Leksdal skyte- og øvingsfelt befaringer av rikmyrer og innspill til skjøtsel for naturbeitemark. Kim Abel. BioFokus-notat

Transkript

1 Leksdal skyte- og øvingsfelt befaringer av rikmyrer og innspill til skjøtsel for naturbeitemark Kim Abel m BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Forsvarsbygg futura miljø vurdert om naturtyper i Leksdal skyte- og øvingsfelt tilfredsstiller kriteriene for å være utvalgte naturtyper. I tillegg har BioFokus vurdert skjøtselsbehov for en naturbeitemark ved Romma gård i samme område. Ingen av de registrerte naturtypene ble vurdert til å være en utvalgt naturtype. Naturbeitemarka anbefales slått en gang i året og med etterbeite etter slåtten. Nøkkelord Nord-Trøndelag Stjørdal Naturtyper Utvalgte naturtyper Skjøtsel Slått Rikmyr Naturbeitemark BioFokus-notat Tittel Leksdal skyte- og øvingsfelt befaringer av rikmyrer og innspill til skjøtsel for naturbeitemark Forfatter Kim Abel Dato 10. november 2016 Antall sider xx sider Refereres som Abel, K Leksdal skyte- og øvingsfelt befaringer av rikmyrer og innspill til skjøtsel for naturbeitemark. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Hartmann Arkitekter AS Omslag Naturbeitemarka på østsiden av Romma gård sett nordover. Foto: Kim Abel Alle foto i rapporten er tatt av Kim Abel. ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web: 2

3 Innholdsfortegnelse Oppdraget... 4 Områdebeskrivelse... 5 Tidligere registreringer... 6 Resultater Kilder

4 Oppdraget BioFokus fikk i oppdrag å vurdere om enkelte av de tidligere registrerte naturtypene i Leksdal skyte- og øvingsfelt tilfredsstiller kravene for å være utvalgte naturtyper. Nærmere bestemt gjaldt dette rikmyrer som i utgangspunktet hadde potensial for å være den utvalgte naturtypen slåttemyr. Det var opp til BioFokus å vurdere hvilke av disse som skulle prioriteres for en sjekk i felt. I tillegg ønsket de innspill til skjøtsel for en tidligere kartlagt naturbeitemark rundt Romma gård i samme område. Oppdragsgiver er Forsvarsbygg futura miljø ved Line Stabell Selvaag. Kim Abel fra stiftelsen BioFokus har gjennomført oppdraget og Line Stabell Selvaag har vært kontaktperson hos oppdragsgiver. Figur 1:Parti av rikmyr i Leksdal skyte- og øvingsfelt. 4

5 Områdebeskrivelse Figur 2: Oversiktskart over Leksdal skyte- og øvingsfelt i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Rød stiplet linje markerer skyte- og øvingsfeltet og oransje områder er de tidligere registrerte naturtypene fra Naturbase. Tall i parentes er den unike Naturbase id en til de enkelte naturtypene. Leksdal skyte- og øvingsfelt ligger ca. 7 kilometer sørøst for Værnes, Trondheim lufthavn i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Skyte- og øvingsfeltet er ca daa. Terrenget domineres av en stor, sør- og sørøstvendt li som flater ut ned mot Leksdalen, og av snaue fjell og store myrer lengst i nord og øst. To større vann, Romsjøen og Flaksjøen, ligger innenfor området. Berggrunnen er rik og dominert av grågrønn fyllitt og gråvakke, tildels med serisitt. Det slake terrenget og den rike berggrunnen har gitt opphav til en del rike kildehorisonter og rikmyrer spredt i lisidene. Helt i sør ligger den gamle gården Romma og rundt den ligger det en gammel naturbeitemark som er delvis under gjengroing. Halvparten av beitemarka ligger innenfor gjerdet på gården, mens den andre ligger utenfor. Det går enkelte sau på utmarksbeite rundt gården og følgelig er det bare halvparten av beitemarka som er tilgjengelig for beitedyra. For en nærmere beskrivelse av skyte- og øvingsfeltet og de enkelte naturtypene henvises det til kartleggingene av biologisk mangfold som er gjennomført i området i 2002 (Stokland 2002). Enkelte av naturtypene er beskrevet i neste kapittel (Tidligere registreringer). 5

