sin(2 ui/n) starter på 0 og repeteres u ganger per N samples. cos(2 ui/n) starter på 1 og repeteres u ganger per N samples

Like dokumenter
INF mars 2017 Fourier I -- En litt annen vinkling på stoffet i kapittel 4

Introduksjon. «Diskret» sinus/cosinus i 1D. Funksjonen sin(θ) INF april 2010 Fourier -- En annen vinkling på stoffet i kapittel 4

( x+ π 2) Bakgrunn: Sinus og cosinus. Bakgrunn: Samplet sinus i 1D. Bakgrunn: Samplet sinus i 2D. Bakgrunn: Sinus i 2D. sin( x)=cos.

Basisbilder - cosinus. Alternativ basis. Repetisjon Basis-bilder. INF april 2010 Fouriertransform del II. cos( )

Introduksjon/motivasjon I. FOURIER-TRANSFORM I Ole Marius Hoel Rindal, foiler av Andreas Kleppe. Introduksjon/motivasjon II. Bakgrunn: Frekvens

INF mars 2017 Diskret Fouriertransform del II

Basisbilder - cosinus v Bildene

INF2310 Digital bildebehandling FORELESNING 9 FOURIER-TRANFORM I. Andreas Kleppe

Eksempel: Ideelt lavpassfilter

Repetisjon: Standardbasis

INF2310 Digital bildebehandling FORELESNING 9 FOURIER-TRANFORM II. Andreas Kleppe

Dagens mål. Det matematiske fundamentet til den diskrete Fourier-transformen Supplement til forelesning 8 INF Digital bildebehandling

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Utkast med løsningshint inkludert UNIVERSITETET I OSLO

Bildetransformer Lars Aurdal

UNIVERSITETET I OSLO

Fourier-Transformasjoner IV

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

TMA Matlab Oppgavesett 2

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Uke 6: Analyse i frekvensdomenet

Filter-egenskaper INF Fritz Albregtsen

Repetisjon: Eksempel. Repetisjon: Aliasing. Oversikt, 26.februar Gitt. Alle signaler. Ettersom. vil alle kontinuerlig-tid signaler.

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Bruk av tidsvindu. Diskret Fourier-transform. Repetisjon: Fourier-transformene. Forelesning 6. mai 2004

UNIVERSITETET I OSLO

3UDNWLVN DQYHQGHOVH DY ')7

UNIVERSITETET I OSLO

TMA Kræsjkurs i Matlab. Oppgavesett 3 Versjon 1.2

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO. Dette er et løsningsforslag

Funksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 19. august 2010

UNIVERSITETET I OSLO

f(t) F( ) f(t) F( ) f(t) F( )

Filtrering i bildedomenet. Middelverdifilter (lavpass) Lavpassfiltre. INF2310 Digital bildebehandling FORELESNING 15 REPETISJON

Eksamen Løsningsforslag

FYS2130 Svingninger og bølger, Obligatorisk oppgave C. Nicolai Kristen Solheim

Dagens temaer. Endelig lengde data. Tema. Time 11: Diskret Fourier Transform, del 2. Spektral glatting pga endelig lengde data.

Uke 10: Diskret Fourier Transform, II

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Uke 6: Analyse i frekvensdomenet

INF2310 Digital bildebehandling

0.1 Morlet wavelets i FYS2130-notasjon (v )

Sampling av bilder. Romlig oppløsning, eksempler. INF Ukens temaer. Hovedsakelig fra kap. 2.4 i DIP

STE 6146 Digital signalbehandling. Løsningsforslag til eksamen avholdt

Transformanalyse. Jan Egil Kirkebø. Universitetet i Oslo 17./23. september 2019

INF Kap og i DIP

Forelesning, 23.februar INF2400 Sampling II. Øyvind Ryan. Februar 2006

TMA4123/TMA4125 Matematikk 4M/4N Vår 2013

Forelesning, 17.februar INF2400 Sampling II. Øyvind Ryan. Februar 2005

Forelesening INF / Spektre - Fourier analyse

Dagens temaer. Tema. Time 6: Analyse i frekvensdomenet. z-transformasjonen. Fra forrige gang. Frekvensrespons funksjonen

Repetisjon: LTI-systemer

Viktige Fourier-transform par. Konvolusjons-teoremet. 2-D Diskret Fourier-Transform (DFT) INF 2310 Digital bildebehandling

UNIVERSITETET I OSLO

Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1.

