+YDVNDOWLOIRUnQnJMHQQRPVQLWWOLJ2(&'QLYnIRU QRUVNIRUVNQLQJ" Det er mulig å nå OECD-målet innen 25. På næringslivssiden er Skattefunn viktig for å få dette til. I tillegg krever dette en økning på 5 mill kroner til brukerstyrt forskning og en økning på 6 mill kroner til petroleumsrelatert forskning. Den samlede økningen i offentlige utgifter til forskning bør være på 1,7 og 1,9 mrd kroner i 24 og 25. Tallene kan fortone seg som høye, men skyldes manglende økning i offentlige forskningsmidler tidligere i perioden for opptrappingsplanen. XOLJnQnPnOVHWQLQJHQLRSSWUDSSLQJVSODQHQ Det har vært en opptrapping av de offentlige forskningsbudsjettene for 22 og 23 samtidig som FoU-statistikken viser sterk vekst i næringslivets FoU-innsats fra 1999 til 21. Det er nå lagt et grunnlag som gjør det mulig for denne regjeringen å realisere målet om gjennomsnittlig OECD-nivå for norsk forskning, målt som FoUinnsats som andel av BNP. Figur 1: Opptrapping 2-25, fordelt på finansieringskilder, mrd kroner (løpende) 45 4 35 Gap i statlige midler for å nå OECD nivå i 25=4,2 mrd kroner Gap i næringslivets midler for å nå OECD nivå i 25=4,3 mrd kroner 3 25 Annet og utlandet 2 15 Næringslivet 1 5 Statlig FoU 21 22 23 24 25 Figur 1 viser at målet i opptrappingsplanen forutsetter: - En reell vekst i næringslivet FoU-innsats som tilsvarer den som var i perioden 1999-21 - En sterk vekst i den offentlige FoU-innsatsen for å kompensere for manglende opptrapping tidlig i perioden for opptrappingsplanen 9HNVWLQ ULQJVOLYHWV)R8LQQVDWV 1 ULQJVOLYHWV)R8LQQVDWV NHU Næringslivet hadde en reell økning i sin FoU-innsats med i overkant av 2 pst fra 1999 til 21. Økningen var i en periode med betydelig økonomisk vekst som også 1
var tilfellet for næringslivet. For både SND og Forskningsrådet var det i perioden betydelige kutt i midler som skal bidra til forskning som ligger nær opp til innovasjon og anvendelse. Imidlertid kan forventinger om etablering av Skattefunn ha spilt en rolle, og bidratt til mer oppmerksomhet om FoU i bedriftene noe som igjen kan ha gitt mer midler til FoU. I tillegg kan det være at økningen i antall med høyere utdanning i arbeidslivet kan ha gitt et annet og bedre kompetansegrunnlag for næringslivets FoU-strategier, noe som kan ha resultert i økt forskningsinnsats. Betingelsene for næringslivets investeringer er nå endret. Mange bedrifter har betydelige økonomiske problemer, og det er store utfordringer knyttet til omstilling fra bedrifter som opplever hard konkurranse fra andre land. Dette gjør at mange flytter eller ønsker å endre innretning på produksjon. I et høykostnadsland er det vanskelig å konkurrere mot andre på pris, og det blir derfor mer rasjonelt å utvikle produksjon som er tilpasset en arbeidsstyrke som besitter høy kompetanse og som er mer kostnadskrevende. Dette krever imidlertid innsats på forskning og innovasjon som kan være vanskelig å få til når det er vanskeligere å få inn ny kapital. Skattefunn er her en viktig ordning som legger til rette for FoU-investeringer i en tid hvor det ellers er vanskelig å få dette til. 6NDWWHIXQQJLUEHGUHEHWLQJHOVHUIRUEHGULIWHQHV)R8 Det har tidligere vært ulike oppfatninger om hvor omfattende Skattefunn ville bli. Hervik-utvalget mente ordningen over tid ville gi et provenytap på om lag 1,7 mrd kroner, prisjustert til 23-nivå, om lag 2 mrd kroner. Dette er om lag det dobbelte av Finansdepartementets anslag. For 22 kom det inn søknader som omfattet FoUprosjekter med volum på ca 5 mrd kroner, noe som vil gi provenytap for staten på om lag 1 mrd kroner. Hvor mye vil dette gi i form av ny FoU? Hvis Finansdepartementet har rett, vil det være et 1:1 forhold mellom provenytap for staten og ny FoU i næringslivet. Et provenytap på 1 mrd kroner vil dermed gi økt FoU-innsats på 1 mrd kroner. Fra 23 vil ordningen også være utvidet til å gjelde alle foretak. Dette kan gjøre det sannsynlig at nivået som er vist i Hervik-utvalget vil være mer riktig enn det Finansdepartementet tidligere har anslått. I