Velkommen til Fylkesmannens regelverksamling om Elevens skolemiljø

Transkript

1 Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fylkesmannens regelverksamling om Elevens skolemiljø 10. November 2017

2

3 Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag «Hurtigversjon» av kapittel 9A i slova Linda M Svanholm og Gitte Franck Sehm Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

4 Vi ser nærmere på: Elevens subjektive opplevelse Skolens aktivitetsplikt Følge med Gripe inn Varsle Undersøke Sette inn tiltak Skolens todelte dokumentasjonsplikt

5 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Det er elevens egen subjektive opplevelse som avgjør om skolemiljøet er trygt eller godt. (Skolemiljø Udir , side 3)

6 Hvordan skal skolen oppfylle denne retten?

7 7 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, trivselen og læringa til elevene, slik at kravene i, eller i medhold av kapitlet, blir oppfylt. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering

8 8 Hva når noen likevel opplever at deres skolemiljø ikke er trygt og godt? Det er viktigere for skolen å bevare relasjonen(e) enn å ha rett!

9 Dokumentasjonsplikten To ulike dokumentasjonskrav i 9 A-4 sjette og sjuende ledd 1) Skriftlig plan (aktivitetsplan) når det settes inn tiltak 1) Alltid når en elev forteller at den ikke har det trygt og godt 2) Dokumentere hva skolen gjør for å oppfylle delpliktene i aktivitetsplikten i den aktuelle saken (7. ledd) Dokumentere det som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten (6.l ledd) Skriftligplan som viser hva som gjøres for at elven skal få det trygt og godt

10 10 Aktivitetsplikten

11 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø Består av 5 delplikter: 1. Plikt til å følge med 2. Plikt til å gripe inn 3. Plikt til å varsle 4. Plikt til å undersøke 5. Plikt til å sette inn tiltak «HANDLINGSSLØYFE» 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn 3. Varsle

12 4. Undersøke og avdekke 5. Sette inn tiltak og evaluere Handlingssløyfa Delplikt 1, følge med 1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn Plikt for alle som arbeider på skolen til å følge med på hvordan elevene er med hverandre og hvordan de har det på skolen 3. Varsle SÆRSKILT SÅRBARE ELEVER

13 Handlingssløyfa Delplikt 2, gripe inn 4. Undersøke og avdekke 5. Sette inn tiltak og evaluere 3. Varsle 1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn «Gripe inn» skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt Plikten begrenses til inngrep som det er mulig for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til eleven og seg selv Hvordan gripe inn på en måte som ikke er krenkende?

14 4. Undersøke og avdekke 5. Sette inn tiltak og evaluere Handlingssløyfa Delplikt 3, varsle 3. Varsle 1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn Alle som arbeider på skolen skal varsle ved all mistanke om, eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Varselet skal dokumenteres. Ulik måte å få mistanke eller kjennskap, eks: Observasjoner av eleven, tilbakemeldinger i undersøkelser, beskjed fra foreldre/medelever, aktivitet i sosiale medier, at en elev sier ifra verbalt, fysisk, på annen måte

15 Handlingssløyfa Delplikt 4, undersøke 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak og evaluere 3. Varsle 1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn Enhver mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt eller godt skolemiljø skal undersøkes snarest Utløses alltid dersom en elev selv sier fra Skolen skal snarest mulig gjennomføre de nødvendige undersøkelsene

16 4. Undersøke Handlingssløyfa Delplikt 5, sette inn tiltak 5. Sette inn tiltak og evaluere 3. Varsle 1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn Elevens rett til å bli hørt Skolen har plikt til å sette inn tiltak som er egnet til at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Plikten til å sette inn egnede tiltak må tolkes utvidende, og omfatter også en plikt til å: følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt legge til eller endre tiltak

17 17 Støtte og hjelp, undersøkelser og tiltak Skolers-arbeid-med-elevenes-psykososiale-miljoe %C3%A6ringsmilj%C3%B8senteret/Pdf/%C3%85%20snu%2 0en%20negativ%20klassekultur.pdf Litteratur: Krisepedagogikk (Raundalen og Schultz, Universitetsforlaget 2007)

18 «Alle som arbeider på skolen» Plikt til å følge med gripe inn varsle «Skolen» Rektor Skoleeier Plikt til å undersøke saken snarest sette inn tiltak Sørge for at eleven bli hørt elevens beste er et grunnleggende hensyn Lage en skriftlig plan med tiltak og dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle delpliktene i aktivitetsplikten i den konkret saken! Differensiert ansvar Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller og når ansatte krenker Ansvarlig for skolens systematiske arbeid: Sørge for at alle ansatte kjenner til pliktene har tilstrekkelig kompetanse til å utføre pliktene Sørge for at skolen har klare interne prosedyrer og rutiner tydelig ansvarsfordeling Overordnet ansvar for at: kravene i oppll. og forskr. til oppll. blir oppfylt ( 13-10) skolene har riktig og nødvendig kompetanse system for kompetanseutviklin g ( 10-8) Prosedyrer og rutiner

19 Elevens subjektive opplevelse Hva skjer når elevens subjektive opplevelse ikke stemmer med det som kommer fram i undersøkelsene skolen gjør? Hva er grensen for elevens subjektive opplevelse? Udir , s 22 «Det er alltid elevens subjektive oppfatning som skal legges til grunn. At eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø er et premiss, og ikke et vurderingstema.»

20 «Provoserende» elever Det er utfordrende når «provoserende» elever melder fra om at de ikke har et trygt og god skolemiljø. Udir , side 12 «At en elev selv sier fra om krenkelser eller at han eller hun ikke opplever at skolemiljøet er trygt og godt, utløser alltid en plikt for skolen til å undersøke saken nærmere.»

21 Eleven sier den har det trygt og godt Det er utfordrende når elever i samtale sier de har det trygt og godt, samtidig som foreldre mener at eleven ikke har det trygt og godt. Udir , s 22 «I noen saker kan det imidlertid være grunn til å tro at eleven ikke har det trygt og godt, selv om eleven sier det. Selv om elevens egen opplevelse er at skolemiljøet er trygt og godt, må Fylkesmannen vurdere om skolen for eksempel har undersøkt saken på den måten loven angir.»

22 Forhold utenfor skoletiden Hvor går grensen for når skolen skal engasjere seg i forhold til krenkelser utenfor skoletiden? Eks sosiale medier, fest, idrettsaktivitet Udir , side 12: «En undersøkelse kan også innebære å avklare og opplyse forhold tilbake i tid eller om forhold utenfor skoletiden og skoleområdet, dersom slike forhold påvirker elevens hverdag på skolen.»

23 Skolehelsetjenesten Hva er skolehelsetjenestens rolle i forhold til varsling? Jf. taushetsplikt etter helsepersonelloven. Udir , s 11 «Hvis det for eksempel er helsesøster på skolen som har opplysninger om at en elev opplever mistrivsel på skolen, og verken eleven eller foreldrene samtykker til at helsesøster får lov til å varsle rektor, er helsesøsteren bundet av taushetsplikten sin. Dette betyr at varslingsplikten til helsepersonell som arbeider på skolen er begrenset av taushetsplikten. For at varslingsplikten til helsepersonell skal gjelde, må helsepersonell innhente samtykke fra den opplysningen gjelder. For barn under 16 år gjelder regelen i pasient- og brukerrettighetsloven 4-4 og 3-4 andre ledd om samtykkekompetanse.»

24 Saksgang for utøver Har den som har krenket en annen elev også klageadgang til Udir? Dette er en problemstilling som vil måtte besvares av Fylkesmannen. Dersom det fattes vedtak med inngripende tiltak, har utøveren klagerett som tidligere og Fylkesmannen er klageinstans

25 Inngripende tiltak Hvor går grensen for hva som er inngripende tiltak? Udir , s 24 «De fleste tiltak i en skolemiljøsak vil påvirke mer enn én elev, men ofte vil virkningen for andre elever enn den som har meldt saken ikke være så inngripende at det kreves særskilt lovhjemmel.» Eksempler: bytte skole, bortvisning. Klassebytte for enkeltelever nevnes i instruks som nå er på høring

26 26 Saksgang for utøver fortsetter Skal det lages to skriftlige planer, eller skal det være en plan og et vedtak? Ja, her kreves separate skriftlige planer, jf. oppll. 9A-4 sjette ledd. Vedtak fattes når det settes inn tiltak som griper inn i elevens rettigheter.

