KATASTROFEBEREDSKAPSRÅDET I GRENLAND Overordnet plan for varsling og krisehåndtering ved ulykker på industriområdene Herøya og Rafnes/Rønningen (HØRINGSUTKAST PR FEBRUAR 2013) Katastrofeberedskapsrådet i Grenland ble etablert i 1977 etter et initiativ fra Herøya Arbeiderforening og har gjennomført en rekke tiltak som har forbedret beredskapen i Grenlandsregionen.
Forord Med utgangspunkt i evalueringsrapporten etter øvelse TYR 2009 og DSB s rapport Gjennomgang av varslingsberedskapen i Grenland fra 2010 nedsatte Katastrofeberedskapsrådet i Grenland en arbeidsgruppe. Denne avga en rapport i november 2010: Forslag til tiltak for bedre beredskap og høynet krisehåndteringsevne ved ulykker knyttet til industrien i Grenland. Rapporten fremmer til sammen 11 konkrete forslag, hvorav følgende 3 dannet grunnlaget for det arbeidet Plan- og varslingsgruppa skulle gjøre: 3.1.6 Felles overordnet plan for krisehåndtering ved industriulykker 3.1.7 Varslingsplan Grenland 3.1.8 Planer på virksomhetsnivå Avgrensninger Planen begrenser seg til å gjelde for alle bedrifter innenfor til industriområdene på Herøya i Porsgrunn og Rafnes/Rønningen i Bamble, fordi planen inneholder noen særskilte organisatoriske forhold som bør begrenses til spesielt stor industri. Denne er ment som felleselementet i komplett beredskapsplan for denne storindustrien, og er begrenset til organisatoriske forhold, varslingsordninger og presiseringer av ansvar, funksjoner og roller ved ulykker. Det forutsettes at aktuelle bedrifter og offentlige aktører legger denne planen til grunn ved sine komplette beredskapsplaner. Utredningen tar ikke for seg andre elementer i en komplet beredskapsplan, som utrykningsrutiner, ressursoversikter, objektplaner og instrukser, som fullstendige beredskapsplaner på virksomhetsnivå bør inneholde. Planen er samkjørt med temaet Farlige stoffer industriulykker i FylkesROS fra november 2012. Alarmnivåer Planen tar utgangspunkt i og følger opp de tre eksisterende alarmeringsnivåene, -lokal alarm, fabrikk alarm og Gassalarm Grenland. Planen betinger at det inngås avtale mellom Telemarkpolitidistrikt og de respektive industribedrifter om innsatsledelse innenfor industriområdet. Denne avtalen følger planen som vedlegg E. Planen benytter begrepene alarm, varsel og informasjon med slik betydning: Alarm betyr at den som sender alarmen forventer øyeblikkelig handling Varsel betyr at den som gir et varsel forventer handling, men ikke nødvendigvis øyeblikkelig Informasjon betyr at den som gir informasjonen ikke forventer handling, om det bør iverksettes en handling er opp til mottakeren Organisatoriske forhold Denne avtalen innebærer at politiet normalt overlater innsatsledelsen innenfor industriområdet til innsatsleder som kommer fra den respektive industribedrift. Dette betinger blant annet: Ny industrivernorganisering må vektlegge kompetanse, solid kapasitet og et samordnet industrivern. Realistiske øvelser der hele apparatet, med invitasjon av eksterne styrker, må komme på dagsorden i langt sterkere grad Nødnett må implementeres også i disse industribedriftene for å få en forsvarlig kommunikasjon med nødetatene. Kravet til nødetatene og kommunene er at de mottar invitasjonene fra industrien, tar initiativ til å lære mer om de potensielle ulykkeshendelsene i industrien og invitere til samvirke på flere områder. Side 2 av 29 sider
Terminologien Den organisatoriske terminologien er et problem fordi aktuelle lover, forskrifter og andre offentlige dokumenter som angår organisering av aksjoner og innsatser ikke har ensartet terminologi. Arbeidsgruppen har valgt å følge Kollegiet for brannfaglig terminologi (KBT) og Terminologi for akutt forurensning (TAF) sin organisatoriske terminologi, som er et forsøk på en logisk «felles multiplum». Planens første utkast ble ferdigstilt til storøvelsen «Barytt», som ble avholdt på Rafnes den 25. september 2012, slik at organisasjonskart og varslingsordninger kunne prøves ut. Planen har vært på flere høringer hos involverte aktører. Arbeidsgruppen startet sitt arbeid den 5. september 2011, og har bestått av: Guttorm Liebe, brannsjef Skien, leder Helge Mietle, politioverbetjent, Telemark politidistrikt (fra 1.1. 2012) Leif Røsholt, beredskaps- og prosjektleder, AMK Nic. Underthun, brannsjef Porsgrunn Ola Brevig, repr. industriområdene Rafnes/Rønningen Svein Håtveit, repr. for industriområdet Herøya Henrik S. Brokke, leder 110-Telemark Jan W. Jensen Ruud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Telemark Grenland 23. januar 2013 Plan- og varslingsgruppa Guttorm Liebe, leder Side 3 av 29 sider
