Forfatter(e) Mie Vold og Guro Nereng OR.xx.9 ISBN: Miljøvurdering for innføring av plastpaller i Nors Lastbærer Pool Trinn 1, revidert i 29 mht transportdata i loop
Miljøvurdering for innføring av plastpaller i Nors Lastbærer Pool Trinn 1, revidert i 29 mht transportdata i loop
Rapportnr.: OR.xx.xx ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: 83-6659 Rapporttittel: Miljøvurdering for innføring av plastpaller i Nors Lastbærer Pool Trinn 1, revidert i 29 mht transportdata i loop Forfattere: Mie Vold og Guro Nereng Prosjetnummer: 1228 Prosjettittel: Klimaregnsapaller, fase 1 Oppdragsgivere: Nors Lastbærer Pool Oppdragsgivers referanse: Kristoffer Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inl. bilag: Lastbærer Plastpall Miljøvurdering Trepall Åpen 14 Godjent: Dato: Prosjetleder (Sign) Forsningsleder (Sign)
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning... 6 2 Mål for prosjetet... 6 3 Systembesrivelse og avgrensninger... 7 3.1 Funsjonell enhet... 7 3.2 Produtsystemene... 7 3.3 Begrensninger... 8 4 Forutsetninger og antagelser... 1 5 Resultat... 12 6 Resultatvurdering... 14 7 Videre arbeid... 15 8 Referanser... 15 9 Vedlegg... 15 Vedlegg 1:... 15
Sammendrag og onlusjon Det er gjennomført en sammenlignende screening miljøanalyse mellom esisterende system for paller med trepaller og med alternativ løsning med plastpaller. Analysen er gjort som et første trinn i en miljødoumentasjon av systemene for å vurdere en planlagt overgang til plastpaller. Analysen er begrenset til å omfatte utslipp av limagasser. Den funsjonelle enheten er: Energi- og ressursbehov for produsjon, bru og avhending av det antall paller som er nødvendig for å gjennomføre 1 pallerunder (loops), henholdsvis med trepaller og plastpaller. Alle masse- og energistrømmer relateres til denne enheten. Basert på Nors Lastbærer Pools antagelse om henholdsvis 6 og 7 loops gjennom levetiden for treog plastpaller, vil det være forsvarlig å erstatte trepaller med plastpaller ut i fra et miljømessig perspetiv. Marginen for onlusjonen er testet gjennom en vurdering av antall loops for trepall før onlusjonen snur. Vurderingen viser at det an være en henimot dobling av antall loops for trepaller før onlusjonene endres.
1 Innledning Lastbærer Pool systemet ble iversatt i otober 27 med merede trepaller. Man vurderer å innføre plastpaller som erstatning for dagens trepaller (hovedsaelig Europaller). Nors Lastbærer Pool har gjort en omfattende analyse av systemene rundt bru av trepaller ontra plastpaller i et gjenbrussystem. Analysene har onludert med at innføring av plastpaller vil gi fordeler på følgende punter: Øonomis: o Flere syluser for hver pall o Færre transporter (færre transporter må innom NLPs terminaler/mer direte transport fra grossist til industri) Håndertingsmessig: o Lettere i vet o Bedre ergonomis i forhold til løfting etc Innemiljø: o Unngår fliser, støv og puss fra trepaller Det er vitig for Nors Lastbærer Pool og deres eiere at prosjetet også an forsvares fra et miljømessig perspetiv. Østfoldforsning ble derfor engasjert for å gjøre en sammenlignende miljøvurdering av det esisterende systemet og et system med plastpaller. 2 Mål for prosjetet Målet har vært å gjennomføre en sammenlignende miljøanalyse av esisterende gjenbrussystem for trepaller og alternativ løsning med plastpaller. Miljøanalysen sal gjennomføres i to trinn: Trinn 1: En screening analyse av limagasser for de to systemene basert på forutsetningene for som ligger til grunn for den gjennomførte øonomise foretningsanalysen, generelle data samt informasjon som Nors Lastbærer Pool har tilgjengelig. Trinn 2: Analyse av limagasser for systemet basert på stedspesifi artlegging av data. Trinn 2 vil avhenge av hvilen detaljeringsgrad på data som an framsaffes i trinn 1. Denne rapporten besriver leveranser for trinn 1 i tillegg er det gjort en ny vurdering av transportbelastning i loopen, på grunn av endring i inputdata fra alyle til bedre erfaringstall, samt endringer i vitige input-tall til analysen (SSB, 28)
