Hva gjør regjeringen for å hindre at vi blir syke av drikkevannet? Kjetil Tveitan Underdirektør, Folkehelseavdelingen Folkehelseinstituttet,
Folkehelsemeldingen Meld. St. 19 (2014- Regjeringen la meldingen fram for Stortinget 27.3.2015 Meldingen har et eget kapittel om nasjonale mål for trygt drikkevann Gjennom meldingen er Stortinget formelt orientert om de nasjonale målene for vann og helse som regjeringen fastsatte 22. mai 2014 Meldingen behandles nå i Stortinget 2
900 Utfordringer omtalt i Folkehelsemeldingen 800 700 600 Fornyelsesbehov Stort vedlikeholdsetterslep Små vannforsyninger Omfattende bruk av overflatevann Stor reisevirksomhet Urbanisering Varmere og våtere klima km vannledning 500 400 300 200 100 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 3
Videre omtaler Folkehelsemeldingen De nasjonale målene for vann og helse Gjennomføringsplan på HODs område Kommunenes ansvar Nasjonale myndigheters ansvar Samarbeid med bransjeorganisasjonen Norsk Vann Internasjonalt samarbeid 4
"Regjeringen vil"-punkter om drikkevann Følge opp de norske målene fastsatt under Verdens helseorganisasjon/ UNECEs Protokoll for vann og helse Gjennomgå lovgivningen på drikkevannsområdet for å møte framtidens utfordringer Utvikle Kommunehelsa statistikkbank for å gi bedre status om kommunenes drikkevann 5
WHO/UNECE: Protokoll for vann og helse Fastsatt i London 17. juni 1999 Norge ratifiserte protokollen 6. januar 2004 26 europeiske land har ratifisert protokollen Målsetning: Tilstrekkelig forsyning av rent drikkevann til alle Tilfredsstillende sanitærforhold for alle Beskyttelse av vann som benyttes som drikkevannskilder Protokollen krever at det settes nasjonale mål og måldatoer Nasjonale mål skal reflektere det enkelte lands utfordringer 6
Kort om Nasjonale mål for vann og helse Fastsatt av regjeringen 22. mai 2014 Tverrdepartementalt arbeid ledet av HOD i tett dialog med Mattilsynet, Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet 14 målområder med 1 til 6 målformuleringer per område Eksempellister over mulige tiltak Ansvarlig departement og måldatoer er angitt Informasjon om Protokollen og de norske målene finnes på Mattilsynets nettsider her 7
Gjennomføringsplan for oppfølging på HODs område Tett samarbeid med Mattilsynet og Folkehelseinstituttet og dialog med Norsk Vann Konkrete tiltak og forslag innen Myndighetsoppfølging Informasjon Organisering og kompetanse Kunnskapsinnhenting og forskning Internasjonalt samarbeid Dokumentasjon av måloppfyllelse 8
Sentrale elementer i gjennomføringsplanen Økt fokus rettet mot ledningsnett kildebeskyttelse kompetanse beredskap (klimaendringer, IKT) Økt kunnskap, herunder om vannbåren sykdomsforekomst Bedre datakvalitet (gjennom MATS) som grunnlag for informasjon til forbrukere, kommuner og tilsyn Revisjon av drikkevannsforskriften 9
Revisjon av drikkevannsforskriften Bakgrunn: Mattilsynets ledningsnettkampanje i 2012 samt de nasjonale målene Målsetning om Forenkling Rydding i begrepsbruk Fydeliggjøring av krav (eksempelvis til vedlikehold av ledningsnett) Bygger på samme drikkevannsdirektiv som dagens forskrift Vedleggene til direktivet som angir parametere og frekvenser, er under endring (gir noe større fleksibilitet) 10
Samarbeid Nasjonalt Primært med Mattilsynet og Folkehelseinstituttet Norsk Vann og Nasjonal sikkerhetsmyndighet om beredskap Internasjonalt Nordisk/Baltisk samarbeid (herunder forskningsprosjekter) ESA/EU WHO/UNECE 11
Konklusjon Regjeringen er kjent med hovedutfordringene innen vannområdet og har satt mål for arbeidet med oppfølgingen Det er økende tverrdepartemental bevissthet rundt drikkevannsforsyningens viktighet og sårbarhet Ser vi begynnelsen på et nasjonalt løft? 12
Figuren over fornyelsesbehov for vannledningsnett er hentet fra Norsk Vann 2014, Sluttrapport fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsfornyelse