Kostra og nøkkeltall 2016

Kostra og nøkkeltall 2016 Vedlegg til årsmelding Hamar kommune

Innhold Vurdering for kommunen... 6 Utgifter og formål sammenlignet med andre... 6 Hovedtall drift... 11 Økonomi - Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger... 12 Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger... 13 Økonomi - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger... 14 Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter... 15 Økonomi - Netto driftsutgifter i kroner per innbygger... 16 - BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D=A-B-C)... 17 - Utbytte og eieruttak... 18 - Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet... 19 Investering, finansiering, balanse... 20 Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter... 21 Økonomi - Langsiktig gjeld ex pensjon i % av brutto driftsinntekter... 22 Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger... 23 Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter... 24 Økonomi - Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger... 25 Barnehage... 26 Dekningsgrad - Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år... 28 Dekningsgrad - Andel barn 1-5 år med barnehageplass... 29 Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage... 30 Dekningsgrad - Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass... 31 Dekningsgrad - Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år... 32 Kvalitet - Andel ansatte med barnehagelærerutdanning... 33 Kvalitet - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning... 34 Kvalitet - Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2)... 35 Grunnskole... 36 Side 2 av 113

Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år... 37 Prioritet - Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år... 39 Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen... 40 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev... 41 Produktivitet - Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev... 42 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning... 44 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring... 45 Dekningsgrad - Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO... 46 Kvalitet - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring... 47 Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn... 48 Kvalitet - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng... 49 Pleie og omsorg... 50 Prioritet - Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter... 52 Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo... 53 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner)... 54 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass... 55 Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning... 58 Andre nøkkeltall - Korrigerte brutto driftsutgifter (256) Akutthjelp helse- og omsorgtjenester... 60 Sosiale tjenester... 61 Prioritet - Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år... 63 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker... 64 Dekningsgrad - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde... 66 Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere... 67 Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år... 68 Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år... 69 Kvalitet - Lønnsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner... 70 Kvalitet - Sosialhjelpsmottakere... 71 Side 3 av 113

Barnevern... 72 Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk... 74 Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244)... 75 Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f. 252)... 76 Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251)... 78 Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år... 79 Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder... 80 Kommunale boliger... 81 Prioritet - Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner... 82 Produktivitet - Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig... 83 Dekningsgrad - Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere... 84 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø... 85 Prioritet - Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger... 86 Prioritet - Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger... 87 Prioritet - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger... 88 Prioritet - Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger... 89 Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager... 90 Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager... 91 Vann, avløp og renovasjon... 92 Produktivitet - Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)... 93 Produktivitet - Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)... 94 Produktivitet - Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1)... 95 Kvalitet - Avløp - Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år... 96 Kvalitet - Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år)... 97 Eiendomsforvaltning... 98 Prioritet - Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger... 100 Prioritet - Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger... 101 Side 4 av 113

Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger102 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger... 103 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger... 104 Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger... 105 Produktivitet - Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter... 106 Produktivitet - Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter... 107 Produktivitet - Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter... 108 Produktivitet - Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter... 109 Samferdsel... 110 Prioritet - Nto. dr.utg. i kr pr. innb., samferdselsbedr./transporttiltak... 111 Produktivitet - Bto. dr.utg. i kr pr. innbygger for komm. veier... 112 Produktivitet - Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate... 113 Side 5 av 113

Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe 13 Pleie og omsorg 18 994 15 589 17 472 16 837 16 716 15 677 Grunnskole 11 782 13 812 11 894 12 374 13 123 12 625 Barnehage 6 976 7 095 6 988 7 191 8 530 8 003 Adm, styring og fellesutgifter 4 257 4 234 4 604 3 707 4 645 3 762 Sosiale tjenester 3 344 2 463 2 629 2 937 2 262 2 620 Kommunehelse 2 228 2 287 2 240 2 216 2 712 2 216 Barnevern 1 748 1 870 1 848 1 906 1 558 1 806 Kultur og idrett 2 830 1 896 2 580 1 853 2 176 2 024 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø 781 398 548 794 610 604 Andre områder 1 739 2 358 2 167 2 164 2 413 2 111 Brann og ulykkesvern 696 703 784 820 885 742 Kommunale boliger -217 61-175 101 72 1 Samferdsel 675 700 966 735 824 744 Næringsforv. og konsesjonskraft 48 314 140 21 37 67 Kirke 537 580 452 487 595 557 Totalt 54 679 52 002 52 970 51 979 54 745 51 448 Hvordan prioriterer Hamar bruken frie inntekter? Pleie og omsorg prioriteres med et høyere beløp per innbygger enn de vi sammenligner oss med. Det samme gjelder innenfor kultur og idrett samt plan/kulturminner/natur/nærmiljø. Denne oversikten sier ikke noe om hva som er en rimelig prioritering i forhold til ulik fordeling i aldersgrupper og andre ulikheter i utgiftsbehov. Side 6 av 113

Utgiftsbehov Hamar har samlet sett et utgiftsbehov på 98,7 % av landsgjennomsnittet. Innenfor dette så viser figuren at Hamar har vesentlig lavere utgiftsbehov til skole og barnehage (lavere andel barn), mens behovene for pleie- og omsorg er høyere enn landsgjennomsnittet. Side 7 av 113

Ressursbruk Ressursbruk er forholdet mellom kommunens egne utgifter på tjenesteområdet og landsgjennomsnittet korrigert for kommunens eget utgiftsbehov. Er ressursbruken høyere enn 100% så bruker kommunen mer penger enn landsgjennomsnittet korrigert for kommunens utgiftsbehov. Av figuren ser vi at ressursbruken til de store tjenesteområdene grunnskole, pleie- og omsorg og barnehage er nokså nøyaktig på 100 % i forhold til landsgjennomsnittet. På områdene sosiale tjenester og kultur bruker vi vesentlig mer gjennomsnittet (i forhold til behov). Side 8 av 113

Oversikt innsparingsmulighet ift sammenligningskommuner (mill. kr) **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe 13 Pleie og omsorg 80,9 32,8 26,7-29,0 1,1 Grunnskole -20,7 5,4 2,6 7,4 24,1 Barnehage -8,7 11,2 4,0-15,8 2,3 Adm, styring og fellesutgifter 0,7-10,0 17,2-11,1 14,7 Sosiale tjenester 12,2 10,7 10,5 25,5 20,9 Kommunehelse -0,4 0,1 0,7-16,2-2,2 Barnevern -6,0-8,8-5,3 5,4 1,3 Kultur og idrett 28,6 7,6 29,9 20,0 24,7 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø 11,7 7,1-0,4 5,2 5,4 Andre områder -18,9-13,1-13,0-20,6-11,4 Brann og ulykkesvern -0,2-2,7-3,8-5,8-1,4 Kommunale boliger -8,5-1,3-9,7-8,8-6,7 Samferdsel -0,8-8,9-1,8-4,6-2,1 Næringsforv. og konsesjonskraft -8,1-2,8 0,8 0,3-0,6 Kirke -1,3 2,6 1,5-1,8-0,6 Totalt 79,3 43,1 72,8-29,2 81,0 Figuren viser at Hamar har innsparingspotensiale mot Ringsaker, Lillehammer, Gjøvik og KOSTRA gruppe 13, men ikke mot Kongsberg. Tabellen viser også hvordan dette er fordelt på ulike tjenesteområder. Side 9 av 113

Handlingsrommet er målt opp mot gjennomsnittet for KOSTRA gruppe 13. Tabellen viser teoretisk handlingsrom i kroner og % mot andre sammenlikningskommuner og grupper. Tall for Grunnskole er korrigert for elever i private skoler og tall for Pleie og omsorg er korrigert for evt vertskommune tilskudd PU. Samlet innsparingspotensiale summeres til 77,8 MNOK.

Hovedtall drift Økonomi Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Frie inntekter i kroner per innbygger Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Grunnlagsdata (Nivå 3) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D=A-B- C) Hamar 2013 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe 2016 13 81 363 86 151 93 131 76 762 82 829 77 271 75 471 75 088 44 490 46 714 48 985 49 402 49 149 48 524 49 925 50 183 67 999 72 971 76 395 59 287 66 287 61 871 60 836 58 183 5,2 % 3,0 % 5,6 % 4,7 % 2,8 % 4,2 % 1,8 % 4,3 % 56 009 54 693 54 296 51 247 52 846 51 643 54 174 50 952 17 574-24 906 69 904 132 799 53 597 65 240 32 764 0 NETTO DRIFTSRESULTAT (J=D+H+i) 124 735 77 717 158 748 122 364 64 624 97 355 36 754 0 Utbytte og eieruttak 58 602 71 620 47 202 1 24 718 8 232 5 956 0 Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet 23 188 48 642 58 698 19 813 0 57 128 5 626 0 Dette er konserntall og vil være forskjellig fra tallene for Hamar kommune. Her er kommunale foretak og selskaper med i tallene. Side 11 av 113

Økonomi - Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Hamar 89 322 95 465 89 561 94 367 Ringsaker 74 267 82 092 76 261 77 986 Lillehammer 79 057 87 171 78 272 84 339 Gjøvik 75 329 82 293 76 834 78 955 Kongsberg 78 229 83 623 76 870 78 131 Kostragruppe 13 74 317 80 480 74 127 77 092 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Brutto driftsinntekter er kommunens samlete inntekter, og de er høyere enn sammenlignbare kommuner og snittet i kommunegruppe 13. Kommunen mottar utbytte fra Eidsiva og har relativt høy eiendomsskatt. Det er kun Lillehammer som har hatt høyere økning i inntekter fra 2015 til 2016. Side 12 av 113

Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger Hamar 48 191 47 591 47 929 48 985 Ringsaker 48 419 48 324 48 605 49 402 Lillehammer 48 341 48 304 47 856 49 149 Gjøvik 47 908 47 257 47 503 48 524 Kongsberg 49 612 49 094 49 028 49 925 Kostragruppe 13 49 087 48 851 48 907 50 183 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og er hovedfinansieringen av kommunesektoren. Gjennom inntektssystemet fordeles inntektene mellom kommunene slik at alle skal ha økonomisk handlingsrom for å tilby sine innbyggere likeverdige tjenestetilbud. Ulikt behov for kommunale tjenester blir korrigert i rammetilskuddet via utgiftsutjevningen. Nivået på skatteinntektene blir delvis utjevnet gjennom inntektsutjevningen. Hamar kommune har lavere skatteinntekter enn snittet i kostragruppe 13. Alle kommunene hadde økning i frie inntekter fra 2015 til 2016. Hamars vekst var litt lavere enn for kostragruppe 13, men høyere enn sammenlignbare kommuner med unntak av Lillehammer. Side 13 av 113

