Opplæringslova - nytt kapittel 9 A, i kraft fra og med 1. august 2017

Transkript

1 Foto: Beate Sundgård Opplæringslova - nytt kapittel 9 A, i kraft fra og med 1. august 2017 Kursdag hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 8. og 11. august 2017

2 2 KD: Lovforslag Prop.nr.57 L ( ) Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ga sin innstilling (Innst. 302 L ( )) til lovforslaget til Stortinget 16. mai 2017 Med endringer som det ble votert over Lovforslaget ble behandlet i Stortinget Første behandling 22. mai 2017 Andre behandling 29. mai 2017 (Behandlingen i Stortinget innebærer at det er fattet lovvedtak med enkelte endringer fra lovslaget) Sanksjonert av Kongen i statsråd 9. juni 2017

3 3 Lovvedtaket i korthet Stortinget har vedtatt et endret kapittel om skolemiljø i slova, som skal gjelde elever i både offentlige og private skoler. Siktemålet er å få en tydelig plassering av rettigheter og ansvar i mobbesaker. En aktivitetsplikt for skolen presiseres i loven. Under behandlingen ble det fremmet forslag om at saker på nærmere vilkår skulle behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette fikk ikke flertall. For øvrig var lovvedtaket enstemmig, også at krav til aktsomhet ikke skulle heves til grovt uaktsomt. Enstemmige vedtak ble videre fattet om å be regjeringen utrede tidsfrister for fylkesmannens klagebehandling, og å be om en gjennomgang de statlige oppreisningsordningene med sikte på å innlemme elever som er påført skade eller læringstap som følge av mobbing.

4 4 Endringer i vedtatt lov sml. med lovforslaget (Prop. 57 L) Prop. 57 L - 9 A-6 andre ledd Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal fylkesmannen avvise saka. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til fylkesmannen. Prop. 57 L - 9 A-13 (straffeansvar) Skyldkrav: forsettlig eller grovt uaktsomt Lovvedtak 82-9 A-6 andre ledd Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal Fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til Fylkesmannen. Lovvedtak 82-9 A-13 (straffeansvar) Skyldkrav: forsettlig eller uaktsomt

5 5 «med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg» Ordlyden henspiller til at det skal være en høy terskel for at man ikke kan avvise en sak som ikke oppfyller vilkårene for å bli tatt under behandling av Fylkesmannen. På den andre siden skal det være en lav terskel i vurderingen av om vilkårene for å ta saken under behandling er oppfylt. Fra innst. 302 L : «Det kan for eksempel gjelde i saker som gjelder alvorlige voldshandlinger eller seksuelle krenkelser, der Fylkesmannen bør ha mulighet til å behandle saken umiddelbart» «ta høyde for at det i enkelte tilfeller vil være viktig og riktig at saken tas opp med en gang»

6 6 De største endringene fra tidligere kapittel 9a. Lovfesting av krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten En ny håndhevingsordning erstatter dagens klageordning Tvangsmulkt Særskilt informasjonsplikt overfor elever og foreldre om rettighetene i nytt kapittel 9 A

7 7 «Skolene bør etter departementets syn få konsentrere seg om å handle, i stedet for å streve med terskelen for vedtaksplikten i 9a-3 og formkravene for enkeltvedtak.» Fra Prop.nr.57 L

8 8 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Ingen realitetsendring fra 9a-1. Kun språklige forenklinger. Bestemmelsen viderefører elevenes individuelle rett til et trygt og godt skolemiljø. Elevens egen (subjektive) opplevelse er avgjørende.

9 9 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Lovfester i første ledd at skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering Krenkelser tolkes vidt. Direkte handlinger og verbale uttrykk rettet mot eleven, for eksempel hatytringer. Indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking. Men: Ikke enhver kritisk ytring eller uenighet mellom elevene. Det er en del av skolens samfunnsmandat å lære elever å tenke kritisk og til å kunne akseptere og respektere ulike meninger og overbevisninger. Andre ledd om systematisk arbeid: Videreføring av 9a-3 første ledd og 9a-4. Ingen realitetsendring, kun språklige endringer.