tillegg til de vurderinger som er gjort av Finansdepartementet og Hervik-utvalget kommer også det at Skattefunn allerede har medvirket til at det er bedrifter som aldri har registrert FoU-innsats som nå fører opp slike investeringer. Dette vil utvide statistikkgrunnlaget og gi en registert økning av FoU i bedriftene. Det er derfor ikke usannsynlig at Skattefunn i perioden 21-23 vil bidra til en økning i næringslivets FoU-innsats med om lag 2 mrd kroner. Allerede i løpet av 23 vil vi få svaret på hvor mye ny FoU som er skapt gjennom Skattefunn i 22. Statistisk sentralbyrå vil gå igjennom tildelingene som er gjort og sammenligne disse med FoU statistikken for næringslivet. HUPLGOHUWLOEUXNHUVW\UWIRUVNQLQJ Figur 3 viser målsetningen i opptrappingsplanen, forutsatt at næringslivet skal ta 5 pst av økningen som skal til for å nå gjennomsnittlig OECD nivå for norsk FoUinnsats. Som i figur 1 er det lagt til grunn at en videreføring av veksten som var i perioden 1999-21 på årlig 1 pst vil gjøre det mulig for næringslivets FoU innsats å nå denne målsetningen. I tillegg viser figur 3 hvordan denne målsetningen forholder seg til næringslivets FoU-investeringer gitt et noe annet fremtidsbilde: 2
- Næringslivets FoU-investeringer stagnerer fra og med 21 på grunn av lite gunstige betingelser for investeringer, slik at årlige økninger kun blir lik veksttakten i økonomien for øvrig (årlig reell vekst på om lag 2 pst). - Etablering av Skattefunn bidrar til å øke FoU-investeringene utover dette og i 22 og 23 gir dette årlige økninger på 1 mrd kroner. Figur 3: Økning i næringslivets FoU-innsats og opptrappingsplanen, mrd kroner (løpende) 25 2 Næringslivets innsats etter opptrappingsplanen 3,3 mrd kroner 15 Framskrevet næringslivsinnsats 1 5 21 22 23 24 25 Figur 3 viser at etter implementering av Skattefunn og framskrevet vekst i tråd med veksten i økonomien ellers vil det være igjen 3,3 mrd kroner som skal fylles hvis målet om å nå OECD-nivå skal nås. Det kan selvsagt være at næringslivet på egen hånd vil forestå en slik økning som vi så i perioden 1999-21. Men gitt situasjonen nå og de anslag som Finansdepartementet har gjort framover, virker det lite realistisk å tro på en solid vekstperiode for norsk næringsliv som vil gi slike gunstige betingelser for investeringer. Forskningsrådet deler derfor oppfatningen til Hervik-utvalget om at det er behov for å øke midler til andre støtteformer overfor næringslivet, for å utløse økt innsats på FoU og innovasjon. Dette vil være midler til brukerstyrt forskning som vil være kanalisert gjennom Forskningsrådet og SND. I Hervik utvalget ble det ment at slike midler burde øke med 5 mill kroner. Fra Forskningsrådet har vi erfaring med at det er et 3/7 forhold mellom offentlig innsats og bedriftenes innsats i slike typer prosjekter. Med andre ord vil en økning på 5 mill kroner kunne gi en økt innsats fra næringslivet på 1,2 mrd kroner. Midler til forskning i bedriftene er særlig viktig i næringer hvor markeds- og systemsvikt gjør at FoU-innsats ikke utløses. Med markedssvikt menes at bedriftene ikke investerer tilstrekkelig fordi de selv ikke vil bære de fulle gevinstene av FoUinnsatsen. Med systemsvikt menes at bedriftene i enkelte tilfeller vil mangle informasjon og kompetanse slik at de ikke ser de muligheter FoU innsats vil gi for lønnsomhet i bedriftene. I mange tilfeller vil det derfor være slik at investeringer i FoU-prosjekter hvor mulighetene for å mislykkes også ofte er tilstede ikke blir gjennomført. Dette kan imidlertid være forskning hvor de mulige gevinstene er svært høye. Manglende vilje til å ta risiko kan gjøre at forskning som vil gi viktig innsikt for framtidig næringsutvikling går tapt. 3