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BESKRIVENDE SCENARIER... 5 2. OVERSIKT OVER SAMTLIGE AKTØRER OG INVOLVERTE BEREDSKAPSORGANISASJONER... 8 3. KOMMANDO OG KONTROLL ORGANISATORISK...10 4. SÆRSKILT OM INDUSTRIVERNSTAB...11 5. BESKRIVELSE AV VIKTIGE FUNKSJONER...12 6. ORGANISASJONSKART MED KOMMANDOLINJER, - DIMENSJONERENDE SCENARIER...14 7. «AKSJONSPLAN» OG «INNSATSPLAN»...15 8. SAMBANDSKART KOMMUNIKASJONSLINJER, DIMENSJONERENDE SCENARIER...16 9. VARSLINGSPLAN FOR INDUSTRIULYKKER SOM KREVER ØYEBLIKKELIGE TILTAK...17 10. RELASJON TIL KOMMUNAL KRISELEDELSE...18 VEDLEGG A ORGANISASJONS- OG SAMBANDSKART...19 VEDLEGG B SJEFSVAKT OG INDUSTRIVERNSTAB...20 VEDLEGG C VARSLINGSMATRISER...21 VEDLEGG D - TERMINOLOGI...22 VEDLEGG E - SAMARBEIDSAVTALE...29 Side 4 av 29 sider
1. BESKRIVENDE SCENARIER Hensikten med de beskrivende scenariene er å gi brukeren av planen et mentalt bilde av en situasjon som betinger det tilhørende alarmnivået. De beskrivende scenarier skiller derfor mellom konsekvensene av hendelsen, og ikke mellom innsatsenes størrelse. 1 Lokal alarm hendelse innenfor gjerdet Lite ammoniakk-/ klorutslipp/ liten brann Lokal alarm utløses Industrivernstab sammenkalles/informeres (5 min/30 min) Full intern utrykning (5 min) Vaktlag inkl. utrykningsleder fra brannstasjonen og skiftmannskap, i henhold til gjeldende dimensjonering til disposisjon i 1. linje. Fremskutt KO etableres av skiftleder og utrykningsleder på skadested Politi varsles, og ankommer hvis de vurderer det som nødvendig/har ledige ressurser Hendelsen tas hånd om av fabrikk/beredskap uten annen opptrapping 2 Fabrikkalarm, - hendelse som påvirker flere fabrikker eller virksomheter innenfor gjerdet, og som kan true samfunnet utenfor gjerdet a) Middels ammoniakk-/ klorutslipp og Bygnings- eller strukturbrann Fabrikkalarm utløses Industrivernstab sammenkalles (5 min/30 min) Full intern utrykning (5 min) Vaktlag inkl. utrykningsleder fra brannstasjonen og skiftmannskap, i henhold til gjeldende dimensjonering til disposisjon i 1. linje. Fremskutt KO etableres av skiftleder, utrykningsleder og etter hvert vakthavende brannsjef, på skadestedet. Politi varsles, som igjen varsler brann/amk. Politi ankommer normalt og tar kontakt med bedriftens Industrivernstab i et særskilt kommando- og kommunikasjonsrom. Situasjon vurderes og politi vil normalt bli sittende i bedriftens Industrivernstab. Kommandolinjen er fra Industrivernstab til Innsatsleder industri i fremskutt KO. Eksterne ressurser utover dette tilkalles. Eksterne styrker på skadestedet underlegges Innsatsleder industri i fremskutt KO. Informasjon til politimester, brannsjef, kommunens kriseledelse, Fylkesmannen og evt andre gjøres etter vurdering i det enkelte tilfelle. Side 5 av 29 sider
b) Stort ammoniakk-/ klorutslipp/ storbrann med stor gasspredning/fare for BLEVE samfunnet utenfor er truet Fabrikkalarm evt. inkl. viktig melding lytt på radio Industrivernstab sammenkalles (5 min/30 min) Full intern utrykning (5 min) Vaktlag inkl. utrykningsleder fra brannstasjonen og skiftmannskap, i henhold til gjeldende dimensjonering til disposisjon i 1. linje. Fremskutt KO etableres av skiftleder, utrykningsleder og etter hvert vakthavende brannsjef, på skadestedet. Politi/brann/AMK alarmeres. Politi ankommer og avtaler med bedriftens Industrivernstab i et særskilt kommando- og kommunikasjonsrom, om det skal opprettes eksternt KO. Det vurderes om fagleder industri skal utnevnes og avgis. Det etableres stab på politihuset og den kollektive redningsledelsen vurderes sammenkalt Objektleder fra politi etablerer seg i Industrivernstaben, - kan kommunisere med Innsatsleder samfunn. Industrivernstab kommuniserer med politi for koordinering av eksterne ressurser/orden og sikring/informasjon etc. Kommandolinjen er fra Industrivernstab til Innsatsleder industri i fremskutt KO, inntil politi gir beskjed om at de tar over Eksterne styrker kalles inn Eksterne styrker på skadestedet underlegges Innsatsleder industri i fremskutt KO, inntil annet bestemmes Kommunens kriseledelse varsles og etableres, og EPS vurderes etablert Fylkesmannen informeres etter vurdering i det enkelte tilfelle. 