3 Systembesrivelse og avgrensninger Trinn 1 har altså vært en screening-analyse for å avlare om overgang til plastpall vil unne forsvares ut i fra et miljømessig perspetiv. Systemene rundt pallepoolen var nyetablert og plastpaller var ennå ie innført, da studien ble gjennomført. Studien er gjennomført innenfor et ort tidsintervall. Dette har medført at studien hovedsaelig er basert på databasedata, alyler og antagelser. 3.1 Funsjonell enhet Energi- og ressursbehov for produsjon, bru og avhending av det antall paller som er nødvendig for å unne gjennomføre 1 pallerunder (loops), henholdsvis med trepaller og plastpall. 3.2 Produtsystemene De to produtsystemene er besrevet i figurene 4.1 og 4.2. Utta av gass Produsjon av jomfruelig plast 2% 8% Regranulert materiale Produsjon av pall 14 paller 1 loops 7 loops per pall vra og svinn 2% 8% Til forbrenning Til regranulering Figur 3.1: Produtsystem for plastpall
Utta av tre Produsjon av jomfruelig trepall 1% Produsjon av 139 paller 1 loops 6 loops per pall vra og svinn Til forbrenning Figur 3.2: Produtsystem for trepall 3.3 Begrensninger Trinn 1 i analysen var begrenset til å vurdere systemene ut i fra utslipp av limagasser. Denne delen av analysen sulle også gjennomføres med lett tilgjengelig data fra NL-Pools alyler og ontater i tillegg til Østfoldforsnings databaser. Resultatene sal derfor ie oppfattes som et absolutt miljøregnsap, men som en indiasjon på om det vil være forsvarlig å gå over til plastpaller ut i fra et miljømessig perspetiv. Et år etter at analysen ble publisert for første gang er nye tall fra SSB og bedre erfaringstall fra NL- Pool implementert og analysen er gjort nytt, men det er fortsatt ie gjort en full studie av de spesifie systemene, siden plastsystemet fortsatt ie iversatt.
4 Forutsetninger og antagelser Forutsetningene som er lagt til grunn for analysene av de to tabellene Tab 1 og Tab 2. Lastebil 2-28 tonn, (gjennomsnittsflåte) fra produsent til Pool Levetid 6 loops per år, levetid på 14 mnd Svinn/vra tatt høyde for og inludert i beregningen av antall runder for hver eneelt pall. Tabell 1: Forutsetninger for systemet rundt trepaller Trinn Prosess Besrivelse av data Kilde Pall Produsjon Vet 25 g NL-Pool 1% nytt (jomfruelig) materiale SimaPro-Eco-Invent Råvareprodusjon, litteraturdata Tysland EURflatpall. Data for produsjon av selve pallen er ie inludert, men anses som lite vitig mht uslipp av limagasser, pga manuell spiring. Transportdistanse Distanse antatt 5 m fra produsent til Lørensog NL-Pool Transportmiddel Poolsystemet Varmebehandling Transport alt 1 worst case Transport Alt 2 best case 4 minutter Energiforbru: Det er sett bort ifra dette i trinn 1, siden det ie har vært mulig å saffe data innenfor tidsrammen for prosjetet. Basert på ostnader Kr 11,4/trip inl. retur til depot Klimagasser basert på næringsfordelt bruttoprodut 1,13 g CO2 pr r -> 125 g/trip Basert på erfaringstall fra NLPool: 7.. transport-triper gir 5.. palltripper. Hver transport-trip er 7 m Hver bil tar 5 paller Det antas at bilene er fulle og ie har tom retur SimaPro-Eco-Invent NL-Pool - alyle NL-Pool NL-Pool SSB: NAMEA - Utslippsintensitet for den enelte næring 1. (rev 27) NL-Pool SimaPro-EcoInvent Rengjøring Neglisjerbart i denne runden NL-Pool Svinn- /vraandel Antas å ha vært tatt hensyn til ved beregning av antall tripper. Antar avfallshåndtering av dette som for slutthåndtering Transport Lastebil, 2-28 tonn, 1 m fra Lørensog til Brobe Slutthåndtering Avfallshåndtering Forbrenning uten energigjenvinning. NL-Pool 1 NAMEA-regnsapene (National Account Matrix including Environmental Accounts) er et integrert miljøregnsap hvor formålet er å sammenstille øonomise og miljørelaterte størrelser ved å oble nasjonalregnsapsdata og utslippstatisti på næringsnivå. Forholdet mellom en type utslipp i en næring og verdisapningen alles utslippsintensitet (målt som utslippsmengde per rone bruttoprodut (produsjon minus produtinnsats). (Se vedlegg 1)