SEGMENTERING IN 106, V-2001 BILDE-SEGMENTERING DEL I 26/ Fritz Albregtsen SEGMENTERING SEGMENTERING

SPEKTALANALYSATORER. Fig. 1 Illustrasjon av sammenhengen tidsfunksjon - frekvensspektrum

Fourier-Transformasjoner

UNIVERSITETET I OSLO

MAT-INF 2360: Obligatorisk oppgave 1

Generell informasjon om faget er tilgjengelig fra It s learning.

Forkunnskapskrav. Hva handler kurset om. Kontaktinformasjon. Kurset er beregnet på en student som kan

INF2310 Digital bildebehandling

TMA Kræsjkurs i Matlab. Oppgavesett 2/3

5.8 Iterative estimater på egenverdier

Fourier-Transformasjoner

UNIVERSITETET I OSLO

Idag. Hvis bildet f(x,y) er reelt og symmetrisk, vil Fourier transformen bestå av reelle koeffisienter korresponderende til cosinus leddene.

UNIVERSITETET I OSLO

Funksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 18. august 2011

4_Komplekse_tall.odt tg. Kap.4 Komplekse tall

0.1 Kort introduksjon til komplekse tall

Midtveiseksamen Løsningsforslag

Eksempel 1. Frekvensene i DFT. Forelesning 13. mai På samme måte har vi at. I et eksempel fra forrige uke brukte vi sekvensen

INF Stikkord over pensum til midtveis 2017 Kristine Baluka Hein

STE 6219 Digital signalbehandling Løsningsforslag

INF januar 2017 Ukens temaer (Kap med drypp fra kap. 4. i DIP)

Komplekse tall og komplekse funksjoner

Uke 9: Diskret Fourier Transform, I

z = a + jb Mål Komplekse tall: Sum og produkt Komplekse tall

Repetisjon: Spektrum for en sum av sinusoider

Oppgave 3c Konvolusjonsteoremet: f Λ g, F G og f g, F Λ G F rste del sier at konvolusjon i det romlige domenet (f Λ g) er det samme som pixelvis multi

Filtrering i bildedomenet. 2D-konvolusjons-eksempel. 2D-konvolusjons-eksempel. INF2310 Digital bildebehandling

INF 2310 Digital bildebehandling

Konvolusjon og filtrering og frevensanalyse av signaler

UNIVERSITETET I OSLO

Temaer i dag. Geometriske operasjoner. Anvendelser. INF 2310 Digital bildebehandling

Introduksjon til lyd. Det ytre øret. Fra lydbølger til nerveimpulser. INF Digital representasjon : Introduksjon til lyd.

UNIVERSITETET I OSLO

FFT. Prosessering i frekvensdomenet. Digital signalprosessering Øyvind Brandtsegg

Lyd. Litt praktisk informasjon. Litt fysikk. Lyd som en funksjon av tid. Husk øretelefoner på øvelsestimene denne uken og en stund framover.

Transkript:

0700 Foreløbig versjon! INF 0 mars 07 Fourier I -- En litt annen vinkling på stoffet i kapittel I dag: Sinus-funksjoner i D og D D diskret Fouriertransform (DFT) Introduksjon I/II Et gråtonebilde Typisk representasjon: Matrise av gråtoneintensiteter Fourier: En vektet sum av sinuser og cosinuser med ulik frekvens og orientering Mandag: Ekstraforelesning av Kristine holdes mandag 7 mars Litt mer om det matematiske fundamentet Et slik skifte av representasjon kalles ofte et «basisskifte» Neste uke: Konvolusjonsteoremet Filtre og filtrering i frekvensdomenet Vindusfunksjoner / 9 Introduksjon II/II / 9 Funksjonen sin(θ) Hvorfor skifte basis? sin(θ) svinger mellom og - når θ varierer mellom 0 og, og den svinger på samme måte når θ varierer mellom og osv (periodisk) Analyse av bilder Fjerne/dempe periodisk støy Kompresjon Analyse og design av lineære filtre (konvolusjonsteoremet) Egenskapsuttrekning (feks Tekstur) Rask implementasjon av (større) konvolusjonsfiltre Fjerning av periodisk støy, fig 6 i DIP Ut-bildet er resultatet av en konvolusjon, men det er vanskelig å designe filteret i bildedomenet / 9 «Diskret» sinus/cosinus i D / 9 Hva er forskjellen på sin(θ) og cos(θ)? sin( ui/n) starter på 0 og repeteres u ganger per N samples y(i) = A sin(πui/n + φ) N : antall sampler u : antall hele perioder φ : horisontal forskyvning (fase) A : Amplitude cos( ui/n) starter på og repeteres u ganger per N samples I dette eksemplet er A=, u=7, N=5 og =0 Bare startpunktet, dvs faseforskyvningen,, er forskjellig 5 / 9 6 / 9