3 Gassalarm Grenland samfunnet er rammet Meget stort ammoniakk-/ klorutslipp samfunnet utenfor er rammet Gassalarm Grenland inkl. viktig melding lytt på radio Brudd på store lagertanker eller store rørledninger. Meget stort utslipp av giftig gass med luftspredning til omkringliggende områder. Varighet meget stort utslipp: 2 timer, deretter avtagende. Vindretning mot tettbebyggelse, forretningsområde og publikumsarealer. Dimensjonerende konsekvens: underkant av 100 døde, nær 500 personer skades/ rammes. Selvevakuering kan medføre kaotiske trafikkproblemer. Industrivernstab sammenkalles (5 min/30 min) Full intern utrykning (5 min) Vaktlag inkl. utrykningsleder fra brannstasjonen og skiftmannskap, i henhold til gjeldende dimensjonering til disposisjon i 1. linje. Fremskutt KO etableres av skiftleder, utrykningsleder og etter hvert vakthavende brannsjef, på skadestedet. Side 6 av 29 sider
Politi/brann/AMK alarmeres. Politi ankommer og avtaler med bedriftens Industrivernstab i et særskilt kommando- og kommunikasjonsrom om det skal opprettes eksternt KO. Fagleder industri utnevnes og avgis. Det etableres stab på politihuset og den kollektive redningsledelsen kalles inn Objektleder fra politi etablerer seg i Industrivernstaben, - kan kommunisere med Innsatsleder samfunn. Industrivernstab kommuniserer med politi for koordinering av eksterne ressurser, orden, sikring, informasjon etc. Kommandolinjen er fra Industrivernstab til Innsatsleder industri i fremskutt KO, inntil politi gir beskjed om at de tar over Eksterne styrker kalles inn Eksterne styrker på skadestedet underlegges Innsatsleder industri i fremskutt KO, inntil annet bestemmes Kommunens kriseledelse varsles og etableres, og EPS etableres Fylkesmannen informeres Side 7 av 29 sider
2. OVERSIKT OVER SAMTLIGE AKTØRER og INVOLVERTE BEREDSKAPSORGANISASJONER Etat/ bedrift/ org. Hovedoppgave Oppgaver/ tjenester Merknad Telemark politidistrikt Sykehuset Telemark HF Kommunenes kriseledelse: - Bamble - Porsgrunn - Skien Brannvesen: - Bamble - Porsgrunn - Skien Kommunal legevakt: - Bamble - Porsgrunn - Skien Kommunalt kriseteam - Bamble - Porsgrunn - Skien Industrivernpliktige bedrifter - Herøya. - Yara Porsgrunn - Yara International - Statoil - Ineos Norge Leder redningstjenesten Ivareta fagleder helse funksjonen Håndtere konsekvensene av hendelsen innenfor sitt geografiske område og sin virksomhet Fagleder brann. Fagleder helse Psykososial omsorg Fagleder industrivern. Ivaretagelse av bedriftens Ledelse Ansvar for medisinsk triagering, behandling og transport av skadde EPS, ekstern og intern informasjon. Opprettholdelse av alle ordinære kommunale tjenester. Ansvarlig for slokke og redningsarbeidet. Diagnose, behandling og pleie av lettere skadde. Innkalling av kriseteam Støtte til rammede og pårørende Delta i: o Slokking o Redningsarbeidet o Førstehjelp Lede bedriftens stab. Fagleder helse er en erfaren lege og er i innsats på samleplass. I innsatsleders KO vil utpekt ambulansepersonell være innsatsleders kontaktperson mot fagleder helse. Side 8 av 29 sider
- Eramet Norway - RHI - UNO-X - BIS - F-Parken - HIP - Addcon interesser. Rafnes/Rønningen Ineos Norge Ineos Bamble Noretyl Andre industribedriftene iht storulykkesforskriften: Norcem Renor Fagleder industrivern. Ivaretagelse av bedriftens interesser. Fagleder industrivern. Ivaretagelse av bedriftens interesser. Delta i: o Slokking o Redningsarbeidet o Førstehjelp Lede bedriftens stab Delta i: o Slokking o Redningsarbeidet o Førstehjelp Lede bedriftens stab Telemark Delta i: sivilforsvarsdistrikt Statlig o Slokking støttestyrke o Redningsarbeidet o Førstehjelp o Søk etter savnede o Evakuering o EPS o Transport o Vakthold Røde kors hjelpekorps: Delta i: - Bamble Bistand o Slokking - Porsgrunn o Redningsarbeidet - Skien o Førstehjelp o Dykking o Søk etter savnede o Transport o EPS Grenland havnevesen Bistand Deltar i evt akutt oljeforurensnings-aksjon Fylkesmannen i Telemark Koordinering av tiltak. - Følge opp kommunene og andre etater/virksomheter - Rapportere til DSB Rapportering på CIM Forsvaret Bistand Utstyr og mannskap Søk i ruin m.m. Norske Redningshunder Bistand Søk Søk i ruin, annet søk Side 9 av 29 sider