Økonomi - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Hamar 73 656 72 731 74 869 76 395 Ringsaker 57 256 57 375 59 963 59 287 Lillehammer 64 893 64 338 63 834 66 287 Gjøvik 58 840 59 840 60 385 61 871 Kongsberg 59 413 58 853 60 245 60 836 Kostragruppe 13 57 093 56 860 57 221 58 183 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Korrigerte brutto driftsutgifter er driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon (inkl avskrivinger) korriger for dobbeltføringer som skyldes videreforedling av utgifter/internkjøp mv.indikatoren viser enhetskostnaden ved kommunens egen tjenesteproduksjon og kan være en produktivitetsindikator. Vi ser at kommunenes egen tjenesteproduksjon er vesentlig høyere enn snittet for kostragruppe 13. Den er også høyere enn sammenlignbare kommuner. Side 14 av 113

Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Hamar 5,2 % 0,0 % 3,0 % 5,6 % Ringsaker 4,4 % 4,0 % 4,0 % 4,7 % Lillehammer -1,6 % -0,5 % 1,0 % 2,8 % Gjøvik 3,8 % 1,3 % 2,5 % 4,2 % Kongsberg 2,3 % -0,2 % 1,3 % 1,8 % Kostragruppe 13 2,6 % 1,3 % 2,9 % 4,3 % Indikatoren har bedret seg siste år, og er nå høyere enn sammenlignbare kommuner og snittet i kostragruppe 13. Indikatoren bør over tid ligge over 2 %. Side 15 av 113

Økonomi - Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Hamar 60 668 57 000 56 116 54 296 Ringsaker 51 372 50 671 51 392 51 247 Lillehammer 55 103 54 220 52 415 52 846 Gjøvik 51 353 52 350 50 940 51 643 Kongsberg 53 158 53 388 52 838 54 174 Kostragruppe 13 51 320 51 055 50 080 50 952 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene (inkl. avskrivinger) etter driftsinntektene (øremerkete tilskudd og andre direkte inntekter) er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av frie inntekter som skatt og rammetilskudd. Netto driftsutgifter per innbygger kan være en prioriteringsindikator. Indikatoren viser at Hamar fremdeles bruker mer enn sammenlignbare kommuner, men er på vei nedover, mens de øvrige kommunene har økt siste år. Kommunen er nå på linje med den kommunen som ligger høyest, Kongsberg. Side 16 av 113

- BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D=A-B-C) Hamar 17 574-66 428-24 906 69 904 Ringsaker 87 900 91 555 88 228 132 799 Lillehammer -40 565-32 793 6 868 53 597 Gjøvik 39 251-15 430 47 782 65 240 Kongsberg 41 142-1 440 27 409 32 764 Kostragruppe 13 0 0 0 0 Variabelen viser kommunekonsernets BRUTTO DRIFTSRESULTAT. BRUTTO DRIFTSRESULTAT(D)= SUM DRIFTSINNTEKTER(B) - SUM DRIFTSUTGIFTER(C) - konsern eliminering Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Side 17 av 113

- Utbytte og eieruttak Hamar 58 602 43 629 71 620 47 202 Ringsaker 0 10 1 1 Lillehammer 27 113 38 666 26 270 24 718 Gjøvik 6 667 11 377 11 203 8 232 Kongsberg 3 046 3 047 937 5 956 Kostragruppe 13 0 0 0 0 Side 18 av 113

- Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet Hamar 23 188-4 565 48 642 58 698 Ringsaker 1 508 846 12 869 19 813 Lillehammer 0 0 0 0 Gjøvik 26 934 16 344 16 894 57 128 Kongsberg 4 247-595 2 488 5 626 Kostragruppe 13 0 0 0 0 Dette er konserntall, og kommunale foretak og selskaper er med. Side 19 av 113

Investering, finansiering, balanse Økonomi Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld ex pensjon i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Hamar 2013 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe 2016 13 12,2 % 11,0 % 12,9 % 25,4 % 1,9 % 13,1 % 2,1 % 9,0 % 0,0 % 105,9 % 99,8 % 89,0 % 95,2 % 82,5 % 91,1 % 89,9 % 52 887 69 122 75 156 57 415 57 454 45 048 56 509 63 760 65,0 % 80,2 % 80,7 % 74,8 % 69,4 % 58,3 % 74,9 % 84,9 % 93 392 102 978 105 949 88 469 93 384 88 584 86 759 82 621 Side 20 av 113

Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Hamar 12,2 % 11,6 % 11,0 % 12,9 % Ringsaker 20,6 % 21,0 % 22,4 % 25,4 % Lillehammer 6,1 % 1,4 % 1,2 % 1,9 % Gjøvik 11,3 % 12,6 % 13,4 % 13,1 % Kongsberg 1,3 % 1,2 % 1,4 % 2,1 % Kostragruppe 13 7,2 % 7,5 % 7,8 % 9,0 % Det framgår at bare Ringsaker av sammenligningskommunene har høyere disposisjonsfond. Men siden både pensjonsfond og fond som kommunestyret har avsatt til bestemte formål inngår, så bør beholdningen av frie disponible disposisjonsfond økes. Side 21 av 113

Økonomi - Langsiktig gjeld ex pensjon i % av brutto driftsinntekter Analyse med flere indikatorer Langsiktig gjeld ex pensjon i % av brutto driftsinntekter Faste eiendommer og anlegg Hamar 99,8 % 4 281 819 Ringsaker 89,0 % 3 326 757 Lillehammer 95,2 % 2 341 076 Gjøvik 82,5 % 1 941 504 Kongsberg 91,1 % 2 319 143 Kostragruppe 13 89,9 % 0 Grafen viser at Hamars høye gjeld i % av driftsinntekter har sammenheng med høy verdi av eiendommer og anlegg. Side 22 av 113

Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger Hamar 57 287 65 882 70 920 75 156 Ringsaker 34 179 40 265 47 323 57 415 Lillehammer 46 574 48 122 52 019 57 454 Gjøvik 42 291 41 450 43 673 45 048 Kongsberg 40 439 45 755 53 963 56 509 Kostragruppe 13 58 115 59 950 62 394 63 760 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Hamar har høy netto lånegjeld pr innbygger, høyere enn de vi sammenligner oss med og KOSTRA gruppe 13. I tillegg må vi huske på at konvertert aksjekapital med 331 MNOK til utlån Eidsiva bidrar til å trekke netto lånegjeld ned. Side 23 av 113

Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Hamar 65,0 % 76,6 % 80,2 % 80,7 % Ringsaker 46,5 % 54,2 % 62,7 % 74,8 % Lillehammer 59,7 % 61,8 % 67,6 % 69,4 % Gjøvik 57,3 % 56,6 % 58,6 % 58,3 % Kongsberg 53,4 % 62,0 % 72,5 % 74,9 % Kostragruppe 13 79,9 % 83,4 % 86,1 % 84,9 % Når vi måler netto lånegjeld i forhold til driftsinntekter så kommer Hamar bedre ut, takket våre høye driftsinntekter. Side 24 av 113

Økonomi - Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Hamar 101 161 104 246 105 656 105 949 Ringsaker 83 830 86 142 88 170 88 469 Lillehammer 92 016 92 651 93 112 93 384 Gjøvik 85 715 87 635 88 135 88 584 Kongsberg 83 813 85 935 86 294 86 759 Kostragruppe 13 80 953 83 134 81 717 82 621 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Hamar har også høye pensjonsforpliktelser pr innbygger, noe som har sammenheng med høy aktivitet/ antall medarbeidere. Side 25 av 113

Barnehage Hamar kommune brukte 214 mill på barnehagedrift i 2016 (netto). 135 mill kr gikk til drift av kommunale barnehager (63%) og 79 mill kr til private barnehager* (37 %). Budsjett 2016 inneholdt 10,7 mill kr i kutt og 4,5 mill kr i styrkning for de private og kommunale barnehagene. Brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehager gikk ned fra 193 964 kr/barn til 190 864 kr/barn fra 2015 til 2016. Nedgangen kan forklares med effektiviseringstiltakene for kommunale barnehager i Handlings- og økonomiplan 2016-2019. Se utdypende forklaring under denne indikatoren. * Tilskudd til private barnehager baserer seg på sist avlagte regnskap i Hamar kommune. Vedtak tilskudd private barnehager for 2016 ble gjort høsten 2015 med 2014 som siste regnskapsår. De effektiviseringene som er gjort i Hamar kommune, får da et etterslep på 2 år for tilskuddet til private barnehager. Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage *) Dekningsgrad Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Kvalitet Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Hamar 2013 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe 2016 13 183 194 193 964 190 864 188 948 192 499 183 046 208 961 188 712 9,6 % 7,5 % 9,3 % 7,8 % 2,0 % 2,4 % 12,8 % 5,2 % 94,5 % 96,6 % 96,1 % 93,2 % 95,0 % 93,0 % 97,3 % 92,0 % 60,8 % 60,6 % 59,7 % 50,6 % 40,8 % 42,8 % 28,0 % 40,2 % 12,1 % 13,6 % 14,5 % 8,8 % 13,1 % 15,0 % 18,0 % 16,2 % 76,3 % 81,9 % 81,4 % 71,4 % 73,1 % 77,5 % 79,5 % 75,5 % 32,8 % 36,0 % 36,1 % 38,7 % 36,0 % 40,8 % 35,8 % 36,1 % 95,3 % 94,9 % 92,8 % 97,5 % 92,6 % 95,7 % 96,6 % 92,5 % 6,4 6,0 6,0 6,1 5,7 5,7 5,3 5,4 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Side 26 av 113

Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Hamar 183 194 192 716 193 964 190 864 Ringsaker 167 039 181 855 181 902 188 948 Lillehammer 185 635 200 178 186 894 192 499 Gjøvik 172 928 187 456 175 816 183 046 Kongsberg 179 077 191 566 190 337 208 961 Kostragruppe 13 178 538 182 956 184 675 188 712 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren viser hva det koster å produsere én barnehageplass for barn som går i kommunal barnehage. De kommunale barnehagene brukte 83 % av budsjettet til lønnsutgifter og 17 % til kjøp av varer/tjenester. Handlings og økonomiplan 2016-2019 innebar effektiviseringstiltak for drift av kommunale barnehager på 2,9 mill kr* (ny lederstruktur, effektivisering gruppestruktur/bemanning, og endret arbeidsavtaler spesialpedagogisk tema, vakant stilling). Nedgang fra 193 964 kr til 190 864 kr = 3 100 kr/barn. 3 100 kr/barn x 861 barn i kommunale barnehager = 2,7 mill kr. *Handlings og økonomiplan 2016-2019 inneholdt også endrede inntektsforutsetninger, endring i regelverk og strukturendringer på 7,9 mill kr: Nedleggelse av barnehage, begrense inntak, endrede statlig regelverk for redusert betaling og redusert tilskudd pensjon private barnehager. Det eksisterer ikke tilsvarende indikator for korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i privat barnehage i kroner. Forklaringen er at regnskapstall for private barnehager ikke er tilgjengelig i KOSTRA. Side 27 av 113