Tabell 2: Forutsetninger for systemet rundt plastpaller Trinn Prosess Besrivelse av data Kilde Råvarer Utta og framstilling av ny plast HDPE framstilling, basert på gj.snittsprodusjon i Europa i mangel av spesifie data for Shuert, USA SimaPro EcoInvent Energiforbru for støping 11 Wh Shuert, Etienne Dodane Regranulert /gjenvunnet plast Antar energiforbru som for regranulering/omstøping,,5 Wh pr pall Pall (Shuert) Produsjon HDPE 14,9 g 2% nytt (jomfruelig) materiale 8% regranulert plast. Produseres i Detroit, USA Pool-systemet Distanse til pool: Detroit NewYor: 64 miles = 13 m New Yor Oslo: 3769 nautical miles =698 m Oslo Havn Lørensog: 2 m Detroit-New Yor, Lastebil 2-28 tonn, (gjennomsnittsflåte) New Yor Oslo havn, containersip, 2 containere, 59 pr container Oslo havn Lørensog, Lastebil 2-28 tonn, (gjennomsnittsflåte) Transportdistanse Transportmiddel Levetid 7 loops per år, levetid på 1 år => 7 loops Svinn/vra og salg er tatt høyde for og inludert i beregning av antall loops per pall. Varmebehandling Ingen Transport Kostnader Kr 9/trip inl. retur til depot Klimagasser basert på næringsfordelt bruttoprodut 1,13 g CO2 g/r -> 119 g/trip Transport Alt 2 best case Basert på erfaringstall: 5.. transport-triper gir 5.. palltripper. Hver transport-trip er 7 m Hver bil tar 5 paller Det antas at bilene er fulle og ie har tom retur Shuert, Etienne Dodane NL-Pool SimaPro- EcoInvent www.mapquest.com www.maritimechain.c om www.viamichelin.com SimaPro EcoInvent Maers NL-Pool NL-Pool SSB: NAMEA - Utslippsintensitet for den enelte næring (rev 27) 1 NLPool SimaPro/EcoInvent Rengjøring Neglisjerbart i denne runden NL-Pool Avhending Transport Lastebil, 2-28 tonn, 1 m fra Lørensog til tilfeldig valgt sted i Sverige Regranulering/ støping 8% av pallene antas gå til regranulering Granuleringsprosessen legges inn som produsjon av resirulert materiale som råvare (gjenvunnet materiale 8% i produsjonen). Forbrenning 2% av pallene antas gå ut av systemet og forbrennes uten energigjenvinning. Shuert, Etienne Dodane SimaPro, EcoInvent
5 Resultat Det totale utslippet av limagasser for de to systemene er vist i figur 5.1. 25 s 2 p o lo 15 1 / v e 1 2 O C g 5 Totalt utslipp av limagasser 25 s 2 p o lo 15 1 / v e 1 2 O C g 5 Totalt utslipp av limagasser System Trepall System Plastpall System Trepall System Plastpall Figur 5.1: Totale limagassutslipp, worst case and best case Figuren viser at, både ved worst case (SSB tall for utslipp per r transport) og best case (NL-Pools erfaringstall for transport og alltid fulle biler) vil det være et lavere utslipp av limagasser nyttet til plastpaller enn dagens trepaller. Siden dette er en screening analyse er det vitig å splitte resultatene på ildene for unne vurdere holdbarheten i resultatene. I figur 5.2 er totalsummene sammenlignet, men splittet på prosessdeler. Også i figur 5.2 vises utslippene fordelt på de to scenarioene. 