Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7
Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede naturtypene vi har i Norge. Regelmessig slått gjennom hundrevis av år har formet slåttemyrene. Disse myrene er ofte svært artsrike, og de er blant annet viktige levesteder for fugler og sjeldne orkidéer. Slåttemyr har ofte en jevn og slett struktur. Her finnes gress, starr og orkidéer, og mange arter av moser, insekter og fugler. Foto: Else Marte Vold http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 2 / 7
Breiull lever i rike myrer med kalkrik grunn. Her vokser den på en slåttemyr. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Slåttemyrer er viktige levesteder for flere sjeldne orkidéarter. Her vokser engmarihand (Dactylorhiza incarnata) i slåttemyr. Foto: Kim Abel, Natirarkivet.no TILSTAND Sterkt truet naturtype http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 3 / 7
Utmarksslåtten var sentral i det tradisjonelle jordbruket i Norge i lang tid, og myrene var blant de viktigste slåttearealene.det var de relativt kalkrike jordvannsmyrene med bra gressvekst som var de viktigste områdene å holde i hevd og ryddet for kratt og slått med ljå. Da utmarksslåtten opphørte som driftsmetode, startet mange av myrene å gro igjen med busker og andre arter som lever i mer høyvokst og tett vegetasjon. Fordi slåttemyra kan preges av slåtten i lang tid, er det mulig å ta vare på verdiene i slåttemyra selv lenge etter at man har stanset med slått. Slåttemyrene er formet gjennom flere hundre år med menneskelig påvirkning og representerer en viktig del av natur og kulturarven vår. Ved flere slåttemyrer kan man fremdeles finne rester av høyløer bygninger som blant annet ble brukt for å holde høyet tørt. Hjem for sjeldne arter Artssammensetningen i slåttemyrene varierer med ph og fuktighet i jorda og hvor godt slåttemyra er holdt i hevd. Typiske arter på slåttemyr er arter som liker slått og fukt, for eksempel myrstjernemose, hårstarr, gulstarr, breiull og bjønnbrodd. Kalkrike slåttemyrer er særlig kjent for sine vakre og sjeldne orkidéer, deriblant flere marihandarter. Slåttemyr er også viktige trekk og hekkeområder for fugl, som for eksempel dobbeltbekkasin. Verdifulle slåttemyrer har gjerne jevn og slett struktur uten mye tuer og busker. I dag bruker vi disse kjennetegnene, sammen med lokalhistorie og kulturminner, for å finne ut hvor det tidligere har vært slåttemyr. De oransje symbolene viser noen verdifulle slåttemyr i Norge. Zoom i kartet for å utforske nærmere, eller klikk på "Utforsk kart". I løpet av første halvdel av 1900 tallet skjedde det store omlegginger i jordbruksdriften i Norge. Den tradisjonelle ljåslåtten på slåttemyrene avtok gradvis, og hadde stort sett opphørt rundt 1950. Kunstgjødsel og mer produktive gressorter ble etter hvert vanligere i bruk på innmarka, og da var det ikke lenger behov for den arbeidskrevende utmarksslåtten. PÅVIRKNING Få myrer blir slått I dag blir bare et fåtall myrer slått, og slåttemyr er en sterkt trua naturtype. Noen slåttemyrer ligger i verneområder og blir skjøttet av forvaltningen. Andre blir slått av grunneiere på eget initiativ. Den største trusselfaktoren for slåttemyrene er gjengroing, men også grøfting og nedbygging, tilplanting og oppdyrking har påvirket eller ødelagt områder av slåttemyr. TILTAK Kan fortsatt restaureres I 2009 ble det utgitt en handlingsplan for slåttemark og slåttemyr, som et verktøy i arbeidet med å ta vare på disse sjeldne naturtypene. Målet med planen er å få de mest verdifulle områdene i skjøtsel. Slåttemyr ble vedtatt som utvalgt naturtype i 2011. Det betyr at slåttemyr har fått bedre beskyttelse mot trusler som nedbygging og oppdyrking. I dag kan man søke om tilskudd til skjøtsel av slåttemyr, både gjennom miljøforvaltningens tilskuddsordning for trua naturtyper og landbrukets miljøvirkemidler. Se fordeling under indiaktoren om skjøttede naturtyper i kulturlandskapet. Riktig skjøtsel er viktig for å ta vare på slåttemyr og de artene som lever der (se faktaboks). Les mer om ordningen for å ta vare på utvalgte naturtyper hos Miljødirektoratet Slåttemyr ä http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 4 / 7
Med slåttemyr menes myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått og som fortsatt bærer preg av dette. Slåttemyr som utvalgt naturtype er slåttemyr klassifisert som «svært viktig» (A lokalitet) og «viktig» (B lokalitet) av Miljødirektoratet. Utvalgte naturtyper > Enkelte naturtyper kan vedtas som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. For å avgjøre om en naturtype skal bli utvalgt, skal det legges vekt på om naturtypen: Har en utvikling eller tilstand som gjør at naturtypen er truet Er viktig for én eller flere prioriterte arter Har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge Har internasjonale forpliktelser knyttet til seg Kulturlandskap ä http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 5 / 7
Landskap som helt eller delvis er omformet fra den opprinnelige naturtilstanden på grunn av menneskers virksomhet. Det er ingen helt skarpe grenser mellom kulturlandskap og naturlandskap. Men i motsetning til naturlandskapet er kulturlandskapet avhengig av menneskers bruk eller skjøtsel for å bevare sin karakter. Som kulturlandskap regnes alt jordbruksareal og inn- og utmarksareal, med beitemark og utslåtter, herunder skog som er/har vært preget av jordbruksaktivitet. Skjøtsel av slåttemyr > Slåtten gjøres med ett eller flere års mellomrom, avhengig av produksjonen på slåttemyra. Slåtten bør foregå på sensommeren, slik at plantene på slåttemyra får satt frø før de blir slått Slåtteredskap bør være lette maskiner som tohjulstraktor, eller som på gamlemåten med ljå. Graset skal helst bakketørkes, og høyet rakes sammen og fraktes bort. Tidligere ble graset ofte satt til tørk i stakk, eller bakketørket og lagret i høyløer i utmarka før det ble kjørt bort med hest og slede vinters tid Beite er som oftest ikke et godt alternativ til slått som skjøtselsmetode på slåttemyr, fordi myrene er sårbare for tråkk og andre påvirkninger fra beitedyrene. I begrensede perioder og med lavt beitetrykk kan man i enkelte tilfeller bruke beitedyr i faste myrkanter http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 6 / 7
Gjødsling, grøfting og andre skadelige inngrep må unngås http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 7 / 7