6 Tidligere registreringer Fra Miljødirektoratets Naturbase (Miljødirektoratet 2016) foreligger det 12 registrerte naturtyper i skyte- og øvingsfeltet. Av disse ble 10 registrert under biomangfoldkartleggingen som ble gjennomført i De to siste er nyere og er registrert som naturtypen «Naturlig fisketomme innsjøer og tjern». Fra Artsdatabankens Artskart (Artsdatabanken & GBIF Norge 2016) foreligger det enkelte spredte funn i skyte- og øvingsfeltet, men ingen som er relevante for oppdraget i de enkelte naturtypene. Etter en gjennomgang av beskrivelsene for de enkelte naturtypene i skyte- og øvingsfeltet ble følgende lokaliteter prioritert for en videre sjekk i felt: BN Områdenavn - Nord for Langmyra Naturtype Rikmyr Verdi Viktig Registreringdato Verdibegrunnelse - Intakt rikmyr under skoggrensen. Lokaliteten får verdi B, regionalt viktig. Naturtyper - Lokaliteten består av ei rikmyr langs en bekk i et lite dalsøkk. På andre siden av bekken er det en bratt, ganske høy og skyggefull moserik bergvegg. Artsmangfold - På myra ble det registrert flere rikmyrsarter som raudmakkmose, rosetorvmose, engmarihånd, stortveblad, svarttopp, fjelltistel, sveltull, jåblom, breiull og mye gulstarr. I bergveggen finnes bl.a. raudmuslingmose og kystkransemose. Påvirkning - Lokaliteten ligger innenfor Leksdal skyte- og øvingsfelt, som forvaltes av Forsvaret. Skjøtsel - Lokaliteten ligger i skarpt område innenfor Forsvarets eiendom. Ei blindgjengergate (branngate) berører lokaliteten. All motorisert ferdsel, grøfting eller annen form for fysiske inngrep må unngås. For å hindre tråkkskader anbefales det å legge all aktivitet slik at en unngår for mye ferdsel over myra. Soldater til fots kan bruke området på frossen, snødekt mark. Aktiviteter som medfører nedslag/treff fra tunge våpen i myra bør unngås. 6

7 BN Områdenavn - Nord for Brannmyra Naturtype Rikmyr Verdi - Lokalt viktig Registreringdato Verdibegrunnelse - Bare en liten del av myra har rikmyrspreg og da myra også er påvirka av kjørespor er den gitt lokal verdi. Naturtyper - Lokaliteten består av ei lita rikmyr. Det går en liten bekk gjennom området. Artsmangfold - Flere rikmyrsarter som engmarihand, sveltull, bjønnbrodd, breiull og engstarr opptrer på myra. Det er den vestre delen av myra langs bekken som har de rikeste forekomstene. Påvirkning - Lokaliteten ligger innenfor Leksdal skyte- og øvingsfelt, som forvaltes av Forsvaret. Området er noe påvirka av kjørespor. Skjøtsel - Lokaliteten ligger i skarpt område innenfor Forsvarets eiendom. Motorisert ferdsel eller fysiske inngrep i terrenget som f.eks. grøfting må ikke skje her. Unngå sterk tråkkslitasje. I forhold til slitestyrke anbefales det å legge stien utenfor myra. BN Områdenavn - NØ for Aunåsen Naturtype Rikmyr Registreringdato Verdibegrunnelse - Intakt rikmyr under skoggrensen gir vedi B, regionalt viktig. Naturtyper - Denne lokaliteten er ei rikmyr med spredt furu og busker av bjørk, gran og einer. Myra er starr- og grasdominert med flere rikmyrsindikatorer. Artsmangfold - Artsmangfoldet ble registrert rike forekomster med kornstarr, blåtopp og bjønnskjegg. Av mer sjeldne arter kan nevnes en del engstarr, engmarihand, blåknapp, fjellfrøstjerne, bjønnbrodd, dvergjamne, breimyrull, sveltull og gulstarr. Moser som stormakkmose og brunklo indikerer også rik myrvegetasjon. Påvirkning - En grusvei ligger i overkant av myras vestre del. Lokaliteten ligger innenfor Leksdal skyte- og øvingsfelt, som forvaltes av Forsvaret. Skjøtsel - All motorisert ferdsel, grøfting eller annen form for fysiske inngrep må unngås. For å hindre tråkkskader anbefales det å legge all aktivitet slik at en unngår 7

