MULIGHETSSTUDIE GJENBRUK AV BAKSALEN SKOLE TIL BARNEHAGEFORMÅL 15.12.2014
INNHOLD GJENBRUK AV SKOLE TIL BARNEHAGEFORMÅL 3 EKSISTERENDE SITUASJON 4 ROMPROGRAM OG AREALOPPSETT 6 VINDROSER 8 SITUASJONSPLAN 9 PLANDIAGRAM 10 ORGANISERING AV BASEN 11 PLAN 12 2
GJENBRUK AV SKOLE TIL BARNEHAGEFORMÅL Dagens skole Skolen ligger bak fjellet Salen, derav navnet Baksalen. Baksalen skole er en 1-7 skole, med til sammen 43 ansatte og har ca 209 elever fordelt på 7 klassetrinn. Personalet består av pedagoger, assistenter og sekretær. Skolen ble åpnet i 1978. Den har et modulært konstruksjonssystem av limtre, og var opprinnelig utformet med den store grad av åpenhet dette systemet tillot, og med en egen spesialromavdeling. Trinnene har sin egen avgrensede del av landskapet, og er avskjermet med vegger som ble satt opp i tidsrommet 1993/1999.I 1997 ble det oppført et tilbygg for 1. klassetrinn og SFO.Utearealet består av en asfaltert skoleplass og opparbeidet aktivitetsbane. Det er montert en del husker og lekeapparater. I skolens nærområde er det et stort friareal med friidrettsbane, fotballbane med gress og en grusbane. Oppgaven Mulighetsstudien har vurdert om det er mulig å gjenbruke deler av Baksalen Skole til barnehageformål. Oppgragsgiver har gitt følgende forutsetninger for studien: - Oversendte tegninger av SFO delen av skolen fra 96 (rev 98) - Detaljregulering for Baksalen skole (Plan nr. 20130004) - Romprogram for Håja barnehage av 28.02.2011. - Barnehage på 5 avdelinger, mellom 100-120 barn. (alder ved avdelinger ikke spesifisert) - Vedtatt arealnorm på netto lekeareal på 4 og 5,3 kvm pr. barn I førsteomgang ble vi bedt om å vurdere muligheten av å innpasse barnehage i SFO-delen av skolen alene. Programmert areale var større enn grunnflaten av denne delen av skolen. Det følger av dette at det er behov for å gjenbruke større del av skolen hvis en ønsker 5 avdelinger. Linjeverk fra reguleringsplan er lagt til grunn for skolens utstrekning der det ikke foreligger tegningsmateriale. Studiens fokus har vært å løse programmatiske koblinger og kommunikasjon innenfor eksisterende bygningsmasse. Romprogram og planløsning er blitt tilpasset, og innpasset innenfor eksisterende yttervegg. Ikke-oppvarmede arealer til vognskur er stedvis lagt utenfor eksisterende yttervegg, og bidrar til konstruksjon av nye vindfang. Usikkerhet Det er ikke foretatt oppmåling på stedet, og foreliggende tegningsmateriale viser ikke modulmål på masstivtresystem eller søyle/bjelkeplan. Videre må det antas det at linjeverk fra reguleringsplan avviker fra faktisk situasjon. Disse avvikene må utredes og innarbeides i en eventuell senere fase av prosjektet. Det bør etableres en kontakt med den nye skolen, og det bør vurderes om også resten av skolen kan gjenbrukes. Levetidsbetraktninger og andre anbefalinger Utvendig preges