Dekningsgrad - Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år Hamar 9,6 % 11,9 % 7,5 % 9,3 % Ringsaker 6,1 % 6,3 % 8,0 % 7,8 % Lillehammer 6,6 % 6,2 % 3,9 % 2,0 % Gjøvik 2,7 % 1,9 % 1,3 % 2,4 % Kongsberg 8,1 % 12,2 % 11,9 % 12,8 % Kostragruppe 13 4,3 % 4,7 % 4,9 % 5,2 % Indikatoren viser andel av 0 åringer i Hamar kommune som er registrert med barnehageplass pr 31.12. Side 28 av 113

Dekningsgrad - Andel barn 1-5 år med barnehageplass Hamar 94,5 % 94,9 % 96,6 % 96,1 % Ringsaker 89,7 % 92,4 % 93,0 % 93,2 % Lillehammer 94,1 % 94,5 % 93,7 % 95,0 % Gjøvik 92,6 % 92,1 % 92,1 % 93,0 % Kongsberg 95,7 % 95,0 % 95,4 % 97,3 % Kostragruppe 13 91,1 % 91,4 % 91,5 % 92,0 % Det er verdt å merke seg at indikatoren viser antall barn 1-5 år med barnehageplass er delt på antall innbyggere 1-5 år i Hamar kommune. Hamar kommune har gitt barnehageplass til barn fra andre kommuner, som da ikke er med i nevner. Barn med folkeregistret adresse i Hamar og som går i barnehage i andre kommuner, er heller ikke med i indikatoren. Side 29 av 113

Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Hamar 60,8 % 60,5 % 60,6 % 59,7 % Ringsaker 50,3 % 50,5 % 50,9 % 50,6 % Lillehammer 44,3 % 42,7 % 41,7 % 40,8 % Gjøvik 46,2 % 44,2 % 43,6 % 42,8 % Kongsberg 26,0 % 26,1 % 27,6 % 28,0 % Kostragruppe 13 41,6 % 41,3 % 40,6 % 40,2 % Indikatoren viser at 60 % av barn i barnehager går i en kommunal barnehage og 40 % går i privat barnehage. En forklaringen til at andelen i kommunale barnehager har gått ned i 2016, kan være på grunn av nedleggelse av kommunal familiebarnehage. Side 30 av 113

Dekningsgrad - Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Hamar 12,1 % 13,4 % 13,6 % 14,5 % Ringsaker 7,6 % 9,0 % 9,1 % 8,8 % Lillehammer 9,3 % 11,7 % 11,0 % 13,1 % Gjøvik 12,1 % 13,9 % 14,3 % 15,0 % Kongsberg 14,3 % 15,4 % 16,5 % 18,0 % Kostragruppe 13 12,7 % 14,1 % 15,1 % 16,2 % Indikatoren viser andel barn i barnehage med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk* av alle barn med barnehageplass. *Data er hentet fra "Årsmelding for barnehager per 15.12." som rapporteres via BASIL. Side 31 av 113

Dekningsgrad - Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Hamar 76,3 % 86,4 % 81,9 % 81,4 % Ringsaker 69,3 % 72,8 % 71,8 % 71,4 % Lillehammer 61,5 % 71,7 % 63,9 % 73,1 % Gjøvik 77,0 % 80,5 % 80,8 % 77,5 % Kongsberg 70,2 % 71,4 % 69,7 % 79,5 % Kostragruppe 13 72,4 % 75,3 % 74,3 % 75,5 % Indikatoren viser andel barn i barnehage med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk av barn 1-5 år med innvandringsbakgrunn per 31.12* *Innvandrere omfatter førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og andregenerasjonsinnvandrere. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Side 32 av 113

Kvalitet - Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Hamar 32,8 % 34,5 % 36,0 % 36,1 % Ringsaker 36,6 % 37,0 % 39,6 % 38,7 % Lillehammer 34,4 % 34,1 % 36,4 % 36,0 % Gjøvik 39,1 % 41,1 % 38,5 % 40,8 % Kongsberg 30,4 % 34,0 % 36,3 % 35,8 % Kostragruppe 13 34,4 % 35,0 % 36,5 % 36,1 % Indikatoren viser andel ansatte med barnehagelærerutdanning av alle ansatte. Side 33 av 113

Kvalitet - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Hamar 95,3 % 98,7 % 94,9 % 92,8 % Ringsaker 97,6 % 98,4 % 99,5 % 97,5 % Lillehammer 91,6 % 91,7 % 95,5 % 92,6 % Gjøvik 95,5 % 95,3 % 96,0 % 95,7 % Kongsberg 89,2 % 98,2 % 95,5 % 96,6 % Kostragruppe 13 89,2 % 91,3 % 93,0 % 92,5 % Indikatoren viser antall styrere med godkjent barnehagelærerutdanning + antall pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning av alle styrere og pedagogiske ledere (uansett utdanning) i kommunale og private barnehager. NB! Hamar kommune har rapportert til BASIL at tallet for 2016 var 98,6 % (avvik skyldes dispensasjon gitt i private barnehager). Side 34 av 113

Kvalitet - Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Hamar 6,4 6,4 6,0 6,0 Ringsaker 5,6 5,8 6,1 6,1 Lillehammer 5,6 5,8 5,7 5,7 Gjøvik 5,7 5,7 5,8 5,7 Kongsberg 5,1 5,2 5,5 5,3 Kostragruppe 13 5,2 5,3 5,4 5,4 Indikatoren viser godkjent leke- og oppholdsareal (m2) i barnehager delt på antall barn i familie- og vanlige barnehager. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Side 35 av 113

Grunnskole Sammenliknet med kommunegruppe 13, har Hamarskolen høyere kostnader per elev. Dette kan forklares med lønnskostnader pga ansiennitet og kompetanse, gruppestørrelser på enkelte skoler og trinn, store skolekretser som utløser skoleskyss og ønskede styrkingstiltak. Se utdypende forklaringer på indikatorene. Effektiviseringstiltakene på 3,5 mill kr i Handlings- og økonomiplan 2016-2019, ga som konsekvens at kostnadene pr elev fra 2015 til 2016 bare økte med 0,4 %. Det var ingen store strukturelle endringer i Hamarskolene i 2016. Prioritet Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år *) **) Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år *) **) Produktivitet Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen *) Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev *) Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev *) Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Kvalitet Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.- 10.årstrinn Hamar 2013 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe 2016 13 104 649 106 521 106 920 113 553 105 461 108 209 105 589 101 396 656 813 1 498 4 199 2 059 741 3 534 2 976 1 357 1 288 1 395 1 365 980 1 467 1 341 1 354 94 126 96 145 96 115 94 493 85 175 96 205 95 469 85 121 92 802 95 161 93 759 93 638 77 795 89 327 88 255 82 188 5,3 % 6,4 % 5,9 % 7,8 % 7,3 % 7,1 % 8,2 % 7,4 % 7,2 % 6,3 % 5,7 % 6,7 % 5,6 % 10,2 % 2,7 % 6,3 % 83,3 % 83,5 % 79,2 % 61,5 % 59,9 % 68,6 % 70,6 % 63,2 % 97,5 % 96,3 % 98,0 % 97,8 % 99,0 % 97,7 % 98,3 % 98,2 % 14,4 14,4 14,5 12,2 15,6 12,8 13,7 14,5 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,8 40,9 41,7 38,8 42,2 40,4 42,2 0,0 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Side 36 av 113

Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Hamar 104 649 107 861 106 521 106 920 Ringsaker 111 493 110 478 110 884 113 553 Lillehammer 111 453 110 335 105 672 105 461 Gjøvik 110 090 110 977 107 238 108 209 Kongsberg 104 187 101 612 101 607 105 589 Kostragruppe 13 101 533 100 421 99 226 101 396 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Side 37 av 113

Den største kostnadsdriveren er lønnsutgifter (95 % av 2016-regnskapet). Kommunestyret har også ønsket å satse på ikke lovpålagte tiltak som øker enhetskostandene, som for eksempel Naturskolen, ekstra redusert betaling SFO og ekstra styrkning SFO-bemanning de siste årene. Spesialpedagogiske avdelinger og velkomstklasser er kostnadsdrivende. Handlings- og økonomiplan 2016-2019 innebar effektiviseringstiltak på 3,5 mill kr for grunnskolene som tilsvarte et kutt på ca 1100 kr pr elev. Effektiviseringstiltakene er hovedforklaringen på at det ikke var noen vekst i utgiftene fra 2015 til 2016. (NB: Differansen på 887 kr i tabellen skyldes at Netto driftsutgifter til SFO (215) er begrenset til 6-9 år, ikke 6-15 år) Side 38 av 113

Prioritet - Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år Hamar 656 1 263 813 1 498 Ringsaker 5 221 5 334 4 652 4 199 Lillehammer 2 044 2 045 1 879 2 059 Gjøvik 2 613 2 553 1 513 741 Kongsberg 3 228 3 328 1 753 3 534 Kostragruppe 13 3 032 3 364 2 508 2 976 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Indikatoren viser netto driftsutgifter til skolefritidstilbud per innbygger 6-9 år, etter at inntekter fra oppholdsbetaling er trukket fra. Økningen fra 2015 skyldes at SFO ene har hatt flere barn med særskilte behov. Dette er barn som også har vedtak om ekstra bemanningen i skoletiden. Dette ga en netto økning i SFO-kostnadene på 0,4 mill kr / 1100 alle barn i SFO = 400 kr i økning pr barn. NB: Hamar kommune fører bare direkte utgifter til SFO. Det vil si lønn ansatte i SFO og mat, turer og materiell. Det blir ikke ført andel av f.eks byggkostnader, IKT-kostnader o.l. Side 39 av 113

Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Hamar 1 357 1 304 1 288 1 395 Ringsaker 1 454 1 287 1 289 1 365 Lillehammer 1 320 1 452 1 214 980 Gjøvik 1 644 1 625 1 347 1 467 Kongsberg 1 346 1 344 1 498 1 341 Kostragruppe 13 1 344 1 343 1 350 1 354 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Undervisningsmateriell inneholder bl.a: undervisningsmateriell, arbeidsmaterialer til sløyd og håndarbeid, matvarer til bruk i undervisningen, bøker til skolebibliotek, lek og sysselsettingsmateriell og materiell til musikkundervisning. Side 40 av 113

Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Hamar 94 126 95 882 96 145 96 115 Ringsaker 90 503 91 570 92 260 94 493 Lillehammer 90 113 88 015 85 904 85 175 Gjøvik 91 089 94 159 94 119 96 205 Kongsberg 89 553 88 934 89 184 95 469 Kostragruppe 13 84 170 84 251 84 489 85 121 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev. Indikatoren viser kommunens egen tjenesteproduksjon til undervisning. Det vil si lønnsutgifter og undervisningsmateriell. Indikatoren viser ikke brutto driftsutgifter pr elev til skolelokaler, SFO eller skoleskyss. NB: Indikatoren tar med seg alle utgiftene til det interkommunale PPT (HIPPT). Det vil si også kostnader andre kommuner refunderer. Det er en av grunnene for at indikatoren ligger over K13 og kommuner uten interkommunal samarbeid. Indikatoren er dermed best egnet til å se utvikling over tid for Hamar kommune. Side 41 av 113

Produktivitet - Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Hamar 92 802 94 779 95 161 93 759 Ringsaker 91 219 92 224 92 191 93 638 Lillehammer 82 253 80 650 78 252 77 795 Gjøvik 83 270 86 688 87 433 89 327 Kongsberg 86 837 86 059 84 271 88 255 Kostragruppe 13 81 173 81 551 81 417 82 188 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren viser lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev. Det er flere årsaker til at Hamarskolen har høyere lønnskostnader per elev. En av årsakene er en høyere andel eldre lærere: Side 42 av 113

En annen årsak er at Hamarskolen har en høyere andel lærere med universitets-/og høgskoleutdanning og pedagogisk utdanningen enn kommunegruppe 13. Ansiennitet og formell kompetanse påvirker lønnskostnadene: Indikatoren viser ikke lønnsutgifter pr elev til SFO. Man har ikke lønnsutgifter til skoleskyss og lønnsutgifter til vaktmestere/renholdere er bare en liten andel av lønnsutgiftene. NB: Indikatoren tar med seg alle utgiftene til det interkommunale PPT (HIPPT). Det vil si også kostnader andre kommuner refunderer. Det er en av grunnene for at indikatoren ligger over K13 og kommuner uten interkommunal samarbeid. Indikatoren er dermed best egnet til å se utvikling over tid for Hamar kommune. Side 43 av 113

Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Hamar 5,3 % 5,6 % 6,4 % 5,9 % Ringsaker 7,0 % 6,7 % 7,2 % 7,8 % Lillehammer 6,0 % 6,0 % 6,4 % 7,3 % Gjøvik 6,8 % 7,8 % 7,8 % 7,1 % Kongsberg 7,7 % 7,9 % 8,1 % 8,2 % Kostragruppe 13 7,7 % 7,6 % 7,4 % 7,4 % Indikatoren viser andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning i forhold til alle elever. Det eksisterer ikke tilsvarende regnskapstall for indikatoren. Side 44 av 113

Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Hamar 7,2 % 7,5 % 6,3 % 5,7 % Ringsaker 5,4 % 5,5 % 5,6 % 6,7 % Lillehammer 5,3 % 5,2 % 5,6 % 5,6 % Gjøvik 8,5 % 9,2 % 9,7 % 10,2 % Kongsberg 2,4 % 2,4 % 2,4 % 2,7 % Kostragruppe 13 7,0 % 6,6 % 6,1 % 6,3 % Indikatoren viser andelen elever i kommunale grunnskoler som får særskilt norskopplæring. Det eksisterer ikke tilsvarende regnskapstall for indikatoren. Side 45 av 113

Dekningsgrad - Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Hamar 83,3 % 80,0 % 83,5 % 79,2 % Ringsaker 62,5 % 64,6 % 62,5 % 61,5 % Lillehammer 60,3 % 59,6 % 57,2 % 59,9 % Gjøvik 67,6 % 72,0 % 70,3 % 68,6 % Kongsberg 77,1 % 76,6 % 72,3 % 70,6 % Kostragruppe 13 66,1 % 65,2 % 64,4 % 63,2 % Indikatoren viser andelen elever i 1.-4. trinn (6-9 år) som har et skolefritidstilbud, uavhengig av om det skjer i kommunal eller privat regi. Side 46 av 113

Kvalitet - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Hamar 97,5 % 95,9 % 96,3 % 98,0 % Ringsaker 97,6 % 97,4 % 98,2 % 97,8 % Lillehammer 98,3 % 99,1 % 99,7 % 99,0 % Gjøvik 98,6 % 99,1 % 96,9 % 97,7 % Kongsberg 97,6 % 99,6 % 99,0 % 98,3 % Kostragruppe 13 97,9 % 98,2 % 98,0 % 98,2 % Side 47 av 113

Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn Hamar 14,4 14,4 14,4 14,5 Ringsaker 12,7 12,7 12,2 12,2 Lillehammer 14,0 15,0 14,8 15,6 Gjøvik 12,4 12,6 12,7 12,8 Kongsberg 12,8 13,7 13,7 13,7 Kostragruppe 13 14,5 14,6 14,5 14,5 Indikatorene for undervisningsgruppestørrelse er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Elevtimer: Elevtimer er det samlede antall timer elevene har krav på etter den forskriftsfestet fag- og timefordeling. Lærertimer: Lærertimer er det samlede antall timer lærerne underviser. Det er variasjon mellom skolene i Hamar kommune når det gjelder gruppestørrelse og økonomi. Skolene i tidligere Hamar har i større grad fulle grupper, enn skolene i gamle Vang. Det varierer noe mellom trinnene på hver skole, men for eksempel har både Lunden og Ridabu skoler så store trinn at de må dele i to grupper hvor antall elever i hver gruppe er langt under grensen på 25 elever. Dette er kostnadsdrivende ved skolene. (Referanse: "Skolestruktur i Hamar kommune" av Østlandsforskning 2015) Side 48 av 113

Kvalitet - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Hamar 39,8 41,1 40,9 41,7 Ringsaker 38,1 39,0 38,5 38,8 Lillehammer 40,9 42,1 42,2 42,2 Gjøvik 39,3 39,8 40,1 40,4 Kongsberg 41,5 41,2 42,8 42,2 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen. Poengsummen får du ved å summere alle tallkarakterene og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet multipliseres med 10. Landsgjennomsnittet for 2017 var 41,2 og snittet for Hedmark fylke var 40,4. For utdypende kommentarer, se "Tilstandsrapport for Hamarskolen 2016" som (SAK 0028/17). Side 49 av 113

Pleie og omsorg Helse og omsorg sin analyse viser først og fremst nøkkeltall tilknyttet institusjonstjenester (sykehjem) og tjenester for hjemmeboende. Hjemmeboende i denne sammenheng inkluderer også mennesker som får tjenester fra avdelingen for funksjonshemmede, rus og psykiatri. Altså ikke bare den tradisjonelle eldreomsorgen. Det kan se ut som om avdelingen har noe høye kostnader, både innenfor institusjonstjeneste og hjemmebasert omsorg, men når dette justeres blant annet i forhold til demografi og beleggsprosent kommer avdelingen bedre ut. Det er også bra og se at avdelingen har lykkes med satningsområder slik som fagkompetanse. Prioritet Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjeneste r per innbygger 18 år og over (f234) *) Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over *) Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Produktivitet Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) *) Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester *) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass *) Hamar 2013 Hamar 2014 Hamar 2015 Hamar 2016 Ringsake r Lillehamme r Gjøvik Kongsber g Kostragrupp e 13 5,8 % 2,9 % 0,7 % 3,9 % 5,9 % 5,8 % 4,7 % 6,0 % 5,7 % 3,9 3,7 3,9 4,1 2,3 2,9 5,2 7,7 4,9 9,2 9,9 11,1 11,4 21,8 12,2 9,2 11,9 9,9 38,4 % 42,5 % 43,3 % 42,4 % 52,8 % 44,6 % 38,6 % 44,6 % 43,5 % 37,2 % 35,8 % 34,4 % 36,7 % 32,9 % 33,2 % 32,2 % 30,9 % 30,8 % 1 622 726 162 960 1 248 1 256 970 1 278 1 137 364 485 332 073 322 417 343 936 354 132 340 952 345 943 374 453 380 244 55,8 % 54,6 % 56,0 % 53,7 % 41,3 % 49,7 % 56,8 % 49,4 % 50,8 % 243 610 267 008 250 744 262 751 205 959 243 621 233 114 248 515 256 792 391 831 421 038 394 514 413 717 416 119 415 881 359 001 421 466 424 995 1 127 57 3 1 212 73 8 1 210 30 6 1 202 45 3 1 141 486 1 183 449 1 298 41 0 1 330 341 1 142 034 Side 50 av 113

Utgifter per beboerdøgn i institusjon Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker Dekningsgrad Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) Andel hjemmeboere med høy timeinnsats Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Kvalitet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Grunnlagsdata (Nivå 3) Mottakere av trygghetsalarm Tjenestemottakere med individuell plan Andre nøkkeltall Korrigerte brutto driftsutgifter (256) Akutthjelp helse- og omsorgtjenester Hamar Hamar Hamar Hamar Ringsake Lillehamme Gjøvik Kongsber Kostragrupp r r g e 13 2 696 3 218 3 185 3 267 3 402 3 343 3 870 3 745 3 502 0,47 0,49 0,46 0,46 0,52 0,52 0,46 0,53 0,52 30,3 % 30,9 % 30,2 % 32,6 % 35,5 % 45,4 % 41,1 % 40,8 % 33,9 % 109,7 % 102,1 % 104,9 % 104,2 % 97,0 % 107,8 % 99,5 % 107,0 % 96,1 % 6,1 % 6,6 % 6,4 % 7,4 % 7,5 % 7,6 % 4,9 % 8,9 % 7,3 % 95,3 % 95,3 % 95,3 % 95,6 % 83,3 % 99,1 % 93,1 % 100,0 % 94,6 % 18,3 % 18,3 % 31,0 % 34,9 % 14,6 % 37,3 % 27,4 % 17,6 % 27,6 % 14,1 % 14,0 % 14,1 % 15,1 % 20,9 % 15,3 % 11,7 % 14,5 % 16,4 % 14,7 % 15,0 % 14,0 % 15,0 % 19,9 % 15,9 % 10,1 % 13,7 % 16,9 % 73,0 % 76,0 % 74,0 % 76,0 % 74,0 % 69,0 % 78,0 % 70,0 % 74,0 % 0,46 0,50 0,55 0,80 0,30 0,96 0,99 0,67 0,65 741 754 736 669 693 473 808 495 25 677 165 150 152 165 123 124 169 168 7 270 0,00 0,00 0,00 1 921,00 0,00 0,00 6 090,00 0,00 0,00 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 51 av 113