10 10 Begrepsforståelse Trygt og godt skolemiljø Aktivitetsplikt Krenkelser Nulltoleranse Gripe inn (dersom det er mogleg) Mobbing, vold, diskriminering, trakassering

11 11 Aktivitetsplikten

12 12 Hvem gjelder aktivitetsplikten for? Personkretsen «Alle som arbeider på skolen» Tolkes vidt. Prop.: 1. Alle med arbeidskontrakt uavhengig av om arbeidsforholdet er fulltid eller deltid, fast eller midlertidig, kort eller langvarig. 2. Personer som regelmessig oppholder seg på skolen for å yte en tjeneste eller service til elevene eller skolen. Det sentrale i denne sammenheng: «plikten omfatter personer som jevnlig oppholder seg på skole, SFO eller leksehjelpen, har kontakt med elevene og dessuten er på skolen for å utføre et arbeid eller en tjeneste for skolen.» Omfatter ikke personer som bare mer tilfeldig eller nå og da befinner seg på skolen.

13 13 Aktivitetspliktens delplikter Aktivitetsplikten består av fem delplikter: Ansvarlig Plikt til å følge med Plikt til å gripe inn Plikt til å varsle Plikt til å undersøke Plikt til å sette inn tiltak «Alle som arbeider på skolen» «Alle som arbeider på skolen» «Alle som arbeider på skolen» «Skolen» «Skolen» KD understreker at det ALLTID er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at loven oppfylles på den enkelte skole, jf. slova og friskolelova 5-2

14 14 Plikt til å følge med - 9 A-4 første ledd Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Plikten til å følge med er en nødvendig forutsetning for at de ansatte skal kunne få mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Skal følge med på hvordan elevene er med hverandre og hvordan de har det på skolen. Må ses i sammenheng med plikten til det systematiske arbeidet i 9 A-3. Følge med plikten vil dermed forutsette at skolen for eksempel har inspeksjonsrutiner, tilsyn i garderober og lav terskel for å bry seg med hva elevene driver med.

15 15 Følg med hva innebærer det? Hvordan det følges med må tilpasses lokalt og etter forhold ved elevene og skolen Det vil være andre måter å følge med på overfor yngre elever enn eldre, og selve skoleanlegget vil også påvirke hvordan det skal følges med Faglig vurdering knyttet til hva som med rimelighet kan forventes Elevmedvirkning Å følge med er ikke bare passiv observasjon Andre metoder: Samtaler med elever Kartlegginger (eksempelvis sosiometriske undersøkelser)

16 16 Spesielt sårbar og kompetanse Rt s. 146 Skjerpet ansvar for å ivareta elever med en særskilt sårbarhet. Forutsetning for å kunne utføre plikten til å følge med er at de ansatte har kompetansen som skal til for å utføre denne. Enhver må kjenne til hvordan de i sin arbeidshverdag skal være årvåken for forhold eller oppførsel som kan være en indikasjon på at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Departementet: At de ansatte har slik kompetanse er både rektors ansvar som en del av det systematiske arbeidet for å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø, jf. 9 A-3, og skoleeiers ansvar som øverste ansvarlig for at sloven oppfylles, jf. sloven 10-8 og første ledd.

17 17 Plikt til å gripe inn - 9 A-4 første ledd Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Videreføring av gjeldende rett. Departementet påpeker: Handling gjennom inngrep skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt. Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv. Grensen for å gripe inn er at den ansatte ikke skal stå i fare for å skade seg selv eller krenke elever for å få stanset situasjonen. Nødrett. Nødverge. 10-8

18 18 Plikt til å varsle 9 A-4 andre ledd Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Rektor og skoleeier all mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles til rektor Rektor kan delegere oppgaven i å ta imot varsler. Vurderingstema for FM: Hva visste eller burde den ansatte visst? Ble det meldt fra til rektor om dette? «Departementet vil understreke at den ansattes terskel for hva som skaper «mistanke om» eller «kjennskap til» at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal være lav»

19 19 Hvor raskt må det varsles? Ikke regulert hvor raskt varsling skal skje. Tidspunktet for varsling må stå i forhold til sakens alvor. Skjønnsmessig vurdering Vurderingen av hvor raskt varslingen til rektor skal skje, må gjøres fra sak til sak og blant annet ta hensyn til formålet med regelen og at skolemiljøsaker er tidssensitive. I noen tilfeller er det nødvendig å varsle rektor straks, mens det i andre tilfeller kan være forsvarlig å vente noe lenger, for eksempel til slutten av skoledagen eller til ukentlige oppsummeringer eller lignende. Interne retningslinjer Departementet forutsetter at ledelsen og de ansatte på den enkelte skole vil finne fram til gode løsninger for hvordan varsling skal skje og hvordan informasjonen i varslingene skal ivaretas. Mangel på rutiner for varsling er ikke et brudd på 9A-4, men på 9A-3.