skolen av aldersslitasje, og på den eldre delen av skolen er det flere stedet avflasset maling og sprukne bord i fasaden. Vinduer antas å være fra oppførelsestidspunkt.utomhusområdet fremståd som lite opparbeidet, med flere store flater hvor asfalten er gått i stykker. Disse flatene har grusdekke og samler vann i de forsenkningene som er i flaten ved regnfall. Tak er ikke inspisert, men antas også være fra oppførelsestidspunkt. Det bør vurderes om resterende del av eksisterende skole kan gjenbrukes. Det er flere hensyn som taler for å bruke bygningsmassen igjen, og det sammenfaller også godt med en campus-strategi på Baksalen. Vi mener imidlertid det er både viktig og riktig å etablere en kontakt fra sør til nord, og anbefaler å en passasje som splitter den eksisterende skolen, slik at boligområde, barnehage, skole og idrett forbindes i et forløp. Ved en rehabilitering for gjenbruk vil det være nærliggende å vurdere å skifte byggets klimaskall, og i den sammenheng også foreta etterisolering av yttervegger og tak, slik at disse bringes opp på nivå med dagens standarder, passivhusnivå eller bedre. Utomhusområdet bør gis en omfattende oppgradering. Lekeapparater, overflater, belysning og klimatisk avskjerming bør vektes, slik at en oppnår et godt utomhusområde året igjennom. Del av skolen som foreslås gjenbrukt 3
EKSISTERENDE SITUASJON SFO og 1.klassedel oppført 1997, deler av lekeareal opp til høyre Dobbelthøy gymsal med potensiale for et spennende rom med flott utsikt. Eksponert modulært konstruksjonssystem av massivtre. SFO og 1.klassedel, deler av lekeareal til venstre, lite opparbeidet skolegård Bygning i terrenget, sett fra NV Eksempel på underinndeling av rom med møblering per i dag 4
Eksisterende inngang - primær SFO Store vindusflater i fellesrom mot sørvest Store vindusflater i fellesrom mot sørvest Eksisterende inngang: - gymsal, -1. klasse/sfo -sekundær SFO - 2. klasse med overdekket forsone Store vindusflater i fellesrom mot nordøst Utsikt mot nordøst 5
ROMPROGRAM OG AREALOPPSETT Program SPINN Arkitekter ble bedt om å bruke romprogram fra Håja barnehage som et utgangspunkt ved utførelsen av mulighetsstudien. Programmet er så blitt tilpasset for å passe inn i eksisterende struktur, og for å maksimere andel m2 lekeareal per barn. Det er ikke utført brukermedvirkning eller full programmering på dette tidspunkt, og det anbefales å ta en gjennomgang til av programmet i en eventuell senere fase av prosjektet. Således kan det sikres at programmet er forankret hos brukerene, og at kommunens erfaringer på praktiske løsninger inkorporeres i programmet. Merknader Enkelte funksjoner bør vurderes om det reelt sett ønskes å ha, og andre kan det hende en skal justere størrelsen på. Eksempelvis kan det vurderes om spylekrok og tørkerom er funksjoner som skal med, eller om de bør