Sjumilssteget - analyse Prosjektplan 1
Innhold 1 Bakgrunn for arbeidet... 3 2 Mandat... 3 3 Mål med Sjumilssteget... 3 4 Målgruppe... 3 5 Organisering og involverte... 3 6 Suksessfaktorer... 4 7 Om Sjumilssteget... 4 8 Barnekonvensjonens betydning for kommunal praksis... 5 9 Tiltak, tidsramme og ansvar... 6 10 Milepælsplan... 7 11 Økonomi... 8 12 Lenker... 8 2
1 Bakgrunn for arbeidet Fylkesmannen i Finnmark har høsten 2013 tatt initiativ til å stimulere alle kommunene til å vurdere sine tjenester overfor barn og unge. Som start på arbeidet arrangerte Fylkesmannen en konferanse om temaet i november 2013. Kommunene motiveres gjennom fokus på kvalitet i kommunale tjenester, nytteverdi av analysearbeidet og økonomisk stimulering. Det langsiktige målet er at kommunene skal utvikle en bedre praksis for internkontroll knyttet til det enkelte barn og da en internkontroll som gjelder hele barnet. Sjumilssteget kan bidra til å sette fokus på kvaliteten på kommunale tjenester med vekt på det tverrfaglige samarbeidet. 2 Mandat Foreta en tverrfaglig analyse av tjenester og pågående arbeid rundt barn og unge. Analysen skal beskrive status, utviklingstrekk og utfordringer. Analysen skal munne ut i prioriterte innsatsområder(fase 1). Deretter skal kommunen følge opp med tiltak knyttet til innsatsområdene(fase 2). Denne prosjektplanen omhandler fase 1. 3 Mål med Sjumilssteget Hovedmål: Sikre at Hammerfest kommune arbeider i samsvar med Barnekonvensjonen. Arbeidsmål: Fase 1: Gjennomføre analyse og utforme en rapport om situasjonen. Fase 2: Iverksette prioriterte tiltak. 4 Målgruppe Målgruppen for satsningen er Barn og unge i Hammerfest kommune. 5 Organisering og involverte Rådmannens ledergruppe er styringsgruppe for prosjektet. Forankring i administrativ ledelse vil si at rådmannens ledergruppe har kunnskap om prosjektet og tar nødvendige beslutninger for å sikre at arbeidet prioriteres av involverte. Prosjektgruppe: koordinator og en fra hver sektor - må ha myndighet/ delegert myndighet til å beslutte deltagelse fra egen sektor Prosjektgruppas oppgave: Ta stilling til om en skal involvere aktører utenfor kommunalt tjenesteapparat, velge ut arbeidsgrupper, drøfte og gjøre vedtak som sikrer framdrift. Bidra til ledelse / lede arbeidsgruppemøter og sørge for referater som bidrag til rapporten (svar på spørsmålene i analysen) 3
Koordinator: Grethe Nissen Koordinators oppgave: ta initiativ til nødvendige møter, være pådriver for arbeidet, samle skriftlig materiale og utforme rapporten. Arbeidsgrupper: oppnevnes /settes sammen av prosjektgruppa 6 Suksessfaktorer - forankring i administrativ og politisk ledelse - engasjement fra involverte - sikre tid og rom til arbeidet - ressurser til å gjennomføre nødvendige tiltak - evne å prioritere tiltak / innsatsområder - følge opp med aktivitet i fase 2 prioriterte tiltak 7 Om Sjumilssteget Sjumilsstegets spørreguide bygger på artiklene i Barnekonvensjonen og er delt inn i 7 steg: Steg 1: Medbestemmelse Steg 2: God omsorg Steg 3: Særskilt vern og støtte Steg 4: Vern mot vold og overgrep Steg 5 Fullverdig liv Steg 6: God helse Steg 7: God utdanning Fra Sjumilsstegets Selvhjelpspakke: «Sjumilssteget bryter med gammel praksis og kan dermed bidra til å etablere tidlig hjelp og tverrfaglig/tverretatlig innsats i kommunen. Sjumilssteget fokuserer på barnekonvensjonen som den lov som skal følges, mer enn de enkelte særlover. Dette innebærer at BK gjelder i barnehagen, skolen, i barnevernet, ved PP-kontoret, i helsetjenestene og på NAV-kontoret. Prinsippet om barnets beste (art.3) og barnets rett til å bli hørt og si sin mening (art 12), gir også føringer for politiske prosesser, for all annen kommunal myndighetsutøvelse overfor barn, samt for arbeid med kommunale planer som har betydning for barna i lokalmiljøet. Kommunene står overfor en rekke utfordringer; 1. Å skaffe seg kompetanse om barnekonvensjonen og hvilke føringer denne gir for kommunal virksomhet. 2. Å utvikle evnen til å gjøre analyser av om kommunens barnerettede tiltak, både i barnehage, skole, så vel som i ulike kommunale hjelpetjenester utføres i samsvar med konvensjonens artikler. 3. At kommuneledelsen tar ansvaret for prosesser som sikrer at alle kommunale, 4
