Senter for ehelse og omsorgsteknologi Fakultet for helseog idrettsvitenskap Teknologi og omsorg - etiske utfordringer NSF fagmøte 14. mai Elin Thygesen Førsteamanuensis Senter for ehelse og omsorgsteknologi Universitetet i Agder Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Et toppsatsings område ved Universitetet i Agder 450 m 2 ehelse-lab et Mini helse-norge ehelse Lab et Mini helse-norge Klinikklaboratorium med: Sykehus Sykehjem Helseklinikk Mobile hjemmetjenester Pasienthjem med sensorer og smarthus teknologi Undervisning Forskning Utvikling Utprøving av ny teknologi Til nytte for brukere Høyteknologisk infrastruktur for samhandling Smarthus med sensor-teknologi Utprøving av nye løsninger: Trådløs teknologi Kroppssensorer Omgivelseskontroll Teknologiske assistenter Livsløp standard Individuell tilpasset teknologi ehelse En samlebetegnelse som omfatter IKT-anvendelse i helsesektoren 1
Velferdsteknologi Teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Teknologiske løsninger Kommunal tjenesteinnovasjon Hjelpemiddelområdet Næringsutvikling Det boligpolitiske området http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/velferdsteknologi-fagrapport-om-implementering-av-velferdsteknologi-i- de-kommunale-helse-og-omsorgstjenestene-2013-2030/publikasjoner/2012%2007%20vedtatt%20velferdsteknologirapport%20is-1990.pdf Andre begreper Omsorgsteknologi versus velferdsteknologi Ambient assisted living (EU): velferdsteknologi Telemedisin Telecare/telehealth Telekirurgi Telepatologi Teledermatologi Teleradiologi Utviklingstrekk Noen trender Fokus på eldrebølgen og den «nye» generasjonen eldre Eldre vil bo hjemme i eget hjem lengst mulig Pasientenes medbestemmelse og egeninnsats øker Flere personer med demens Mangel på arbeidskraft Frivillige tjenester blir viktig supplement til formelle nettverket 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 90 år og eldre 80-89 år Utfordringer Store omsorgsbehov hos syke eldre 400 000 200 000 00 67-79 år 2000 2010 2020 2030 2040 2050 Økning i antall eldre fram mot 2050 Behov for alternative og rimeligere løsninger for medisinsk behandling Behov for bedre samordning mellom ulike deler av helsetjenesten Pasientene blir mer engasjert og forventer mer og krever delaktighet (empowerment and self-care) Reduksjon i antall personer i yrkesaktiv alder fram mot 2050 2
Overordnede politiske mål for omsorgstjenesten Stortingsmelding 25 (2005-2006) «Mestring, muligheter og mening. Fremtidens omsorgsutfordringer Omsorgsplan 2015 Kompetanseløftet 2015 Demensplan 2015 Nevroplan 2015 St. meld. Nr. 47 (2008-2009) «Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid» «Nasjonal helse- og omsorgsplan». Meld. St. 16 (2010-2011) «Morgendagens omsorg». Melding til Stortinget 29 (2012-2013) Samhandlingsreformen Mer fokus på forebyggende tjenester med tidlig intervensjon Etablering av tjenester før, istedenfor og etter sykehusbehandling Ny kommunal plikt til å etablere døgntilbud om øyeblikkelig hjelp Flytter tjenester nærmere der folk bor (BEON-prinsippet), der bl.a. tjenester til personer med kroniske lidelser er spesielt nevnt Innovasjon i offentlig sektor St.meld. nr. 7 ( 2008-2009) «Et nyskapende og bærekraftig Norge» Teknologirådet (2009) «Fremtidens alderdom og ny teknologi» NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg (Hagen-utvalget) «Morgendagens omsorg». Melding til Stortinget 29 (2012-2013) «Velferdsteknologi fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013», Helsedirektoratet Hva preger morgendagens helsetjenester? Stor grad av sentralisert spesialisering av avanserte tilbud Sterk desentralisering av enklere behandlingsformer Etablering av distrikts-medisinske sentra Etterbehandling og oppfølging lokalt Hjemmebehandling supplerer sykehusinnleggelser Behov for nytenkning og innovasjon for pleie og omsorg Pasientrollen Forlanger medbestemmelse i avgjørelser Forutsetter kunnskaper om egen helse og sykdom Pasienten benytter internett for å finne informasjon Ønsker valg mellom ulike tilbud Vil i fremtiden aktivt måle fysiologiske parametere Blodsukker, INR, blodtrykk etc Prestasjoner, forbedringer ved rehabilitering/opptrening Føre en «helse-dagbok» Elektronisk samhandling med helsetjenestene for råd/oppfølging Den geriatriske pasienten 3
