap utløser andre plikter
Følge med hva innebærer det? De ansatte har oppfylt sin plikt ved: At den enkelte ansatte har vært årvåken og aktivt observert hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom. Blikket må være «finmasket» og fange opp alle former for mobbing og andre krenkelser og være bevisst på når og hvor dette kan skje. Faglig skjønn ligger til grunn for hvilke aktiviteter som forventes. For å oppfylle følge med-plikten skal skolen gjøre det som etter en faglig vurdering med rimelighet kan forventes. Plikten til å følge med må tilpasses lokalt og etter forhold ved elevene og skolen. vil være andre måter å følge med på overfor yngre elever enn eldre selve skoleanlegget vil også påvirke hvordan det skal følges med
Hvordan fange opp at elever ikke har det trygt og godt? gjennom å snakke med elevene de ansatte ser noe eller fanger opp noe i samtaler med andre elever foreldre som tar kontakt fordi de melder fra om det har skjedd noe på skolen. eleven forteller om mistrivsel endringer i atferd hos elever, eller endringer i klasse- eller skolemiljøet. noen elever blir stille og trekker seg tilbake i lek eller deltar ikke i lek og aktiviteter, mens andre trer tydelig fram og gir beskjed når ting blir vanskelige. endringer i klasser kan være mer bråk og uro, endringer sosialt og hvilke barn som leker sammen
Særskilt sårbare elever Er eleven særskilt sårbar? Hvilken betydning får dette for skolens plikt? Har skolen gjort noe for å identifisere sårbare elever? Noen elever har en særlig høy risiko for å utsettes for krenkelser og skolen har et skjerpet ansvar for å ivareta elever med en særskilt sårbarhet. Slik sårbarhet kan være knyttet til for eksempel elevens religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, at eleven har atferdsvansker eller sosioemosjonelle vansker eller forhold ved elevens familie og hjemmesituasjon. At en elev tidligere har vært utsatt for krenkelser, kan også gjøre en elev særskilt sårbar.
Elevens subjektive opplevelse Et vanlig problem i 9 A-saker er bagatellisering av elevens opplevelse Barn og unges opplevelse skal anerkjennes og legges til grunn Må være villig til å se Å bagatellisere det barn og unge har opplevd eller ikke anerkjenne barn og unges opplevelse, kan i seg selv være en krenkelse og kan gjøre terskelen for at barn og unge forteller om mobbing og andre krenkelser, enda høyere.
Handlingssløyfa Delplikt 2 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke og avdekke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle
Delplikt 2: Gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig «Alle som arbeider på skolen [ ] og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.» Grip inn umiddelbart og stopp krenkelser Ofte vil det handle om å umiddelbart stanse negativ oppførsel, f. eks. å bryte opp en slåsskamp eller stanse annen fysisk krenkelse, stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som krenker andre elever verbalt. Grensen mellom det lovlige og det mulige Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv. Ikke skal stå i fare for å skade seg selv eller krenke elever for å få stanset situasjonen. Bruk av «tvang»/fysisk makt?
Delplikt 2: Gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig forts. Plikten til å gripe inn må også sees i sammenheng med skolens systematiske arbeid i oppll. 9 A-3 andre ledd. I det systematiske arbeidet må rektor blant annet sørge for at alle som arbeider på skolen kjenner til at de har plikt til å gripe inn, og ikke minst de nærmere grensene for dette. Gripe inn-plikten må også sees i sammenheng med oppll. 10-8. Etter denne bestemmelsen har skoleeier plikt til å sørge for at skolen har riktig og nødvendig kompetanse.
Handlingssløyfa Delplikt 3 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke og avdekke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle
Delplikt 3 varsling - Lav terskel for å varsle «Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom de får mistanke eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeier i alvorlege tilfelle.» En individuell plikt som alle ansatte har. All mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles til rektor. Rektor kan delegere oppgaven - kan fastsette at en annen person på skolen skal ta imot varslene. Uansett: rektor har ansvaret for å at varslingene håndteres på en forsvarlig måte. Ansvaret kan ikke delegeres.
Hvor raskt må det varsles? Ikke regulert i 9A-4 hvor raskt varslingen skal skje. All mistanke om og kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles, men tidspunktet for varsling må bl.a. stå i forhold til sakens alvor. I noen tilfeller er det nødvendig å varsle rektor straks, mens det i andre tilfeller kan være forsvarlig å vente noe lenger, f. eks. til slutten av skoledagen eller til ukentlige oppsummeringer eller lignende.
Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller : Hva som er et alvorlig tilfelle, vil bero på en skjønnsmessig vurdering Formålet med varslingen er å gjøre skoleeier kjent med saken slik at skoleeier kan involvere seg i hvordan den skal løses. Eksempler: saker der krenkelsene er særlig voldelige eller på andre måter svært integritetskrenkende, når flere elever alvorlig har krenket en enkeltelev eller der skolens ledelse over noe tid ikke har klart å løse en sak. Også digital mobbing på tvers av skoler eller grove trusler via for eksempel sosiale medier bør varsles til skoleeier. Skoleeier skal varsles dersom det er en ansatt som krenker eleven Strengere taushetsplikt for helsepersonell krever samtykke
Handlingssløyfa Delplikt 4 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle
Delplikt 4: Undersøkelsesplikten «Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøke saka.» Lav terskel for hva som skaper mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og dermed utløser plikten til nærmere undersøkelser. Utløses alltid dersom en elev selv sier fra at det ikke oppleves trygt og godt på skolen. Det kreves mer av personer som har en omsorgsrolle overfor elevene, som for eksempel lærere, miljøarbeidere og rektor enn av personer ved skolen
Formålet med undesøkelsene Undersøkelsen skal innhente nok informasjon til å avdekke hva som har skjedd og om en eller flere elever ikke opplever at skolemiljøet er trygt og godt. Undersøkelsene handler om å undersøke hva som ligger bak elevenes opplevelse, ikke om å fremskaffe eller vurdere bevis for eller mot at krenkelser eller mobbing har skjedd. Undersøkelsene må ha som mål å få frem: fakta om situasjonen, bakgrunnen for elevenes opplevelse og hvilke forhold i elevenes omgivelser som påvirker hvordan de opplever skolemiljøet.
Handlingssløyfa Delplikt 5 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle
Delplikt 5: sette inn tiltak (Tiltaksplikten) prosessuelt «Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.» Skolen har plikt til å sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Plikt til å sette inn egnede tiltak må tolkes utvidende, omfatter også en plikt til å: følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø.
Lav terskel for at tiltaksplikten utløses Eleven sier fra: Det skal ikke stilles strenge krav til hva det innebærer å si fra i denne sammenheng. Tiltaksplikten utløses også av at undersøkelser skolen har utført på eget initiativ viser at en eller flere elever ikke har et trygt og godt skolemiljø. (dette i motsetning til tidligere vedtaksplikt)
Egnede, tilstrekkelige og lovlige tiltak Dette krever både pedagogisk og juridiske vurderinger Nødvendig med kompetanse i hvordan avdekke hva slags «sak» det er og hvilke tiltak som trolig virker. Flere tiltak samtidig Kan rettes mot flere Tiltakene skal være lovlige Skolevei og digital mobbing
Plikt til å høre elevene og vurdere barns beste Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Forarbeidene understreker at tiltaksplikten gjelder i alle tilfeller der eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø, jf. Prop. 57 (2016-2017) s. 26. Dette må også sees i sammenheng med plikten til å ta hensyn til barnets beste, som skal være et grunnleggende hensyn i skolen sitt arbeid for å oppfylle aktivitetsplikten, jf. oppll. 9 A-4 femte ledd andre punktum. Det samme følger også av Grunnloven 104 og barnekonvensjonen art. 3. Hva som er til barnets beste må vurderes konkret. Det kan i noen tilfeller bety at skolen har plikt til å sette inn tiltak selv om eleven ikke ønsker det. Det kan også innebære at skolen for å ivareta hensynet til barnets beste, setter inn andre tiltak enn de eleven selv ønsker.
Skjerpet aktivitetsplikt dersom ansatte krenker elever Dersom en som arbeider på skolen får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen utsetter en elev for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks varsle rektor, jf. oppll. 9 A-5 første punktum. Ordlyden «alle som arbeider på skolen» skal ifølge forarbeidene tolkes på samme måte som i oppll. 9 A-4, jf. Prop. 57 L (2016-2017) s. 29 og 79. Dette innebærer at den skjerpede aktivitetsplikten gjelder en vid personkrets, jf. pkt. 6.3 i Rundskriv Udir-3-2017.