3. KOMMANDO OG KONTROLL ORGANISATORISK Definisjoner i henhold til Kollegiet for brannfaglig terminologi : Kommando (- avgitt styrke) Den myndighet en innsatsleder eller aksjonsleder har til å koordinere og lede innsatsstyrkene. Kommando utøves over egne styrker, det vil si styrker og personell som man til daglig har ledelsesansvaret for. Merknad: Arbeidsgiveransvar, herunder HMS overføres. Kontroll organisatorisk (- utlånt eller underlagt* styrke) Den myndighet en innsatsleder eller aksjonsleder utøver over deler av aktiviteten til underordnede innsatstyrker eller personell, som normalt ikke er under dennes kommando. Merknad: Arbeidsgiveransvar, herunder HMS overføres ikke. Norsk redningstjeneste er tuftet på ansvarsprinsippet. Det medfører at beredskapen blir fragmentert. Fragmentert beredskap medfører at mange styrker skal inngå i samme innsatsorganisasjon. De fleste vil derfor måtte inngå i innsatsorganisasjonen under en annen etats overordnede ledelse. Det vil si at styrkene underlegges en annen etats kontroll. Det vil igjen si at den aktuelle organisasjonens ledelse ikke lenger bestemmer hvor de skal i innsats eller hva de skal gjøre. Denne organisasjonens ledelse gir derimot ikke bort sin kommando over sine styrker. I praksis betyr det at de likevel kan nekte å sette dem inn, dersom det å sette dem inn bryter med deres overordnede bestemmelser eller av samme grunn avslutte en innsats ved å trekke styrken ut. Hensikten med avgivelse av kontroll er å skape én kommandolinje i innsatsorganisasjonen. *For å harmonisere ift termene underleggelse og avgivelse Side 10 av 29 sider
4. SÆRSKILT OM INDUSTRIVERNSTAB Ved behov etablerer industrivernet: INDUSTRIVERNSTAB, - i særskilt forberedt kommunikasjons- og kommandorom Framskutt KO, - ved «INNSATSLEDER INDUSTRI» Dette gjøres alltid ved «Fabrikkalarm» og «Gassalarm Grenland». Ledelsen i Industrivernstaben har følgende: Kompetanse Den som kjenner bedriften best Den som kjenner prosessene best Den som kjenner konsekvensene ved uønskede hendelser best Den som har trening og opplæring i arbeid i stab og KO Rolle og ansvar Bedriftens øverste ansvarlige under en uønsket hendelse Ivaretar bedriftens interesser under en uønsket hendelse Kommandomyndighet over innsatsleder -industri (NB: I ht forskrift, - intet ansvar utenfor gjerdet ved hendelse innenfor samme gjerde!!) Funksjoner og oppgaver Sørger for å ivaretabedriftsmessige forhold under og etter en uønsket hendelse Kontaktpunktet mellom bedriften og politiets operasjonssentral/ LRS Underlagt politiets operasjonsleder Detaljert funksjonsbeskrivelse i vedlegg B. Alternativ lokalisering av INDUSTRIVERNSTABEN Dersom det ordinære stabsrommet er utilgjengelig på grunn av hendelsen, skal det etableres INDUSTRIVERNSTAB annet sted. Bedriften skal ha en plan for hvilke alternativer som er mulige. I evt mellomfase eller generelt når INDUSTRIVERNSTABEN ikke er operativ, har politiets operasjonssentral industrivernstabens normale funksjoner. Side 11 av 29 sider
5. BESKRIVELSE AV VIKTIGE FUNKSJONER Betegnelse Hovedansvar Rolle/ funksjon ved hendelse Merknad Den kollektive redningsledelse Rådgivere Politimesterens rådgivere LRS Lokal Redningsledelse Lede og koordinere redningsaksjonen PM s STAB Politimesteren (PM) Leder av LRS Øverste lokale redningsleder Alternativt PMs stedfortreder Operasjonsleder Politiets kommandomyndighet til utestyrkene Leder pågående operasjoner Befinner seg alltid i politiets operasjonssentral Innsatsleder U-05 Øverste leder ute, dvs. leder av det aktuelle innsatsområdet utenfor fabrikkområdet. Leder av alle innsatstyrker innenfor det aktuelle innsatsområdet Underlagt operasjonsleder Fagledere Faglig innenfor eget fagområde Leder av egne og underlagte styrker innenfor eget fagområde Underlagt innsatsleder Fagleder industri Rådgiver for innsatsleder samfunn (IL S) Rådgiver for innsatsleder samfunn (IL S) Sektorledere Ledelse av en sektor Underlagt innsatsleder eller fagleder Lagleder Ledelse av en teig eller lag Underlagt sektorleder Leder - industrivernstab Ledelse av industrivernstaben Leder av industrivernstaben Underlagt politiets operasjonsleder Industrivernleder Daglig drift av industrivernet. Kan tildeles rolle i det enkelte tilfelle Side 12 av 29 sider