3HWUROHXPVIRUVNQLQJ Forskning innenfor petroleumssektoren gir et godt eksempel på betydningen av offentlig forskningsinnsats, og er samtidig et viktig satsingsfelt for å nå nasjonale mål innenfor olje- og gassektoren. Det er gjennom strategiprosjektet OG21 et samarbeid mellom oljeselskaper etter initiativ fra OED hvor Forskningsrådet også deltar vist til at det er behov for statlig finansiering for å utløse FoU midler fra oljeselskapene. Utfordringen er klassisk: De mulige samfunnsøkonomiske gevinstene kan være svært store, men kan gå tapt hvis det ikke satses nok på FoU. OED sier i sin olje- og gassmelding at bedre utnyttelse av olje- og gassressursene kan gi økt utbytte på 2 mrd kroner i et 5 års perspektiv. I figur 4 er det vist hvordan dette kan uttrykkes i to ulike utviklingsbaner for oljeproduksjonen i årene framover. Figur 4: Ulike utviklingsbaner for norsk olje- og gassproduksjon avhengig av investeringer i ny kunnskap 3 Årlig produksjon av olje og gass (mill Sm3 o.e.) 25 2 15 1 5 'HQÃODQJVLNWLJHÃXWYLNOLQJVEDQHQ /XNNLQJDYJDSHWPnLYHVHQWOLJJUDGVNMH JMHQQRPXWYLNOLQJDYQ\NXQQVNDSRJWHNQRORJL )RUYLWULQJVEDQHQ 22 26 21 214 218 222 226 23 234 238 242 246 25 Kilde: OG21/ St meld 38 (22-23) Konsulentselskapet McKinsey viser i en gjennomgang av oljeselskapenes FoUstrategier at det har vært en betydelig reduksjon i deres FoU-innsats fra 1991. Dette er problematisk i og med at den langsiktige utviklingsbanen for utvinning av norsk olje og gass krever større forskningsinnsats for å løse teknologiske utfordringer knyttet til leting og utvinning. Utfordringene synes å være todelte: - Oljeselskapene ønsker i større grad å sette ut oppdrag for på den måten konsentrere seg om kjernevirksomheten. Dette gjør at leverandørindustrien får nye forskningsutfordringer samtidig som de presses fra selskapene når det gjelder kostnadsnivå i de ulike prosjektene. Kostnadsreduksjoner kan gjennomføres ved kutt i FoU-kostnadene, men dette reduserer mulighetene for å løse viktige teknologiske utfordringer. - Den største eieren på norsk sokkel er den norske stat. Forventninger om at oljeselskapene i større grad må sette i gang langsiktige FoU-prosjekter blir vanskelig å realisere: For det første fordi de muligens ikke vil kunne ta ut de fulle gevinstene ved ny teknologi for utvikling og leting i Nordsjøen. Selskapene har avgrensede lisenser, mens den langsiktige eierrollen er knyttet til staten. For det andre har mange forskningsprosjekter høy risiko og bærer preg av langsiktighet, mens mange av selskapene står overfor mer kortsiktige vurderinger om hva slags alternative områder som finnes for deres virksomhet. For det tredje tilfaller den nasjonale økonomiske gevinsten i stor grad staten, mens oljeselskapene vil kunne finne tilsvarende gevinster ved utvikling av andre lands oljereserver. Til sammen 4
kan dette gi en underfinansiering av langsiktig forskning som igjen kan gjøre at vi får manglende teknologiutvikling for å øke utvinningsgraden innenfor gamle og nye felt. I strategiarbeidet OG21 er det konkludert med at det er behov for et spleiselag hvor hoveddelen av finansieringen av FoU vil skje gjennom selskapene, mens det er ønskelig at staten bidrar med ¼ av FoU-investeringene. Fra statlig side er det behov for økte midler til brukerstyrt forskning som er nær knyttet til teknologiutvikling. I tillegg er det nødvendig med økte midler til grunnforskning, først og fremst innenfor geologi. OG21 mener det bør skje en opptrapping av statlige midler på 6 mill kroner. Dette vil så kunne utløse 1,8 mrd kroner fra selskapene innenfor olje- og gassektoren. Dette kan synes som et stort beløp, men må blant annet vurderes ut fra selskapenes muligheter for skattefradrag. 