Kort oppsummert: Beholder dagens handlingsplikt, fjerner vedtaksplikten. Formål: sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Tydelige krav til hva som skal gjøres: 1) følge med 2) gripe inn 3) varsle 4) undersøke 5) sette inn tiltak Skjerpet aktivitetsplikt når ansatte mobber
Rundskriv: Skolemiljø Udir -3-2017 Udir.no Læring og trivsel Skolemiljø
DOKUMENTASJONSPLIKTEN
Skolens aktivitet skal dokumenteres KDs formulering om dokumentasjon i høringsbrevet var et av punktene som fikk mest kritikk. Forslo ikke å lovfeste et dokumentasjonskrav, men viste til ulovfestede forvaltningsrettslige krav og at det ville være i skolens og skoleeiers interesse å dokumentere aktiviteten. Endret i Prop.57 L: Aktivitetsplikt med tydelige dokumentasjonskrav til skolen i loven. Til erstatning for enkeltvedtaket, men utan å være et enkeltvedtak. De nye dokumentasjonskravene gir etterprøvbarhet og dokumentasjon til nytte både for skolen og Fylkesmannen.
Hvorfor dokumentasjonsplikt? Understøtte faglig forsvarlig og hensiktsmessig praksis ved skolene. Sikre at elever og foreldre får en håndgripelig sikkerhet for at skolen tar deres sak seriøst. Sikre at skolens arbeid for å oppfylle aktivitetsplikten dokumenteres slik at Fylkesmannens gjennomgang av fakta kan skje raskt og effektivt dersom saken meldes dit. I tillegg vil dokumentasjonen i en sak også kunne være en styrke i forbindelse med andre saker, f.eks tilsyn, erstatningssaker, arbeidsrettslige saker eller saker om straff.
Dokumentasjonsplikten To ulike tilnærminger til dokumentasjonskravet: 1. Aktivitetsplan når det settes inn tiltak 2. Dokumentere hva skolen gjør for å oppfylle aktivitetsplikten (7) Dokumentere det som har blitt gjort for å oppfylle aktivitetsplikten (6) Aktivitetsplan over hva som skal gjøres
Dokumentasjon 1 - aktivitetsplan
Aktivitetsplanen - 9A-4 6. ledd Lovhjemmel 9A-4 (6). Aktivitetsplanen er til erstatning enkeltvedtaket. Hensiktsmessig arbeidsmetode Forsvarlig praksis Prop. 57 L (s. 32 flg.) mest formålstjenlig å stille krav til: Når dokumentasjonskravet utløses Et minimum av innhold Dokumentasjonskravet skal være i samsvar med aktivitetspliktenes deleplikter og det skal være enkelt å forstå og praktisere kravet Dokumentasjonsplikten utløses samtidig med tiltaksplikten.
Aktivitetsplanen - 9A-4 6. ledd Lovfester minimumskrav til hva skolen må dokumentere ikke formkrav til planen utover at den skal være skriftlig. Lovfestede krav til innholdet i aktivitetsplanen: 1) Hvilket problem tiltakene skal løse 2) Hvilke tiltak som skal settes inn 3) Når tiltakene skal gjennomføres 4) Hvem som har ansvaret for å gjennomføre tiltakene 5) Når tiltakene skal evalueres Aktivitetsplanen behøver ikke knytte seg til en bestemt elev, men kan ta for seg en situasjon eller utfordring som omfatter flere.
Omfanget av opplysningene må tilpasses den enkelte sak. Hvor er man i prosessen? Naturlig plass å oppsummere en korrespondanse, en samtale eller et møte med elever og foreldre samt skolens vurderinger og planer videre. Et levende dokument Høring av eleven
Retten til å bli hørt Barnekonvensjonen art. 12 Høring av barn er ikke et spørsmål om barnet skal høres, men et spørsmål om: - Når? - Hvordan? Direkte el. indirekte? Hovedprinsippet er at barn skal høres direkte. - Hvem? Hvem snakker med barnet? Hvem skal være tilstede? - Hvilken vekt skal barnets mening tillegges?
Dokumentasjon 2 dokumentere det som har blitt gjort
Dokumentere det som har blitt gjort - 9A-4 7. ledd Lovhjemmel 9A-4 (7): Et overordnet dokumentasjonskrav som pålegger skolene å dokumentere arbeid som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten i enkeltsaker Gjelder det arbeidet som gjøres for å sikre at kravene til å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak oppfylles. For plikten til å følge med, vil dokumentasjonen i stor grad være knyttet til aktiviteter som omfatter flere elever, grupper eller hele skolen. Prop. 57 L: ikke nødvendig eller hensiktsmessig å stille formkrav til dokumentasjonen ut over at den må være skriftlig og finnes på et slikt format at den kan tas ut og overbringes til fylkesmannen dersom det skulle være aktuelt i tilsyn eller en sak i håndhevingsordningen. Hva som skal dokumenteres og hvordan, må tilpasses den enkelte virksomhet og formålet med dokumentasjonen. Behandling av personopplysninger må skje i samsvar med personopplysninglovens regler.