Innsatsleder industri Innsatsleder i det aktuelle tilfelle innenfor fabrikkområdet. Lede innsatsen i innsatsområde «industri» Dette er normalt skiftleder på den aktuelle fabrikk. Utrykningsleder industri Leder av første innsatstyrke innenfor fabrikkområdet fram til innsatsområdet Deltaker i fremskutt KO Dette er normalt leder av den stående beredskapens vaktlag Objektleder, politiet Kontaktpunkt mellom industrivernstaben og politiets operasjonsleder. Objektleder (liaison) i industrivernstaben Dette er en blant politiets tiltenkte innsatsledere Skadestedsleder Begrep som ikke benyttes, og som har endret betydning (tidligere innsatsleder) Side 13 av 29 sider
6. ORGANISASJONSKART MED KOMMANDOLINJER, - dimensjonerende scenarier Det vises i sin helhet til vedlegg A, som inneholder følgende kart: Organisasjonskart overordnet Organisasjonskart komplett Organisasjonskart Lokal alarm, lite ammoniakk- eller klorutslipp, eller liten brann Organisasjonskart Fabrikkalarm a), middels ammoniakk- eller klorutslipp eller stor bygnings- eller strukturbrann Organisasjonskart Fabrikkalarm b), stort ammoniakk- eller klorutslipp, eller storbrann med stor gass-spredning, eller fare for BLEVE (samfunnet utenfor er truet) Organisasjonskart Gassalarm Grenland, samfunnet er rammet Side 14 av 29 sider
7. «AKSJONSPLAN» og «INNSATSPLAN» Aksjonsplan bør minst bestå av følgende element: Kortfattet situasjonsbeskrivelse Værprognose Organisasjonskart Mål for innsatsen Strategiske og taktiske vurderinger Ordre til innsatsleder, sektorledere, lagledere Kommunikasjonskart Aktuelle telefonnummer og andre kontaktpunkter HMS-forhold Historikk angående hendelsen Det skal utarbeides en innsatsplan for håndtering av enhver uønsket hendelse. Ansvarlig for at innsatsplan utarbeides er innsatslederen for det aktuelle innsatsområdet. Innsatsplanen kan være: «Inne i hodet» til innsatsleder, - ukompliserte, meget kortvarige hendelser, som krever få mannskap Skriftlig i form av et enkelt notat, - kortvarige hendelser som krever mer enn bare skiftgående personell Skriftlig i fullstendig format, - større eller langvarige hendelser Innsatsplaner skal minst bestå av følgende element: Kortfattet situasjonsbeskrivelse Mål for innsatsen Taktisk vurdering Ordre til mannskap Sikkerhetsforhold Aksjons- og innsatsplaner skal utarbeides løpende, og iverksettes etter hvert som innsatsmannskap møter, ved situasjonsendinger og minst ved hvert skift. Industrivernstaben skal utarbeide en aksjonsplan for enhver hendelse Industrivernstaben blir bemannet med mer enn én person. Denne planen skal være skriftlig. Side 15 av 29 sider
8. SAMBANDSKART KOMMUNIKASJONSLINJER, DIMENSJONERENDE SCENARIER Følgende forbindelse skjer via ordinær telefon/ mobiltelefon: Politistab kommunens kriseledelse Politistab fylkesmannen Politistab rekvirering av eksterne styrker Politistab alle andre utenfor innsatsorganisasjonene Fylkesmannen kommunens kriseledelse Industrivernstaben alle utenfor innsatsorganisasjonene Fylkesmannen og kommunene skal benytte CIM. Prinsippene for radiosambandsstrukturen er: Kommunikasjonen skal følge kommandolinjen Alle ledere må forholde seg til 2 frekvenser (kanaler) og måtte ha minst 2 stk radioer Frekvenser som brukes til daglig skal hovedsakelig benyttes internt i hver organisasjon Innsatsområde industri: Industrivern stab innsatsleder industri: IV-radio 2 Industrivern stab gassgruppa: IV-radio 3 Industrivern stab «IV orden og sikring»: IV-radio 2 Industrivern stab Innsatsleder industri: IV-radio 2 Innsatsleder industri sektorledere: Redningsfrekvens 1 Sektorledere innsatslag og -mannskap: evt. interne kanaler Innsatsområde samfunn: Politiets operasjonsleder innsatsleder samfunn: Politi arbeidskanal Innsatsleder samfunn fagledere: Redningsfrekvensen, Redningsfrekvens 2 Fagledere egen organisasjon: Daglig radiosambandsfrekvens Vedlagt et kommunikasjonskart med angivelse av sambandsmedium og «kanaler» for den komplette innsatsorganisasjonen. Side 16 av 29 sider