20 20 Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller. Hva som er «alvorlege tilfelle» beror på en skjønnsmessig vurdering. Eksempler: Særlig voldelige krenkelser Svært integritetskrenkende Flere elever alvorlig krenket en enkeltelev Skolen har ikke klart å løse en sak Digital mobbing på tvers av skoler Grove trusler, f. eks. på sosiale medier Skoleeier kan fastsette egne rutiner for når skolen skal varsle skoleeiernivået Kan fastsette lavere terskel for varsling

21 21 Plikt til å undersøke - 9 A-4 tredje ledd Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. En videre undersøkelsesplikt enn etter tidligere 9a-3 andre ledd. Lav terskel for hva som skaper mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, som utløser undersøkelsesplikten. Alltid undersøke når elev sier i fra. Undersøke hva som ligger bak elevens opplevelse. Ikke bevisinnhenting/vurdering. Informasjonen brukes til å vurdere hvilke tiltak som skal settes inn.

22 22 Tiltaksplikt - 9 A-4 fjerde ledd Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø

23 23 Plikt til å sette inn tiltak Plikten skal tolkes utvidende. Dette betyr at man også har en plikt til å: følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Plikten gjelder uavhengig av hva som er årsaken til at eleven ikke opplever å ha et trygt godt skolemiljø. Behovet for tiltak, og hvilke tiltak som skal settes inn må bero på en faglig vurdering

24 24 Lovstridig å bagatellisere elevens opplevelse Elevens opplevelse av ikke å ha et trygt og godt skolemiljø skal alltid utløse aktivitet og plikt til å sette inn tiltak Tiltaksplikten utløses av at en elev forteller Skolen skal aldri avvise eller underkjenne en elevs opplevelse av utrygghet eller mistrivsel på skolen Tiltaksplikt uavhengig av om eleven ønsker det Departementet understreker at plikten til å sette inn tiltak gjelder i alle tilfeller der eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø Barnets beste: Det kan i noen tilfeller være barnets beste å sette inn tiltak, selv om eleven ikke ønsker det

25 25 Lav terskel for at tiltaksplikten utløses Eleven sier fra: Det skal ikke stilles strenge krav til hva det innebærer å si fra i denne sammenheng Tilstrekkelig at en elev forteller om noe han eller hun utsettes for som er vanskelig, eller at eleven på annen måte verbalt gir uttrykk for at det ikke er trygt og godt å være på skolen Kan ikke forvente at elevene bruker lovens ordlyd eller voksnes begreper. Det er skolens ansvar å fange opp at eleven sier ifra om at skolemiljøet ikke er trygt og godt Tiltaksplikten utløses også av at undersøkelser skolen har utført på eget initiativ viser at en eller flere elever ikke har et trygt og godt skolemiljø

26 26 Valg av tiltak Skolen plikter å sette inn tiltak som er egnet til å løse elevens problem og sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø Hensynet til barnets beste Tiltakene må tilpasses den konkrete saken og være lovlige Årsaken til problemet Valg av tiltak må bygge på konkrete og faglige skjønnsvurderinger Flere tiltak i sammenheng, tiltak mot klassemiljøet/individnivået (Rt s. 146) Årsak utenfor skolen: Sørge for at eleven i hvert fall opplever at det er trygt og godt å være på skolen Involvere andre kommunale instanser, f. eks. helsetjenesten, barnevernet, osv. Skolen må aktivt søke etter mulige og egnede tiltak Inngripende tiltak krever enkeltvedtak Bortvisning, skolebytte (frimerke?) Kompetanse 10-8

27 Elevenes rett til å bli hørt og elevenes beste - 9 A-4 femte ledd Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. 27 Grunnloven 104 Barnekonvensjonen art. 3 (barnets beste) og art. 12 (rett til å bli hørt). Å understreke elevens rett til å bli hørt i lovteksten om aktivitetsplikten, vil etter departementets syn både ha opplysende virkning og være et tydelig signal og påminnelse om at skolen skal utføre aktivitetene i samråd med elevene som påvirkes. Reell medvirkning