Fall, ensomhet og kognitiv svikt Kognitiv svikt Ensomhet 25% av den voksne befolkning er ensomme, ca 5 % ofte 28 % blant mottakere av hjemmesykepleie Bedre mental og fysisk helse reduserer ulykkesrisiko Samhandling med andre forsinker svekkelse av mange funksjonsevner Fall Reduseres frykten for fall øker deltakelse i sosiale fellesskap Ensomhet Prosent som oppgir at de ikke har noen å snakke fortrolig med utenom egen familie (SSB, A. Barstad 2009) Fall Kognitiv svikt Opplever fall årlig: 30 % av alle over 65 år 50% av alle over 80 år 10 000 hoftebrudd årlig 8 av 10 er kvinner 70 000 i Norge med demenssykdom 10 000 får sykdommen hvert år Teknologien Hvordan blir fremtidens pasient, og hva blir pårørenderollen? Bilder hentet fra MEDICA 2009 4
Trygghets- og sikkerhetsteknologi Sporing av personer med demens Overvåkingsalarmer Adgangskontroll Boligalarmer Bevegelsesdetektorer Komfyrvakt Aftenposten 24.03-2012 Trygghetsalarmer Trygghetsalarm Aktivitetsdetektor Falldektektor Sensorer som kontrollerer at bruker er tilstrekkelig kledd Aftenposten 18.03-2012 Kompensasjons- og velværeteknologi Forflytningshjelpemidler (sklimatter, forflytningsheiser ) Hjelpemidler som kompenserer for fysisk handicap (krykker, rollator, robotdrakt ) Hjelpemidler som kompenserer for sansetap eller reduserte kroppsfunksjoner (hørsels- og synshjelpemidler, inkontinenshjelpemider ) Omgivelseskontroll (klimakontroll ) Teknologisk assistanse i boligen (pasientforflytning, toaletthjelpemidler, robotstøvsuger ) Treningsaktiviteter (pulsklokke, GPS-sporing, spillteknologi, treningsprogrammer ) Hjelp til å huske (medisindosetter, tids- og aktivitetsanvisere ) Teknologi for sosial kontakt Videokommunikasjon Via telefon, via datanett Webtjenester Nettsamfunn Robotteknologi Tekniske kjæledyr Kommunikasjonsroboter Spillteknologi for fysisk aktivitet Lambertseter sykehjem har tatt i bruk dataspill for fysisk aktivitet Dette kan også brukes for hjemmeboende eldre i form av rehabilitering over distanse Personlig robot Selen Snorre (Paro) har blitt utviklet spesielt for personer med kognitiv svikt /demens Den kan virke beroligende og avstressende, samtidig som den gir en effekt av å være et levende dyr som trenger oppmerksomhet og omsorg Bruken av denne type roboter reiser viktige etiske diskusjoner NRK, Puls, 05.12-2011 http://www.parorobots.com 5
Teknologi for behandling og pleie Hjemmebehandling Kommunikasjon med helsepersonell Tilgang egen journal Helsedagbok, individuell plan, behandlingsutstyr, medisinering Hjemmeanalyser Egenregistrering av kliniske data Sensorteknologi Virtuelle hjemmebesøk Det kan være krevende å følge opp pasienten over distanse Etiske utfordringer Etisk dilemma Et etisk dilemma kan beskrives som en situasjon der en blir trukket mellom ulike hensyn, og hvor det kan være vanskelig å vite hva som er riktigst Teknologi kan bidra til å skape bedre løsninger, men kan også true andre goder og verdier Teknologi kan bidra til: Etiske aspekt i helsetjenestene selvhjulpenhet og selvstendighet økt sikkerhet og trygghet å gjøre hverdagen enklere å opprettholde sosiale kontakter og relasjoner å opprettholde fysisk aktivitet koordinert innsats mellom det uformelle og formelle hjelpeapparatet utsette og forebygge behov for hjelp fra de offentlige tjenester hjemme-hospitalisering og rehabilitering å frigjøre helsepersonell til faglig arbeid Teknologi frembringer synliggjør skjuler forandrer fremmer utfordrer verdier i helsevesenet og samfunnet Hofmann, B. (2006). Vi vil jo ha ultralyd! Om teknologiens verdier. I: Å Slettebø & P. Nortvedt (red.), Etikk for helsefagene (s 104-123). Oslo: Gyldendal Akademisk. 6
Personlig integritet Innebærer respekt for menneskeverd Innebærer personvern Pasienten har en selvbestemmelsesrett Skal selv ta avgjørende valg og må ta ansvar for egen helse Ønsker ikke å eksponere helseproblemer overfor andre Krenkelse av personlig integritet dersom noen røper opplysninger Viktig at teknologi ikke virker stigmatiserende Dilemmaer ved bruk av teknologi Hoffmann, B: Etiske utfordringer med velferdsteknologi, notat september 2010 Rasjonelle tjenester i forhold til pasientens behov instrumentell rasjonalitet versus omsorgsrasjonalitet Brukermedvirkning, medbestemmelse personvern Trygghet (våke over) eller overvåking Tredjepartsaktører Samspillet mellom menneske og teknologi mestring av ny teknologi