Forholdet mellom 9A-4 (7) og 9A-3 Kravet i 9A-4 (7) retter seg mot det arbeidet som skolen faktisk gjør for å oppfylle aktivitetsplikten, og ikke rutiner eller planer for hvordan kravet skal oppfylles. Dette skiller dette dokumentasjonskravet fra de kravene til etterprøvbarhet som knyttes til kravet om systematisk arbeid etter ny 9A-3
Taushetsplikt Skolen skal sende over alle de opplysningene Fylkesmannen mener trengs for å utrede saken, jf. 9A-6 3. ledd. Forvaltningslovens taushetsplikt er ikke til hinder for overlevering av informasjon. Skolehelsetjenesten/ helsesøster o.l.: det må innhentes samtykke fra den opplysningene gjelder for at Fylkesmannen skal få opplysninger, jf. helsepersonelloven 21 og 22.
Konklusjon og kolliderende hensyn Strengere regler om taushetsplikt får betydning både for utrednings- og varslingsplikten etter kap. 9A. - Det må foreligge samtykke for å innhente opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter helselovgivningen - De som arbeider på skolen kan ikke varsle uten samtykke på bakgrunn av opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter helselovgivningen. Verne elevenes personvern og integritet vs. Hensynet om at barn har krav på et trygt og godt skolemiljø.
HÅNDHEVINGSORDNINGEN
Hovedlinjene i håndhevingsordningen er: Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven melde saken til fylkesmannen. Saken skal først være tatt opp med rektor, og det skal ha gått minst 5 dager før saken meldes til fylkesmannen. Fylkesmannen utreder og tar stilling til om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt. Dersom fylkesmannen kommer til at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten, kan dette følges opp av et vedtak om hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Privatpersoner kan påklage fylkesmannens vedtak til Utdanningsdirektoratet.
Håndhevingsordningens oppbygning og mål En egen håndhevingsordning for aktivitetsplikten Lavterskel Elevene kan gå rett til fylkesmannen Elever kan melde fra både skriftlig og muntlig Elevene skal bli hørt
Et bedre sikkerhetsnett FØR NÅ
Sentrale poeng - håndhevingsordningen Fylkesmannen er førsteinstans Tre vilkår for at FM skal behandle saken (avvisningsgrunner) Saksbehandling etter forvaltningsloven kapittel IV-VI Vedtak om hva skolen skal gjøre Utdanningsdirektoratet er klageinstans Skoleeier har ikke klagerett Saksbehandling etter forvaltningsloven kapittel IV-VI Samme kompetanse som fylkesmannen
Fylkesmannen: skal utrede saken, drive den fram og tvinge fram handling når det trengs skal følge opp sakene helt til de er i mål, og eleven har det godt på skolen kan vedta og få til endring i praksis (om nødvendig med tvangsmulkt)
Om forventninger til den nye ordningen Hva slags type ordning er dette? Fylkesmannen/Utdanningsdirektoratet skal ikke reise ut (rykke ut) i enkeltsaker Prop. 57 L (2016-2017) s. 40: «Håndhevingsordningen er ikke ment å være en type ambulerende tilbud som rykker ut til skolene og som med konkrete tiltak hjelper elevene straks.» Skal være en rettslig overprøving av om skolen har oppfylt sin plikt overfor enkeltelever, og ha myndighet til å sørge for at loven oppfylles. Men det kan være aktuelt å rykke ut for å opplyse saken, ev. dersom saken fremstår som 1) svært alvorlig 2) haster Har en plikt til å opplyse saken Kan det være at hensynet til barnets beste tilsier at FM må reise ut av f. eks. tidshensyn i en svært alvorlig/ akutt sak?
Gangen i/utfall av FMs saksbehandling (håndhevingsordningen) Henv. Til FM Melding etter 9A-6 Annen sak eller klage avvise realitetsbehandle veiledning, tilsyn, omgjøring u/klage, klagebehandle etter annen bestemmelse? Medhold Ikke medhold
Tre vilkår for at FM skal realitetsbehandle saken (avvisningsgrunner) 1) Personelt: Må være eleven eller foreldrene som melder inn saken. 2) Materielt: Saken gjelder elevens aktuelle skolemiljø og skolens aktivitetsplikt 3) Prosessuelt: Saken må være tatt opp med rektor først.