9. VARSLINGSPLAN FOR INDUSTRIULYKKER SOM KREVER ØYEBLIKKELIGE TILTAK Gassalarm Grenland er et alarmnivå. Politiet i samråd med industrien beslutter om Gassalarm Grenland skal utløses. Gassalarm Grenland iverksettes ved at Sivilforsvarets sireneanlegg utløses med signalet viktig melding lytt på radio, som følges opp med radiomelding til befolkningen og direkte involverte, tilpasset den aktuelle hendelsen. Befolkningen og involverte forventes å agere i henhold til meldingen. Kort begrepsforklaring Varsling brukes som den generelle betegnelsen på alarmering, varsling, meldinger og informasjon. I varslingsplanen angis de meldinger som gis på følgende nivå: Alarm A : Melding som sett fra melders side, krever øyeblikkelig handling Varsel V : Melding som sett fra melders side, krever handling, men ikke nødvendigvis øyeblikkelig Informasjon I : Melding som sett fra melders side, ikke krever handling Kontroll av alarm Én alarmeringslinje er sårbart. Derfor skal det gjøres en kontroll av at alarm er mottatt for de mest sårbare alarmene. Denne melding kalles kontrollalarm: Kontrollalarm Ak : Melding om mottatt alarm eller varsel, med spørsmål til mottaker om denne har mottatt samme alarm eller varsel. Varslingsmatriser Vedlegg D angir varslingsmatriser for de 3 alarmeringsnivåene: Lokal alarm Fabrikkalarm Gassalarm-Grenland Informasjon I tillegg til det som angis i varslingsmatrisene, vil hver enkelt aktør ha sine egne behov for videreinformering. Disse forutsettes utarbeidet av den enkelte aktør, i form av varslings- og informasjonslister. Slike lister skal skrives i prioritert rekkefølge. Side 17 av 29 sider
10. RELASJON TIL KOMMUNAL KRISELEDELSE Den kommunale kriseledelsen informeres og varsles av politiet via 110-Telemark. Den kommunale kriseledelsens hovedoppgave er å ivareta den berørte delen av befolkningen i kommunen utenfor de definerte innsatsområdene. Den kommunale kriseledelsen er en selvstendig enhet. Den kommunale kriseledelsen etablerer seg selv etter mottatt varsel. Informasjonslinjen til politiet/ LRS ivaretas av en særskilt utpekt person i den kommunale kriseledelsen. Fylkesmannen skal samordne/koordinere tiltak til beste for kommunene, har en støttefunksjon, kan videreformidle ekstra ressurser og avklare spørsmål fra kommunene. Side 18 av 29 sider
VEDLEGG A ORGANISASJONS- OG SAMBANDSKART Vedlagt som eget dokument (PDF) Side 19 av 29 sider
VEDLEGG B SJEFSVAKT OG INDUSTRIVERNSTAB SJEFSVAKT og INDUSTRIVERNSTAB Funksjonsbeskrivelse Sjefsvakt har det overordnede ansvaret for den totale aksjonen og innsatsen innenfor det inngjerdede bedriftsområdet inntil Politiets objektleder evt. meddeler at Politiet overtar ansvaret. I slike tilfeller endres sjefvakthavende rolle til rådgiver. Sjefsvakt møter i Industrivernstaben i særskilt kommando- og kommunikasjonsrom og har følgende ansvar og oppgaver: Lede arbeidet i Industrivernstaben Vurdere alarmnivå Vurdere behov for varsling og informasjon av nærliggende områder på utsiden av fabrikkgjerdene Lede redningsinnsatsen for å sikre skadestedet, øvrige fabrikker og omgivelsene, inntil politiet evt. ønsker å ta over. Etablere kontakt med innsatsleder-industri i fremskutt KO, og berørt fabrikks kontrollrom for å skaffe seg den nødvendige oversikt Ved behov kalle inn ekstra assistanse (sjefsvakter, driftsvakter, og annen hjelp som trengs) Iverksette Informasjonsberedskap: Utenom dagtid vurderer Sjefsvakt hvorvidt det er behov for å mobilisere informasjonsberedskap Støtte innsatsledelsen med råd, veiledning og ressurser Vurdere evakuering Skaffe oversikt over savnede Sørge for kontakt til Telemark Politidistrikt (operasjonsleder leder/ LSR) og andre offentlige instanser Være i kontakt med politi, Skip Security Officer (SSO), Vessel Trafic sentral (VTS) Brevik ved International Ship and Port Security (ISPS) hendelser som medfører endret security nivå. La Industrivernstaben være informasjonsknutepunktet under aksjoner. Være informasjonsansvarlig når personell fra Informasjonsberedskap ikke er tilgjengelig, og ivareta intern og ekstern varsling. Utarbeide rapport etter avsluttet aksjon Utpeke Fagleder Industri dersom politiet anmoder om det. Fagleder Industri utpekes normalt blant personell fra Industrivernstaben, enten ved å avgi personell eller ved å innkalle stabspersonell som ikke er på vakt. Være leder når direktøren eller dennes stedfortreder ikke er tilgjengelig Være stedfortreder for PFSO (Port Facility Offiser) Side 20 av 29 sider