fremmedgjøring Når kan man si det er situasjoner eller pasientgrupper hvor teknologi ikke egner seg? I hvilken grad utfordrer bruk av teknologi forholdet mellom helsepersonell og pasient? Juridiske begrensninger Uklart mulighetsrom Teknologiske muligheter Jus Etikk Sikkerhet Utfordringer knyttet til hjemmebehandling Pasienten må i større grad involvere seg i oppfølging og behandling av sin egen sykdom Kan vi forvente at alle mestrer dette? Kan de tilegne seg informasjon, hvordan må den tilrettelegges? Kan de selv gjennomføre egentrening, hva må til av veiledning og oppfølging? Pasienten må foreta egne målinger av medisinske data Kan vi forvente at pasientene kan forstå sammenheng over tid, med årsak og virkning av svingninger Kan de selv gi en «score» på dagens tilstand? Kan de føre en personlig helsedagbok? Klarer de å følge med på et planlagt behandlingsopplegg? Hvordan tilrettelegge for trygghet og god kommunikasjon? Unødige tilsynsbesøk om natten? Hjemmebaserte tjenester har i dag faste tilsynsbesøk Mange pasienter lider av inkontinens Tilsynsbesøk om natten er primært for å skifte på senga Ofte vekkes pasienten uten at det er noe behov for dette Kan pasienten «overvåkes» for å gi alarm til hjemmetjenestene dersom det er behov for hjelp? Hvordan blir den etiske vurderingen av dette: Er det til brukerens beste å bli overvåket? Er det tjenestene som skal spare penger ved å unngå unødvendige besøk? Utfordringer ved bruk av lokaliserings- og varslingsteknologi Bruk av velferdsteknologi, og spesielt lokaliserings- og varslingsteknologi reiser en rekke etiske og personvernmessige spørsmål, spesielt når den brukes der det kanskje er mest bruk for den, i forhold til mennesker med demens eller alvorlig svikt i kognitive funksjoner. Derfor er det viktig at etiske og personvernmessige utfordringer tas med i vurderingen (NOU 2011:11) 7
Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi Forslag til forskriftendringer fra Helse- og omsorgsdepartementet (03.10.2012) Pasienter uten samtykkekompetanse Pasientens interesse Sannsynlighet for samtykke Innhente informasjon fra nærmeste pårørende Til brukerens beste Vurdere fordeler og ulemper fortløpende Nødvendig for å hindre/begrense skade eller risiko Løpende vurdere behovet Dersom pasienten motsetter seg Ikke påtvinge Vurdere mostand basert på skjønn Tillitsskapende tiltak må forsøkes først Tiltaket må ansees nødvendig og forsvarlig Kan gjennomføres med tvang for å omgå motstand Krav til etisk og faglig forsvarlighet Helse- og omsorgstjenestelovens 4-1 Faglig forsvarlighet Forankring i fagkunnskap Dokumentert sammenheng mellom tiltak og resultater Saken skal være godt opplyst før vedtak fattes Kartlegging og analyse av pasientens situasjon Fattes mål og tiltak skal inngå i planer Etisk forsvarlighet Grad av frihetsinnskrenkning Grad av ubehag eller belastning Tiltakets varighet Hvilken situasjon tiltaket benyttes i Hvor nødvendig er tiltaket for å oppnå formålet Teknologi erstatter ikke behandling, pleie og omsorg av pasienter Teknologi kan være et effektivt verktøy for helsetjenestene Teknologi kan også være vanskelig å bruke Det er farlig å utvikle helseteknologi-løsninger kun basert på teknikkens premisser og muligheter Brukerne må være delaktige i utviklingen Brukerne må se klare fordeler i teknologibruken Ny teknologi er med på å endre vår hverdag ehelse-teknologi må vi i fremtiden kunne beherske Teknologi utgjør bare første trinn Kompleksitet Wootton R, Kvedar JC. Home Telehealth: Connecting Care Within the Community: RSM Press; 2006. ISBN 1-85315-657-4. www.rsmpress.co.uk Tid Kompetansebehov Innsikt i lovgivning, regler og etiske retningslinjer + etisk refleksjon Sikre forsvarlig dokumentasjon Informasjon til helsepersonell om aktuelle teknologiske tiltak Teknologibruk, forståelse, holdninger, sikkerhet Pedagogiske kunnskaper for opplæring av brukere Forstå når et teknologisk hjelpemiddel ikke skal brukes/tas bort Kunne samarbeide tverrfaglig i team Hvordan bruke frivillige tjenester og koordinere tiltak/aktivitet Etisk refleksjon Vurdering av samtykke Teknologisk kompetanse Oppsummering 8
Aftenfryd aldershjem år 2050 3d animasjonsfilm laget av elever ved Multimedia Design linjen på Rødde folkehøgskole Kan være et godt utgangspunkt for etiske diskusjoner http://www.youtube.com/watch?v=3pwxrlpssj4 9