2IIHQWOLJ)R8LQQVDWVRJILQDQVLHULQJIUD(8 Økt offentlig FoU-innsats er bare delvis begrunnet ut fra de muligheter dette gir for innovasjon i næringslivet. Det er en rekke andre målsetninger som skal nås, og som inngår i en felles målsetning om at vi skal bidra til den internasjonale kunnskapsutviklingen innenfor mange forskningsfelt. Hvis vi skal være en attraktiv partner på den internasjonale forskningsarenaen og bidra til denne må vi ha sterke forskningsmiljøer ved universiteter og forskningsinstitutter. Dette gjør det nødvendig å bedre arbeidsbetingelsene for forskerne, samtidig som omfanget skal øke. Mer statlige midler vil gjøre det mulig å realisere målsettingene i rekrutteringsmeldingen, følge opp tematiske prioriteringer og bedre arbeidsbetingelsene for norsk grunnforskning. Mer ressurser vil også gjøre det enklere å følge opp strategier som er etablert for forskningsinstituttene og i UoH-sektoren samt følge opp anbefalinger i fagevalueringene. For å få til en nødvendig styrking av forskningsmiljøene i UoH sektoren mener Forskningsrådet at det bør gjøres en deling av veksten i statlige midler, slik at halvparten bør kanaliseres direkte til UoH sektoren om lag 1 mrd kroner i 24 og 25. En slik betydelig økning i midlene gir behov for målrettede systemer for tildeling av forskningsressurser som fremmer kvalitet. Forskningsrådet er i den forbindelse tilfreds med at UFD arbeider med utvikling av finansieringsmodellen for forskning i UoH sektoren, og ser dette som et viktig bidrag til at økte midler blir benyttet på en god måte. Mer midler til grunnforskningsmiljøene vil også fremme FoU og innovasjon i næringslivet. Ved økt statlig innsats inn mot grunnforskningsmiljøene vil en gjøre to ting som kan bidra til å øke næringslivets FoU innsats: - Det blir skapt forskning som gjør det mulig for næringslivet å bestille FoUprosjekter som ligger tett opp til deres innovasjonsbehov - Det blir skapt større og bedre forskningsmiljøer som mer enn før synliggjør bidragene forskning kan gi til innovasjon og lønnsomhet i bedriftene (tilbudsideledet vekst) Noe av de statlige midlene bør de neste årene bidra til å sikre utbytte av den norske deltagelsen i EUs 6. rammeprogram. Hvor mye vi får igjen for deltagelsen i rammeprogrammet er avhengig av at vi gjør det ettertraktet for norske forskningsmiljøer å delta. Behovet for statlig bidrag til egenfinansiering i forbindelse med EUs 6. rammeprogram er beregnet til om lag 1 mill kroner ( NIFU U-notat 5
8/22). Det nasjonale bidraget til egenfinansiering vil være 3 pst av totale kostnader i prosjektene. 5 pst dekkes av EU og 2 pst av instituttene selv. Ved å betale inn 1 mill kroner i egenfinansiering kan dermed staten utløse 23 mill kroner i økt FoU-innsats. Dette er den modellen Forskningsrådet har foreslått i Store satsinger 24. Figur 6 viser at hvis staten bruker 1 mill kroner årlig på å dekke egenfinansiering i EU-prosjektene vil det være behov for årlig vekst i forskningsbudsjettene på 1,77 og 1,97 mrd kroner i 24 og 25. Hvis staten ikke bruker noe for å dekke inn instituttenes egenfinansiering vil behovet for den statlige innsatsen være 23 mill kroner høyere, 2 og 2,2 mrd kroner i 24 og 25. Figur 6: Opptrapping av statlige bevilgninger for å nå OECD nivå med og uten nasjonal egenfinansiering av EU prosjekter 2,5 2 1,5 1 Økning statlige midler, uten egenfinansiering av EU prosjekter Økning statlige midler, med egenfinansiering,5 24 25 2SSVXPPHULQJ - Det er behov for økning på 8,5 mrd kroner hvis målet om OECD nivå skal nås innen 25 - Næringslivets FoU bør øke med 3,3 mrd kroner utover effekten av Skattefunn og en fremskrevet vekst for næringslivets FoU lik veksten i økonomien for øvrig - Veksten i næringslivets FoU kan oppnås på følgende måte: - Økning i brukerstyrt forskning på 6 mill kroner gir nye FoU midler fra næringslivet lik 1,2 mrd kroner - Økning til petroleumsrelatert forskning på 6 mill kroner vil utløse 1,8 mrd kroner til FoU fra oljeselskapene - Øvrige 3 mill kroner kan utløses blant annet ved å bedre arbeidsbetingelsene og øke omfanget på forskningen ved universiteter og forskningsinstitutter - Det totale behovet for statlig finansiering vil være avhengig av hvor mye som avsettes til egenfinansiering av EU-prosjekter. Hvis det avsettes 1 mill kroner til dette formål årlig vil dette utløse 23 mill kroner fra forskningsinstuttene og EU. Dette vil gi behov for statlige FoU-investeringer i 24 og 25 på 1,77 og 1,97 mrd kroner. Uten slikt bidrag til egenfinansiering vil behovet for statlig finansiering i 24 og 25 være 2 og 2,2 mrd kroner 6