Hva får vi om vi legger sammen sin og cos? Vertikal og horisontal komponent Asin(θ) + Acos(θ) = A sin(θ + Φ), der Introduksjon til sinus-funksjoner i D og Φ=atan(A,A) Vi ender altså opp med en sin-funksjon med samme frekvens, men endret amplitude og fase Vi kan også gå andre veien og si at enhver sinus-funksjon med gitt frekvens kan dannes ved å legge sammen en vektet sinog en vektet cos-funksjon med denne samme frekvensen A A Φ A Alternativ koding /representasjon av informasjonen (A, Φ, θ) er altså (A, A,θ) Sinusfunksjoner i bilder (D) A amplitude u vertikal frekvens v horisontal frekvens - faseforskyvning 7 / 9 A=50, u=0, v=0 8 / 9 Eksempler: Sum av D sinfunksjoner + = + = A=0, u=0, v=0 I eksemplene vises 0 som grått, -7 som sort, og 7 som hvitt A=50, u=0, v=0 A=00, u=0, v=5 A=00, u=5, v=5 Sum av to bilder med lik frekvens (og lik retning) gir nytt bilde med samme frekvens (og retning), jfr s 7 Merk: u og v er antall repetisjoner i bildet vertikalt og horisontalt 9 / 9 «Basis-bilder» 0 / 9 Alternativ basis Bildene Sort er 0, hvit er Ortogonal basis for alle x gråtonebilder med frekvensene u = 0,,,N- v = 0,,,N- Eksempel: 5 5 6 = * + * + + 6* Alle digitale gråtonebilder av størrelse NxN kan representeres ved en vektet summasjon av disse NxN sinus- og cosinus-bildene (basisbilder/basisvektorer) Ved ikke-kvadratiske bilder: cos(π(ux/m+vy/n)) sin(-π(ux/m+vy/n)) / 9 / 9

Basisbilder - cosinus Basisbilder - sinus v v u u til v = N- til u = N- til v = N- til u = N- I illustrasjonen indikerer sort - og hvitt / 9 I illustrasjonen indikerer sort - og hvitt / 9 Symmetri i basisbildene Hvordan finne bidraget fra et gitt basisbilde? Vanlig basis med bare 0-ere og ett piksel lik cosinus sum ( x ) 55 (bakre del av bilen) u= 0 N-5 N- N- N- N- sinus sum ( x ) Bidraget finnes altså ved indreproduktet mellom bildet og basisbildet 5 / 9 u= 0 N-5 N- N- N- N- (antisymmetri i sinus-bildene) 6 / 9 Finne fase og amplitude Eksempel (symmetri) La R inneholde cosinus-bidragene og I inneholde sinus-bidragene Logaritmen til absoluttverdien til cosinus-bidragene Fasen til sinfunksjonen med frekvens u,v: Φ Amplituden til sinfunksjonen med frekvens u,v: Logaritmen til absoluttverdien til sinus-bidragene Husk fra s 7: (A, Φ, θ) <=> (A, A,θ) Første linjen i sinus-bidragene 7 / 9 8 / 9

Eksempel: Amplitude og fase (Log av) amplituden eller spekteret Forteller noe om hvilke frekvenser bildet inneholder (u,v) - fasen Visuelt ser fasebildet ut som støy, men fasen inneholder viktig informasjon Resultat som komplekst tall Letter håndtering ved å representere resultatet som et komplekst tall: cosinus-bidragene i realdelen og sinusbidragene i imaginærdelen La F beskrive bildet i den nye basisen F(u,v) = R(u,v) + ji(u,v), j Amplitude og fase kommer da ut som modulus og argument (lengde og vinkel i komplekse planet) 9 / 9 0 / 9 Egenskaper ved D DFT D diskret Fouriertransform (DFT) F(u,v) er periodisk: F(u,v) = F(u+N,v) = F(u,v+N) = F(u+N,v+N) Husk at ejθ = cos(θ) + j sin(θ), slik at vi ender opp sin/cos-basisen vi er vant med: Skal inverstranformen holde, må vi anta at bildet er periodisk: f(x,y) = f(x+n,y) = f(x,y+n) = f(x+n,y+n) Konjugert symmetri: Hvis f(x,y) er reell, er F(u,v) = conj( F(-u,-v) ) Altså er F(u,v) = F(-u,-v) Den inverse transformen: / 9 Egenskaper ved D DFT, forts F(0,0) er proporsjonal med middelverdien i bildet Om ikke annet er oppgitt, antar vi at N=M for enklere notasjon / 9 Framvisning av amplitudespekteret Siden F(u,v) er periodisk med periode N, er det vanlig å forskyve spekteret slik at origo (u=v=0) ligger midt i bildet Bytte kvadranter eller pre-multiplisere f(x,y) med (-)x+y Shift-teoremet: f(x-x 0,y-y0) F(u,v) e-j (ux0+vy0)/n D DFT er separabelt i to D DFT Absolutt nødvendig (sammen med FFT) for å beregningsmessig kunne transformere bilder av en viss størrelse / 9 f(x,y) f(x,y): bildedomenet 0008 F(u,v) F(u,v): frekvensdomenet F(u,v) kalles spekteret til f(x,y) (amplitudespekteret) ( Powerspekteret : F(u,v) ) / 9