27 Formålstjenlige tiltak Hvordan vurderer Fylkesmannen hva som vil være formålstjenlige tiltak? Udir , s 22 «Når Fylkesmannen vurderer om skolen har satt inn egnede, lovlige og tilstrekkelige tiltak, er det av betydning om skolen har satt inn ulike tiltak, og tiltak som etter en faglig vurdering er egnet til å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannen skal vurdere om skolen har sørget for å sette inn slike tiltak og om skolen eventuelt vil fortsette å sørge for dette. Fylkesmannen vil i denne forbindelse måtte utrede og vurdere - Forhold som har vært - Undersøkelser som er gjort - Tiltak som er satt inn - Skolens oppfølging og evaluering av tiltakene - Skolens planer for videre tiltak og arbeid for å trygge eleven»

28 Ansatte/voksne som krenker Hvordan vil Fylkesmannen samarbeide med skolen/kommunen når det er saker hvor noen som arbeider på skolen krenker eleven? Udir , s Når en ansatt krenker elever skjerpes aktivitetsplikten. Dette innebærer særlig skjerpede krav til varsling og tempo. Fylkesmannen vil undersøke om rektor varsles «straks» og at rektor videre varsler skoleeier, jf. oppll. 9 A-5 andre punktum

29 Hvordan «høre» skolen Hvordan skal skolen bli hørt nå når de ikke har klagerett? Udir , s Skolen skal gjennom den todelte dokumentasjonsplikten vise hvordan de har arbeidet i saken. Dokumentasjonskravet skal blant annet sørge for en forsvarlig, hensiktsmessig praksis som gir etterprøvbarhet. I en overgangsfase vil Fylkesmannen i tillegg, dersom det er ønskelig og nødvendig for å opplyse saken, tilby skolen et møte. Rektor kan ta med skoleeier/ansatt som er tett på den aktuelle eleven. Møtet avholdes hos Fylkesmannen.

30 Elevenes plikter Den nye loven har stort fokus på elevens rett til å ha et trygt og godt skolemiljø. Hvor er plikten elevene har til å bidra til et trygt og godt skolemiljø? Ikke eksplisitt lovbestemmelse om dette. Nærmeste «hjemmel» er sloven 1-1 femte og sjette ledd. Skolens ordensreglement er også relevant.

31 Udirs nettsider fokuserer på mobbing Hele nettsiden har et negativt fokus på mobbing, istedenfor det å ha fokus på det å ha et trygt og godt skolemiljø. Forslag på ny tittel for nettsiden nullmobbing.no er supertskolemiljø.no Fylkesmannen tar det med seg, og har og vil bringe innspillet videre til Udir.

32 «alle som arbeider på skolen» Hvem inngår i «alle som arbeider på skolen»? Udir , s 6 «Ordlyden «alle som arbeider på skolen» omfatter først og fremst alle med en arbeidskontrakt med skolen eller skoleeier. Dette gjelder blant annet lærere, ansatte i skoleadministrasjonen, miljøarbeidere, assistenter osv. En ansatt skal omfattes av aktivitetsplikten uavhengig av om arbeidsforholdet er fulltid eller deltid, fast eller midlertidig, kortvarig eller langvarig. Ordlyden gjelder også for andre personer som regelmessig oppholder seg på skolen for å yte tjeneste eller service til elevene eller skolen. Avgjørende er at personen oppholder seg jevnlig på skole, skolefritidsordningen eller leksehjelpen, at han eller hun har kontakt med elevene og dessuten er på skolen for å utføre et arbeid eller en tjeneste for skolen. Aktivitetsplikten omfatter derfor også personer med et ansettelsesforhold hos en ekstern tjenesteleverandører, det vil si alt fra vaktmestere, renholdere og kantinemedarbeidere til forskjellige aktivitetsledere og kursholdere i skolefritidsordningen. Om personen mottar lønn for arbeidet er ikke avgjørende. Også frivillige, lærlinger og praksisstudenter er omfattet av aktivitetsplikten.»

33 Politianmeldelse Hva tenker Fylkesmannen om at det oppfordres til å anmelde forhold til politiet? Vi tenker at det kan ligge innenfor den omsorgsplikten dere har overfor eleven når de er på skolen at det i enkelte tilfeller vil være naturlig å anmelde enkelte saker til Politiet. Dette er imidlertid en skjønnsmessig vurdering som ligger til dere på skolen. Vi tenker de i slik saker kan være naturlig å koble på skoleeier, i lys av at Rektor skal varsle skoleeier i alvorlig tilfeller, jf. oppll. 9 A-4.

34 Selvpålagt taushetsplikt En del lærere, ledere og trenere i kulturskolen, idrettslag og korps har en type selvpålagt taushetsplikt som hindrer dem i å informere om mobbing og krenkelser, og særlig på forespørsel fra skolen. Noen ønsker å skjerme seg i frykt for at et godt forhold til barn/ungdom vil ødelegges. Hvordan løses dette dilemmaet? Ikke rettslig grunnlag for å innhenting opplysninger fra de som ikke «arbeider på skolen». Vi tenker at slike utfordringer best løses gjennom dialog med de aktuelle målgruppene.