8 for mye ferdsel over myra. Soldater til fots kan bruke området på frossen, snødekt mark. Aktiviteter som medfører nedslag/treff fra tunge våpen i myra bør unngås. BN Områdenavn - Vest for Brannhaugen Naturtype Rikmyr Verdi - Lokalt viktig Registreringdato Naturtyper - Dette er ei intermediær til rik myr med noen busker av bjørk, einer og gran. Lokalieten er ikke spesielt rik. Artsmangfold - Det ble registrert arter som, gulstarr, kornstarr, loppestarr, kvitbladtistel, dvergjamne, blåknapp, fjelltistel, myrsauløk og stor myrfiol. Påvirkning - Lokaliteten er kulturpåvirka og i kanten er det overgang til kulturmark med kvitmaure og firkantperikum. Det går en sti gjennom området og det er noe skrot i kanten. Lokaliteten ligger innenfor Leksdal skyte- og øvingsfelt, som forvaltes av Forsvaret. Skjøtsel - Aktiviteter som medfører nedslag/treff fra tunge våpen i myra bør unngås. Motorisert ferdsel eller fysiske inngrep i terrenget som f.eks. grøfting må ikke skje her. Unngå sterk tråkkslitasje. I forhold til slitestyrke anbefales det å legge stien utenfor myra. Skrotet i kanten av myra kan fjernes. BN Områdenavn - Vest for Øvre Meilbekken Naturtype Fuktenger Verdi - Lokalt viktig Registreringdato Innledning - Dette er et lite området med flere kulturmarkstyper under gjengroing. Fukteng med rik vegetasjon og flora dominerer, men også kulturpåvirka rikmyr inngår. Lokaliteten ligger innenfor Leksdal skyte- og øvingsfelt, som forvaltes av Forsvaret. I dette området av skyte- og øvingsfeltet har det tidligere vært flere boplasser, og spor av tidligere bruk synes flere steder. Området har ganske sikkert tidligere vært beita. Floaren er rik med arter som engstarr, brudespore, stortveblad, fjelltistel, nattfiol, breiull og loppestarr. Det opptrer også fuktengarter med til dels mye hanekam, enghumleblom og mjødurt. Området bærer preg av gjengroing og er påvirket av grøfting. I skrenten rett nord for lokaliteten er marinøkkel funnet. 8

