Omsorgsteknologi og etiske utfordringer Etikkledernettverk den 27. og 28. mars 2012

Transkript

1 Omsorgsteknologi og etiske utfordringer Etikkledernettverk den 27. og 28. mars 2012 Rune Fensli Førsteamanuensis Universitetet i Agder Fakultet for Teknologi og realfag rune.fensli@uia.no

2 Senter for ehelse og omsorgsteknologi Fakultet for helseog idrettsvitenskap Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Et av toppsatsingsområdene for Universitetet i Agder

3 Hva er ehelse og omsorgsteknologi ehelse defineres av EUs ministerråd (2003) som bruk av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å møte behovene i befolkningen, hos pasienter, helsepersonell, helseadministratorer og politikere. Omsorgsteknologi er IT-løsninger som understøtter medisinsk behandling og pleie, der pasienter/pårørende og helsepersonell har behov for å dele informasjon på en sikker måte I fremtiden vil pasientene i større grad ha kommunikasjon med helseog sosialtjenestene gjennom web-baserte løsninger Velferdsteknologi er mer rettet mot opprettholdelse av fri og uavhengig livsstil for den aldrende befolkning

4 Noen trender Fokus på eldrebølgen og den «nye» generasjonen eldre 68 ere vil antagelig være avanserte teknologibrukere Eldre vil bo hjemme i eget hjem lengst mulig Bruk av teknologi for support og helsehjelp vil øke Tele-home-care medfører nye muligheter innen pasientbehandling og oppfølging Integrasjon av ulike teknologi-typer blir nødvendig, bla trygghetsalarmer Pasientenes medbestemmelse og egeninnsats øker Forutsetter pasientens tilgang til egen helseinformasjon Måling av medisinske data blir viktig personlig helsedagbok/egenjournal Frivillige tjenester blir viktig supplement til formelle nettverket

5 Utfordringer for helseog omsorgstjenestene: Eldrebølgen Mangel på arbeidskraft Økte kostnader Kan løses ved bruk av ny teknologi og nye måter å samarbeide på

6 Hva preger morgendagens helsetjenester? Stor grad av sentralisert spesialisering av avanserte tilbud Sterk desentralisering av enklere behandlingsformer Etablering av distrikts medisinske sentra Etterbehandling og oppfølging og oppfølging lokalt Hjemmebehandling supplerer sykehusinnleggelser Behov for nytenkning og innovasjon for pleie og omsorg

7 Samhandlingsreformen Peker på nødvendigheten av å kartlegge pasientforløp Pasienten må i større grad ta ansvar for egen helse og helseutvikling Bedre pasientbehandling gjennom tilgang til informasjon IKT er et sentralt virkemiddel Må utvikle lærings- og mestringssentre (LMS) i kommunene Må opprette koordinerende støttefunksjoner Men: Lite strategier og planer for iverksetting av tiltak Og: Mange kommuner oppretter interkommunale ambulante team St.meld. nr 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Helse- og omsorgsdepartementet.

8 Innovasjon i omsorg, NOU 2011:11 Hagen-utvalget, juni 2011: Fokuserer på fremtidens teknologi og mulig anvendelse 1. «Næromsorg» Den andre samhandlingsreformen 2. «Teknoplan 2015» teknologistøtte til omsorg 3. «Nye rom»- Framtidas boligløsninger og nærmiljø 4. Et nasjonalt program for kommunal innovasjon i omsorg 5. Omsorgsfeltet som næring

9 Flere personer med demens Betydelig økning i antall eldre som utvikler kognitiv svikt og demens Disse skal bo i eget hjem så lenge som mulig, også ved funksjonssvikt Aktuelle teknologiske løsninger: Huske-tavle, kalenderfunksjon Videobasert sosial kontakt og oppfølging kan forhindre marginalisering og isolasjon Smarthus installasjon for å skape trygghet nær familie kan lettere følge opp Sosiale medier for koordinering av formelle og uformelle nettverk Overvåkning/sporing for frihet til å bevege seg/går tur under trygge forhold Fallforebyggende tiltak

10 Patient empowerment Med-deltakelse i avgjørelser Forutsetter kunnskaper om egen helse og sykdom Pasienten benytter Internett for å finne informasjon Vil i fremtiden aktivt måle fysiologiske parametere Blodsukker, INR, blodtrykk etc Prestasjoner, forbedringer ved rehabilitering/opptrening Føre en «helse-dagbok» Elektronisk samhandling med helsetjenestene for råd/oppfølging