28 28

29 29 Dokumentasjonsplikt

30 30 Dokumentasjonskravet har flere mål Dokumentasjonskravet skal: 1. understøtte faglig forsvarlig og hensiktsmessig praksis ved skolene 2. sikre at elever og foreldre får en håndgripelig sikkerhet for at skolen tar deres sak seriøst og forplikter seg til å hjelpe eleven 3. sikre at skolens arbeid for å oppfylle aktivitetsplikten dokumenteres slik at fylkesmannens gjennomgang av fakta kan skje raskt og effektivt dersom saken meldes dit 4. være en styrke i forbindelse med andre typer saker (tilsyn, erstatningssaker, arbeidsrettslige saker eller saker om straff)

31 31 Dokumentasjonsplikten - 9 A-4 sjette og syvende ledd (6) Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. (7) Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. To ulike tilnærminger til dokumentasjonskravet: 1. Aktivitetsplan når det settes inn tiltak 2. Dokumentere hva skolen gjøre for å oppfylle aktivitetsplikten

32 32 1. Aktivitetsplan til erstatning for enkeltvedtaket Lovfesting av minimumskrav til hva skolen må dokumentere. Bokstav a til e. Dokumentasjonsplikten i sjette ledd utløses samtidig med tiltaksplikten. I praksis vil dette være når skolen kjenner til at en elev ikke har det trygt og godt, enten etter undersøkelser på eget initiativ eller etter at en elev sier fra. Ikke formkrav til planen, utover at den skal være skriftlig.

33 33 Aktivitetsplanens omfang Omfanget av opplysningene under hvert av punktene i bokstav a) til e) må tilpasses den enkelte sak I en sak der tiltak settes inn tidlig og tiltaket kanskje er ganske enkelt og lite, kan planen være kort og mer skjematisk, enn i en sak der det er et mer komplekst saksforhold og hvor tiltakene er sammensatte og mange Aktivitetsplanen trenger ikke å knytte seg til kun én bestemt elev, men kan ta for seg en situasjon eller utfordring som omfatter flere.

34 34 2. Dokumentasjon av hva som blir gjort - for å oppfylle aktivitetsplikten Overordnet dokumentasjonskrav Krav om at den enkelte skole sørger for at det skjer en forsvarlig og hensiktsmessig dokumentasjon av skolens arbeid i forbindelse med oppfyllelsen av delpliktene Kravet retter seg mot det arbeidet skolen faktisk gjør for å oppfylle aktivitetsplikten Ikke rutiner eller planer for hvordan kravet skal oppfylles (skiller dette dokumentasjonskravet fra de kravene til etterprøvbarhet som knyttes til kravet om systematisk arbeid og internkontroll etter 9 A-3) Kravet knytter seg til å dokumentere hva skolen har gjort i saker der det har vært mistanke om eller kjennskap til at en eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt. «Etter hva departementet kjenner til er denne typen dokumentasjon av skolemiljøarbeidet innarbeidet praksis ved de fleste skoler. At utfallet av ulike handlinger som gjennomføres som en del av dagens handleplikt skrives ned, er en vanlig og naturlig måte å drive skole på.» - Prop.nr.57 L

35 35 Dokumentasjon av hva som blir gjort - eksempler Følge med: dokumentasjonen vil her i stor grad være knyttet til aktiviteter som omfatter flere elever, grupper eller hele skolen Eksempelvis: Skolene har for eksempel observasjonslogger fra inspeksjonen, trivselsundersøkelser på klassenivå, notater fra elevsamtaler (plikten til å følge med) gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak Dokumentasjonen vil her være knyttet til hva skolen gjør i enkeltsaker «Departementet påpeker at enkeltsaker ikke trenger å handle om én enkelt elev, men kan være en situasjon eller utfordring som omfatter flere elever eller en klasse, gruppe, trinn mv.» Eksempelvis: notater fra samtaler med elever og foreldre, møtereferater, arkivert e- postkorrespondanse, skjemaer fra utviklingssamtaler mv. (plikten til å undersøke) logger over varsler, notater i elevmapper mv. (plikten til å varsle), handlingsplaner, tiltakslister, evaluering av tiltaksplaner mv. (plikten til å sette inn tiltak) Eksemplene er hverken normerende eller uttømmende

36 36 Dokumentasjon av hva som blir gjort - formkrav? Prop. 57 L: ikke nødvendig eller hensiktsmessig å stille formkrav til dokumentasjonen ut over at den må være skriftlig og finnes på et slikt format at den kan tas ut og overbringes til fylkesmannen dersom det skulle være aktuelt i tilsyn eller en sak i håndhevingsordningen Hva som dokumenteres og hvordan, må tilpasses den enkelte virksomhet og ikke minst formålet med dokumentasjonen. Departementet viser til at dokumentasjonen skal være til nytte for både skolen selv, skoleeier og fylkesmannen.