9 Skjøtsel - Lokaliteten ligger i skarpt område innenfor Forsvarets eiendom, og grenser mot ei blindgjengergate (branngate) i nordøst. Aktiviteter som medfører terrengslitasje, og nedslag/treff fra tunge våpen, bør unngås i myra. Spesielt frarådes kjøring med belte eller hjulgående kjøretøy. Det er viktig at gjengroinga stoppes, og området kan gjerne ryddes for kratt og skog. For å opprettholde fuktigheten må grøfting og drenering unngås. Resten av lokalitetene i vest be vurdert til ikke å ha potensial for å være utvalgte naturtyper. De tre lokalitetene i øst ble ikke prioritert på grunn av at det kun var en av de som hadde et potensial for å være en slåttemyr pluss at de lå langt unna de andre som skulle sjekkes. Den registrerte beitemarka rundt Romma gård har følgende naturtypebeskrivelse: BN Områdenavn - Romma gård Naturtype Naturbeitemark Verdi - Lokalt viktig Registreringdato Verdibegrunnelse - På grunn av spredte forekomster av arter som indikerer naturbeitemart, og noe gjengroing, er lokaliteten gitt verdi som lokalt viktig. Innledning - Området består av et beite som er lite gjødsla som ligger i ei sørvendt skråning ved Romma gård. Lokaliteten inneholder temmelig artsrik tørrbakkepreget vegetasjon med bl.a. prestekrage, blåklokke, harerug og rødknapp. Spredt finnes noe einer. Den mest interessante arten som ble funnet var marinøkkel, som er en kulturmarksart i tilbakegang, spesielt i lavlandet. Romma gård har bygninger og tun med sterkt 1800-tallspreg, og er bevaringsverdig (Meland 1992). Gården ble fraflyttet høsten Etter det har bygdeutviklingslaget skjøttet gården og et areal på 5 mål. Bygdeutviklingslaget har en kontrakt med forsvaret om leie av dette arealet til år 2040, og Pål Klevan har laget et forlag til skjøtsel av naturmiljøet i og ved Romma gård (Klevan 2001). Rresten av den dyrka jorda ved Romma er det et eget utvalg, Rommautvalget, som sørger for forvaltning av. Graset blir nå slått hvert år og området blir ikke gjødslet. Lokaliteten ligger innenfor Leksdal skyte- og øvingsfelt, som forvaltes av Forsvaret. Skjøtsel - Lokaliteten ligger innenfor Forsvarets eiendom og i tørrøvingsområdet. Det bør unngås å drive bivuakkering og motorisert ferdsel med tyngre kjøretøy i dette området. Fysiske inngrep, og aktiviteter som medfører sterk tråkkslitasje i terrenget, må ikke skje her. For å opprettholde kulturlandskapet er det viktig å hindre gjengroing. Tradisjonell drift er viktig. Det er en fordel at området holdes åpent ved slått eller beiting, og at jorda drives uten bruk av gjødsel. 9

10 Resultater Ingen av de besøkte naturtypene ble vurdert til å være noen utvalgt naturtype. Slåttemyr var den typen som var aktuell i de undersøkte lokalitetene, men myrene ble vurdert til å være naturlig åpne og uten synlige spor etter tidligere slått. De fleste hadde et stort innslag av markerte tuer, og noen med høljer. Gjengroing etter eventuell opphørt hevd var heller ikke noe vesentlig problem. Det et godt mulig at det har vært drevet slått i området for lang tid tilbake, men ingen av myrene hadde i dag verdier som tilsa at en slått er nødvendig for å opprettholde verdiene på rikmyrene. Figur 3: Fra BN Flere forsenkninger med veldig fuktig myr oppbrutt av noe høyereliggende partier. 10

11 Figur 4: Fra BN Dype kjørespor og bekk gjennom denne lokaliteten. I tillegg mye tuer og høljer. Figur 5: Fra BN Mange tuer og enkelte små bjørk. Marginalt med gjengroing. 11

12 Figur 6: Fra BN Eneste lokalitet som bærer preg av kulturbruk, men nå er det først og fremst beiting som er gjeldende. En del småbusker er nylig hogd og lokaliteten er sterkt påvirket av omkringliggende aktivitet fra Forsvaret. Ikke umulig at den har vært slått, men dette er i så tilfelle lenge siden. Figur 7: Fra BN Fukteng med mye oppslag av busker. Åpen på grunn av forsvarets aktiviteter og bærer ikke preg av tradisjonell slått. 12