Prioritet - Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Hamar 37,2 % 35,8 % 34,4 % 36,7 % Ringsaker 31,8 % 35,1 % 31,4 % 32,9 % Lillehammer 32,7 % 36,2 % 35,4 % 33,2 % Gjøvik 31,4 % 32,0 % 32,7 % 32,2 % Kongsberg 29,7 % 30,5 % 29,3 % 30,9 % Kostragruppe 13 30,1 % 30,8 % 30,6 % 30,8 % Indikatoren viser driftskostnadene til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale driftskostnader. Denne indikatoren må alltid ses i sammenheng med demografien. Ut i fra disse tallene ser det ut som om kommunen bruker mer enn sammenlignbare kommuner på pleie- og omsorgstjenester. Ser vi derimot på neste indikator som viser driftsutgifter pr innbygger 80 år og over, så ligger vi under de sammenlignbare kommunene. Side 52 av 113

Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Hamar 55,8 % 54,6 % 56,0 % 53,7 % Ringsaker 41,6 % 42,2 % 41,7 % 41,3 % Lillehammer 49,9 % 49,0 % 49,8 % 49,7 % Gjøvik 58,3 % 57,8 % 55,5 % 56,8 % Kongsberg 45,5 % 45,5 % 46,4 % 49,4 % Kostragruppe 13 50,9 % 50,8 % 51,0 % 50,8 % Indikatoren viser driftskostnadene til tjenester overfor hjemmeboende brukere i pleie og omsorg i prosent av totale driftskostnader i pleie og omsorg. For Hamar kommune sin del viser disse tallene at kommunens profil med satsing på hjemmebaserte tjenester fortsetter. I tillegg må den ses i sammenheng med den relativt lave sykehjemsdekningen. Side 53 av 113

Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Hamar 243 610 267 008 250 744 262 751 Ringsaker 197 639 217 071 221 166 205 959 Lillehammer 256 192 276 908 267 538 243 621 Gjøvik 226 054 231 322 215 196 233 114 Kongsberg 234 050 250 988 242 567 248 515 Kostragruppe 13 244 514 248 735 242 563 256 792 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. pr hjemmetjenestebruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. Hamar kommune har fortsatt en høy kostnad per mottaker av hjemmetjenester. Dette må sees i sammenheng med antall brukere med omfattende bistandsbehov, demografi og relativt lav andel institusjonsplasser.andel hjemmetjenestemottaker med omfattende bistandsbehov vises i tabellen under. 60-66 år 67-79 år 80 år+ Hamar 20,50 % 14,60 % 14,40 % Gjøvik 13,60 % 13,90 % 18,00 % Kongsberg 20,20 % 16,00 % 20,20 % Kostragruppe 13 20,10 % 14,70 % 13,50 % Lillehammer 17,90 % 16,10 % 11,60 % Ringsaker 28,00 % 12,90 % 8,40 % Side 54 av 113

Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Hamar 1 127 573 1 212 738 1 210 306 1 202 453 Ringsaker 1 027 405 1 094 876 1 074 745 1 141 486 Lillehammer 1 031 481 1 162 690 1 148 876 1 183 449 Gjøvik 1 219 551 1 300 721 1 341 568 1 298 410 Kongsberg 1 239 282 1 248 324 1 214 576 1 330 341 Kostragruppe 13 1 107 122 1 124 246 1 117 452 1 142 034 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 55 av 113

Analyse med kostnader per plass og kostnader per beboerdøgn i institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Utgifter per beboerdøgn i institusjon Hamar 1 202 453 3 267 Ringsaker 1 141 486 3 402 Lillehammer 1 183 449 3 343 Gjøvik 1 298 410 3 870 Kongsberg 1 330 341 3 745 Kostragruppe 13 1 142 034 3 502 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Den første indikatoren viser driftsutgifter i kr., inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for viderefordeling av utgifter/internkjøp pr plass registrert ved utgangen av året i institusjoner med Side 56 av 113

kommunal drift, ekskl.. evt. kommunale foretak og IKS. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten. Hamar kommune har noe høyere kostnader per institusjonsplass enn sammenlignbare kommuner i kommunegruppe 13. Dette må ses i sammenheng med kostnader per beboerdøgn, som vises i graf nummer 2. Årsaken til at Hamar kommune her får lavere tall enn sammenlignbare kommuner er en høyere beleggsprosent. Dette kan vise en høy produktivitet i tjenesten. Side 57 av 113

Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Hamar 73,0 % 76,0 % 74,0 % 76,0 % Ringsaker 74,0 % 75,0 % 73,0 % 74,0 % Lillehammer 77,0 % 76,0 % 68,0 % 69,0 % Gjøvik 80,0 % 80,0 % 79,0 % 78,0 % Kongsberg 75,0 % 77,0 % 71,0 % 70,0 % Kostragruppe 13 74,0 % 75,0 % 73,0 % 74,0 % Indikatoren viser andel avtalte årsverk av personell med fullført relevant fagutdanning av totalt antall avtalte årsverk i brukerrettede tjenester i pleie- og omsorgstjenesten. Andel årsverk med fagutdannelse har økt. Dette er en ønsket utvikling i tråd med avdelingens satsningsområder. Årsverkene fordeler seg på følgende måte: Side 58 av 113

Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Hamar 0,46 0,50 0,55 0,80 Ringsaker 0,30 0,30 0,29 0,30 Lillehammer 0,99 0,63 0,79 0,96 Gjøvik 0,72 0,94 0,95 0,99 Kongsberg 0,66 0,73 0,67 0,67 Kostragruppe 13 0,54 0,56 0,63 0,65 Indikatoren viser gjennomsnittlig antall legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem (evt. sykehjem kombinert med aldershjem eller statlig virksomhet) og boform med heldøgns omsorg og pleie. Verdien angis i timer med 2 desimaler, dvs. 0,25 timer tilsvarer 15 minutter pr. beboer. Det er jobbet målrettet med å øke legedekningen på institusjon. Økte legeressurser er prioritert til avdeling med alvorlig syke. Side 59 av 113

Andre nøkkeltall - Korrigerte brutto driftsutgifter (256) Akutthjelp helse- og omsorgtjenester Hamar 0,00 0,00 0,00 1 921,00 Ringsaker 0,00 0,00 0,00 0,00 Lillehammer 12 257,00-480,00 0,00 0,00 Gjøvik 0,00 5 165,00 6 967,00 6 090,00 Kongsberg 0,00 0,00 230,00 0,00 Kostragruppe 13 0,00 0,00 0,00 0,00 Øyeblikkelig hjelp er ett tilbud som ble etablert for første gang i Hamar senhøsten 2015, gjeldende fra 01.01.16 for alle kommuner. Tallene for Hamar viser at kommunen har en produksjon i tråd med rammeoverføring og mål for tjenesten. Side 60 av 113

Sosiale tjenester Kommunen har de siste årene fått et godt faktagrunnlag knyttet til sosiale tjenester ved Nav Hamar. Dette gjennom SOFAK sin rapport fra 2014, rapport fra østlandsforskning fra i 2015 og 2016 og fylkesmannens tilsyn i 2016. Resultatene som er avdekket i disse rapportene har kommunen brukt til å identifisere forbedringsområder ved egen drift. Kommunen har iverksatt tiltak i forhold til de problemer som er avdekket og disse vil bli brukt i det videre arbeidet i 2017 for å bedre resultatene ytterligere. Framsikt analysen viser positive resultater både i forhold til nedgang i antall sosialhjelpsmottagere og sosialhjelpsutbetalinger det siste året ved Nav Hamar. Dette er en positiv utvikling som følge av systematisk arbeid. Kommunen har de siste årene fått et godt faktagrunnlag knyttet til sosiale tjenester ved Nav Hamar, og hva de høye utgiftene skyldes. Dette gjennom SOFAK analysen fra 2014, rapport fra Østlandsforskning fra i 2015 og 2016, samt Fylkesmannens tilsyn i 2015-16. Rapportene har bidratt til å identifisere utfordringsområder. Dette har kommunen aktivt brukt i eget forbedringsarbeid. Det er iverksatt flere tiltak som ser ut til å ha hatt god effekt, blant annet innføring av aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere, økt fokus på arbeidsretting og strengere forvaltning/kontroll knyttet til utbetaling av supplerende sosialhjelp. Avdelingen har fremdeles utfordringer å jobbe med. Gjennomsnittlig stønads lengde for sosialhjelpsmottakere må reduseres, det iverksettes raskere og tettere oppfølging av arbeidsledige ved blant annet opprettelse av en Jobbsentral i 2017. Prioritet Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år Produktivitet Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år Lønnsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Hamar 2013 Hamar 2014 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe 2016 13 2 773 3 103 2 747 2 642 2 230 1 927 2 871 1 838 1 930 49 049 52 915 50 367 53 657 48 073 59 241 51 102 45 268 0 42,9 % 45,7 % 47,1 % 44,4 % 47,8 % 37,4 % 53,1 % 48,0 % 0,0 % 3,5 % 3,6 % 3,3 % 3,0 % 3,0 % 2,4 % 3,5 % 2,6 % 0,0 % 5,1 5,3 5,1 5,2 4,7 5,0 5,3 4,9 0,0 6,9 6,9 6,7 6,4 5,1 5,4 5,7 5,5 0,0 16 944 27 508 32 454 33 012 21 003 34 352 17 965 22 520 0 Sosialhjelpsmottakere 1 028 1 065 1 003 915 1 005 677 1 072 708 0 Side 61 av 113

Analyse Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Hamar 4,8 % 53 657 Ringsaker 4,7 % 48 073 Lillehammer 3,8 % 59 241 Gjøvik 5,5 % 51 102 Kongsberg 4,1 % 45 268 Kostragruppe 13 0,0 % 0 Side 62 av 113