37 37

38 Informasjonsplikt 38

39 39 9 A-9. Informasjonsplikt og rett til å uttale seg Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolane skal òg informere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 og om høvet til å melde saka til Fylkesmannen etter 9 A-6. Dersom skolen finn ut at noko ved skolemiljøet kan skade helsa til elevane, skal elevane og foreldra snarast mogleg varslast om det. Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet, elevrådet og foreldra skal haldast informerte om alt som er viktig for skolemiljøet, og så tidleg som mogleg takast med i arbeidet med skolemiljøtiltak. Dei har rett til innsyn i all dokumentasjon som gjeld det systematiske arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som er viktige for skolemiljøet. Regelen i første ledd skal sikre at elevene og foreldrene får nok informasjon til å vurdere om elevens rettigheter er oppfylt og hvordan de kan gå fram for å sikre at rettighetene oppfylles

40 40 Første ledd: Informasjonsplikt Det er ikke fastsatt krav til tidspunkt eller form for informasjonsplikten - «Det forutsettes at skolene finner en egnet måte å gjøre dette på» Kan være riktig å gi informasjon flere ganger i løpet av et skoleår Dersom det oppstår en konkret situasjon, bør skolen sørge for at informasjon blir gitt Elever og foreldre som henvender seg til skolen om at de ikke har et trygt og godt skolemiljø bør få informasjon i denne forbindelse Informasjonen må gjøres tilgjengelig for alle Dette innebærer blant annet at informasjonen må gis på en forståelig måte og at skolen må vurdere om det er nødvendig med tolk Det er ikke tilstrekkelig at barn videreformidler informasjonen til foreldrene «departementet vil understreke at skolene må sørge for at informasjonen blir gitt slik at det oppfyller formålet med plikten»

41 41 Det er en uttalt målsetting at alle skoler og skoleeiere skal vise til denne nettsiden på sine egne nettsteder kan imidlertid ikke komme til erstatning for skolens informasjonsplikt Informasjonsportalen kan imidlertid være aktuell for skolene å lenke til eller opplysningene der kan gjenbrukes i skolens egen informasjon til elever og foreldre

42 42

43 Foto: Grethe Lindseth Implementering av nytt kapittel 9A

44 44 Når kommer Fylkesmannen inn i skolemiljøsaker? Elev eller foreldre/foresatte eller barnevernsinstitusjon (advokat/fullmektig) melder saken til Fylkesmannen saken er tatt opp med skolen det er en uke siden saken ble tatt opp med skolen

45 45 Delpliktene i aktivitetsplikten, oppll. 9A-4 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke og avdekke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle Hvordan sikres elevens rett til å medvirke og prinsippet om barnets beste er ivaretatt i de enkelte delpliktene?

46 46 Delplikt 1 Følge med (og fange opp) Hvilken kompetanse vil dette kreve at alle som arbeider på skolen har? Hva innebærer det «å følge med»? Hvordan følger vi med? Hvilke risikoområder er kartlagt ute og inne? steder, situasjoner, tidspunkt for hvor krenkelser kan skje Hvilke metoder benyttes for å følge med? Hvordan utvikle god inspeksjonskvalitet? Hva ser vi etter? Hvordan ser vi etter det? Hvordan håndterer vi det? Hvordan blir særskilt sårbare elever kartlagt/identifisert? Hvordan blir særskilt sårbare elever ivaretatt? Hvordan systematiserer skolen informasjonen de får når de følger med: Hvordan samles/dokumenteres informasjonen? Hvordan analyseres informasjonen? Hvordan følges informasjonen opp? Eksemplene er ikke normerende eller uttømmende

47 47 Delplikt 2 gripe inn Hvordan er de som arbeider på skolen gjort kjent med, og forberedt på, plikten til å gripe inn? Når skal det gripes inn? mobbing, vold, diskriminering og trakassering Hvordan gripe inn på en god måte? Hvordan unngå å krenke når inngripen skjer? Hva hvis det ikke gripes inn, men eleven opplever at det burde vært grepet inn? Hvilket system har kommunen/skolen for å dokumentere de hendelsene det gripes inn i? Eksemplene er ikke normerende eller uttømmende