13 Naturbeitemarka ved Romma gård I naturtypebeskrivelsen er det nevnt at beitemarka er noe gjengrodd. Dette inntrykket ble bekreftet gjennom befaringen i Feltsjiktet er preget av en del daugras, men enkelte mindre flekker er mer tørrbakkepreget med mer glissent feltsjikt. Beitemarka er delt i to hvor den ene halvparten ligger innenfor gjerdet som omgir gården. Resten ligger utenfor gjerdet, mellom gården og dyrka mark i nedkant. Stort sett det meste av arealet som ligger innenfor gjerdet er fritt for oppvoksende busker og trær, men et par mindre bjørketrær vokser opp. Nær bygningen i overkant er det en sone som er dominert av sterkt nitrofil vegetasjon. Næringsavrenning videre ned i beitemarka setter noe preg på vegetasjonen i dette området. De mest intakte områdene ligger utenfor gjerdet hvor innslaget av urter er høyere. Her er det også noe oppslag av einer, men fortsatt i begrenset grad. En større furu står midt i beitemarka og enkelte småbjørk og furu står spredt. Ifølge naturtypebeskrivelsen var det i 2002 gjennomført et årlig slåtteregime i lokaliteten. Det er i 2016 ikke gjort noen nøyere vurderinger på om slått eller beite er den tradisjonelle skjøtselen, men trolig har begge driftsmetoder vært benyttet i ulik grad gjennom tidligere tider. Skjøtselsforslag Alt av oppvoksende busker og trær bør fjernes. Det eneste treet som anbefales spart er det store furutreet som står øst i lokaliteten midt i skråningen. Spesielt den nordøstre delen er gjengrodd. For å maksimere innslaget av urter anbefales det å gjennomføre et slåtteregime på hele lokaliteten. Slåtten gjennomføres en gang i året ca. i månedsskiftet juli-august. Dette er litt senere enn en tradisjonell slått, men da sikrer en at de aller fleste plantene får frødd seg. Etter slåtten bør høyet bakketørke et par dager før det fraktes bort fra lokaliteten. Ved kun å ha en slått i området risikerer en at gjenveksten på høsten blir såpass stor at det blir liggende igjen mye daugras ved årets slutt. Tradisjonelt har slike områder ofte vært etterbeitet. Da vil gjenveksten begrenses og mest mulig næring fjernes fra beitemarka. Det bør derfor etterbeites i området etter at slåtten er gjennomført. Ved årets slutt bør beitetrykket på sensommer/høst ha vært så stort at feltsjiktet jevnt over er kortvokst. For å hindre dyra i å beite i området før slåtten er gjennomført bør hele lokaliteten gjerdes inn. En kan også ha et svakt beitetrykk i starten av sesongen (frem til ca. 10.juni) hvis det er behov for beiteressurser på den tiden, men grunnet områdets noe begrensede størrelse er det ikke veldig lenge dyr kan gå der før beitetrykket blir for hardt. Hvilke beitedyr som eventuelt skal gå i området har en del å si på effekten av beite, spesielt i periodene hvor karplantene blomstrer. Hest og storfe er generelt bedre beitedyr på artsrike enger enn sau i og med at de ikke beiter like selektivt som sau, men tilgangen på hest og storfe er ikke alltid like god. Lette raser er å foretrekke fremfor tyngre og mer «moderne» raser, eventuelt ungdyr. 13

14 Figur 8: Beitemarkas vestre del. Her er det partier med mer nitrofil vegetasjon. Figur 9: Den østre delen av beitemarka som i 2016 lå innenfor gjerdet. 14

15 Figur 10: Sentrale deler av beitemarka som ligger utenfor gjerdet. En furu står sentralt i dette området. Figur 11: Den nordøstre delen av lokaliteten. Nitrofil vegetasjon og noe gjengroing preger dette området. 15

16 Kilder Artsdatabanken & GBIF Norge Artskart. Internettportal for artssøk. Miljødirektoratet Naturbase. Stokland, J Biologisk mangfold i Leksdal og Frigård skyte og øvingsfelter, Stjørdal kommune, NordTrøndelag. BM-rapport nr. 19 (2002), s gisk-mangfald/region-midt-sorvest/leksdal-og-frigard-skyte--ogovingsfelter.pdf 16

17 ISSN ISBN BioFokus-notat