25 25 g CO2 ev/1 loops 2 15 1 5 Sluttbehandling av pall Rundgang (loops) i systemet Transport fra produsent til systemet Produsjon av pall 2 s p o lo 15 v / 1 e 2 1 O C g 5 Sluttbehandling av pall Rundgang (loops) i systemet Transport fra produsent til systemet Produsjon av pall System Trepall System Plastpall System Trepall System Plastpall Figur 5.2: Totale utslipp fordelt på deler av produtsystemet Figur 5.2 viser at det er rundgangen i systemet som gir størst utslag i forhold til totale limagasser. Rundgangen i systemet sulle ideelt sett inneholdt både transporter og varmbehandling av trepaller. På grunn av manglende data er det i denne omgang un transportene som er inludert. Det vises til besrivelse av forutsetninger der det framommer at utslippstallene for transporten i worst case for loopen er framommet på et annet grunnlag enn resten av analysen. Utslipp fra transporten i loopen er derfor ie direte sammenlignbar med de andre delene av produtsystemet (m.a.o an man ie sammenline utslipp fra produsjonen med utslipp fra rundgangen i systemet). Resultatene for denne transporten av trepall er imidlertid sammenlignbar med resultater for samme transport av plastpall. På samme måten er resultatene for resten av systemene sammenlignbare for
de to systemene. I figur 5.3 er de sammenlignbare og ie-sammenlignbare resultatene vist i separate spalter. s p o lo v / 1 e 2 O C g 14 12 1 8 6 4 2 a ta d A L C rte e rd v u is m o n o Ø a ta d a ta L CA d rte e rd v u is m o n o Ø a ta d Avhending av pall Rundgang i loops Transport fra produsent til systemet Produsjon av pall System Trepall System Plastpall Figur 5.3: Totale limagassutslipp for de to systemene, fordelt på systemdeler (worst case) I figur 5.4 er belastningen nyttet til selve loopen fjernet og de andre delene av systemene er sammenlignet med hensyn på limagassutslipp. Figuren viser at plastpallsystemet fortsatt ommer best ut, mhp utslipp av limagasser. Fra figuren (5.4) ser vi at den lange transporten fra USA gir et relativt høyt bidrag til utslipp av limagasser. Dette veies lievel opp av at antall plastpaller som er nødvendig for å oppnå 1 loops er vesentlig lavere enn et tilsvarende system med trepaller (14 for plast v.s 139 for tre). Produsjonsbelastningen blir den utslagsgivende for systemene, i disfavør av trepall selv om produsjon av én trepall gir vesentlig lavere utslipp enn én pall av plast. 12 1 g CO2 ev/1 loops 8 6 4 2 Sluttbehandling av pall Transport fra produsent til systemet Produsjon av pall System Trepall System Plastpall Figur 5.4: Totale limagassutslipp (ex. loop-belastning) for de to systemene.
6 Resultatvurdering Som besrevet tidligere har denne delen av prosjetet har vært en screening-analyse for å avlare om overgang til plastpall vil unne forsvares ut i fra et miljømessig perspetiv, basert på databasedata, alyler og antagelser, innenfor en begrenset tidsplan. Resultatene viser at det de største miljøbelastningene vil være nyttet til transport av paller rundt i systemet. Det har ie vært mulig å framsaffe data for de fatise transportene som sjer i systemet. Klimabelastningene er derfor basert på NAEMA-fatorene som besriver limagassutslipp nyttet til mill roner for ulie bransjer. I denne sammenheng har man altså, for trepall, sett hvilet bidrag som 11,4 r/loop gir når 1 mill r transportarbeid gir ca 113 tonn CO2-evivalenter. Tilsvarende er gjort for 9 r/loop, når det gjelder plastpall. Disse tallene er meget omtrentlige og bør vurderes på nytt i det øyebli man ønser å gjøre en full miljøvurdering av systemet. Derfor er det i denne justeringen av rapporten laget et estimat for det som oppfattes som laveste transportbidrat. Fortsatt ser systemet for trepall ut til å være mer limabelastende enn plastpallsystemet I denne omgang, der formålet har vært å vurdere forsjell på systemene, er dette vurdert som godt no siden det gjøres lit i de to tilfellene. Antagelsene om antall paller som er nødvendig for å gjennomføre 1 loops i de to systemene er avgjørende for resultatene og onlusjonene i analysen. Det er imidlertid lart at forsjellene er relativt signifiante. Det er gjort en vurdering av hvor langt ned man an justere antall trepaller som er nødvendig for 1 loops før onlusjonen i forhold til produsjon, transport og avhending av pallene sal endres sli at trepall ommer bedre ut enn plastpall. Dersom man går ut fra 14 paller for plastpall vil sjæringspuntet ligge rundt 8 trepaller. Det virer derfor som onlusjonen er relativt robust i forhold til antagelsen om antall loops per pall i systemene og an tåle oppimot dobling av antall loops for trepallen for å snu. Figur 6.1 viser sjæringspuntet basert på utslippsnivået for produsjon, inntransport og avhending for 14 plastpaller. 