11 helsenorge.no den offentlige helseportalen Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen åpnet onsdag 15. juni den nye nettportalen for helseopplysninger: Helsenorge.no er en veiviser til den helsetjenesten og selvbetjeningsløsninger i helsesektoren. Portalen presenterer også informasjon om forbygging, helse, sunnhet, sykdom, behandling og den enkeltes rettigheter som pasient. meldinger/2011/lanserer-ny-helseportal.html?id=647502

12 Etiske aspekt i helsetjenestene Teknologi Frembringer Synliggjør Skjuler Forandrer Fremmer Utfordrer verdier i helsevesenet og samfunnet Hofmann, B. (2006). Vi vil jo ha ultralyd! Om teknologiens verdier. I: Å Slettebø & P. Nortvedt (red.), Etikk for helsefagene (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk.

13 Etiske utfordringer Brukermedvirkning, medbestemmelse - personvern Teknologibruk ~ omsorg Følelsen av overvåkning og bli kontrollert «bli våket over» Sporing av demente ~ låste dører Mestring av ny teknologi ~ fremmedgjøring Elektronisk overvåkning: Forebygger og gir frihet Medfører positiv menneskelig kontakt ved detekterte alarmer Når er det riktig å iverksette et tiltak (tidlig nok)?

14 «Bo trygt og godt hjemme» * Teknologi som bidrar til: selvhjulpenhet og selvstendighet øket sikkerhet og trygghet å gjøre hverdagen enklere å opprettholde sosiale kontakter og relasjoner å opprettholde fysisk aktivitet koordinert innsats mellom det uformelle og formelle hjelpeapparatet utsette og forebygge behov for hjelp fra de offentlige tjenester hjemme-hospitalisering og rehabilitering å frigjøre helsepersonell til faglig arbeid Behov for å: utvikle innovative og framtidsrettede løsninger gjennomføre organisatoriske endringer innen pleie og omsorg ved å ta i bruk teknologi *) Prosjektforslag fra OSS Overordnet samarbeidsorgan Sørlandet sykehus og Agder-kommunene

15 Pasienthjem/Smarthus anno 2020 Scenario: Aleneboende mann (Harald), 75 år Demo-rom for fremtidens omsorgsteknologi Flere aktiviteter sammen med industrielle partnere Trådløs overvåkning/monitorering av medisinske data Sensorer i rom og installasjoner Falldetektor Integrasjon av teknologiløsninger Tilgangsstyring og kontroll Deteksjon av endringer i bevegelsesmønstre mv Bruk av videobasert samhandling

16 Teknologi som bidrar til øket sikkerhet og trygghet Alarmer (varme/brann, komfyrvakt, vann, besøk av uvedkommende) Varsling ved unormale hendelser (fall, døgnrytme, aktiviteter etc) Tilkalling av hjelp (behov for assistanse eller pleie/omsorg) Sporing av person utenfor hjemmet (demente som ikke finner veien hjem) Sammensetning av aktuelle løsninger som tilpasses den enkelte Fremtidens «trygghetsalarm» forutsetter nye løsninger Ikke analoge telefoner modem som gir alarm ved av-på funksjoner Bør være IP-baserte og bruke Internett-teknologi Må ha høy pålitelighet og sikkerhet Må ha trygghet for nødvendige aksjoner (redundans i løsningene) Må ha automatiske loggings-funksjoner Bør se sammenheng med en fremtidig funksjon for trygghetsalarmsentraler (eks NHS24)

17 Teknologi som bidrar til å gjøre hverdagen enklere Mobilitet i hjemmet, kunne bevege seg på egenhånd Mestre hygieniske aspekter (toalettbesøk, vask/dusj, etc) Varsling ved inkontinens for skifte ved behov (dag og natt) Kjøkken og matlaging/tilberedning Fjernstyring av lys, varme, vinduer, dører etc Teknologi som kan anskaffes av den enkelte ut i fra private initiativ Nye innovative løsninger vil komme

18 Teknologi som bidrar til å opprettholde sosiale kontakter og relasjoner Eksempel: «Helsevindu» med bruk av sosiale medier og videokonferanse Virtuelle hjemmebesøk Teknologi med utgangspunkt i kjente løsninger (internett) Må kunne tilpasses den enkeltes mestringsgrad (kognitiv svikt) Bidrar til koordinert hjelp og støtte for aleneboende Integrerer uformelle hjelpeapparatet og frivillige tjenester Integrere brukerstyrt personlig assistanse FoU-prosjekt 2011 sammen med COGNITA AS, finansiert av det Regionale Forskningsfond Hovedstaden