barnerettede tiltak eller tjenester, herunder organer eller personer som utfører tjenester på vegne av kommunen, utvikler og vedlikeholder evnen til å arbeide samordnet og i samsvar med prinsippet om tidlig intervensjon. 4. At det etableres intern kapasitet og ansvar i kommunale etater som sikrer fokus på nødvendig samordning av kommunale tiltak rettet mot det enkelte barn og deres familier. 5. At kommunale etater arbeider for å harmonisere sine ulike kulturer og utvikle fellesforståelse for hvilke hindre som bidrar til å opprettholde uønsket praksis (ulike fortolkning av taushetsplikt, faglige interessekonflikter, høye terskler for å bistå i saker, uhensiktsmessig organisering og møtevirksomhet). 6. At kommunens politikere jevnlig blir oppdatert på situasjonen i de kommunale barnetilbudene som utgangspunkt for evt. politiske vedtak om endringer og forbedringer.» 8 Barnekonvensjonens betydning for kommunal praksis Fra Sjumilsstegets Selvhjelpspakke: «Hvorfor skal kommunene bruke barnekonvensjonen? For det første det opplagte; konvensjonen gjelder som norsk lov og kommunene har en selvstendig plikt til å respektere og garantere konvensjonens rettigheter. For det andre retter konvensjonen fokus på barns rettigheter med en bred tilnærming. Mange av rettighetene i konvensjonen fremkommer allerede av intern norsk rett, men da ofte i lover som behandler spesielle områder eller situasjoner som barn er i. Dette gjør at de som arbeider med spesielle felt forholder seg til «sitt» lovverk. Barnekonvensjonen er i denne sammenheng spesiell i og med at den har et mer overordnet preg og gir et bredt etisk og verdimessig rammeverk i arbeidet med barn. Konvensjonen kan derfor benyttes som inngangsport til å arbeide tverretatlig og tverrfaglig for å styrke rettighetene og bedre situasjonen for barna i kommunen. Konvensjonen er et unikt utgangspunkt for tverrfaglig og tverretatlig arbeid for alle barn og hele barnet. Den åpner for å tenke stort og tenke smått, i den forstand at kommunene kan bruke konvensjonen til å arbeide for barn som gruppe og for det individuelle barnet. Den gir de som arbeider med barn en felles forankring og et felles overordnet regelverk. Neste spørsmål er på hvilken måte kommunene i praksis skal brukebarnekonvensjonen. Konvensjonen bør brukes for å få barnefokus i den kommunale planleggingen. Et konkret og praktisk eksempel på dette er at kommunen ved planlegging av kommunale boliger gjør disse mer barnevennlige, jf. retten til en akseptabel levestandard i artikkel 27. At dette bør gjøres ble gitt som en tilbakemelding fra barnekomiteen etter Norges siste periodiske rapport.7 Konvensjonen bør også tas inn i den kommunale forvaltning. Et eksempel her er at barnets synspunkter respekteres i blant annet administrative prosesser og i forhold som angår dem i familien, på skolen, i institusjoner for barn og i lokalsamfunnet, jf. artikkel 12. Dette er også en av anbefalingene fra komiteen etter siste rapport.8 Hvordan kommunene mer konkret kan benytte seg av konvensjonen i sin kommunale praksis fremgår spesielt av kapittel 3.3 hvor det gjøres en disseksjon av artiklene i Sjumilssteget. Sjumilssteget handler nettopp om hvordan man kan anvende konvensjonen som redskap for å styrke barns rettigheter i kommunene.» 5