Hva skal FM vurdere og ta stilling til? FM tar ikke stilling til om eleven har eller ikke har et trygt og godt skolemiljø. Elevens opplevelse skal legges til grunn. FM kan gjøre en fullstendig prøving av alle sider av saken. FMs vurderingstema er om skolen har oppfylt aktivitetsplikten: gjennomført aktiviteter og tiltak som etter en faglig vurdering med rimelighet kan forventes av skolen? Dette tilsvarer vurderingstemaet i Rt. 2012:146. Må vurdere for de ulike delpliktene. Vurderingstemaet vil samsvare med delpliktenes rekkevidde, især plikten til å sette inn tiltak. I praksis vil kjernen ofte bli om tiltakene ut fra en faglig vurdering - er egnet til å sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø.
Når eleven får medhold Fylkesmannen kan ved medhold vedta følgende: 1) Skoleeier/ skolen skal sette inn tiltak for å oppfylle elevens rett/ oppfylle aktivitetsplikten 2) Fylkesmannen fastsetter i vedtaket hvilke tiltak skoleeier/ skolen skal sette inn. 3) Det vil også være mulig med en kombinasjon mellom de to. Fylkesmannen fastsetter noen tiltak som skal gjennomføres og pålegger skolen å sette inn flere.
Fylkesmannens oppfølging av saken etter medhold Fylkesmannen vedtak: frist for gjennomføring av tiltak følge opp at skoleeier gjennomfører Krav til tiltakene i våre vedtak Må være klare og tydelige det kan potensielt være aktuelt å knytte tvangsmulkt til dem og da må det være mulig å avgjøre om skoleeier har gjort det som ble fastsatt i vedtaket Sml. «pålegg» - «retting» vs. tiltak
Forts. FMs saksbehandling - skoleeier / skolen Kommuner er ikke part og har ikke klagerett. Tilsvarende gjelder for friskoler. Skolen og skoleeier bør involveres i FMs saksforberedelse og utredning av en sak. belyse og dokumentere sitt syn på saken. krav til forsvarlig opplysning av saken, jf. forvaltningsloven 17. Fylkesmannen hjemmel til å kreve at skolen og skoleeier legger frem nødvendig informasjon i saken.
Hva FM gjør når vi mottar melding fra elev Vi kan motta melding på flere måter Muntlig på telefon E-post Brev Behov for å få flere opplysninger fra melder og skolen før vi kan begynne å jobbe med saken Sjekkliste notat
Dato Mottaker Informasjon/oppgave: (fyll inn dato her) (fyll inn initialer her) Svar/notat på utført oppgave: 1. Navn på elev, klassetrinn 2. Melder: Navn, tilknytning til elev, telefonnummer, adresse 3. Skole, kommune 4. Går eleven på denne skolen i dag? 5. a. Kort redegjørelse fra melder om hva saken gjelder b. Hva krever de (tiltak)?
6. a. Tatt opp saken med skolen/rektor? b. Når tatt opp med skolen/rektor? c. Hva har skolen gjort med saken/reaksjon på deres henvendelse dit? 7. Eventuelt veilede/orientere. NB: se helt nederst i dokumentet for mer detaljert informasjon om saksgangen. Orientering/veiledning som er gitt (eksempel): Vi kan som utgangspunkt ikke behandle saken/ta kontakt med skolen dersom det er under fem dager siden de har vært i kontakt med rektor. (Her må vi bruke skjønn og dersom det er alvorlig kontakter vi skolen uansett.) Annen informasjon/avklaringer med melder:
8. Opprette sak i ephorte. Importere dette dokumentet til ephorte som journalpost nr. 1 på sak Saksnr. ephorte: Registrere sak i ephorte: Tittel på sak: «Håndheving, skolemiljø, kapittel 9A - [elev], [skole]». Klassering/ordningsverdi: 632.1
9. Ring til aktuelle skole, eventuelt kommune (dersom rette vedkommende ikke er til stede, be om at den som svarer telefon gir beskjed videre). a. Orientere om at vi har fått melding fra elev (elevens navn), a. b. opplyse at telefonsamtalen er del av utredning av saken/meldingen og at vi vil sende skolen brev hvor vi ber om opplysninger/dokumenter. b. (eksempeltekst) Vi undersøker saken nå og vil be skolen om dokumentasjon/kort redegjørelse. Vi sender epost til skolen med en gang (eventuelt neste virkedag) som en forberedelse på hva de må finne fram. Opplyst at vi vil sende eget brev til skolen hvor vi ber om dette, men fristen der vil være svært kort (derfor denne tlf.samtale og eposten).