Prioritet - Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år Hamar 3 004 3 260 2 818 2 642 Ringsaker 2 101 2 258 2 359 2 230 Lillehammer 1 843 1 884 1 823 1 927 Gjøvik 2 455 2 547 2 689 2 871 Kongsberg 1 565 1 622 1 661 1 838 Kostragruppe 13 1 817 1 884 1 871 1 930 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Hamar kommune har hatt en reduksjon i utgiftene til økonomisk sosial hjelp de to siste årene, med en nedgang i netto driftsutgifter fra kr 3.260 per innbygger i 2014 til kr 2.642 per innbygger i 2016. Tallmaterialet viser imidlertid at utgiftsnivået per innbygger fortsatt ligger høyt sammenlignet med nabokommune. Av de kommuner en her sammenligner seg med er det kun Gjøvik, som i 2016, har høyere netto driftsutgifter til sosialhjelp per innbygger 20-66 år enn Hamar. Side 63 av 113

Produktivitet - Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Hamar 53 129 55 594 51 677 53 657 Ringsaker 45 093 47 406 49 855 48 073 Lillehammer 68 389 66 281 64 442 59 241 Gjøvik 48 228 49 096 50 260 51 102 Kongsberg 48 545 45 315 44 434 45 268 Kostragruppe 13 0 0 47 612 0 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Tabellen viser brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker i Hamar og omliggende kommuner de siste fire årene. Tallmaterialet viser at brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp fortsatt ligger høyt per mottager i Hamar. Utbetalingene viste en synkende tendens fra 2014 til 2015, men økte så igjen i 2016. Hamar ligger i 2016 høyere en de fleste omliggende kommuner. Av de utvalgte kommunene ligger bare Lillehammer på et høyere nivå. En sammenligning opp mot de ti største byene i Norge viser at kun Oslo og Bærum har høyere brutto driftsutgifter per mottager enn Hamar. Side 64 av 113

Det høye utgiftsnivået i Hamar kan skyldes økt bosetting av flyktninger, men også at Nav Hamar fortsatt har en for lempelig praksis i forhold til å gi tilleggsytelser. Et høyt kommunalt utgiftsnivå kan også være knyttet til en reduksjon i statlige ytelser. Årsaksforholdene vil analyseres nærmere og tiltak iverksettes. Side 65 av 113

Dekningsgrad - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Hamar 42,9 % 45,7 % 47,1 % 44,4 % Ringsaker 40,5 % 39,4 % 45,0 % 47,8 % Lillehammer 47,9 % 45,6 % 36,6 % 37,4 % Gjøvik 43,0 % 44,9 % 45,3 % 53,1 % Kongsberg 51,7 % 43,8 % 40,9 % 48,0 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Tabellene viser at 44,4 % av sosialmottagerne i Hamar kommune hadde sosialhjelp som eneste inntektskilde i 2016. Andelen er redusert fra 47,1 % i 2015. Tallene viser altså at for 55,6 % innvilges sosialhjelp på toppen av annen hovedinntekt/statlig ytelse. Eksempler på tilfeller hvor det gis supplerende sosialhjelp er inndekning av utgifter til strøm/fyring og ulike helseformål. Det kan også dreie seg om klær, telefon og TV lisens. Bare 5 % var i SOFAK- rapporten 2014 knyttet til krisehjelp. Stor andel av brukere har redusert stilling, og det kan være årsak til behov for supplerende sosialhjelp. Det vil rettes økt fokus på stillingsprosent i samtaler med brukerne dette året. Side 66 av 113

Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere Hamar 3,5 % 3,6 % 3,3 % 3,0 % Ringsaker 2,9 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Lillehammer 2,4 % 2,5 % 2,4 % 2,4 % Gjøvik 3,4 % 3,4 % 3,4 % 3,5 % Kongsberg 2,2 % 2,3 % 2,4 % 2,6 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbygger varier mellom kommunene. Prosentandelen i Hamar lå i 2016 på 3,0 %. Bare Gjøvik hadde en høyere andel. Andelen sosialmottagere har vist en synkende tendens de siste to årene og målet er at andelen gjennom rettede tiltak skal reduseres ned mot landssnittet. Andelen sosialhjelpsmottakere for landet uten Oslo lå i 2016 på 2,6 %. Side 67 av 113

Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år Hamar 5,1 5,3 5,1 5,2 Ringsaker 4,0 4,3 4,7 4,7 Lillehammer 4,9 4,4 4,6 5,0 Gjøvik 5,2 5,3 5,2 5,3 Kongsberg 3,8 3,8 4,6 4,9 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Analysen viser at stønadslengden per mottager 18-24 år er kortere enn for andre mottagere. Dette er i tråd med kommunens mål om å få ungdom raskt ut i arbeid. En stønadslengde på 5,2 måneder viser at unge voksne i Hamar ikke blir værende på sosialhjelp, men finner en annen inntektskilde i løpet av en relativt kort periode. Analysen viser likevel at Hamar utbetaler stønad i flere antall måneder enn kommunene vi sammenligner oss med, også når det gjelder de unge brukerne. Dette med unntak av Gjøvik. Gjennomsnittlig stønadslengde ble redusert fra 5,3 i 2014 til 5,1 måneder i 2015, men har så igjen økt til 5,2 måneder i 2016. Det iverksettes tiltak for tettere oppfølging av ledige. Det er etablert en jobbsentral og det avtales samtale for alle nye søkere av sosialhjelp umiddelbart. Side 68 av 113

Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år Hamar 6,9 6,9 6,7 6,4 Ringsaker 4,7 4,8 5,1 5,1 Lillehammer 5,5 5,8 5,8 5,4 Gjøvik 5,4 5,6 5,8 5,7 Kongsberg 4,6 5,4 5,7 5,5 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Når Hamar de senere årene har hatt høyere utbetalinger av sosialhjelp enn nabokommunene skyldes dette ved siden av et høyt stønadsnivå, også en lengere periode med stønad per sosialmottaker. For å bedre dette har NAV Hamar innført aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottagere. Dette har bidratt til at flere unge brukere har kommet ut i aktivitet/arbeid. Videre har Nav økt bruken av statlige tiltak som avklaringskurs, AMO-kurs og arbeidstrening i ordinær virksomhet. Dette har redusert lengden på utbetalingen av sosialhjelp og bidratt til nedgang i nye brukere. Av tallmaterialet fremgår det at gjennomsnittlig stønadslengde per mottager i aldersgruppen 25-66 år er redusert fra å ligge på 6,9 måneder i 2013 og 2014 til å ligge på 6,4 måneder i 2016. Trenden er altså positiv, men stønadslengden i Hamar er fortsatt for lang og iverksatte tiltak vil videreføres. Side 69 av 113

Kvalitet - Lønnsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Hamar 18 354 28 900 33 298 33 012 Ringsaker 20 028 17 560 19 330 21 003 Lillehammer 19 244 20 052 26 008 34 352 Gjøvik 22 438 21 093 18 929 17 965 Kongsberg 29 644 28 480 21 005 22 520 Kostragruppe 13 0 0 32 501 0 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Tabellen fordeler lønnsutgiftene for sosialtjenesten på antall sosialhjelpsmottakere. Tabellen viser at Hamar har lavere lønnsutgifter per sosialmottager enn Lillehammer kommune. Men at kommunen har høyere lønnsutgifter per sosial mottager enn omliggende kommuner som Kongsberg, Gjøvik og Ringsaker. Dette kan indikere at Nav Hamar kan driftes mer effektivt, men kan også skyldes uklar ansvarsfordeling mellom statlig og kommunale oppgaver. Stat og kommune er i Nav Hamar organisert sammen, da en jobber aktivt for å være ett Nav Hamar uavhengig av kommunal eller statlig tilhørighet. Dette kan ha medført at kommunalt ansatte i noen grad også utfører statlige oppgaver. En vil se på oppgavene til de kommunalt ansatte. Side 70 av 113

Kvalitet - Sosialhjelpsmottakere Hamar 1 028 1 065 1 003 915 Ringsaker 985 1 011 996 1 005 Lillehammer 641 687 662 677 Gjøvik 1 000 1 030 1 023 1 072 Kongsberg 569 623 655 708 Kostragruppe 13 0 0 0 0 Tabellen viser at antall sosialhjelpsmottakere er redusert fra 1.065 i 2014 til 915 i 2016. I en periode hvor landet og mange av de omliggende kommuner har hatt en vekst i antall stønadsmottagere er dette en svært positiv utvikling. Reduksjonen kan være et resultat av iverksatte tiltak med større fokus på arbeidsretting og innføring av aktivitetsplikt for brukere under 30 år. Side 71 av 113

Barnevern Barneverntjenesten har de siste årene slitt med pressede rammer og merforbruk i forhold til budsjett. Merforbruket skyldes i hovedsak økte utgifter til tiltak utenfor hjemmet, økning i antall plasserte barn samt økte utgifter til juridisk bistand og sakkyndige vurderinger. Samtidig har statlige regulerte kommunale egenandeler, fosterhjems- og institusjonssatser vært stigende. KOSTRA-tallene viser at Barneverntjenesten i Hamar ikke er vesentlig dyrere driftet enn sammenlignbare nabokommuner. Kommunen har likevel noe innsparingspotensiale om en sammenligner med Kostra gruppe 13. Hamar har andelsmessig mange og relativt dyre tiltak utenfor hjemmet. Det jobbes med effektivisering og endring av tiltaksbruk til økende innsats på hjemmeboende barn. Et konkret grep er omorganisering til funksjonsinndelte team. Tiltaksteamet, som fra juli 2017 vil ha 8 årsverk, jobber i dag med hjelpetiltak i hjemmet. I tillegg til tilstrekkelig ressurser må et velfungerende barnevern inneha kompetanse og et godt tverrfaglig samarbeid med ulike interne og eksterne aktører. Det er et godt samarbeid gjennom de tverrfaglige teamene, men fremdeles må det være fokus på tidlig intervensjon og systematisk forebyggende arbeid med utsatte barn og unge dette for å hindre at utfordringene blir så store at det blir en barnevernssak. Budsjettet for 2017 er regulert og rammene er økt slik at barneverntjenesten nå har et mer realistisk budsjett enn tidligere. Gjennom integreringstilskuddet er det i tillegg gitt kompensasjon for ekstrakostnader som følge av høy bosetting av flyktninger. Produktivitet Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f. 252) Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Kvalitet Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Hamar 2013 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe 2016 13 18,4 16,9 15,7 17,1 13,3 21,6 17,7 0,0 38 818 40 258 42 878 31 952 57 933 39 507 49 736 0 563 933 502 239 505 932 472 967 421 647 436 081 318 532 0 35 966 46 264 26 541 34 565 29 851 40 588 13 815 0 4,4 % 4,6 % 4,8 % 5,1 % 4,6 % 5,3 % 4,4 % 0,0 % 64,0 % 75,0 % 72,0 % 89,0 % 91,0 % 86,0 % 92,0 % 87,0 % Side 72 av 113