VEDLEGG C VARSLINGSMATRISER Vedlagt som eget dokument (PDF) Side 21 av 29 sider
VEDLEGG D - TERMINOLOGI TERMINOLOGI Aktuelle terminologibaser: Kollegiet for brannfaglig terminologi: Terminologi for akutt forurensning: www.kbt.no www.afterm.no Ord/ uttrykk/ term Definisjon/ beskrivelse Kommentar Kilde aksjon aksjonsledelse aksjonsleder aksjonsområde aksjonsplan Organiserte tiltak for å avverge, begrense og håndtere skader og ulemper som følge av uønsket hendelse. Aksjonsleder med tilhørende stab og støttefunksjoner. Den som har overordnet ansvar for en aksjon og beslutter målsetting og tildeling av ressurser innenfor hele aksjonsområdet. Definert geografisk område for en aksjon. Plan som aksjonsleder utarbeider for en aksjon, Aksjonen omfatter varsling og mobilisering, utrykning og innsats, ledelse og organisering, demobilisering og normalisering og kan være på både taktisk, operativt og strategisk nivå. Aksjonsleder definerer dette området som omfatter steder der innsats ikke er påbegynt, pågår eller er avsluttet og eventuelt andre områder som angår aksjonen. afterm afterm afterm afterm afterm Side 22 av 29 sider
alarm alarmnivå Beredskapsplan EPS som ivaretar overordnete strategiske føringer og som gir rammer, begrensninger og oppgaver for en innsats og dennes relasjon til samfunnet. Signal som informerer om hendelse eller tilstandsendring, f.eks. brann, og som krever øyeblikkelig handling. Grad av alarmering og varsling avhengig av den uønskede hendelsens størrelse, omfang, varighet og kompleksitet. Dokument som beskriver beredskapen for en eller flere definerte hendelser. Evakuerte- og pårørendesenter Kriseteam Gruppe av kommunale og andre fagpersoner med ansvar for psykososial oppfølging av berørte industrivern Ordning som sikrer at kvalifisert personell i en virksomhet er tilgjengelig for innsats på kort varsel industrivernstab Stab som skal bistå innsatsleder og ivareta andre oppgaver i forbindelse med håndtering av uønskede hendelser og normalisering. De tre alarmnivå som benyttes i Grenland er: Lokal alarm Fabrikkalarm Gassalarm Grenland Ikke nødvendigvis en fast geografisk lokasjon. Ofte nødvendig å skille grupper av berørte. Innkalles gjennom legevakt, kan innkalles av politiet og kommunens kriseledelse. fagleder Øverste leder i en Fagledere for KBT - KBT, Afterm Forskrift om industrivern, des 2011. Hentet fra «redningsstab» i Forskrift om industrivern, des 2011. Side 23 av 29 sider
samvirkende nødetat som er del av respektive fagområder er: innsatsleders stab. o Politi o Helse o Brann o Industrivern HRS Hovedredningssentral I Norge har vi én på Sola og én i Bodø innsats Organiserte tiltak som er ledd i en aksjon og som omfatter alt arbeid på innsatsområdet, inkludert ledelse og organisering. Innsats er på taktisk og teknisk nivå. Innsatsleder- U- 05 Innsatsleder - INDUSTRI innsatsområde innsatsordre innsatsplan Den som har overordnet ansvar for en innsats og beslutter målsetting og tildeling av ressurser innenfor hele sitt innsatsområdet. Den som har overordnet ansvar for en innsats og beslutter målsetting og tildeling av ressurser innenfor hele sitt innsatsområdet. Geografisk avgrenset område der en innsats settes inn. Kortform for ordre fra innsatsleder. Situasjonsbetinget plan utarbeidet av innsatsleder i samsvar med aksjonsplanens Er på taktisk nivå og skal normalt befinne seg ved innsatsområdet. IL U-05»er innsatsleder utenfor fabrikkområdet. Er på taktisk nivå og skal normalt befinne seg ved innsatsområdet. afterm afterm afterm IL industri innsatsleder innenfor fabrikkområdet Aksjonsleder fastsetter det afterm geografiske området. Området kan deles hierarkisk inn i mindre geografiske eller funksjonelle områder som f.eks. avsnitt, sektor og teig.. - afterm - afterm Side 24 av 29 sider