utgå. Per tiden er spylekrok ikke tatt med, mens tørkerom er tatt med. Som et eksempel på spørsmål om størrelse kan garderobene nevnes. Hvis en skal legge til grunn dusj- og toalettfasiliteter i personalgarderobene, kan de fremstå som noe knappe, spesielt hvis nevnte fasiliteter skal være universelt utformet. Enkelte funksjoner er ikke direkte programmert i Håja, men har blitt delvis programmert inn i bruttofaktoren på 35%. Disse har blitt lagt til i den foreslåtte barnehagen, enten for å vise sambruk, eller fordi det er en nødvendig funksjon for god drift. Eksempler her er vindfang og sambruk mellom trafikkareal og lekeareal. 6
- GJENBRUK EKSISTERENDE BAKSALEN SKOLE HÅJA BARNEHAGE FORESLÅTT BARNEHAGE Rom - og Funksjonsprogram Antall barn 120 Antall barn 120 Arealoppsett 11.12.2014 Foreslått gjenbrukt BTA 1512,60 m2 Foreslått gjenbrukt BRA 1449,60 m2 Diff. Sum areal per avdeling 122,00 m2 Sum areal per avdeling 166,25 m2 44,25 Totalt lekeareal 480,00 m2 Totalt lekeareal 659,70 m2 179,70 Lekeareal per barn 4,00 m2* Lekeareal per barn 5,50 m2* 1,50 Programareal NETTO 995,00 m2 ** Programareal NETTO 1223,70 m2 228,70 Tillegg for trafikkareal etc i % 35 % 348,25 m2 SUM BRUTTO 1343,25 m2 TEGNET BRUTTO 1449,60 m2 106,35 BNF 1,35 BNF 1,18-0,17 *Det er vedtatt arealnorm på netto lekeareal på 4 og 5,3 kvm pr. barn **Angitt 880 i Håja program, hvilket ikke stemmer med summering av resterende angitte arealer. Post Funksjon Antall m2 Delsum Sum Antall m2 Delsum Sum Diff. 1.1 Lekearealer i avdelingen 380,00 386,24 6,24 1.1.1 Base 5 41 205,00 5 209,17 4,17 5 14 70,00 5 70,00 0,00 5 14 70,00 5 70,00 0,00 5 7 35,00 5 37,07 2,07 1.2 Andre arealer i avdelingen 230,00 445,02 215,02 5 3 15,00 5 15,00 0,00 1.2.2 5 7 35,00 5 37,07 2,07 1.2.3 Våtgarderobe 5 13 65,00 5 65,74 0,74 1.2.4 Spylekrok 0 0 0,00 0 0,00 0,00 1.2.5 5 5 25,00 5 25,00 0,00 1.2.6 HC Toalett 5 5 25,00 5 25,00 0,00 1.2.7 Toalett 5 2 10,00 5 11,38 1,38 1.2.8 Stellerom 5 6 30,00 5 30,00 0,00 1.2.9 Lager avdeling 5 5 25,00 5 25,00 0,00 0 Vindfang 0 0 0,00 5 39,53 39,53 1 Lek/gang 0 0 0,00 2 171,30 171,30 1.3 Felles lekeareal i barnehagen 100,00 102,16 2,16 1.3.1 Fellesrom (eks kjk) 1 80 80,00 1 82,16 2,16 1.3.2 Spesialrom 2 10 20,00 2 20,00 0,00 1.4 Personalrom 144,00 149,55 5,55 1.4.1 Styrer 1 10 10,00 1 10,00 0,00 1.4.2 Kontor 1 10 10,00 1 10,00 0,00 1.4.3 Pauserom 1 20 20,00 1 20,00 0,00 1.4.4 Arbeidsplass ledere 1 28 28,00 1 32,59 4,59 1.4.5 Møterom 1 35 35,00 1 35,00 0,00 1.4.6 Garderobe damer 1 18 18,00 1 18,00 0,00 1.4.7 Garderober herrer 1 6 6,00 1 6,22 0,22 6 2 12,00 6 12,74 0,74 1.4.9 HC Toalett 1 5 5,00 1 5,00 0,00 1.5 Andre felles arealer i barnehagen 48,00 48,72 0,72 1.5.1 Bøttekott 2 2 4,00 2 4,42 0,42 1.5.2 Vaskerom 1 3 3,00 1 3,30 0,30 1.5.3 Lager inneleker 1 10 10,00 1 10,00 0,00 1.5.4 Ventilasjonsrom / hovedtavle 1 25 25,00 1 25,00 0,00 1.5.5 Kjøkken i fellesrom 1 6 6,00 1 6,00 0,00 1.6 Uisolerte tilleggsrom 93,00 92,01-0,99 1.6.1 Vognskur 5 14 70,00 5 70,00 0,00 1.6.2 Utelager 1 13 13,00 1 12,99-0,01 1.6.3 Søppelrom 1 10 10,00 1 9,02-0,98 7