Analyse Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Hamar 123 552 4,80 % Ringsaker 112 824 5,10 % Lillehammer 131 613 4,60 % Gjøvik 100 974 5,30 % Kongsberg 106 518 4,40 % Kostragruppe 0 13 0,00 % Andel barn med barnevernstiltak i Hamar ligger i det midtre sjikt sammenlignet med de kommunene vi sammenligner med. Netto driftsutgifter per barn er noe høyere enn sammenlignbare kommuner. Det er bare Lillehammer som har høyere utgifter per barn. Hamar kommune har de senere år hatt mange små barn som krever forholdsvis mer ressurser. Side 73 av 113

Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Hamar 18,4 16,2 16,9 15,7 Ringsaker 21,8 19,1 18,8 17,1 Lillehammer 14,8 16,4 17,6 13,3 Gjøvik 21,3 22,4 20,2 21,6 Kongsberg 19,2 17,4 16,7 17,7 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabellen viser at Hamar ligger i det midtre sjiktet når det gjelder antall barn med undersøkelse eller tiltak per saksbehandler. Gjøvik behandler flere barn per saksbehandler enn de andre kommunene. Grafen sier imidlertid ingenting om hva slags type tjenester som gis eller kvaliteten på disse. Graden av effektivitet må derfor vurderes på flere områder før en kan trekke en konklusjon. Side 74 av 113

Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) Hamar 42 047 41 598 41 305 42 878 Ringsaker 33 716 40 784 32 672 31 952 Lillehammer 54 617 56 705 49 902 57 933 Gjøvik 40 172 36 692 49 772 39 507 Kongsberg 35 743 41 728 44 933 49 736 Kostragruppe 13 0 0 0 0 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren viser brutto driftsutgifter per barn for funksjon 244 Barnevernstjenesten. Det fremgår at Hamar bruker forholdsvis mindre utgifter per barn enn Kongsberg og Lillehammer, men at Hamar bruker mer enn nabokommunene Ringsaker og Gjøvik. Side 75 av 113

Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f. 252) Hamar 610 847 517 805 515 302 505 932 Ringsaker 413 957 449 072 484 401 472 967 Lillehammer 377 978 360 983 350 727 421 647 Gjøvik 363 795 444 376 412 222 436 081 Kongsberg 255 259 333 025 356 558 318 532 Kostragruppe 13 0 0 0 0 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Denne tabellen viser brutto driftsutgifter for funksjon 252 Barnevernstiltak utenfor familien. Tallmaterialet viser at Hamar kommune benytter dyrere hjelpetiltak per barn plassert av barnevernet enn nabokommunene. Side 76 av 113

Analyse med flere indikatorer Analysen med flere indikatorer viser at Hamar har en lavere andel plasserte barn i gruppen 0-17 år enn Lillehammer og Gjøvik. Utgiftsnivået per barn er likevel høyere i Hamar. En årsak til dette kan være at Hamar det siste året har bosatt mange enslige mindreårige flyktninger, som inntil 1. januar 2017 har fått kommunale tjenester regulert ved barnevernsvedtak og er kostnadsført på funksjon 252. Mange av sammenligningskommunene har ikke bosatt enslige mindreårige flyktninger, eller har bosatt betydelig færre enn Hamar. Dette kan gi utslag i høyere driftsutgifter sammenlignet med andre kommuner. Hamar kommune har i tillegg hatt et økt antall plasseringer av barn med store omsorgs- og hjelpebehov, samt plassert flere yngre barn enn tidligere år. Yngre barn krever mer omfattende tiltak og bidrar slik til et økt utgiftsnivå. Side 77 av 113

Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) Hamar 38 958 42 057 47 467 26 541 Ringsaker 21 802 18 941 27 741 34 565 Lillehammer 44 166 24 107 27 215 29 851 Gjøvik 41 066 38 126 20 290 40 588 Kongsberg 29 020 15 601 17 107 13 815 Kostragruppe 13 0 0 0 0 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Tabellen viser samlede utgifter per barn som ikke er plasser av barnevernet. Utgiftsnivået i Hamar ligger noe under nabokommunene på dette området. Spesielt det siste året er utgiftene redusert. Nedgangen skyldes at barnevernet i større grad enn tidligere benytter egne personalressurser fremfor å kjøpe eksterne tjenester til blant annet ulike former for foreldreveiledning. Opprettelse av et spesialisert Tiltaksteam som har et utstrakt tverretatlig/faglig samarbeid med andre kommunale instanser og frivillige organisasjoner, har videre gitt positive resultater i forhold til ressursutnyttelse. Barnevernstjenesten har redusert kjøp av eksterne hjelpetiltak og bistår heller familiene med egne personalressurser til tiltak i i hjemmet. Lønnsutgifter til tiltaksteamets ansatte som yter tiltak i hjemmet er ført feil i Kostra, dette rettes nå opp. Dette vil slå ut på to forhold, overstående graf over hjelpetiltak i hjemmet vil styrkes og saksbehandlerressurs pr barn vil reduseres Side 78 av 113

Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Hamar 4,4 % 4,8 % 4,6 % 4,8 % Ringsaker 5,1 % 5,7 % 5,4 % 5,1 % Lillehammer 4,3 % 5,0 % 5,3 % 4,6 % Gjøvik 5,1 % 5,1 % 5,2 % 5,3 % Kongsberg 4,6 % 4,6 % 4,2 % 4,4 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Tabellen viser at Hamar har en lavere andel barn med barnevernstiltak enn, Gjøvik og Ringsaker, men at kommunen ligger høyere en Kongsberg og Lillehammer. Side 79 av 113

Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Hamar 64,0 % 74,0 % 75,0 % 72,0 % Ringsaker 57,0 % 81,0 % 84,0 % 89,0 % Lillehammer 76,0 % 89,0 % 86,0 % 91,0 % Gjøvik 65,0 % 61,0 % 64,0 % 86,0 % Kongsberg 81,0 % 89,0 % 93,0 % 92,0 % Kostragruppe 13 75,0 % 82,0 % 85,0 % 87,0 % I følge lov om barneverntjenester 6-9 skal en undersøkelse etter 4-3 gjennomføres snarest og senest innen tre måneder. I særlige tilfeller kan fristen være seks måneder. Tabellen viser undersøkelser med behandlingstid over tre måneder i prosent av alle undersøkelser avsluttet i statistikkåret. Tabellen viser at Hamar kommune i 2016 kun avsluttet 72 % av sakene innen 3 måneders fristen og at alle andre utvalgte kommuner hadde en raskere behandlingstid enn Hamar. Den lave prosentandelen i Hamar forklares med at kommunen ved inngangen av 2016 hadde store etterslep av ubehandlede saker fra 2015. 2015 var et år med mange vakanser og spesielt høyt sykefravær. Etterslepet medførte store fristoverskridelser 1. halvår 2016. Situasjonen ble imidlertid bedret gjennom året og det var ingen fristoverskridelser fra august måned. Side 80 av 113

Kommunale boliger Prioritet Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner *) Produktivitet Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig *) Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere *) Hamar 2013 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe 2016 13 1 101 1 497 1 184 1 314 2 321 248 839 1 603 52 234 50 755 45 438 28 256 74 971 6 185 44 366 59 409 28 27 26 18 24 31 15 19 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Side 81 av 113

Prioritet - Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner Hamar 1 016 1 123 1 459 1 184 Ringsaker 1 229 1 592 1 429 1 314 Lillehammer 828 128 732 2 321 Gjøvik 506 670 146 248 Kongsberg 197 752 80 839 Kostragruppe 13 1 035 1 071 1 225 1 603 Side 82 av 113

Produktivitet - Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Hamar 48 222 48 527 49 468 45 438 Ringsaker 22 460 26 794 26 040 28 256 Lillehammer 47 877 50 557 50 533 74 971 Gjøvik 3 972 4 184 3 044 6 185 Kongsberg 40 215 48 989 43 181 44 366 Kostragruppe 13 44 892 47 289 53 169 59 409 Side 83 av 113

Dekningsgrad - Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Hamar 26 25 26 26 Ringsaker 18 18 18 18 Lillehammer 24 24 24 24 Gjøvik 32 32 31 31 Kongsberg 14 14 14 15 Kostragruppe 13 20 19 19 19 Side 84 av 113

Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Prioritet Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger *) Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger *) Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger *) Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger *) Produktivitet Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Hamar 2013 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe 2016 13 136 65 55-61 15 92 141 79 100 103 115 32 51 124 33 92 318 307 342 191 255 243 189 218 252 303 293 288 173 289 215 201 43 119 46 50 23 41 46 0 22 19 18 20 17 26 44 19 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Side 85 av 113

Prioritet - Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Hamar 136 117 65 55 Ringsaker 26-24 17-61 Lillehammer 87 54 52 15 Gjøvik 62 98 91 92 Kongsberg 87 127 76 141 Kostragruppe 13 83 86 72 79 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Dette nøkkeltallet omfatter kommunens kart grunnlag, føring av matrikkel, oppmålingsforretninger og adresseforvaltning. Tallene for 2013 og 2014 er for høy pga feilføring. Side 86 av 113

Prioritet - Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Hamar 100 87 103 115 Ringsaker 37 42 46 32 Lillehammer 25 48 33 51 Gjøvik 71 97 81 124 Kongsberg 24 33 28 33 Kostragruppe 13 76 82 88 92 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Dette nøkkeltallet omfatter koordinering av miljøarbeid og viltforvaltning. Og i tillegg sikring, opparbeiding og forvaltning av frilufts- og utmarksområder som skal være tilgjengelig for allmennheten som f.eks badeplasser, rasteplasser, småbåthavner, tilskudd til skiløyper og andre tiltak rettet mot utøvelse av friluftslivet. Side 87 av 113

Prioritet - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Hamar 318 332 307 342 Ringsaker 201 217 187 191 Lillehammer 167 265 304 255 Gjøvik 209 130 173 243 Kongsberg 116 166 153 189 Kostragruppe 13 193 209 201 218 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Dette nøkkeltallet omfatter utarbeiding, behandling, kontroll og konsekvensutredninger av planer etter plan- og bygningsloven. Gjelder både arbeid med reguleringsplan, kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Side 88 av 113