48 48 Delplikt 3 varsle rektor Hvilke rutiner skal gjelde for varsling til rektor når en ansatt har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø? Hvordan skal det arbeides for å sikre felles forståelse for når det er behov for at saker varsles til rektor; umiddelbart? på slutten av dagen? i eventuelle ukentlige møter? Hvilken informasjon gir den som mottar varsel om at en elev ikke har det trygt og godt om videre saksgang til melderen? til eleven til foreldre/foresatte Eksemplene er ikke normerende eller uttømmende

49 49 Delplikt 4 undersøke saken Hvilken rutine har skolen for å undersøke skolemiljøsaker? Hvilken undersøkelseskompetanse har skolen? Det forventes at skolen har en systematikk for innsamling, sammenfatting, refleksjon og analyse av data Hvordan sikres det at skolen gjør de «nødvendige undersøkelsene», for å få nok informasjon til å kunne avdekke hva som har skjedd, og om en eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt: Får fram fakta om en situasjon Finner bakgrunnen for elevens opplevelse (vurderer ikke bevis for eller mot at krenkelser har skjedd) Undersøker hvilke forhold i elevenes omgivelser som påvirker hvordan eleven opplever skolemiljøet Dette innebærer også at forhold tilbake i tid, utenfor skoletid og skolens områder er avklart og opplyst dersom disse forholdene påvirker elevenes skolehverdag Eksemplene er ikke normerende eller uttømmende

50 50 Delplikt 5 sette inn egnede tiltak Hvilken kompetanse har skolen for å vurdere hvilke tiltak som er til barnets beste, egnede, tilstrekkelige og lovlige både for utøver og den som blir utsatt? Egnet Tiltakene er utarbeidet på bakgrunn av grundige undersøkelser i saken Tiltakene bygger på konkrete og faglige skjønnsvurderinger Tilstrekkelig Tiltakene fører til at eleven opplever å ha et trygt og godt skolemiljø Skolen har gjort en vurdering av hvilke tiltak og hvem tiltakene skal rettes mot Tiltak for enkeltelever Systemrettede tiltak Lovlige Tiltakene må være innenfor rammene til oppll. og annet regelverk Må ikke gå på tvers av andre elevers rettigheter Skolen bruker kun sanksjoner som er fastsatt i ordensreglementet Skolen fatter (fortsatt) enkeltvedtak når tiltakene er inngripende/påvirker elevens rettigheter Bortvisning og skolebytte Eksemplene er ikke normerende eller uttømmende

51 51 Utdanningsdirektoratet: Rundskriv om elevenes skolemiljø, Skolemiljø Udir Nytt til skolestart grunnskolen Skolemiljø Informasjon til elever og foreldre om skolemiljø Sjekkliste for arbeid med skolemiljø steg i det systematiske arbeidet oppdateres i løpet av høsten Nullmobbing.no Læringsmiljøsenteret: Aktivitetsplikten i praksis Forskning om mobbing Utfyllende informasjon

52 53 «Spørring» til kommunene v/skoleeier Det vil utformes spørsmål hvor kommunen blir bedt om å beskrive hvordan delpliktene, dokumentasjons- og informasjonskravet i nytt kapittel 9A er implementert i kommunen og på skolene Spørringen sendes til kommunen ved skoleeier som vil være ansvarlig for å besvare den Tidspunkt for spørringen - første halvdel av oktober Det legges til rette for at kommunen kan stille spørsmål til det nye lovverket i forbindelse med spørringen. Disse spørsmålene med (forhåpentlig vis) gode svar, blir fulgt opp på samling, 10. november 2017.

53 54 9A-teamet hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Navn Fagområde Telefon: e-post Christian Spets jurist fmstcsp@fylkesmannen.no Lennart Soligard jurist, tom 30. sept fmstlso@fylkesmannen.no Karsten Schroeder videregående oppl fmstksc@fylkesmannen.no Anne Kirsti Welde barnehage fmstawe@fylkesmannen.no Gitte Franck Sehm grunnskole fmstgfs@fylkesmannen.no Linda M Svanholm grunnskole fmstlsv@fylkesmannen.no