35 Spørsmål om kontaktinfo til Fylkesmannen Skolene har nå fått plikt til å informere elever og foreldre gjennom informasjonsplikten tidligere opplyste skolen/kommunen om klageadgang til Fylkesmannen på vedtak de fattet Det er laget et skriv, Informasjon til elever og foreldre om skolemiljø, på Utdanningsdirektoratets nettsider. Fra dette skrivet kan man klikke seg direkte til kontaktskjemaet som kan brukes for å sende melding til Fylkesmannen. Viktig at elever og foreldre blir gjort kjent med dette.

36 36 Utfyllende informasjon Utdanningsdirektoratet: Prop 57L NB! Dette dokumentet er veldig nyttig: Skolemiljø Udir Nytt til skolestart grunnskolen Skolemiljø Informasjon til elever og foreldre om skolemiljø Sjekkliste for arbeid med skolemiljø steg i det systematiske arbeidet oppdateres i løpet av høsten kun på overskriftsnivå foreløpig Veiledning i bruk av barnekonvensjonen Læringsmiljøsenteret: Aktivitetsplikten i praksis Forskning om mobbing

37 Foto: Grethe Lindseth Inkluderende barnehage- og skolemiljø Trondheim 10. november 2018

38

39 Inkluderende barnehage- og skolemiljø - en kompetansepakke med tre tilbud

40 Felles for de tre tilbudene Målene Tilbudene skal bidra til å videreutvikle kompetanse til å skape og opprettholde trygge og gode barnehage- og skolemiljøer, forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser Styrking av regelverkskompetansen Barnehagebasert/skolebasert kompetanseutvikling Arbeidet betinger kollektive prosesser i kommunen og i barnehagene og skolene. Ledelsen og alle ansatte i barnehagen eller skolen deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass for å videreutvikle den samlede kunnskapen, holdninger og ferdigheter Deltakelsen og forankring Det er frivillig å delta Målsettingen, grunnlaget for og forpliktelsene ved å delta, må være forankret hos barnehagemyndighetene, skoleeierne, barnehager og skoler før en søker om å delta.

41 Læringsmiljøprosjektet Pulje 4 starter opp høsten 2018 Varighet: 4 semester Minst en kommune og to skoler fra hvert fylke får delta, åtte av kommunen kan få med inntil to barnehager Rekruttering til prosjektet starter nå Frivillig deltakelse Fylkesmannen melder inn aktuelle kommuner, skoler og barnehager til Udir innen 15. februar etter dialog de de involverte

42 Samlingsbasert tilbud Pulje 3 starter opp høsten 2018 Varighet: 5 semester Inntil fem kommuner fra til sammen 8 fylker får delta, i tillegg til 1-2 friskoler Både barnetrinn og ungdomstrinn bør være representert Kommunale og ikke-kommunale barnehager kan delta Involvering av PPT en fordel Rekruttering til tilbudet starter nå. Invitasjon til deltakelse sendes ut i disse dager

43 Forts. Samlingsbasert/lærende nettverk Arbeidsform Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling Arbeid i lokale nettverk Nasjonale og regionale samlinger Lokal ressursperson på barnehagemyndighet og skoleeiernivå Økonomi Inntil ,- for hver barnehagemyndighet som deltar Inntil ,- for hver skoleeier som deltar Inntil ,- for hver friskole Utvelgelse av deltakere Søknadsprosess til Fylkesmannen. Frist 15. januar FM legger vekt på at kommunene beskriver organisering og forankring, har planer for spredning, gjennomføring og finansiering, planer for elev- og foreldreinvolvering (evt. PPT), hvor mange og hvilke barnehager og skoler som skal delta

44 Nettbasert tilbud MOOC om barnehage- og skolemiljø (Massive Open Online Course) Barnehager pulje 1: Påmelding pulje 1 åpner 15. januar 2018 (innen 28.februar) Oppstart august 2018 Skoler pulje 2 Det vil åpnes for påmelding i løpet av 2018 Oppstart høsten 2019 Varighet: 3 semester Semester A: Undersøke/kartlegge og analysere Semester B: Håndtere krenkelser Semester C: Fremme inkluderende miljø og forebyggende krenkelser 3-5 moduler per semester med 5-10 ulike læringselementer Kursavgift dekkes av Utdanningsdirektoratet Invitasjon til påmelding sendes ut i disse dager

45 For mer informasjon Ta gjerne kontakt med Fylkesmannen! Cecilie Marie Karlsen Anne Kirsti Welde Linda Svanholm

46 Læringsmiljø prosjektet