Prioritet - Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Hamar 252 254 303 293 Ringsaker 287 304 284 288 Lillehammer 136 152 211 173 Gjøvik 199 221 215 289 Kongsberg 118 127 137 215 Kostragruppe 13 193 198 193 201 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Dette nøkkeltallet omfatter opparbeidelse, drift og vedlikehold av offentlige plasser og torg, parker/grøntanlegg og turveier i bebygde strøk, samt offentlige toaletter. Årsaken til økningen fra 2014 til 2015 er kapitalkostnader og drift av nye Stortorget. Side 89 av 113

Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Hamar 43 52 119 46 Ringsaker 35 35 41 50 Lillehammer 26 43 37 23 Gjøvik 70 55 38 41 Kongsberg 46 25 68 46 Kostragruppe 13 0 0 0 0 Dette nøkkeltallet omfatter rammesøknader og et-trinns byggesøknader. Tallet for 2015 er feilrapport. Side 90 av 113

Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Hamar 22 23 19 18 Ringsaker 14 18 18 20 Lillehammer 14 17 15 17 Gjøvik 20 21 24 26 Kongsberg 27 22 16 44 Kostragruppe 13 20 21 20 19 Dette nøkkeltallet omfatter enkle byggesøknader som f.eks. søknad om bygging av garasje. Side 91 av 113

Vann, avløp og renovasjon Produktivitet Avløp - Tilknytningsgebyr avløp - høy sats (gjelder rapporteringsåret +1) Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) *) Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) *) Vann - Tilknytningsgebyr vann - høy sats (gjelder rapporteringsåret+1) *) Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) *) Kvalitet Avløp - Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Hamar 2013 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe 2016 13 22 260 23 592 28 400 39 935 32 640 16 000 0 0 3 770 3 774 3 972 5 645 2 964 2 520 0 3 426 1 916 2 087 2 238 1 987 2 292 2 066 2 520 2 406 11 140 11 395 13 400 30 828 16 224 16 000 0 0 2 283 2 315 2 437 3 390 2 430 2 370 0 2 340 0,6 % 0,9 % 1,0 % 0,6 % 0,1 % 0,5 % 0,5 % 0,0 % 5,3 5,5 5,8 4,2 4,9 3,4 4,2 0,0 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Side 92 av 113

Produktivitet - Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Hamar 3 770 3 864 3 774 3 972 Ringsaker 6 025 5 931 5 792 5 645 Lillehammer 3 780 3 114 3 041 2 964 Gjøvik 2 372 2 458 2 524 2 520 Kongsberg 1 519 1 768 1 727 0 Kostragruppe 13 3 199 3 276 3 369 3 426 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Hamar kommer dårligere ut på dette nøkkeltallet enn det prisen faktisk er. Årsgebyret er regnet ut fra et gjennomsnittlig årsforbruk på 150 m3 vann. Det faktiske gjennomsnittet er 130 m3 for Hamar kommune. Hamar kommune har en lav fastpris og kommer dermed dårligere ut enn de andre kommunene når mengdene øker. Gjennomsnittlig årsgebyr med 130 m3 gjennomsnittlig vannforbruk gir følgende gebyrer for vann og avløp: Hamar kr 6.518, Ringsaker kr 9.948, Gjøvik kr 6.508, Lillehammer 7.408. Vi mener at det er en fordel med lavt fastpris da dette stimulerer til å spare på vannet. Kongsberg har billig vannproduksjon med grunnvannverk. De har halvparten av utskiftningstakten enn Hamar kommune og høy gjennomsnittligsalder på ledningsnettet. Side 93 av 113

Produktivitet - Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Hamar 1 916 1 952 2 087 2 238 Ringsaker 1 953 1 951 2 039 1 987 Lillehammer 2 227 2 286 2 274 2 292 Gjøvik 2 047 2 085 2 078 2 066 Kongsberg 2 787 2 892 2 873 2 520 Kostragruppe 13 2 461 2 471 2 447 2 406 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Hamar er en geografisk kompakt kommune og det da naturlig at vi ligger under Kostragruppe 13. Gjøvik og Ringsaker ligger lavere enn Hamar på dette nøkkeltallet. Årsgebyret som oppgis i Kostra skal være prisen på den restavfallsdunken som abonnentene bruker mest. Gjøvik og Ringsaker kommune oppgir prisen på en 80 liter dunk, mens i Hamar er det 140 liter dunken som brukes mest. En 140 liter restavfallsdunk koster kr 3.596 i Ringsaker og kr 2.530 i Gjøvik mot Hamars kr 2.238. Side 94 av 113

Produktivitet - Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Hamar 2 283 2 370 2 315 2 437 Ringsaker 3 582 3 562 3 478 3 390 Lillehammer 2 107 2 553 2 493 2 430 Gjøvik 2 275 2 311 2 380 2 370 Kongsberg 1 108 1 345 1 313 0 Kostragruppe 13 2 319 2 349 2 359 2 340 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Samme kommentar som Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten. Side 95 av 113

Kvalitet - Avløp - Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år Hamar 0,6 % 0,8 % 0,9 % 1,0 % Ringsaker 0,1 % 0,2 % 0,2 % 0,6 % Lillehammer 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,1 % Gjøvik 0,5 % 0,6 % 0,6 % 0,5 % Kongsberg 0,4 % 0,3 % 0,4 % 0,5 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Side 96 av 113

Kvalitet - Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Hamar 5,3 5,4 5,5 5,8 Ringsaker 9,7 3,9 3,1 4,2 Lillehammer 0,0 0,0 4,9 4,9 Gjøvik 3,2 3,3 3,0 3,4 Kongsberg 0,0 0,0 4,5 4,2 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Side 97 av 113

Eiendomsforvaltning Eiendomsforvaltning omfatter administrasjonsbygg (10.400 m2), barnehager (10.400 m2), skoler (68.300 m2), sykehjem (42.600m2), idrettsbygg (9.600m2) og kulturbygg (14.000 m2). Prioritet Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger *) **) Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger *) **) Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger *) Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger *) Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger *) Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger *) **) Produktivitet Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter *) Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter *) Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter *) Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter *) Hamar 2013 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe 2016 13 417 535 475 384 374 313 190 373 847 1 197 1 398 1 399 655 728 671 803 3 829 4 625 5 687 4 813 4 276 4 122 5 356 4 492 312 741 1 220 172 448 379 513 518 370 348 743 170 81 280 305 258 1 499 1 518 1 502 1 822 2 068 1 820 1 689 1 952 68 87 98 140 126 120 87 104 93 172 184 217 236 255 41 167 309 568 662 678-512 557 647 526 9 31 72 64 62 95 207 104 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Side 98 av 113

Analyse Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Hamar 5,7 1 131 Ringsaker 4,1 1 146 Lillehammer 4,5 1 006 Gjøvik 4,3 957 Kongsberg 4,1 1 628 Kostragruppe 13 4,4 1 078 Side 99 av 113

Prioritet - Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Hamar 385 382 521 475 Ringsaker 315 368 386 384 Lillehammer 382 339 336 374 Gjøvik 280 318 293 313 Kongsberg 182 255 294 190 Kostragruppe 13 345 352 361 373 Økningen fra 2014 til 2015 skyldes økt vedlikehold. Økte kostnader på Martodden og Kronborg barnehage. Kostnader for Lundbo barnehage kommer i 2017. Side 100 av 113

Prioritet - Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Hamar 847 825 1 197 1 398 Ringsaker 1 415 1 583 1 420 1 399 Lillehammer 528 641 645 655 Gjøvik 894 835 708 728 Kongsberg 539 697 656 671 Kostragruppe 13 734 765 783 803 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Finsalhagen ble påbygd i 2014 og økte avskrivninger og lønnskostnad. Side 101 av 113

Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Hamar 3 829 4 110 4 625 5 687 Ringsaker 4 653 4 933 4 697 4 813 Lillehammer 4 215 4 407 4 041 4 276 Gjøvik 4 102 4 308 4 012 4 122 Kongsberg 3 654 3 670 4 754 5 356 Kostragruppe 13 4 288 4 340 4 325 4 492 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Det har vært investert mye de siste årene. Hamar kulturhus, Hamar idrettspark, Håndballhall Hamar vest, påbygg og rehab Ankerskogen svømmehall, påbygg Finsalhagen. Dette gir økte avskrivninger og drift. Side 102 av 113

Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Hamar 288 454 722 1 220 Ringsaker 121 162 169 172 Lillehammer 310 368 377 448 Gjøvik 123 224 215 379 Kongsberg 0 0 0 513 Kostragruppe 13 399 488 453 518 Bygging av Hamar idrettspark, Ankerskogen svømmehall og Håndballhall Hamar vest drar opp kostnaden. Side 103 av 113

Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Hamar 342 540 339 743 Ringsaker 132 152 156 170 Lillehammer 52 69 121 81 Gjøvik 187 195 210 280 Kongsberg 114-11 90 305 Kostragruppe 13 197 200 234 258 Økningen skyldes bygging av Hamar kulturhus. Avskrivninger ble feilført i 2015. Side 104 av 113

Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Hamar 1 384 1 430 1 480 1 502 Ringsaker 1 721 1 739 1 686 1 822 Lillehammer 2 174 2 240 1 946 2 068 Gjøvik 1 917 1 986 1 933 1 820 Kongsberg 1 839 1 539 1 758 1 689 Kostragruppe 13 1 823 1 838 1 848 1 952 Side 105 av 113

Produktivitet - Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Hamar 63 67 85 98 Ringsaker 141 130 129 140 Lillehammer 115 120 97 126 Gjøvik 149 141 118 120 Kongsberg 113 95 75 87 Kostragruppe 13 113 100 98 104 Hamar kulturhus og Hamar idrettspark utgjør stor del av økningen. Side 106 av 113

Produktivitet - Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Hamar 86 107 168 184 Ringsaker 195 201 195 217 Lillehammer 220 228 219 236 Gjøvik 257 264 253 255 Kongsberg 25 32 25 41 Kostragruppe 13 135 148 155 167 Disse tallene er hentet fra kostrart 260 som renhold av eksterne og 075 som er renhold av kommunens ansatte. Helse og omsorg tok i bruk art 075 i år 2015 slik at tallene for 2013 og 2014 ikke kan sammenlignes med 2015 og 2016. Nybygg Finsalhagen bidrar til økning i 2016. Side 107 av 113

Produktivitet - Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Hamar 285 434 554 662 Ringsaker 593 642 611 678 Lillehammer 560 622-499 -512 Gjøvik 599 617 542 557 Kongsberg 509 510 418 647 Kostragruppe 13 507 525 482 526 Indikatoren viser utgiften for driften av kommunens formålsbygg. Vedlikeholdet er ikke med. Side 108 av 113