c. få en kort redegjørelse om eleven: c. - om det foreligger aktivitetsplan jf. 9 A- 4, - om skole/skoleeier har truffet enkeltvedtak vedrørende eleven (f.eks. skolebytte, spesial-undervisning, annet?) Om hvilke dokumenter vi kommer til å be om: - Orientering om hva som er gjort i saken - aktivitetsplan dersom denne er laget - d. opplyse at frist i brevet vårt blir svært kort når de mottar vår henvendelse (denne telefonsamtale for å spare tid samlet sett). d. opplyst frist at frist settes til ----.
10. sende e-post til skolen/rektor (epostmal) med liste over hvilken dokumentasjon vi kommer til å be om i brevs form (husk å eksportere e-posten til saken i ephorte) 11. Etter at punkt 1-10 er utført, sender vi brev til skolen (brevmal).
Oppsummert: Vår kontakt med skolen etter vi har mottatt melding Vi kontakter skolen samme dag eller neste virkedag Telefon rette vedkommende snarest. Stedfortreder (internkontroll). e-post Skolen blir kjent med vår involvering i saken/forberedelse Brev til skolen, hvor vi ber om dokumentasjon/redegjørelse Kort svarfrist for skolen/skoleeier
FMs brev til skolen Sak meldt Fylkesmannen etter opplæringsloven 9 A-6 elev NN, f. 010101 Fylkesmannen ber om å få oversendt nødvendige opplysninger Fylkesmannen har mottatt melding [dato] fra MN om at elev NN har bedt om tiltak fra X skoles side, for å bedre hans/hennes psykososiale skolemiljø på X skole. [Sett inn melders opplysninger i e- post/telefonsamtale/brev om hva saken gjelder/hva de krever av tiltak fra skolens side]. MN opplyser at det er mer enn fem dager siden de ba om tiltak, og de mener at skolen ikke har iverksatt tilstrekkelige undersøkelser og/eller tiltak for å sikre elevens rett til et trygt og godt skolemiljø. Saken er derfor meldt til Fylkesmannen, jf. opplæringsloven 9 A-6 første ledd. Fylkesmannen starter med dette brevet vår utredning av saken, før vi skal treffe enkeltvedtak hvor vi tar stilling til om skolen har oppfylt aktivitetsplikten etter 9 A-4 og 9 A-5. Selv om Fylkesmannen skal treffe vedtak i saken, presiserer vi at skolen uavhengig av dette må fortsette sitt arbeide for å oppfylle aktivitetsplikten etter opplæringsloven 9 A-4 og 9 A-5.
FMs brev til skolen Vi viser til telefonsamtale med rektor [dato] hvor vi opplyste at vi vil sende dette brevet til skolen og be om å få tilsendt følgende opplysninger innen en kort tidsfrist: Aktivitetsplanen, jf. opplæringsloven 9 A-4 femte ledd Skriftlig dokumentasjon som viser hva skolen har gjort for å oppfylle elevens rett til et trygt og godt skolemiljø, jf. 9 A-4 syvende ledd. Videre ber vi om en utdypende redegjørelse om følgende: Hvordan eleven er hørt i saken og hva som er elevens syn Referat fra møter med eleven og foreldrene Skolens begrunnelse/vurderinger vedrørende hvilke tiltak som er valgt eller ikke valgt. Skolens/skoleeiers syn på de tiltak eleven/foreldrene har bedt om i meldingen til Fylkesmannen. Annet? Dokumenter/redegjørelser som kan være relevante å be om, ut fra de opplysninger vi får i tlf.samtale med foreldre/elev og skolen (for eksempel om eleven har spesielle behov knyttet til lærevansker, atferd, vedtak om spesialundervisning, vedtak om skolebytte osv.).
FMs brev til skolen Med henvisning til opplæringsloven 9 A-6 tredje ledd ber vi om å få tilsendt de nevnte dokumentene/opplysningene snarest og senest innen en uke fra dette brevet er mottatt. Når vi har mottatt opplysningene fra skolen vil vi behandle saken snarest mulig og treffe enkeltvedtak med hjemmel i opplæringsloven 9 A-6. Vi ber om at skolen sender kopi av forsendelsen til MN/NN.