19 Smarthus teknologi Det er stort fokus på smarthus i nye omsorgsboliger Styring av omgivelser for funksjonshemmede Hjelpetiltak for personer med syn-hørsel hemming Hjelpetiltak for personer med kognitiv svikt Sikkerhetsmessige tiltak (brann, komfyrvakt etc) Avansert trygghetsalarm Hjemmeboende eldre må benytte trådløse systemer Fallforebyggende tiltak Falldeteksjon Overvåkning og sporing Sosial kontakt

20 Virtuelle hjemmebesøk Det kan være krevende å følge opp pasienten over distanse «Varme hender» må understøttes av fornuftig teknologi

21 Unødige tilsynsbesøk om natten? Hjemmebaserte tjenester har i dag faste tilsynsbesøk Mange pasienter lider av inkontinens Tilsynsbesøk om natten er primært for å skifte på senga Ofte vekkes pasienten uten at det er noe behov for dette Kan pasienten «overvåkes» for å gi alarm til hjemmetjenestene dersom det er behov for hjelp? Hvordan blir den etiske vurderingen av dette: Er det til brukerens beste å bli overvåket Er det tjenestene som skal spare penger ved å unngå unødvendige besøk?

22 Sporing av demente Aftenposten Aftenposten

23 Personlig robot Selen Snorre (Paro) har blitt utviklet spesielt for personer med kognitiv svikt /demens Den kan virke beroligende og avstressende, samtidig som den gir en effekt av å være et levende dyr som trenger oppmerksomhet og omsorg Bruken av denne type roboter reiser viktige etiske diskusjoner

24 Teknologi erstatter ikke behandling, pleie og omsorg av pasienter Teknologi kan være et effektivt verktøy for helsetjenestene Teknologi kan også være vanskelig å bruke Det er farlig å utvikle helseteknologi-løsninger kun basert på teknikkens premisser og muligheter Brukerne må være delaktige i utviklingen Brukerne må se klare fordeler i teknologi bruken Ny teknologi er med på å endre vår hverdag e-helse teknologi må vi i fremtiden kunne beherske

25 Personlig integritet Innebærer respekt for menneskeverd Innebærer personvern Pasienten har en selvbestemmelsesrett Skal selv ta avgjørende valg og må ta ansvar for egen helse Ønsker ikke å eksponere helseproblemer overfor andre Krenkelse av personlig integritet dersom noen røper opplysninger Viktig at teknologi ikke virker stigmatiserende

26 Hvordan blir fremtidens pasient, og hva blir pårørende rollen? Bilder hentet fra MEDICA 2009 UiA, Rune Fensli,

27 Uklart mulighetsrom Etikk Juridiske begrensninger Jus Sikkerhet Teknologiske muligheter UiA, ehelse,

28 Nytte og glede av teknologiske hjelpemidler Kunne bo hjemme lenger - trygghet Økt grad av selvstendighet trenger mindre hjelp Reduserer isolasjon og ensomhet Større grad av frihet Klarer seg bedre i hverdagen (påminnelser og huskehjelp) Holde seg oppdatert på dag/dato, dag/natt, gjøremål Redusere ulykker i hjemmet (fall, brann.) Redusere antatt profesjonelle hjelpere Får raskere og mer relevant hjelp (automatiske alarmer etc) Avlastning for familien

29 Kompetansebehov Innsikt i lovgivning, regler og etiske retningslinjer Sikre forsvarlig dokumentasjon Informasjon til helsepersonell om aktuelle teknologiske tiltak Teknologibruk, forståelse, holdninger, sikkerhet Pedagogiske kunnskaper for opplæring av brukere Forstå når et teknologisk hjelpemiddel ikke skal brukes/tas bort Kunne samarbeide tverrfaglig i team Hvordan bruke frivillige tjenester og koordinere tiltak/aktivitet

30 Utfordringer for fremtidens omsorgs tjenester Medisinsk undersøkelse og behandling er high-tech Hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester tar i bruk avansert mobilkommunikasjon og IKT-løsninger Pasienter involveres i måling og innhenting av data Nye spesialiteter vokser frem: Home tele-health nurse Remote clinical assistant Viktig å være faglig oppdatert Må ha omstillingsevne og bruke teknologi Behov for kompetanseheving UiA, Rune Fensli,