9 8 s a n 7 d n ru 6 e ṡ e t m5 ste sy r 4 fo e v 3 2 O C g 2 System for trepall System Plastpall 1 7 1 4 2 1 2 8 3 5 4 2 4 9 5 6 6 3 7 7 7 8 4 Antall nye paller per 1 loops Figur 6.1 Sjæringspunt for endret onlusjon med utgangspunt i 14 plastpaller 8
I denne følsomhetsvurdering er det sett bort i fra transport og behandling i loop. Selv om det er forbundet en usierhet med hva denne transporten vil medføre, er det lart at alle forsjeller mellom de to systemene vil være i favør av plastpall pga mindre rengjøring, varmebehandling, lavere vet i transportsammenheng etc. En annen vitig forutsetning som legges til grunn i studien er at det til en hver tid brues 8% resirulert materiale inn i produsjonen av plastpallene. Dersom denne prosenten reduseres vil belastningen fra produsjon av plastpaller øe vesentlig. Det er også brut gjennomsnittlige data for plast, mens produsent trolig har en mer energieffetiv prosess enn gjennomsnittet. 7 Videre arbeid Det anbefales fortsatt en videreføring av analyse i et trinn 2 bør være en analyse av limagasser basert på stedspesifi artlegging av data for dagens system og for plastsystemet etter hvert som fatise data vil bli tilgjengelige. Ativiteter og omfang på trinn 2 må spesifiseres gjennom disusjoner med oppdragsgiver etter en evt. innføring av plastpallen i systemet. Det er imidlertid på det rene at følgende forhold bør vurderes nærmere i en videreføring: Bedre tall for transportetappene i systemet Mer nøyatig beregning og doumentasjon av fatise loops og sammenhengen med svinn og destrusjon i systemet framommer. Spesifie tall for produsjon av plasten i Shuerts plastpall Fatis antall resiruleringssyluser av plastmaterialet i pallene uten at valiteten av pallene reduseres. 8 Referanser SSB (29): Nasjonalregnsap og miljø, 199-27 - Tabell - Produsjon i millioner 2-roner, sysselsetting, utslipp til luft og utslippsintensiteter, etter næring og husholdninger. 27 http://www.ssb.no/nrmiljo/ 9 Vedlegg Vedlegg 1: Om SSB-tallene SSB artlegger CO 2 -utslipp 1 for ulie næringer og ser dette i sammenheng med øonomien i den respetive næringen, utslippsintensiteten (utslippsmengde per rone bruttoprodut). I tabell V. 1 er tallene for ulie bransjer besrevet. (SSB 29)
Produsjon Klimagassutslipp 2 for limagasser 3 Utslippsintensitet Millioner roner (faste 2- priser) tonn CO2-evivalenter per mill. 2-roner tonn CO2-evivalenter I alt. 68 215 167. I alt for næringer 3 14 495 62 674 837 2,79 Jordbru, sogbru og fise 64 478 6 63 815 94,4 Bergver og utvinning 377 317 15 39 93 4,79 Industri 616 595 14 665 417 23,78 Kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirsomhet 249 852 2 743 73 1,98 Transport 189 295 21 426 652 113,19 Varehandel, reparasjoner, hotell- og restaurantnæringen 372 17 649 896 1,75 Tjenesteytende næringer 71 72 686 868,97 Undervisning, helse og sosialt arbeid 335 636 816 31 2,43 Offentlig administrasjon 117 58 231 271 1,97 Husholdninger 814 837 5 54 33 6,8 1 2 3 Miljøregnsapene følger nasjonalregnsapets definisjon av nors øonomis ativitet (residensprinsippet) og ie den geografise definisjonen (territorialprinsippe) som benyttes ved rapportering til Kyotoprotoollen og andre internasjonale rapporteringssystemer for utslipp til luft. Beregningene for limagasser inluderer CO2, CH4, N2O, HFK, PFK og SF6. Konsum i husholdninger er ie inludert i produsjon eller i beregning av utslippsintensiteter.