VINDROSER 8
SITUASJONSPLAN SKOLE Beplantes som avskjerming Beplantes som avskjerming 14pl. 15pl. +1HC Skole: 61pl. tot. Inkl. 4HC 14pl.? 14pl. +3HC Barnehage: 27pl. tot. Inkl. 3HC Port BARNEHAGE LEK FOR DE MINSTE Gjerde LEK FOR DE LITT STØRRE 6125m2 Uteareal Beplantes som avskjerming 9 N 1:1000 / A3
PLANDIAGRAM 10
ORGANISERING AV BASEN HVILE LÆRE Basen er barnehagebarna sitt primære læringsareal, og også hvor de samles for mat og andre plenumsaktiviteter. Basene har fått langside vendt mot NØ og NV. Kjøkken og lagerfunksjon plasseres i en funksjonsvegg som skiller base og kommunikasjonsarealer. Spesialrom mene er lagt mot fasade for å sikre at en har god tilgang på frisk luft. De er også søkt plassert slik at en enkelt skal kunne holde dem under oppsyn fra basen. Rommene gis samme størrelse som grupperommene, hvilket gir en fleksibilitet i forhold til både dagens, og fremtidig bruk. 1.3.2 A: 10,0 m2 KONSENTRERE mene er lagt ut mot fasade for å sikre tilgang på luft og lys. Rommene tilbyr avlukkede arealer i en mindre størrelse, og kan brukes til både lek og læring. Rommene gis samme størrelse som hvilerommene, hvliket gir en fleksibilitet i forhold til både dagens, og fremtidig bruk. Spesialrom 1.3.2 A: 10,0 m2 Fellesrom (eks kjk) 13 x 100 = 1 200 1.3.1 A: 80,3 m2 Kjøkken i fellesrom 1.5.5 A: 6,0 m2 Garderobe damer 1.4.6 A: 18,0 m2 Møterom 1.4.5 A: 35,0 m2 Base A: 14,0 m2 1.1.1 A: 41,0 m2 Base A: 14,0 m2 1.1.1 A: 41,0 m2 A: 14,0 m2 Garderober herrer 1.4.7 A: 6,0 m2 A: 3,0 m2 Lager avdeling Lager avdeling 1.2.9 A: 5,0 m2 1.2.9 A: 5,0 m2 A: 3,0 m2 A: 14,0 m2 LAGRE Integrerte lagringsmuligheter reduserer oppsamlet støv, betjeningsareal, og gir mer arealeffektiv lagring enn egne rom en må gå inn I. Fler m2 til ren lagerfunksjon. LEKE Kommunikasjonssonene utformes med utposninger som skaper kroker og definerte soner som har en barnevennlig skala, og som fungerer som en naturlig forlengelse av lekeareal i base og tørrgarderobe. Pauserom 1.4.3 A: 20,0 m2 Bøttekott 1.5.1 A: 2,4 m2 A: 2,5 m2 Tørrgarderobe Vaskerom 1.5.2 A: 3,3 m2 A: 2,1 m2 Søppelrom 1.6.3 A: 9,0 m2 1.2.5 A: 5,0 m2 7 x 171 = 1 200 A: 2,1 m2 1.2.2 A: 7,0 m2 50% A: 7,0 m2 TØRKE I tilknytning til garderobene etableres det et tørkerom. Dette Arbeidsplass ledere er lagt med betjening direkte fra 1.4.4 våtgarderober. Det bør A: 28,0 m2vurderes om behovet for eget tørkerom faktisk er tilstede. Toalett 1.2.7 A: 2,0 m2 Våtgarderobe 1.2.3 A: 13,0 m2 Stellerom Stellerom 1.2.8 A: 6,0 m2 1.2.8 A: 6,0 m2 HC Toalett HC Toalett 1.2.6 A: 5,0 m2 1.2.6 A: 5,0 m2 Vognskur 1.6.1 A: 14,0 m2 Toalett 1.2.2 A: 7,0 m2 