Forts framvisning av spektere Eksempler Skalering av verdier: <- spekter Her: hvitt=0 Ofte stor dynamikk i F(u,v) (kan ha høye verdier) Vanlig å benytte logaritmisk skala g(u,v)=c* log( F(u,v) +), der C velges slik at man får gråtoner i mellom for eksempel 0 og 55 (8 bit) XXX 5 / 9 Eksempel skrå frekvens 6 / 9 Eksempel - diskontinuitet Ved å repetere bildet, ser vi tydelig kanter: 7 / 9 8 / 9 Eksempel diskontinuitet II Eksempel - vanlige objektformer 9 / 9 0 / 9

Eksempel vanlig bilde Eksempel - retningsdominant / 9 Eksempel - smal båndbredde / 9 Noen observasjoner Vanligvis størst bidrag/mest energi i spekteret for lave verdier av u,v Bidrag langs u- og v-aksen fordi bildet er implisitt periodisk og vi har diskontinuiteter langs kantene Linjestrukturer i gitt retning i bildedomenet har linjestruktur normalt på retningen i Fourierdomenet Lav oppløsning, lite detaljer Så å si all «energien» er i dette smale området/båndet (både vertikalt og horisontalt) / 9 / 9 Intuisjonsbygging rundt smal struktur i bildedomenet -> bred struktur i Fourier-domenet, og omvendt og noen observasjoner til Skarp kant: Tilsvarer sum av mange sinusfunksjoner Mange Fourier-koeffisienter er 0 Bredt bånd i Fourier-domenet Høyt utslag/indreprodukt på alle tre frekvensene Bilde Blurret kant: Fourierspekter Tilsvarer færre sinusoider Smalere bånd i Fourier-domenet Høyt utslag/indreprodukt kun på laveste frekvens Tommelfingerregler: Smal struktur i bildedomenet : Bred struktur i Fourierdomenet Bred struktur i bildedomenet: Smal struktur i Fourier-domenet Linjestruktur i retning i bildedomenet: Linjestruktur i retning ±90 (normalt på) i Fourier-domenet 5 / 9 6 / 9

Implementasjon av DFT Fourier-transform i Matlab/Octave Beregning av F(u,v) for én u,v: O(N) Beregning for hele bildet: N N F(u,v): O(N) Finnes en algoritme for rask beregning, D FFT (Fast Fouriertransform) Benytter at Fourier-transformen er separabel i to D transformer Bruker bilder (eller delbilder) med størrelse k (k er heltall) Har orden O(N log N) 7 / 9 Oppsummering Sinus-funksjoner frekvens/periode, amplitude og fase dekomponere Asin(θ+Φ) i sin- og cos-komponent D og D Diskret Fourier-transform bildet beskrevet med cos/sin-basisbilder kompleks representasjon cos- og sin-ledd som reell- og imaginær-komponent implisitt periodisitet utslag i diskontinuitet -> ekstra frekvenser fremvisning av spekteret F(u,v) tommelfingerregler 9 / 9 F = fft(f); f = ifft(f); % Gjør en D DFT-transform % og den inverse transformen F_r = real(f); F_i = imag(f); % Realdelen, altså cosinus-basis-bidragene % Imaginærdelen, altså sinus-basis-bidragene F_s = abs(f); % Fourier-spekteret F_p = angle(f); % Fasen F_r(u+,v+); % Gir cosinus-bidragene for frekvens u,v F_r(,); % Gir DC-komponenten fftshift og ifftshift: Flytter kvadranter slik at nullfrekvensen er i midten av bildet, samt omvendt imagesc( fftshift(log(f_s)) + ) ); «+»: Kjapp og gæli kompresjon av fargedynamikken, XXX mulig bytt til [0 max(log(f_s(:))] 8 / 9