KO operative mål og som angir rammer, føringer, begrensninger og oppgaver. Forkortelse for kommandoplass. Sted hvor innsatsleder og en eventuell stab er lokalisert. LRS Lokal redningssentral. Disse er i tilknyting til politiets operasjonssentraler én i hvert politidistrikt. melding mottakssenter Informasjon om en hendelse eller tilstandsendring som ikke krever handling av mottaker. Sted hvor man mottar et større antall evakuerte fra en hendelse på sjøen, i utlandet, eller innenlands nødalarmsentral Sted hvor alarmer og meldinger tas imot, og hvor tiltak for å mobilisere styrker, kjøretøy og utstyr iverksettes. nødmelding objektleder Varsel om brann eller annen ulykke som er mottatt av en nødalarmsentral. Politiets stedlige representant. ikke et fullverdig EPS. Dette er 110-, 112- og 113-sentraler. Er underlagt politiets operasjonsleder. Innehar fullmakt til å overta ledelse av staben hvis nødvendig. operativ ledelse Å planlegge og koordinere politiinnsats for å oppnå de mål som den strategiske ledelsen har fastsatt. Skal sikre sammenhengen mellom strategisk nivå og taktisk nivå. operativt Ledelsesnivå som sikrer Befinner seg afterm KBT PBS I, pkt. 11.2.1 KBT KBT politiet Håndbok i krisehåndtering. Politidirektoratet 2007. Side 25 av 29 sider
ledelsesnivå redningsleder sammenhengen mellom strategisk nivå og taktisk nivå. redningsledelsen Den kollektive redningsledelsen ved hovedredningssentralene og de lokale redningssentralene redningsstab redningstjeneste Offentlig organisert virksomhet som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død og skader som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særlige tiltak. samleplass Geografisk område hvor tilskadekomne samles, prioriteres og gis strengt nødvendig medisinsk behandling før de fordeles til de ulike sykehus. sektor Geografisk eller funksjonelt område hvor en klart definert mellom strategisk ledelse og taktisk ledelsesnivå, for eksempel politiets operasjonsleder. ELS har ikke operativt ledelsesnivå. Den i HRS som er tildelt å ivareta den aktuelle hendelsen. Består av representanter for flere offentlige etater og den stedlige politimesteren, som leder og koordinerer søk og redningsaksjoner innen sine ansvarsområder. Bruk industrivernstab Minst mulig behandling bør skje på samleplassen, bare såpass mye at pasientene kan klare transporten til sykehus. ingen Håndbok i krisehåndtering. Politidirektoratet 2007. KBT Omskrevet fra: Store norske, medisin, katastrofemedisin KBT Side 26 av 29 sider
sektorleder skadested innsatsstyrke arbeider under én ledelse. En sektor består av flere teiger. Innsatsstyrken består av flere lag. Leder på taktisk ledelsesnivå, som leder flere teiger eller lag. Sted der hendelse som forårsaker skade, har funnet sted. Er underlagt innsatsleder. Er en del av et innsatsområde, som kan avgrenses av en indre sperring. skadestedsleder Bruk innsatsleder Gammel uttrykk som ikke lenger skal benyttes strategisk ledelsesnivå taktisk ledelsesnivå teig triagering utrykningsleder uønsket hendelse Ledelsesnivå som avgjør graden av beredskap og fastsetter de overordnede målene og rammebetingelsene for innsatsen. Ledelsesnivå som avgjør hvor innsatsen skal settes inn, og hvordan ressursene skal brukes for å nå målene for den gitte sektor. Geografisk eller funksjonell del av innsatsområde, avsnitt eller sektor. Prioritering av skadde. Leder av egen innsatsstyrke fra alarm er mottatt til innsats iverksettes. Hendelse som avviker fra det normale, og som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier Arbeidet i en teig ledes av en teigleder. En teig kan inneholde flere arbeidsposisjoner. Termen brukes ikke i forbindelse med innsats på sjø. afterm afterm KBT KBT afterm KBT afterm Forskrift om egenberedskap i industrielle og håndverksmessige virksomheter høringsforslag 2011. Side 27 av 29 sider
varsling åsted Informasjon om hendelse eller tilstandsendring hvor handling er påkrevd. Område eller rom hvor en straffbar handling, ulykke eller brann har funnet sted, eller område eller rom som i etterforskningsmessig sammenheng krever nærmere undersøkelse og dokumentasjon. KBT Forslag til retningslinjer for kvalitetssikring av brannetterforskning. Lokalisering av arnested og angivelse av årsak. Fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Justisdepartementet,1999. Side 28 av 29 sider
VEDLEGG E - SAMARBEIDSAVTALE Dokument under utarbeidelse Side 29 av 29 sider