1.2.7 A: 2,0 m2 Våtgarderobe 1.2.3 A: 13,0 m2 A: 7,0 m2 Ventilasjonsrom / hovedtavle 1.5.4 A: 25,0 m2 1.2.5 A: 5,0 m2 Utelager 1.6.2 A: 13,0 m2 Vognskur 1.6.1 A: 14,0 m2 Styrer 1.4.1 A: 10,0 m2 Lager inneleker 1.5.3 A: 10,0 m2 STELLE Kontor 1.4.2 SKIFTE A: 10,0 m 2 Garderobene er innrettet med et forløp som sikrer skillet mellom ren og skitten sone. Det er toaletter i begge soner, slik at en enkelt kan benytte seg av toalettet enten en kommer A: 14,0 m2 utenifra eller innenifra. A: 14,0 m2 A: 7,0 m2 1.2.5 A: 5,0 m2 DWG-UNDERLAG TIL HIT OMRISS TRACET FRA PDF AV REGULERINGSPLAN ANTATT I UOVERENSSTEMMELSE MED FAKTISK SITUASJON Stellerom og toalett samlokaliseres, og plasseres mellom base og garderober i bygget. Stellerom nås således raskt både innenifra og utenifra. 11
PLAN Fellesrom (eks kjk) 1.3.1 A: 82,2 m 2 Kjøkken i fellesrom 1.5.5 A: 6,0 m 2 Møterom 1.4.5 A: 35,0 m 2 Pauserom 1.4.3 A: 20,0 m 2 Arbeidsplass ledere 1.4.4 A: 32,6 m 2 Base 1.1.1 A: 41,0 m 2 Base 1.1.1 A: 41,0 m 2 A: 3,0 m 2 Lager avdeling 1.2.9 Base 1.1.1 A: 43,2 m 2 A: 7,0 m 2 1.2.5 Vindfang 0 A: 7,0 m 2 Våtgarderobe 1.2.3 1.2.2 A: 13,7 m 2 A: 6,5 m 2 Toalett 1.2.7 Vognskur 1.6.1 Stellerom 1.2.8 A: 6,0 m 2 HC Toalett 1.2.6 1.2.5 A: 7,7 m 2 Vindfang 0 A: 6,3 m 2 A: 3,0 m 2 1.2.2 A: 7,7 m 2 Våtgarderobe 1.2.3 A: 13,0 m 2 Bøttekott 1.5.1 Toalett 1.2.7 Vognskur 1.6.1 Stellerom 1.2.8 A: 6,0 m 2 HC Toalett 1.2.6 Lager avdeling 1.2.9 Stellerom 1.2.8 A: 6,0 m 2 HC Toalett 1.2.6 Lager avdeling 1.2.9 HC Toalett 1.4.9 Toalett 1.2.7 A: 3,4 m 2 Vognskur 1.6.1 1.2.2 A: 7,0 m 2 Våtgarderobe 1.2.3 A: 13,0 m 2 Vindfang 0 A: 6,3 m 2 A: 3,0 m 2 A: 7,0 m 2 1.2.5 OMRISS TRACET FRA PDF AV REGULERINGSPLAN ANTATT I UOVERENSSTEMMELSE MED FAKTISK SITUASJON Lek/gang 1 A: 103,3 m 2 Kontor 1.4.2 A: 10,0 m 2 DWG-UNDERLAG TIL HIT Lager inneleker 1.5.3 A: 10,0 m 2 Styrer 1.4.1 A: 10,0 m 2 Vindfang 0 A: 13,6 m 2 Vognskur 1.6.1 Vindfang 0 A: 6,4 m 2 Utelager 1.6.2 A: 13,0 m 2 Vognskur 1.6.1 Trapp 1.7.2 A: 2,9 m 2 7 x 171 = 1 200 Gang 1.7.1 A: 85,7 m 2 A: 2,1 m 2 A: 2,1 m 2 1.2.5 Våtgarderobe 1.2.3 A: 13,0 m 2 HC Toalett 1.2.6 HC Toalett 1.2.6 Våtgarderobe 1.2.3 A: 13,0 m 2 1.2.5 Søppelrom 1.6.3 A: 9,0 m 2 Vaskerom 1.5.2 A: 3,3 m 2 Ventilasjonsrom / hovedtavle 1.5.4 A: 25,0 m 2 Bøttekott 1.5.1 A: 2,4 m 2 A: 2,5 m 2 1.2.2 A: 7,7 m 2 Toalett 1.2.7 A: 7,7 m 2 Stellerom 1.2.8 A: 6,0 m 2 Stellerom 1.2.8 A: 6,0 m 2 1.2.2 Toalett A: 7,7 m 2 1.2.7 A: 7,7 m 2 Gang 1.7.1 A: 8,2 m 2 Rampe 1.7.3 A: 36,7 m 2 Lek/gang 1 A: 68,0 m 2 A: 3,0 m 2 Lager avdeling 1.2.9 Lager avdeling 1.2.9 A: 3,0 m 2 Garderober herrer 1.4.7 A: 6,2 m 2 Garderobe damer 1.4.6 A: 18,0 m 2 Base 1.1.1 A: 42,0 m 2 Base 1.1.1 A: 42,0 m 2 13 x 100 = 1 200 Spesialrom 1.3.2 A: 10,0 m 2 Spesialrom 1.3.2 A: 10,0 m 2 12
13
MULIGHETSSTUDIE GJENBRUK AV BAKSALEN SKOLE TIL BARNEHAGEFORMÅL 15.12.2014