9 Tiltak, tidsramme og ansvar Fase 1 Kartlegging og analyse Tid Ansvar Utført Kommentarer 1 Utforming av detaljert prosjektplan for analysearbeidet; hensikt, tiltak, Desember 2013 Koordinator suksessfaktorer, ansvarsfordeling, involverte, kostnad, tidsramme, tid og rom 2 Vedtak i ledergruppa om kartleggingsarbeidet 20.desember Rådmann 2013 3 Sette sammen og etablere prosjektgruppe for kartleggingsarbeidet Januar 2014 Koord./komm.sj 4 Søke Fylkesmannen om tilskudd Januar 2014 Koordinator 5 Identifisere deltagere til de ulike temaene -sette sammen grupper Januar 2014 Prosjektgruppe 6 Orientering om arbeidet til v-ledere, tillitsvalgte, verneombud Januar 2014 Koord./komm.sj 7 Orientering om arbeidet i politiske organer Februar 2014 Koordinator 8 Gjennomføre møter med arbeidsgruppene Februar 2014 Koordinator 9 Bearbeide materialet i prosjektgruppa Mars 2014 Koordinator 10 Skrive forslag til analyse Mars 2014 Koordinator 11 Prioritere innsatsområder Mars 2014 Prosjektgruppe 12 Behandling av rapport i styringsgruppa 13 Innsending av dokumentet til Fylkesmannen Mars 2014 Koordinator 14 Behandling av rapport i politiske organer Mars/april 2014 Koordinator Fase 2 Arbeid med innsatsområdene Planlegges senere 6
10 Milepælsplan Milepælsplan Prosjektnavn: Sjumilssteget Koordinator: Grethe Nissen Antatt starttidspunkt Antatt ferdig tidspunkt Milepæler Rapport dato Rapporttekst status Utført 01.12.2013 13.12.2013 Utforming av detaljert prosjektplan for analysearbeidet er ferdig 20.12.2013 20.12.2013 Vedtak i ledergruppa om kartleggingsarbeidet foreligger 03.01.2014 31.01.2014 Søknad om tilskudd sendt Fylkesmannen 03.01.2014 15.01.2014 Prosjektgruppe for kartleggingsarbeidet er etablert 10.01.2014 31.01.2014 Deltagere til de ulike temaene er identifisert -grupper er satt sammen 10.01.2014 31.01.2014 Orientering om arbeidet til v-ledere, tillitsvalgte, verneombud 10.01.2014 31.01.2014 Orientering om arbeidet i politiske organer ferdig 01.02.2014 28.02.2014 Gjennomført møter i arbeidsgruppene 01.03.2014 14.03.2014 Forslag til analyse med prioriterte innsatsområder foreligger 20.03.2014 20.03.2014 Analysen behandlet i rådmannens ledergruppe 31.03.2014 31.03.2014 Innsending av dokumentet til Fylkesmannen foretatt 31.03.2014 30.04.2014 Politisk behandling av analysen ferdig 7
11 Økonomi Fylkesmannen stimulerer med kr. 100.000 til den enkelte kommune som gjør analysearbeidet. Forutsetningen for økonomisk tilskudd er at arbeidet foreligger pr. 31.mars 2014. Kommuner som samarbeider med aktører som ikke tilhører kommunalt tjenesteapparat, kan søke om midler beregnet til høy sats, dvs kr 150.000. Slike aktører kan være frivillige lag og foreninger, ungdomsråd, foreldreutvalg, foreldrekontakter og lignende. Det er et krav om at minimum to slike aktører deltar, og at de har bekreftet ovenfor kommuneledelsen at de vil delta for at kommunen skal kunne søke på den høyeste satsen. Hammerfest kommune søker om tilskudd på lav eller høy sats, dvs. kr 100.000 eller kr. 150.000 av Fylkesmannens skjønnsmidler i 2014 for å gjennomføre analysen. Den totale tidsbruken er ikke estimert, men Fylkesmannen har antydet 2 måneders arbeid. Koordineringsarbeid; innsamling av data, møtevirksomhet og skriving av rapport. Møtevirksomheten vil engasjere en del deltagere fra de ulike tjenestene som jobber med barn og unge. Skjønnsmidlene settes på en prosjekt-konto og benyttes til tiltak i Fase 2. 12 Lenker www.sjumilssteget.no http://sjumilssteget.no/attachments/article/317/selvhjelpspakken%20-%20master%203.pdf http://www.fylkesmannen.no/documents/dokument%20fmfi/helse%20og%20sosial/helse/ Sjumilssteget%20- %20barnekonvensjonen%20i%20praksis%20ved%20Eivind%20Pedersen.pdf?epslanguage=nb 8